Wikipedia:Tinget/Arkiv/2015-50
< Wikipedia:Tinget | Arkiv
Tilleggsfunksjonen «Verifiserbar» rediger
Foreslår at vi slår på tilleggsfunksjonen «Hjelp:Verifiserbar» som standard for samtlige brukere. Denne vil da påminne samtlige om at artikler trenger ytterligere kilder. Dette er ikke en mal, det er en notis som vil bli vist hvis artikkelen har for få kilder. Tallene er satt slik at det ikke er spesielt vanskelig å tilfredsstille funksjonen, men det er nok likevel ganske mange artikler som feiler. — Jeblad 21. nov. 2015 kl. 20:31 (CET)
- Hvor mye eller lite er for få kilder ? mvh --Pmt (diskusjon) 21. nov. 2015 kl. 20:48 (CET)
- Det skalerer med tekststørrelse, står litt om det på hjelpesiden. En referanse på 1000 anslag (halv A4-side) eller en litteraturhenvisning på 5000 anslag. Egentlig alt for lite. — Jeblad 21. nov. 2015 kl. 21:01 (CET)
- Bedre enn ingenting, støttes.--Telaneo (Diskusjonside) 21. nov. 2015 kl. 21:02 (CET)
- Det skalerer med tekststørrelse, står litt om det på hjelpesiden. En referanse på 1000 anslag (halv A4-side) eller en litteraturhenvisning på 5000 anslag. Egentlig alt for lite. — Jeblad 21. nov. 2015 kl. 21:01 (CET)
- Støtter også --Pmt (diskusjon) 21. nov. 2015 kl. 21:06 (CET)
- Virker som en god idé, støtter at vi prøver. Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 21. nov. 2015 kl. 21:16 (CET)
- Hallo!! Vi har fått servert nok bot-tøv allerede. Jeg ser for meg en del stubber som er utstyrt med glimrende illustrasjoner som botkjøringen har bedømt til kildeløse + alt mølet jeg har bladd gjennom for å fjerne malen på rene opplistinger m. m.m. Der gjenstår fortsatt noen titusener artikler med jobbing for flere årsverk. Så: nok utprøving for en lang periode. Takk, men neitakk. --Bjørn som tegner (diskusjon) 21. nov. 2015 kl. 20:55 (CET)
- PS: Hvis notisen samtidig fjerner kildeløsmalen, er jeg villig til å endre standpunkt. --Bjørn som tegner (diskusjon) 21. nov. 2015 kl. 21:00 (CET)
- Det er ofte lurt å lese teksten før man indingnert kaster seg over tastaturet Bjørn. Dette er ingen bot, det blir ikke «klistret» maler, det er en tilleggsfunksjon som gjør at det kommer opp en liten rute med en advarsel som sier at her har du kanskje ikke referansebelagt stoffet godt nok. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 21. nov. 2015 kl. 21:23 (CET)
- Hvor mye eller lite er for få kilder ? mvh --Pmt (diskusjon) 21. nov. 2015 kl. 20:48 (CET)
- Vi trenger flere bidragsytere, vi trenger verktøy som kan hjelpe oss, ikke slikt som plager både eksisterende og nye deltakere i kunnskapsdugnaden. Manglende kilder for artikler er ikke et problem som kan løses ved programsnutter, i verste fall kan det heller øke det ved at vi får færre til å bidra. Ulf Larsen (diskusjon) 21. nov. 2015 kl. 21:46 (CET)
Sukk, here we go again… Gidder ikke, la tilleggsfunksjonen stå som den er. — Jeblad 21. nov. 2015 kl. 21:53 (CET)
- Absolutt ikke negativ, men teksten i varselet bør i alle fall endres fra «har for få» til «kan ha for få», evt «ser ut til å ha få». Hilsen GAD (diskusjon) 22. nov. 2015 kl. 01:24 (CET)
- Var ikke klar over denne tilleggsfunksjonen, men etter en meget enkel test synes jeg det ser svært så bra ut: diskret og for nye bidragsytere atskillig bedre enn å få en klistrelapp på sitt første bidrag. Teksten kan diskuteres, jeg ville kanskje foretrukket en som ikke vurderer artikkelen, men som ganske enkelt opplyser om at det forventes verifiserbarhet. Men det er en detalj. I valget mellom malenes «nagging» og denne funksjonens «nudging», går jeg helt klar for det siste. «Say no more». --Kaitil (diskusjon) 22. nov. 2015 kl. 08:21 (CET).
- Jeg er kanskje ikke den som trenger denne funksjonen mest, men nå har jeg ihvertfall slått den på. Kan sikkert være en god påminnelse når man sitter og skriver på harde livet! Kjersti L. (diskusjon) 22. nov. 2015 kl. 09:41 (CET)
- Er det ikke lurt om alle i denne tråden skrur på (Innstillinger->Tilleggsfunksjoner->Innhold->Huk av Verifiserbar) denne funksjonen og prøver den i noen dager før man konkluderer? Vi har jo tid til det...
- Selv er jeg ikke helt sikker på hvordan Jeblad tenker forslaget satt ut i livet: Tenker du at denne påminnelsen skal komme i tillegg til eller i stedenfor alle malene som i dag etterlyser kilder og referanser? Kimsaka (diskusjon) 22. nov. 2015 kl. 10:35 (CET)
- Jeg misforsto funksjonen, og liker min egen misforståtte forståelse bedre enn den eksisterende funksjonaliteten, så jeg spør om det er mulig å få det til slik at teksten bare dukker opp idet en bidragsyter lagrer en uverifiserbar artikkel? Slik jeg ser det er det bidragsyterne som skal oppdras til å verifisere artikler, mens vi må forutsette at brukerne selv kan se at artikler mangler kilder. Kaitil (diskusjon) 22. nov. 2015 kl. 11:06 (CET)
- @Kaitil: Har lagt inn at notisen kun vises en gang per artikkel, men at den vises hver gang en har forsøkt å redigere den. Dette reduserer antall visninger en god del, men kanskje ikke så mye som en skulle tro. En normal sesjon er på tre artikler, og hvor en kanskje viser en av dem to ganger. — Jeblad 6. des. 2015 kl. 00:32 (CET)
- Jeg misforsto funksjonen, og liker min egen misforståtte forståelse bedre enn den eksisterende funksjonaliteten, så jeg spør om det er mulig å få det til slik at teksten bare dukker opp idet en bidragsyter lagrer en uverifiserbar artikkel? Slik jeg ser det er det bidragsyterne som skal oppdras til å verifisere artikler, mens vi må forutsette at brukerne selv kan se at artikler mangler kilder. Kaitil (diskusjon) 22. nov. 2015 kl. 11:06 (CET)
- Jeg er kanskje ikke den som trenger denne funksjonen mest, men nå har jeg ihvertfall slått den på. Kan sikkert være en god påminnelse når man sitter og skriver på harde livet! Kjersti L. (diskusjon) 22. nov. 2015 kl. 09:41 (CET)
Dette synes jeg var en artig tilleggsfunksjon. Den bør absolutt slås på som standard og komme i tillegg til ordinær merking av artikler med mangler. Et minus kan være at tekstens enten/eller-formulering ikke er helt presis ("Denne siden har for få kilder og/eller referanser"). Jeg vil forslå at funksjonen konsentrere seg om r«»eferanser og referansetetthet, siden det er der behovet er størst. – Ordensherre (diskusjon) 22. nov. 2015 kl. 11:28 (CET)
- Enig i at det blir en standard, og enig med Kaitil og Ordensherre. Det må gå i blodet på oss, og på alle nye at vi lager referanser. Jeg tror kanskje en beskjed som vises bare for brukeren, slik jeg oppfatter at Kaitil ønsker, ikke vil være demotiverende. Det er verre for en nybegynner dersom beskjeden kommer senere, individuelt plassert. Så kan det heller være en oppgave for en av de erfarne brukerne å gå inn og gi råd til en ny bruker, trøste og veilede, når denne beskjeden kommer opp. «Der ute» blir de nesten 100 000 artiklene merket kildeløs, oppfattet som et tegn på seriøsitet. De som nå skriver vil markere der hvor de mener noe mangler, mener man. Malene skaper tillit til at prosjektet drives av noen som vil noe bedre. Trygve Nodeland (diskusjon) 22. nov. 2015 kl. 18:23 (CET)
- Ja, Trygve Nodeland, du har forstått meg rett. Jeg regnet med at dette var en funksjonalitet på siden av de faste advarselsmalene, og trodde først at teksten bare skulle vises under lagring. Og tenkte da: «sjennialt, Jeblad, sjennialt!» Noe senere oppdaget jeg at teksten også dukket opp da jeg bare sjekket facts på et område jeg ikke bidrar på, og da var refleksen min «javeel, og hva har det med meg å gjøre?» Skjer det ofte nok kan det være en fare for at jeg begynner å se teksten som irriterende støy og blir like «skiltblind» som når jeg treffer på advarselmaler i artikler om gamle idretts«helter». Dersom teksten derimot bare vises når jeg er i bidragsmodus er det større sjanse for at advarselen treffer et bløtere område: sannsynligvis har jeg akkurat da både tid til overs og et forhold til artikkeltemaet. Brukt under redigering/lagring vil vel også uregistrerte bidragsytere få opp teksten, og kanskje kan noen av dem dermed få et lite skyv i riktig retning. Men uansett bruk, funksjonen er fin, den. Kaitil (diskusjon) 22. nov. 2015 kl. 19:41 (CET)
- @Jeblad: Beklager utbruddet lenger oppe. Det har som du kanskje har forstått en annen kilde til frustrasjon enn den foreslåtte funksjonen å gjøre.
- Slik jeg nå forstår saken, ser jeg ingen problemer av større dimensjoner med å slå den på. --Bjørn som tegner (diskusjon) 22. nov. 2015 kl. 20:21 (CET)
- Det man må si er at den er relativt streng, denne funksjonen. Denne artikkelen har jeg nå bearbeidet med tre ulike referanser, og maskinen er ennå ikke fornøyd. Jeg har vanskelig for å finne flere kilder, uten å reise til biblioteket i München. Trygve Nodeland (diskusjon) 22. nov. 2015 kl. 23:15 (CET)
- Det finnes en tilleggsfunksjon, og under «Søkeverktøy» en oppføring «Bokhylla». Denne finner øppføringer i bøker, og fungerer ofte når annet feiler. Det er også mulig å velge tekst fra artikkelen, og da skapes det et kontekstsøk med artikkelens tittel som tilleggskriterie. Det står litt mer på Hjelp:Bokhylla. En annen ting som får varselet til å gå bort er å føre opp bøker som litteratur, og så henvise til dem i referansene. Det går fem unike referanser på en litteraturoppføring, mens en litteraturoppføring og fem referanser tilsvarer omtrent 7-8 referanser. Merk at det er unike referanser, det hjelper ikke å gjenbruke samme referanse. Bruk bøker og oppgi eksakt side/sted i referansene. — Jeblad 23. nov. 2015 kl. 00:21 (CET)
- Jeg forsøkte en nullredigering på den artikkelen uten å få opp noe. Funker funksjonen i Mordern? Eller må man kanskje legge inn tekst fr at det skal slå ut? Eller har det rettet seg? Mvh 3s (diskusjon) 23. nov. 2015 kl. 09:34 (CET)
- Den er borte i redigeringsmodus, men kommer tilbake når jeg går inn på historikk. Jeg ble litt mer usikker på denne metoden etter dette. Poenget med referanser er jo å kunne verifisere. De kilder jeg har vist til elektronisk er det tyske historiske museet (LeMO), Köln universitet og samleverket Deutsche Biographie, sammensatt av et større antall tyske historiske institusjoner. Jeg vil tippe at Gyldendal har bygget på noen av disse kildene. Denne artikkelen blir derfor neppe objektivt sett mer korrekt av å vise til Gyldendal, selv om meldingen da forsvinner. Det er fint å få et varsel, men da bør det nok være reelt. --Trygve Nodeland (diskusjon) 23. nov. 2015 kl. 10:00 (CET)
- Notisen skal kun komme når artikkelen vises (action er view), ikke i historikk-visning eller diff-visning, men jeg lurer på om mediawiki feilmerker en del fremvisninger. Muligens er betydningen av view endret. Tror en diskusjon om hva som skjer blir for teknisk, men problemet bør løses.
- Hvilken kilder som bygger på hva vil nok ikke brukes i en slik funksjon, det blir for spekulativt. Noe slikt vil også forutsette tidsstempling av tekstfragmenter som brukes som grunnlag i kildene. — Jeblad 23. nov. 2015 kl. 13:29 (CET)
- Notisen skal nå være borte i en del spesialiserte visninger. — Jeblad 6. des. 2015 kl. 13:31 (CET)
- Den er borte i redigeringsmodus, men kommer tilbake når jeg går inn på historikk. Jeg ble litt mer usikker på denne metoden etter dette. Poenget med referanser er jo å kunne verifisere. De kilder jeg har vist til elektronisk er det tyske historiske museet (LeMO), Köln universitet og samleverket Deutsche Biographie, sammensatt av et større antall tyske historiske institusjoner. Jeg vil tippe at Gyldendal har bygget på noen av disse kildene. Denne artikkelen blir derfor neppe objektivt sett mer korrekt av å vise til Gyldendal, selv om meldingen da forsvinner. Det er fint å få et varsel, men da bør det nok være reelt. --Trygve Nodeland (diskusjon) 23. nov. 2015 kl. 10:00 (CET)
- Jeg forsøkte en nullredigering på den artikkelen uten å få opp noe. Funker funksjonen i Mordern? Eller må man kanskje legge inn tekst fr at det skal slå ut? Eller har det rettet seg? Mvh 3s (diskusjon) 23. nov. 2015 kl. 09:34 (CET)
- Det finnes en tilleggsfunksjon, og under «Søkeverktøy» en oppføring «Bokhylla». Denne finner øppføringer i bøker, og fungerer ofte når annet feiler. Det er også mulig å velge tekst fra artikkelen, og da skapes det et kontekstsøk med artikkelens tittel som tilleggskriterie. Det står litt mer på Hjelp:Bokhylla. En annen ting som får varselet til å gå bort er å føre opp bøker som litteratur, og så henvise til dem i referansene. Det går fem unike referanser på en litteraturoppføring, mens en litteraturoppføring og fem referanser tilsvarer omtrent 7-8 referanser. Merk at det er unike referanser, det hjelper ikke å gjenbruke samme referanse. Bruk bøker og oppgi eksakt side/sted i referansene. — Jeblad 23. nov. 2015 kl. 00:21 (CET)
- Det man må si er at den er relativt streng, denne funksjonen. Denne artikkelen har jeg nå bearbeidet med tre ulike referanser, og maskinen er ennå ikke fornøyd. Jeg har vanskelig for å finne flere kilder, uten å reise til biblioteket i München. Trygve Nodeland (diskusjon) 22. nov. 2015 kl. 23:15 (CET)
Nå kommer meldingen om at siden ikke kan verifiseres opp på minst annenhver artikkel, i form av en kort melding til høyre, som en knapt rekker å lese før den forsvinner. Jeg betviler ikke de gode hensikter bak dette, men hva ønsker en å oppnå?
- De fleste (kanskje 90+ %) av de som bruker Wikipedia har ikke noe forhold til hva det er eller hvordan det produseres, de bare bruker det. For de vil jeg tro - og jeg understreker tror - at meldingen kun er irriterende.
- For de få som vet noe om hva Wikipedia er, så er meldingen overflødig.
For meg ser det ut som det vi oppnår kun er å ergre våre kunder. Dersom vi mener det er så viktig å informere om at Wikipedia har svake sider, så kan vi oppnå det (slik jeg en rekke ganger har foreslått) ved å få bedre synlighet for vårt generelle forbehold som i dag er nederst på hver eneste side. Flytter vi den til toppen av siden så er det sannsynlig at flere ser den og klikker seg inn på den. Ulf Larsen (diskusjon) 23. nov. 2015 kl. 12:47 (CET)
- Det er mulig å justere både når meldingen kommer og hvor lenge den står, inkludert at den blir stående til den klikkes vekk. Grunnen til at meldingen kommer ofte er at våre artikler har svært få oppgitte kilder, tror ikke det er noen stor overraskelse. Vi er omtrent midt i røkla blant de som ikke har skjerpet kravene til kildebruk. For å få gjort noe med problemet så må vi synliggjøre det, gjemmer vi problemet skjer det ingenting. Det er allerede foreslått å kun vise notisen til de som redigerer, men det skaper ikke noe stort ønske om å legge til kilder. Skribenten vet da at det er kun en påminnelse for ham, ingen andre vil se den. Ønsket blir først stort hos skribentene når feilen blir synlig for leserne.
- Når det gjelder forslaget om å flytte generelle forbehold så medfører dette endring av drakta til Wikipedia. Mener jeg allerede har skrevet det i en annen tråd. Du må gjerne foreslå noe slikt på Phabricator, men jeg kommer ikke til å gjøre det. — Jeblad 23. nov. 2015 kl. 13:04 (CET)
- Vel. I motsetning til Jeblad så vet jeg ikke, jeg tror. For meg (tror) synes dette å virke forvirrende overfor våre kunder (altså leserne). Som Jeblad sier over så kan meldingen stå lenger, den kan også klikkes bort. La oss si at den må klikkes bort. Om så er, og kundene forstår hva manglende verifiserbarhet betyr, hva hensikt har det? De kan i praksis uansett ikke gjøre noe med det (kun et fåtall bidrar på Wikipedia).
- I sum tror jeg (igjen tror) at effekten av dette så godt som fullstendig er å plage våre kunder. Dersom det kunne gitt flere bidragsytere kunne det hatt noe for seg, men uansett vil det ta årevis før de nyrekrutterte får gjort noe med problemet. I mellomtiden fortsetter vi å plage de 99 % av kundene (igjen tror) som ikke kan gjøre noe med det. Det var ille nok å ha dette som en melding når en lagret etter å ha bidratt til en artikkel, men som en generell melding til alle kunder, er det mulig? Ulf Larsen (diskusjon) 23. nov. 2015 kl. 13:36 (CET)
- @Jeblad: Jeg oppfattet det slik at om man viste til en bok (eller to), i tillegg til de allerede opplyste kilder, så ville notisen forsvinne. Det betyr i så fall at det er antallet referanser som betyr noe, ikke hva de tilfører artikkelen. Når man som i dette tilfellet, kan anta at Gyldendal bygger på de kilder som det allerede er referert til (eller tilsvarende), så vil tilleggsopplysningen om at det finnes ytterligere en bok som støtter artikkelens opplysninger, ikke innebære noen reell kvalitetshevning av artikkelen. Når de tyske kildene som her er oppgitt sier noe om temaet, så er det slik. Disse referansene burde derfor holde, for å fjerne notisen. Dersom notisen skal vises for leseren, bør den ikke stå på en artikkel med opplysninger som er allerede verifisert på en betryggende måte. Ikke lett, det der. --Trygve Nodeland (diskusjon) 23. nov. 2015 kl. 17:17 (CET)
- Du kan si det på en annen måte; du har 18 referanser som alle sammen peker til samme tekst på 3 sider om fyren i verket Neue Deutsche Biographie. Hvis du isteden hadde referanser til hver av de tre sidene, og anga at disse kom fra et verk listet under litteratur, så kunne teksten vært betydelig mye større uten at det hadde blitt etterlyst fler kilder. Slik teksten nå står blir det etterlyst fler kilder ved 4k anslag eller 8k htmlkode, det vil si at teksten er rett under at det etterlyses mer kilder. Hvis det angis at Neue Deutsche Biographie er et bokverk («litteratur») så må teksten over ca 8k anslag eller 15-16k htmlkode.
- Grenseverdiene ble satt slik at de reflekterer normalt gode artikler, men det er ikke noe problem å finne særtilfeller som burde ha fler eller færre referanser, eller fler eller færre litteraturhenvisninger. Likevel vil jeg påstå at en (1) referanse per 1000 anslag er forsvinnende lite. Hvis en ikke klarer å finne såpass så tror jeg at en bør vurdere om emnet bør omtales, for artikkelen vil neppe overleve en slettediskusjon.
- Merk også at i dette tilfellet så finnes det flere viktige ressurser på nettet, slik som archive.org (Memoirs of Prince Chlodwig of Hohenlohe Schillingsfuerst vol 1 [1]), Google Books (Memoirs of Prince Chlodwig of Hohenlohe-Schillingsfuerst vol 2 [2]), osv. — Jeblad 23. nov. 2015 kl. 17:42 (CET)
- @Jeblad: Jeg oppfattet det slik at om man viste til en bok (eller to), i tillegg til de allerede opplyste kilder, så ville notisen forsvinne. Det betyr i så fall at det er antallet referanser som betyr noe, ikke hva de tilfører artikkelen. Når man som i dette tilfellet, kan anta at Gyldendal bygger på de kilder som det allerede er referert til (eller tilsvarende), så vil tilleggsopplysningen om at det finnes ytterligere en bok som støtter artikkelens opplysninger, ikke innebære noen reell kvalitetshevning av artikkelen. Når de tyske kildene som her er oppgitt sier noe om temaet, så er det slik. Disse referansene burde derfor holde, for å fjerne notisen. Dersom notisen skal vises for leseren, bør den ikke stå på en artikkel med opplysninger som er allerede verifisert på en betryggende måte. Ikke lett, det der. --Trygve Nodeland (diskusjon) 23. nov. 2015 kl. 17:17 (CET)
- I sum tror jeg (igjen tror) at effekten av dette så godt som fullstendig er å plage våre kunder. Dersom det kunne gitt flere bidragsytere kunne det hatt noe for seg, men uansett vil det ta årevis før de nyrekrutterte får gjort noe med problemet. I mellomtiden fortsetter vi å plage de 99 % av kundene (igjen tror) som ikke kan gjøre noe med det. Det var ille nok å ha dette som en melding når en lagret etter å ha bidratt til en artikkel, men som en generell melding til alle kunder, er det mulig? Ulf Larsen (diskusjon) 23. nov. 2015 kl. 13:36 (CET)
Jeg synes at Ulf Larsen far sagt de betimelige ting her; noen andre har påpekt enkelte svakheter som er blitt tydelige ved eksperimentering, og det gjør at det allerede på dette prøvestadium frem står som et vågestykke som vi bør unne oss å avstå fra. Hva enten man kaller eksperimentet for en mal eller en bot eller en tilleggsfunksjon: For den som blir "rammet" er dette av noe underordnet betydning. Hvis du får vondt i øyet og deretter vondt i hodet, er det ikke så vesentlig om det skyldes virus, bakterie, alderdom eller rusk i øyet. Han man sjansen til å gå klar av risikoen (dvs tilbake til virkeligheten: greier som dukker opp på skjermen og mest irriterer, som man ikke kan verge seg mot), bør man gripe den med begge hender. Selvsagt legger jeg til grunn at slike funksjoner tenkes ut i aller meste mening, men jeg må likebvel få gjenta det som er blitt svært manges hypotese - mye av det bare forstyrrer og irriterer brikere (lesere som bidragsytere), sliter på motivasjonen, bidrar til tregere tilsig av nye bidragsytere. En vanlig kost-nytte-evaluering bør tilsi at vi på dette området (oppdukkende ofte malplasserte beskjeder, ikkeredigerbare elementer, osv) trenger en innovasjonspause. Ctande (diskusjon) 23. nov. 2015 kl. 21:11 (CET)
- Jeg tror dette viser at det kan være vanskelig å innføre maskinell kategorisering med mindre referansene teller null. Går vi over dette kreves det i tillegg, tror jeg nok, en skjønnsmessig vurdering. Merkingen som «kildeløs» irriterer ikke leseren, men skaper tillit, det er det jeg har hørt - og tror. Min oppfatning er at innføringen av denne funksjonen bør utstå. Jeg takker på alles vegne for påvisningen memoarene, det var morsomt! Det er nok sagt mye klokt i linjene over, men det uttrykkes også mye som er personlig - og det er ikke alltid så klokt. Innleggene kan dessuten med fordel kortes ned. Men godt forsøk fra den bruker som vil høyne nivået, vi imøteser nye forsøk! --Trygve Nodeland (diskusjon) 23. nov. 2015 kl. 23:42 (CET)
For å sitere meg selv; «Sukk, here we go again… Gidder ikke, la tilleggsfunksjonen stå som den er.» — Jeblad 24. nov. 2015 kl. 01:47 (CET)
Merkingen som «kildeløs» irriterer meg, jeg synes at den er mindre pen, irriterende og demotiverende, selvom jeg kan forstå behovet for flere referanser. Det er alltid artig med nye funksjoner, også med «Verifiserbar». Etter å ha prøvet et par ganger, blir også den litt irriterende og faller i kategori med andre øyenlorter som pop-ups og beskjeder inn fra høyre. Det er tidligere i tråden foreslått at beskjeden kunne vises i redigeringsmodus, således at den som redigerer (ikke den som leser) blir oppmerksom på at her kan noe gjøres. Denne form for nudging synes jeg er brukervennlig og tiltalende. Mvh. Orphée (diskusjon) 24. nov. 2015 kl. 07:59 (CET)
- Ubetinget ja til hovedforslaget, «Foreslår at vi slår på tilleggsfunksjonen «Hjelp:Verifiserbar» som standard for samtlige brukere. Denne vil da påminne (...) ikke en mal, det er en notis (...) hvis artikkelen har for få kilder». 89.8.1.82 24. nov. 2015 kl. 10:34 (CET)
- Hvor mange kilder er mange nok? Blue Elf (diskusjon) 24. nov. 2015 kl. 11:49 (CET)
- @Trygve W Nodeland: Slik jeg leser saken så snakker du og Jeblad forbi hverandre og slik jeg oppfatter sistnevnte så ser han dette som et programmeringsproblem. Om det hadde vært tilfelle så hadde ikke du og jeg hatt noe her å gjøre, men jeg tror ikke helt vi er der ennå. Menneskelige bidragsytere må skrive dette leksikonet for mennesker, i går ble det gjort på papir, i dag blir det gjort på en skjerm, men det er menneskets bidrag som er det sentrale, ikke mediet eller verktøyet som benyttes. Ulf Larsen (diskusjon) 24. nov. 2015 kl. 14:48 (CET)
- Kjære @Ulflarsen:Jeg vil ikke delta i noen offentlig diskusjon om noen annen person, og jeg legger uansett ikke noe vekt på de meningsforskjeller som tilsynelatende har vist seg ovenfor. Saken er den at vi alle ønsker å heve kvalitetsnivået på Wikipedia. Det er en fin oppgave. Den er morsom og den er nyttig, for eksempel for demokratiet. I den sammenheng er det like viktig å skrive om skøyteløpere som om finkefamilien eller de politiske systemer i Sør-Amerika. Folk flest skal ha en opplysningskilde de kan stole på, for de blir færre og færre. Ihvertfall på det norske språk. Det er åpenbart ulike ambisjoner med hensyn til hva vi til enhver tid skal kunne kreve med hensyn referanser. Det blir aldri slik at Wikipedia favner all kunnskap. Det er imidlertid «et sted å begynne», og det skal vise i riktig retning. «De hundretusen artikler» uten referanser viser at vi lenge har satt kravene til oss selv for lavt. Vi glemte å vise leseren veien videre mot de kunnskapskilder vår egen tekst kom fra. Automatikken, som jeg kaller den, var nyttig der. Nå må vi utlikne dette. Samtidig kan vi gå videre med andre prosjekter. Men akkurat i dette tilfellet var det etter min oppfatning slik at informasjonen om manglende referanser, ville blitt synlig på nærmest enhver artikkel vi har. Den ville da gitt et for dårlig uttrykk for Wikipedias troverdighet. For det er ikke slik at alle artikler inneholder feil. I den artikkelen jeg brukte som prøveklut, var det kun en feil, nemlig hvor mannen var født. Forøvrig var alt korrekt, med unntak av noen språkblomster som andre enn jeg fjernet. Jeg har påpekt feil i SNL også jeg, så det er sagt. De mente at Musikkfesten i Bergen fant sted i 1899. Tenke seg til! Men av og til er det slik at ikke alle ambisjoner lar seg nå med en gang. Knut Hamsun har skrevet en artikkel han kalte festina lente - skynd deg langsomt. Det han sier er vårt mål både for fremtiden og nuet, er å øke menneskenes trivsel. Akkurat det er det også viktig at vi tenker på, når vi diskuterer på Wikipedia. Jeg avslutter min deltakelse i denne diskusjonen nå, og går over på tyske utenriksministre - jeg hører skrikene der ute, etter kunnskapen om dem! --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. nov. 2015 kl. 19:56 (CET)
- @Trygve W Nodeland: Slik jeg leser saken så snakker du og Jeblad forbi hverandre og slik jeg oppfatter sistnevnte så ser han dette som et programmeringsproblem. Om det hadde vært tilfelle så hadde ikke du og jeg hatt noe her å gjøre, men jeg tror ikke helt vi er der ennå. Menneskelige bidragsytere må skrive dette leksikonet for mennesker, i går ble det gjort på papir, i dag blir det gjort på en skjerm, men det er menneskets bidrag som er det sentrale, ikke mediet eller verktøyet som benyttes. Ulf Larsen (diskusjon) 24. nov. 2015 kl. 14:48 (CET)
- Suget etter kunnskap om tyske utenriksministre skal ikke på noen måte undervurderes, så bra du tar fatt i det. Når det gjelder behovet for referanser er jeg helt enig med deg og andre, noe min produksjon de senere år vel klart viser. Så har jeg gamle synder å bøte (de hvite bussene, slaget ved Midway med flere) men det kommer etterhvert.
- Lang historie kort, så virker det som det er et flertall for å prøve ut dette, og da synes jeg det bør gjøres. Om det fører frem så er det bra, hvis ikke så lærer vi forhåpentligvis noe av det også. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. nov. 2015 kl. 22:02 (CET)
Hei Jeblad. Jeg har slått på funksjonen, og sånn som jeg jobber nå, synes jeg den fungerer fint som ei påminning om å ha med kilder. Men i noen tilfeller synes jeg den bommer veldig. To spørsmål i den sammenheng: (1) Finnes det ei oversikt over hvordan filteret virker? Ikke bare regnestykket, men også «kodeord» for det som godtas som kilder. Kanskje disse kan raffineres litt bedre? (2) Er det mulig at en manuelt kan legge inn en unntaks-tagg på enkeltartikler som en vurderer som godt nok kildebelagt enda om filteret mener noe annet? Hilsen GAD (diskusjon) 29. nov. 2015 kl. 22:20 (CET)
- Skrev litt på Hjelp:Verifiserbar, men dette blir veldig fort teknisk. Kortversjonen er at noen overskrifter brukes som markør for kilder, og deretter ses det etter listeoppføringer. Egentlig ses det etter id-er fordi innholdet i seksjonstitlene gjenbrukes som slikt. Taggen for referanser angis som klasser, og dermed kan en se etter lister som inneholdes i elementer med denne klassen. Opptelling av disse oppføringene er pålitelig. Måling av antall setninger og antall anslag er også relativt pålitelig. Måling av antall tegn generelt i tagsuppa er ikke veldig pålitelig, men fordi det kun angis hva som er antatt å indikere at det er et problem så vil dette fungere.
- Det er ikke slik enkelte tror at mangel på varsel friskmelder en artikkel, varselet er en indikasjon på at noe er galt med artikkelen. En referanse på en og en halv A4 side, eller en kilde på 5 A4 sider er alt fr lite. Omvendt er det veldig vanskelig å lage en funksjon som friskmelder en artikkel, selv om det er mulig å få til. Det er imidlertid ikke ambisjonen med denne funksjonen.
- Det er mulig å legge til en kategori for ikke-feil, men som oftest vil det være bedre å få på korrekt angitte kilder. Veldig ofte er det nettopp det som er problemet, noen angir referanser og kilder på et nokså uvanlig vis.
- Noen innlegg ovenfor går på en ganske annen type funksjon, hva en kan kalle en druid for å gi rettledning under redigering av en tekst. Dette ble foreslått for flere år siden, og et utkast ble også laget. I beste wikipedia-stil ble det deretter skutt ned. En druid bør angi en liste av issues ved en artikkel og hvordan de kan løses. Noe av det morsomme ved nedskytingen av druiden var argumentet om at dette ville gjøre det enklere for vandaler, for de ville med en slik se hvordan de skulle unngå å bli oppdaget. At en fikk artikler av bedre kvalitet var ikke sett på som en ønsket utvikling. — Jeblad 29. nov. 2015 kl. 23:48 (CET)
- Takk for svar. Mitt konkrete eksempel akkurat nå er Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015, der jeg har lagt inn tabeller med valgresultat fra alle landets kommuner. Slikt blir det naturligvis et visst volum av, mens alle opplysningene kommer fra en og samme kilde, nemlig departementets store regneark, som ligger til nedlasting og bearbeiding. Dette gjør at funksjonen beregner at det er for få kilder. Dersom funksjonen skal settes i allmenn bruk, vil det være dumt at den påstår at en usedvanlig velbelagt artikkel er kildefattig – og det ville derfor vært kjekt om slikt lot seg overstyre. Det kan synes som et sjeldent problem, men jeg trur det vil gjelde mange artikler med listepreg – for eksempel lister over prisvinnere. Hilsen GAD (diskusjon) 30. nov. 2015 kl. 22:32 (CET)
- @GAD: Har lagt til at tilleggsfunksjonen sniffer etter kategori:Verifisert for å håndtere slike spesielle tilfeller. Uten å lage nokså komplekse regler så er det vanskelig å håndtere den viste siden. Jeg tror likevel vi skal være svært forsiktige med å kategorisere sider som «verifisert», for vi vet jo ikke hva som senere blir lagt til artikkelen. — Jeblad 6. des. 2015 kl. 00:27 (CET)
- Takk for svar. Mitt konkrete eksempel akkurat nå er Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015, der jeg har lagt inn tabeller med valgresultat fra alle landets kommuner. Slikt blir det naturligvis et visst volum av, mens alle opplysningene kommer fra en og samme kilde, nemlig departementets store regneark, som ligger til nedlasting og bearbeiding. Dette gjør at funksjonen beregner at det er for få kilder. Dersom funksjonen skal settes i allmenn bruk, vil det være dumt at den påstår at en usedvanlig velbelagt artikkel er kildefattig – og det ville derfor vært kjekt om slikt lot seg overstyre. Det kan synes som et sjeldent problem, men jeg trur det vil gjelde mange artikler med listepreg – for eksempel lister over prisvinnere. Hilsen GAD (diskusjon) 30. nov. 2015 kl. 22:32 (CET)
- Takktakk. GAD (diskusjon) 6. des. 2015 kl. 09:36 (CET)
- kategori:Verifisert er nå foreslått slettet. — Jeblad 7. des. 2015 kl. 10:54 (CET)
- Takktakk. GAD (diskusjon) 6. des. 2015 kl. 09:36 (CET)
Notis om kandidatartikkel: Liste over olympiske medaljevinnere i tennis rediger
Artikkelen Liste over olympiske medaljevinnere i tennis er nominert til WP:GL. Se Wikipedia:Kandidatsider/Liste over olympiske medaljevinnere i tennis.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. des. 2015 kl. 21:01 (CET)
Dette er en notis for å informere om diskusjoner og prosesser andre steder på Wikipedia.
Notis om kandidatartikkel: Ullevaal Stadion rediger
Artikkelen Ullevaal Stadion er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Ullevaal Stadion.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. des. 2015 kl. 19:58 (CET)
Dette er en notis for å informere om diskusjoner og prosesser andre steder på Wikipedia.
Sportsbiografier rediger
Vi har et krav om at biografier skal ha et minimum av referanser, og at alt som er det minste kritikkverdig skal referansebelegges. Likevel har vi et stort antall sportsbiografier uten kilder. Jeg mener det er på tide å innskjerpe at også disse skal ha kilder. Alle biografier skal ha minimum en kilde fra dag 1, men la oss gi de noen dager, hvis ikke skal de slettes. (Det inkluderer kildeløs omtale av fotballspillere!) — Jeblad 10. des. 2015 kl. 16:50 (CET)
- Noen spesielle du tenker på, eller tenker du generelt på det som er blitt opprettet for år siden? Nå kommer jo det også flere properties på Wikidata snart som får bort litt av problemet. --- Løken (diskusjon) 10. des. 2015 kl. 18:14 (CET)
- Kan jo starte med 369 kildeløse norske fotballspillere? [3] Eller 1466 sider under «Fotballspillere etter nasjonalitet»?[4] — Jeblad 10. des. 2015 kl. 19:15 (CET)
- Jaja, det finnes ca 15 000 kildeløse artikler i kategorien sport så er nok å ta av. Men mener man bør skille mellom det som er og det som har vært. Hvis det fortsatt er brukere som ikke kildebelegger artiklene sine er det noe annet enn at "ingen" gjorde det før. Uansett vil jo mange få kilder når det kommer flere sport properties (håper jeg da). Blant annet kan de fleste fotballspillere få UEFA eller FIFA-malen =) --- Løken (diskusjon) 10. des. 2015 kl. 21:55 (CET)
- Kan jo starte med 369 kildeløse norske fotballspillere? [3] Eller 1466 sider under «Fotballspillere etter nasjonalitet»?[4] — Jeblad 10. des. 2015 kl. 19:15 (CET)
Koordinater som kilder rediger
Hva er det egentlig som foregår på Wikipedia for tiden, og er det virkelig aksept på prosjektet for fjering av kildeløsmerking på grunnlag av at man legger inn koordinater? FY! så skuffet jeg er av denne desperate jakten på måter å feie problemer under gulvteppet på... TorbjørnS (ʦ) 10. des. 2015 kl. 17:50 (CET)
- Tror ikke vi skal overdramatisere dette. Det ble etter hvert enighet om å stoppe boten som automerket artikler med kildeløse, men de merkingene som allerede var lagt inn har ikke blitt reversert. At noen fjerner malen samtidig med at de gjør andre redigeringer er altså ingen dødssynd og jeg tror ingen oppfatter koordinater som referanser. ---- cavernia -- (diskusjon) 10. des. 2015 kl. 18:09 (CET)
- Men et anerkjent og allment tilgjengelig kart, som f.eks. Norgeskart der objektet vises, har jeg oppfattet som akseptabel referanse? Hebue (diskusjon) 10. des. 2015 kl. 18:20 (CET)
- Hvorfor er et kart en referanse? Hvis noe ikke eksisterer trenger det stort sett heller ikke en artikkel. Jeg kan ikke, i de aller fleste tilfellet, se et behov for å bevise eksistensen av en geografisk lokalitet? Hvis eksistensen ikke er åpenbar, er jo artikkelen et sletteobjekt. Det ville vel tatt seg ut hvis man skulle starte artikkelen om Oslo med en referanse på at Oslo eksisterer? --TorbjørnS (ʦ) 10. des. 2015 kl. 18:24 (CET)
- Eller, selvfølgelig er jo et kart den beste referansen på hvor noe ligger... eller man kan bruke et kart til å måle avstander, areal etc, og det blir jo da en referanse. Men for meg virker det som om man bare kan skrive hva som helst i disse artiklene, fordi den er jo liksom ikke kildeløs hvis man bare legger inn en koordinatposisjon. En koordinat er et hjelpemiddel for å finne objektet på kartet, men skal man virkelig betrakte det som en kilde bare for å få fjernet merking? TorbjørnS (ʦ) 10. des. 2015 kl. 18:29 (CET)
- Det er nokså opplagt at koordinater ikke har nevneverdig verdi som referanser, omtrent like lite som skattelistene er referanser for personer. Det er faktaopplysningene om stedet som skal belegget med referanser, og da blir stedets eksistens samtidig referansebelagt. ---- cavernia -- (diskusjon) 10. des. 2015 kl. 18:42 (CET)
- Det jeg har gjort er å forvisse meg selv om at stedet eksisterer og at beskrivelsen av nærmeste omgivelser passer. Der jeg ikke finne slik samklang (noe mangler i kartreferansene, f. eks.) har jeg hoppet videre. Ikke alle brukere er like drevne mht. koordinater som ligger over selve siden, så det er vel litt snilt – og litt for noen litt overfødig å legge inn kartlenke, men let so be. Der der er utvidelser med lokale beskrivelser, har jeg bare satt «tr» eller gått videre uten å gjøre noe. Det kan evt. sjekkes mot Veiboken i ny runde, hvis ingen har bedre kilder.
- Fordelen her er at vi får en sjekk på om noen har fantasert opp nye fjell og daler. Enkelte navn er ganske artige fra før av. Dessuten er der noen grender som ikke dekkes av NAF-kartet. Noen av disse mangler også koordinater.
- Hvis jeg lager en artikkel om «min» Flekkefjorden, vil det fra min side være helt ålreit å gi meg selv og folk en sjanse til å følge med de sjømilene fra Andabeløy/Stolen og inn til Flikka også på kart. Kunne nesten trengt flere koordinater underveis.
- Der er fortsatt 85 824 sider som trenger ett eller annet av kilder og lign. Norgesgeografirelaterte artikler er en betydelig del av disse. Hva mener TorbjørnS at bør skje med dem? I det formatet mange av disse er, er det ikke noe feiing under teppet, men tilbakestilling av merking som nok ikke burde kommet der. Det vil i hvertfall bli enormt mye mere tidkrevende om en skal utvide dem med mer og mindre relevant tilleggsstoff – med referanser. --Bjørn som tegner (diskusjon) 10. des. 2015 kl. 18:53 (CET)
- Det å sjekke om et sted faktisk eksiterer anser jeg nesten som patruljørens jobb å gjøre før man merker slike artikler som patruljert. Det å merke en geografisk artikkel som patruljert burde være "garantien" på at stedet eksisterer, på samme måte som man ikke merker annet tull som patruljert hvis det ikke eksisterer. Videre har jeg alltid ment at det er ikke alt innen geografien man bør eller skal kildebelegge. Å referansebelegge Oslos beliggenhet, eller om Svolvær heter Svolvær eller ikke, anser jeg som en overdrivelse - men når en artikkel inneholder påstander som bør og skal referansebelegges, så må og bør de det... Jeg har prøvd nå i en halv time å finne en referanse på lengden til Ene River, og jeg gidder ikke lete mer, fordi det lille jeg finner har sannsynligvis sitt utspring i Wikipediartikler. Dette betyr i verste fall at hvis engelsk WP hadde feil, så har feilen nå blitt en sannhet - slik som det av og til blir. Så vidt jeg kan se var denne artikkelen kildeløs, og da mener jeg bestemt at det å tilføre koordinater ikke gjør den mindre kildeløs. TorbjørnS (ʦ) 10. des. 2015 kl. 19:00 (CET)
- Men, forsåvidt, så var vel ikke dette den verste artikkelen å ta bort kildeløsmerket på... så mulig jeg lagde litt mye drama, som caverina beskriver det som, i et noe oppskaket øyeblikk. TorbjørnS (ʦ) 10. des. 2015 kl. 19:07 (CET)
- Jeg mener forsåvidt også at det ikke er visuelt attraktivt å legge inn to/tre koordinater i løpeteksten. Jeg ser andre WP-versjoner har gjort det samme, men selv mener jeg det ødelegger presentasjonen. Funderte på om man kunne legge disse posisjonene, som forsåvidt er nyttige, i et eget underkapittel... (posisjoner/eksterne lenker eller hva man nå skulle kalle det).
- Men, forsåvidt, så var vel ikke dette den verste artikkelen å ta bort kildeløsmerket på... så mulig jeg lagde litt mye drama, som caverina beskriver det som, i et noe oppskaket øyeblikk. TorbjørnS (ʦ) 10. des. 2015 kl. 19:07 (CET)
- Det å sjekke om et sted faktisk eksiterer anser jeg nesten som patruljørens jobb å gjøre før man merker slike artikler som patruljert. Det å merke en geografisk artikkel som patruljert burde være "garantien" på at stedet eksisterer, på samme måte som man ikke merker annet tull som patruljert hvis det ikke eksisterer. Videre har jeg alltid ment at det er ikke alt innen geografien man bør eller skal kildebelegge. Å referansebelegge Oslos beliggenhet, eller om Svolvær heter Svolvær eller ikke, anser jeg som en overdrivelse - men når en artikkel inneholder påstander som bør og skal referansebelegges, så må og bør de det... Jeg har prøvd nå i en halv time å finne en referanse på lengden til Ene River, og jeg gidder ikke lete mer, fordi det lille jeg finner har sannsynligvis sitt utspring i Wikipediartikler. Dette betyr i verste fall at hvis engelsk WP hadde feil, så har feilen nå blitt en sannhet - slik som det av og til blir. Så vidt jeg kan se var denne artikkelen kildeløs, og da mener jeg bestemt at det å tilføre koordinater ikke gjør den mindre kildeløs. TorbjørnS (ʦ) 10. des. 2015 kl. 19:00 (CET)
- Det er nokså opplagt at koordinater ikke har nevneverdig verdi som referanser, omtrent like lite som skattelistene er referanser for personer. Det er faktaopplysningene om stedet som skal belegget med referanser, og da blir stedets eksistens samtidig referansebelagt. ---- cavernia -- (diskusjon) 10. des. 2015 kl. 18:42 (CET)
- Eller, selvfølgelig er jo et kart den beste referansen på hvor noe ligger... eller man kan bruke et kart til å måle avstander, areal etc, og det blir jo da en referanse. Men for meg virker det som om man bare kan skrive hva som helst i disse artiklene, fordi den er jo liksom ikke kildeløs hvis man bare legger inn en koordinatposisjon. En koordinat er et hjelpemiddel for å finne objektet på kartet, men skal man virkelig betrakte det som en kilde bare for å få fjernet merking? TorbjørnS (ʦ) 10. des. 2015 kl. 18:29 (CET)
- Hvorfor er et kart en referanse? Hvis noe ikke eksisterer trenger det stort sett heller ikke en artikkel. Jeg kan ikke, i de aller fleste tilfellet, se et behov for å bevise eksistensen av en geografisk lokalitet? Hvis eksistensen ikke er åpenbar, er jo artikkelen et sletteobjekt. Det ville vel tatt seg ut hvis man skulle starte artikkelen om Oslo med en referanse på at Oslo eksisterer? --TorbjørnS (ʦ) 10. des. 2015 kl. 18:24 (CET)
- Men et anerkjent og allment tilgjengelig kart, som f.eks. Norgeskart der objektet vises, har jeg oppfattet som akseptabel referanse? Hebue (diskusjon) 10. des. 2015 kl. 18:20 (CET)
- (marg) Koordinater vil bare kunne bekrefte eksistens av noe geografisk. Slår man opp på kartet, vil man gjerne finne mere som da gjerne finnes i tekstdelen. Hvis ikke kartverket er pålitelig for stedsnavn, er vi ille ute.
- Dersom en fjord er navngitt og koordinatene lander deg der i et kart, er der mulighet for å sjekke at stedene som er nevnt også ligger der de skal. Ditto for fjelltopper med naboer, samt elvestykker fra navngitt vann til navngitt vann eller åmot. At en grend ligger langs en fylkes/riksvei eller i et kryss lar seg også påvise vhja kartet. For meg er ikke slike egentlig stubber kildeløse når ting klaffer. Men jeg kan gjerne fjerne kildeløsmalene uten mere omsorg for artikler der det virker mest adekvat – alternativt overlate jobben til de som vet bedre. (Ene er vel heldigvis et nokså sjeldent fenomen, siden lengden er oppgitt og referansetrengende. En del norske tuneller er like ille ute. De mangler koordinater og er for små til veikartet.) --Bjørn som tegner (diskusjon) 10. des. 2015 kl. 19:25 (CET)
- Botten ble stoppet fordi jeg ble lei av de stadige klagene fra det jeg oppfattet som et lite mindretall, ikke fordi det var noen enighet om å stoppe den. Det er et ganske solid antall skribenter som mener vi må og skal få på kilder. Det virker også som det har begynt å sige inn hos de som var mest høylydte.
- Kartreferanser er ikke kilde på annet enn nettopp hvor stedet er. Dette er i seg selv en viktig opplysning, fordi det dokumenterer at stedet eksisterer. Hvis dette er et sted med et stedsnavn så vil kartreferansen også dokumentere stedets navn. Ofte dokumenteres dette implisitt gjennom andre kilder, men hvis det ikke finnes slike er kartreferanser særdeles nyttige. Det betyr ikke at slikt som antall innbyggere blir kildebelagt fordi det finnes en kartreferanse, antall innbyggere må dokumenteres med referanse til ett eller annet census bureau.
- At en artikkel ikke lengre er «kildeløs» betyr ikke at den er friskmeldt. Det betyr kun at vi med rimelig grad kan si at det omtalte er reelt. — Jeblad 10. des. 2015 kl. 19:37 (CET)
- Koordinatene er bare starten på min sjekk. Kartlesingen er alfa og omega, og gir gjerne skikkelig faktasjekk. Dersom der er antydning til noe mere i artikkelen, bruker jeg «tr» eller skynder meg til neste mulighet. MEN jeg savner sårt at det dukker opp mulighet for Norgeskart når jeg kommer til Geohacket. Det virker veldig vilkårlig om det dukker opp som klikkbart. (Javascript avskrudd eller påslått). Dermed blir det en del flere urørte artikler enn jeg liker.
- At botten stoppet, synes jeg var bra. Den kunne gjerne stoppet litt før. 90 000 artikler virker skremmende nok, selv om vi nok aner der er mere skjulte synder. Hadde saken tatt pause på f.eks 10 000, kunne vi lettere fått en dugnad som kunne følges opp med nye 10 000. Nå er det bare et slit å bla gjennom for å finne akkurat de artiklene som jeg aner kan tas i denne omgangen. Der ligger fortsatt for mye sportsrelatert i veien for god gli. --Bjørn som tegner (diskusjon) 10. des. 2015 kl. 21:03 (CET)
- Jeblad, ingen av dem som mente at boten burde stoppes er uenige i at det mangler kilder, men det finnes flere måter å tilnærme seg problemstillingen. ---- cavernia -- (diskusjon) 10. des. 2015 kl. 22:03 (CET)
Hei,
Eg nemnte tidlegare her ein søknad om å få støtte til å utvikla maskinomsetjing mellom dei skandinaviske språka (m:Grants:IEG/Pan-Scandinavian Machine-assisted Content Translation), og har no fått godkjend den søknaden :)
Det vil komma jamnlege statusoppdateringar på m:Skanwiki/Skanwikiprojekt MT for dei som er interesserte. Viss det er OK, så kan eg gjerne legga inn ei melding på denne sida òg når den sida er oppdatert, om ikkje det blir for masete? --Unhammer (diskusjon) 11. des. 2015 kl. 14:28 (CET)
- Veldig bra! [Fikset lenkene i forrige innlegg!] — Jeblad 11. des. 2015 kl. 20:33 (CET)
- Ja!
Liker! Legg også gjerne inn oppdateringer her for min del.--Telaneo (Diskusjonsside) 11. des. 2015 kl. 20:35 (CET)
Artikler om utgivelser som mangler kilder rediger
Vi har nokså mange artikler om utgivelser som mangler kilder. At en utgivelse har en kilde mener jeg er nokså sentralt. Når artikler om nye utgivelser mangler kilder så synes jeg noe skurrer. Det indikerer at det er en utgivelse for et lukket miljø, og ikke en alment tilgjengelig utgivelse. Kan vi presisere at artikler om utgivelser skal påføres kilde? — Jeblad 10. des. 2015 kl. 12:11 (CET)
- Utgivelser, altså musikkalbum? Jeg har stort sett ikke inntrykk av at det handler om utgivelse for et lukket miljø, selv om det sikkert finnes noen eksempler på det også. Men nokså mange slike artikler er generelt av dårlig kvalitet, mange er ikke stort mer enn ei låtliste. Kanskje begynner tida å bli inne for å stille litt større krav til denne typen artikler. (Mao., jeg er litt enig med deg.) Blue Elf (diskusjon) 10. des. 2015 kl. 12:54 (CET)
- Synd man ikke bare kan hive på noen koordinater på disse artiklene, da er jo problemet ute av verden... TorbjørnS (ʦ) 10. des. 2015 kl. 13:33 (CET)
- Der er et stort antall slike (i hvertfall 100 + +) med tittel, artistnavn, gjerne om det er første eller nummer av utgitte – og så låtliste – punktum. Noen er samleplater (2o Beste, f. eks.) Jeg kjenner ofte til artistene, men slike utgivelser bør være identifiserbare, så JA, det er på høytid å kreve litt mere. (Ikke my cup o' tea, men dog.) --Bjørn som tegner (diskusjon) 10. des. 2015 kl. 13:37 (CET)
- Musikkutgivelser, bøker, spill, osv. Som minimum bør utgiver identifiseres, og muligens bør også en uavhengig omtale påføres. — Jeblad 10. des. 2015 kl. 13:37 (CET)
- Der er et stort antall slike (i hvertfall 100 + +) med tittel, artistnavn, gjerne om det er første eller nummer av utgitte – og så låtliste – punktum. Noen er samleplater (2o Beste, f. eks.) Jeg kjenner ofte til artistene, men slike utgivelser bør være identifiserbare, så JA, det er på høytid å kreve litt mere. (Ikke my cup o' tea, men dog.) --Bjørn som tegner (diskusjon) 10. des. 2015 kl. 13:37 (CET)
- Det er ingen grunn til å tro at en utgivelse uten kilder nødvendigvis er for et lukket miljø. Vedkommende som la inn informasjon om albumet, satt trolig med det foran seg og skrev av sporlista. Ta for eksempel Lysene fra land av Rune Rudberg, fra 1990. Den var jo ikke for et lukket miljø. Men hva kan telle som kilder utover selve albumet, som vel er en førstehånds-kilde, og derfor, etter det jeg forstår, ikke godt nok. Det skurrer i mine ører at førstehåndskilde ikke er godt nok i slike sammenhenger. Men nå er det kommet sporliste på spotify, wimp og lignende steder. Er det god nok kilde. Og hva med Rockipedia, den er jo vel som oss, brukerbasert, er det godt nok? I dette tilfellet la jeg inn den som kilde og fjernet da taggen. Om det er godt nok, kan man nok gå gjennom noen kategorier og fjerne maler. Eller kan man skrive at kilden er selve plata når man har den foran seg? --Harald Haugland (diskusjon) 10. des. 2015 kl. 13:45 (CET)
- Jeg mener at den fysiske utgivelsen kan benyttes som kilde til utgivelsesår, sporliste, medvirkende og slike basale faktaopplysninger som typisk finnes på et plateomslag. Jeg synes imidlertid ikke det er nødvendig å føre opp utgivelsen i kilde/referanselista (har heller ikke sett dette gjort på andre språkversjoner). Derimot bør det legges inn en kilde som viser at utgivelsen eksisterer, og den bør identifiseres med utgiver/forlag/plateselskap/ISBN/katalognummer el.l. Jeg vil tro at Allmusic og tilsvarende databaser kan dekke mye av referansebehovet, og dersom noen ønsker å prioritere dette, bør det lages en et underprosjekt eller hjelpeside (kanskje det finnes?) som lister opp relevante ressurser og foreslår hvordan artikler kan utvides med omtaler og infobokser etc. - 4ing (diskusjon) 10. des. 2015 kl. 14:06 (CET)
- Stoler mye mer på at infoen er korrekt hvis man oppgir at den er skrevet av plateomslaget enn hvis man oppgir at den er hentet andre steder. Jo flere ledd det er mellom opprinnelse og brukt kilde, jo flere muligheter for feil, tenker jeg. Jeg synes alle disse artiklene burde ha litt mer kjøtt på beina. Omtaler synes jeg det er tull at WP skal drive med (enten det er musikk eller film), man burde heller konsentrere seg om ren faktainformasjon. Plateselskap/produksjon/hvor og når/popularitet (listeplasseringer eller antall solgte eller lignende). For å si det rett ut synes jeg selv at alle artikler som inneholder en setning og sporliste er hurtigslettkandidater. TorbjørnS (ʦ) 10. des. 2015 kl. 14:15 (CET)
- @4ing: Den fysiske utgivelsen kan brukes som kilde for fakta om spor på den og lignende, eller antall sider og kapitler, men den kan ikke brukes som dokumentasjon på at utgivelsen faktisk har funnet sted. At utgivelsen har funnet sted må dokumenteres via andre kilder. Dette er viktig for å gjøre det mulig å sortere ut hva som er reelt fra hva som ikke er reelt. Vi har hatt en del «albumutgivelser» som er utsatt, og noen på ubestemt tid. I noen tilfeller ser det ut som om det er fordi artistene vil jobbe mer med stoffet, i andre tilfeller fordi forlagene har utsatt utgivelsen, i noen tredje tilfeller er artiklene bare forlatt.
- @Harald Haugland: At en utgivelse er kildeløs kan ha mange grunner, hvor en av dem er at utgivelsen er for en lukket gruppe. Det er imidlertid ikke gitt at dette er grunnen, men det kan være det. Hvis ingen omtaler utgivelsen så er det ofte en grunn, og kanskje vi burde fjerne vår omtale inntil det finnes holdbare kilder.
- @TorbjørnS: Omtalen for en albumutgivelse er brødteksten. Det inkluderer ikke sporlista. Denne teksten som ofte er på 1-3 setninger er svært ofte kildeløs. — Jeblad 10. des. 2015 kl. 16:43 (CET)
- OK... trodde dere med omtale mente "terningkast ditt og datt fra den og den" og "nydelig album med gjennomgående gode tekster, i følge VG..." :) Siden et album av Mozart kan oppleves som verdens vakreste musikk av noen, og som kattejammer av andre, synes jeg ikke slike vurderinger nødvendigvis burde være med i leksikon. TorbjørnS (ʦ) 10. des. 2015 kl. 16:47 (CET)
- Det er 4997 kildeløse sider under «Musikkalbum etter år».[5] — Jeblad 10. des. 2015 kl. 19:19 (CET)
- Har du en lenke til den oversikten?--Harald Haugland (diskusjon) 10. des. 2015 kl. 19:57 (CET)
- Lenka hadde falt ut. — Jeblad 10. des. 2015 kl. 21:31 (CET)
- Har du en lenke til den oversikten?--Harald Haugland (diskusjon) 10. des. 2015 kl. 19:57 (CET)
- Det er 4997 kildeløse sider under «Musikkalbum etter år».[5] — Jeblad 10. des. 2015 kl. 19:19 (CET)
- OK... trodde dere med omtale mente "terningkast ditt og datt fra den og den" og "nydelig album med gjennomgående gode tekster, i følge VG..." :) Siden et album av Mozart kan oppleves som verdens vakreste musikk av noen, og som kattejammer av andre, synes jeg ikke slike vurderinger nødvendigvis burde være med i leksikon. TorbjørnS (ʦ) 10. des. 2015 kl. 16:47 (CET)
- Stoler mye mer på at infoen er korrekt hvis man oppgir at den er skrevet av plateomslaget enn hvis man oppgir at den er hentet andre steder. Jo flere ledd det er mellom opprinnelse og brukt kilde, jo flere muligheter for feil, tenker jeg. Jeg synes alle disse artiklene burde ha litt mer kjøtt på beina. Omtaler synes jeg det er tull at WP skal drive med (enten det er musikk eller film), man burde heller konsentrere seg om ren faktainformasjon. Plateselskap/produksjon/hvor og når/popularitet (listeplasseringer eller antall solgte eller lignende). For å si det rett ut synes jeg selv at alle artikler som inneholder en setning og sporliste er hurtigslettkandidater. TorbjørnS (ʦ) 10. des. 2015 kl. 14:15 (CET)
- Jeg mener at den fysiske utgivelsen kan benyttes som kilde til utgivelsesår, sporliste, medvirkende og slike basale faktaopplysninger som typisk finnes på et plateomslag. Jeg synes imidlertid ikke det er nødvendig å føre opp utgivelsen i kilde/referanselista (har heller ikke sett dette gjort på andre språkversjoner). Derimot bør det legges inn en kilde som viser at utgivelsen eksisterer, og den bør identifiseres med utgiver/forlag/plateselskap/ISBN/katalognummer el.l. Jeg vil tro at Allmusic og tilsvarende databaser kan dekke mye av referansebehovet, og dersom noen ønsker å prioritere dette, bør det lages en et underprosjekt eller hjelpeside (kanskje det finnes?) som lister opp relevante ressurser og foreslår hvordan artikler kan utvides med omtaler og infobokser etc. - 4ing (diskusjon) 10. des. 2015 kl. 14:06 (CET)
- Synd man ikke bare kan hive på noen koordinater på disse artiklene, da er jo problemet ute av verden... TorbjørnS (ʦ) 10. des. 2015 kl. 13:33 (CET)
- Nasjonalbiblioteket har (dvs hadde inntil 2010) en egen database over lydinnspillinger, Norsk nasjonaldiskografi. Den kan antagelig brukes til å verifisere mange av platene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. des. 2015 kl. 13:56 (CET)
- Og da kan en artikkel se sånn ut etterpå. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 13. des. 2015 kl. 17:52 (CET)
Notis om kandidatartikkel: Liste over olympiske fotballstadioner rediger
Artikkelen Liste over olympiske fotballstadioner er nominert til WP:GL. Se Wikipedia:Kandidatsider/Liste over olympiske fotballstadioner.
Mvh --M O Haugen (diskusjon) 13. des. 2015 kl. 13:51 (CET)
Dette er en notis for å informere om diskusjoner og prosesser andre steder på Wikipedia.
Stort kildetilfang innen Norges historie rediger
Universitetet i Oslo har lagt ut nettsiden norgeshistorie.no med et stort tilfang av fagfellevurdering artikler. Her er det bare å forsyne seg for alle som etterlyser mer referansebelagte artikler! PaulVIF (diskusjon) 13. des. 2015 kl. 18:18 (CET)
Notis om kandidatartikkel: Journey (videospill) rediger
Artikkelen Journey (videospill) er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Journey (videospill).
Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. des. 2015 kl. 20:36 (CET)
Dette er en notis for å informere om diskusjoner og prosesser andre steder på Wikipedia.
New Wikipedia Library Accounts Available Now (December 2015) rediger
Hello Wikimedians!
The Wikipedia Library is announcing signups today for, free, full-access accounts to published research as part of our Publisher Donation Program. You can sign up for new accounts and research materials from:
- Gale - multidisciplinary periodicals, newspapers, and reference sources - 10 accounts
- Brill - academic e-books and journals in English, Dutch, and other languages - 25 accounts
- Finnish Literature Society (in Finnish)
- Magiran (in Farsi) - scientific journal articles - 100 articles
- Civilica (in Farsi) - Iranian journal articles, seminars, and conferences - 50 accounts
Many other partnerships with accounts available are listed on our partners page, including EBSCO, DeGruyter, and Newspaperarchive.com. Do better research and help expand the use of high quality references across Wikipedia projects: sign up today!
- Help us a start Wikipedia Library in your language! Email us at wikipedialibrary@wikimedia.org
- This message was delivered via the Global Mass Message tool to The Wikipedia Library Global Delivery List.
--The Wikipedia Library Team 11. des. 2015 kl. 02:01 (CET)