Wikipedia:Tinget/Arkiv/2014-28

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Nye lisensmaler for norske bilder som er falt i det fri

En god del bilder på Commons er merket med PD-maler som ikke er helt i samsvar med Åndsverksloven. Det gjør at det oppstår diskusjoner, men diskusjonene har mer opphav i uklarheter rundt malene og forståelse av Åndsverksloven enn bildene i seg selv. Ikke minst er det et problem at public domain som begrep ikke finnes i Norge, samtidig som malene viser til at et bilde på noe vis er i PD. Bør vi derfor endre, eller opprette, en eller flere maler som kan brukes på en entydig måte? Potensielt problematiske maler finnes på commons:Category:PD Norway license tags.

Jeg har en slags formening om at vi trenger maler for «Free in Norway (Fotoloven)» som viser til at bildet er falt i det fri etter den gamle fotoloven. Den bør ta to parametre for dødsår og dato for når bildet ble tatt. Det skal da fremgå av malen hvorfor bildet er i det fri, og hvis datoene er for nye så skal den si at «Fotoloven kan ikke brukes for disse datoene». Videre trenger vi «Free in Norway (Åndsverksloven)» som må ta parametre for hvorvidt malen brukes for verk eller foto, for dødsår og dato for når bildet ble tatt, og hvis det er et fotografisk bilde hvordan det forholder seg til § 43a eller gitt at det er et verk hvordan det forholder seg til § 40, § 41 og § 41a.

I tillegg til å si noe om bildet/verket har falt i det fri så må malen si at Åndsverksloven forutsetter kreditering etter god skikk, uavhengig av om bildet er falt i det fri, og at verkets egenart må respekteres. Kort sagt at det ikke er som i PD hvor det er fritt frem. Det bør også gis en grunn for hvorfor en eventuelt skal se bort fra § 45c.

Vi kan spre dette over flere maler, men jeg mener det er bedre å lage noen få som tar parametre hvis det ikke finnes noen konkret grunn til å gjøre det annerledes. Jeg er litt usikker på hvordan vi kan løse dette med upload-gadgeten på Commons, kanskje er dette noe spesielt interesserte nordmenn må fikle på plass. Vi kan også lage maler som ikke bruker parametre, men hvor vi viser til de konkrete paragrafene. Da vil vi ha fire maler for Åndsverksloven; photo, known creator, unknown creator (orphan work), discovered art.

Kan dette være en måte å få til noen fungerende lisensmaler som er i samsvar med Åndsverksloven? — Jeblad 14. mai 2014 kl. 04:40 (CEST)

Jeg ville foretrukket én mal som dekker alle frie, norske bilder. Hva mangler for at Commons:User:4ing/PD-Norway-photo dekker dette? Jeg har observert at parametre som dødsår og dato for når bildet ble tatt sjelden legges inn i lisensmaler, og mener derfor det er viktigere å ha en mal som viser hvilke kritereier som må være oppfyllt. Så får man heller slettenominere bilder som mangler tilstrekkelig informasjon om opphav. - 4ing (diskusjon) 14. mai 2014 kl. 08:45 (CEST)

Bra at dette får en gjennomgang. Enig med 4ing i at vi bør prøve å unngå å ha en drøss med forskjellige lisens-maler. Å laste opp bilder på Commons er komplisert nok som det er, om vi ikke i tillegg skal ha kvaler og dilemmaer angående hvilken lisens-mal som skal brukes. Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 14. mai 2014 kl. 21:59 (CEST)

• Ja det ser ut til å være behov for en gjennomgang, se den opprinnelige diskusjonen ovenfor.
• Jeg synes det er en fordel å ha en egen mal for fotografier siden de ikke har samme beskyttelse som åndsverk. Det er kun unntaksvis og etter en individuell og konkret vurdring at et fotografi har verkshøyde. Jeg er veldig betenkt over å blande sammen fotografier og åndsverk i samme mal, det vil da være uklart hvilken bestemmelse som faktisk er brukt.
• Fotoloven er opphevet, hvorfor skal vi ha den inn i noen maler?
• Det ser ut til å være såpass få maler at det ser håndterbart ut.
• Jeg sliter med å forstå hva som er galt med den lisensen for fotografier Profoss har brukt.
• Er det mulig å skrive litt om hva som eventuelt er galt med disse malene og være litt mer konkret? --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 23. mai 2014 kl. 18:16 (CEST)

Fotografiloven ble opphevet i 1995, men §43a i åndsverkloven ble ikke gitt tilbakevirkende kraft for fotografier som allerede var falt i det fri i henhold til fotografiloven. Dette bør fremkomme i lisensmalen på et vis. - 4ing (diskusjon) 23. mai 2014 kl. 23:57 (CEST)

• Tusen takk for hjelpen 4ing. Det var oppklarende. Endelig fant jeg frem i regeljungelen her.
• Hvis nedenstående setning tas inn i malen så tror jeg at den dekker de bildene som etter den gamle fotoloven var vernet i 25 år, og som ikke fikk forlenget vern etter åndsverkloven. Vi snakker om at bilder tatt i perioden 1964-1970 nå er falt i det fri etter gammelt regelverk.
• «The Norwegian law number 37 dated 23. june 1995 states an exeption from the 50 year rule in the Norwegian Copyright law (§43a). Pictures taken more than 25 years ago and before 30. june 1995 become public domain 25 years after creation provided that more than 15 years have passed since the author's death or the author is unknown.»
• Endringsloven hvor dette står er LOV-1995-06-23-37: Lov om endringer i åndsverkloven m.m. del II punkt 2 underpunkt g). Del II av loven er ikrafttredelsesbestemmelser «1. Loven her trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. 1 - - -» punkt 2. g) lyder «Bestemmelsen i § 43 a gjelder ikke når vernetiden etter de eldre regler i fotografiloven er løpt ut før loven her trer i kraft.» og Kongen bestemte at den trådte i kraft fra 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572. Da er vernetiden 25 år og det bringer oss tilbake til 30. juni 1970. Problemområdet er altså bilder som ennå ikke er 50 år (dvs tatt 1964 eller senere) og som er tatt før 30. juni 1970. Alle bilder tatt før 1964 er falt i det fri.
• Men kjør en kontroll av det jeg nå har sagt slik at vi er sikre her. Jeg har tross omskrevet den engelske teksten flere ganger og tror jeg er fornøyd, men jeg er ikke feilfri. Jeg tror det sitter en jurist i styret i WMNO og han kan sjekke at jeg har funnet frem til riktig lov og regel og har forstått dette. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 24. mai 2014 kl. 16:25 (CEST)

(marg) Dyveldi, jeg tror setningen du forslår ovenfor må omskrives for å bli korrekt: «The Norwegian law number 37 dated 23 June 1995 states an exception from the 50 year rule in the Norwegian Copyright law (§43a). Pictures taken prior to 1 January 1970 became public domain 25 years after creation provided that more than 15 years had passed since the author's death or the author is unknown.» En viktig konsekvens av dette, er at disse bildene var frie 1. januar 1996 da USA måtte gjenopprette copyright på utelandske verk som fremdeles var beskyttet i hjemlandet (Commons:URAA-restored copyrights). Med unntak av henvisning til endringsloven, dekker imidlertid teksten i mitt malforslag allerede innholdet i setningen. Hva må å gjøre denne endringen i punkt 2b i malen:

2. For photographic images (fotografiske bilder), such as images by the press:

a) the photographer is unknown or died before January 1, 2009, and the image was created before January 1, 1974 (Norwegian Copyright Act §43a), or

b) the photographer is unknown or died before January 1, 1980, and the image was created before January 1, 1970 (Norwegian Photograph Act and LOV-1995-06-23-37 - Lov om endringer i åndsverkloven m.m. II. g.).

Mvh - 4ing (diskusjon) 24. mai 2014 kl. 23:07 (CEST)

Spørsmål til 4ing, orker du forklare hvorfor du vil ha 1. januar og hvordan du kommer frem til årstallene? --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 6. jun. 2014 kl. 11:14 (CEST)

Det orker jeg, Dyveldi:-) Åvl §43a sier at «Eneretten til et fotografisk bilde varer i fotografens levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det år bildet ble laget». Det betyr at et bilde tatt i 1964, ikke faller i det fri før 1. januar 2015. For at LOV-1995-06-23-37 - Lov om endringer i åndsverkloven m.m. II. g skal komme til anvendelse, må bildet ha falt i det fri ihht. fotografiloven før den ble opphevet i juni 1995. Denne regulerte vernetiden til 25 år, og jeg mener at loven hadde tilsvarende ordlyd som åvl (15 år etter utløpet av fotografens dødsår, men likevel minst 25 år fra utløpet av det år bildet ble laget). Fotografiloven var åpent tilgjengelig på Lovdata da jeg laget malforslaget, men nå kreves innlogging. Jeg får derfor ikke sjekket ordlyden. - mvh 4ing (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 12:15 (CEST)

• Takk skal du ha 4ing. Dette er ikke enkelt å finne ut av. Lov om rett til fotografi (LOV-1960-06-17-1) (korttittel: Fotografilova - fotol.) § 13 lød i sin helhet:
• § 13. «Eineretten til eit fotografisk bilete fell bort når det har gått 15 år etter utgangen av siste leveåret åt fotografen, men likevel ikkje før det har gått 25 år etter utgangen av det året biletet vart laga. Har to eller fleire eineretten saman, vert dei 15 åra rekna frå utgangen av siste leveåret åt den som levde lengst. Når ein juridisk person har laga eit fotografisk bilete, fell eineretten bort 25 år etter utgangen av det året då biletet vart offentleggjort.» Dette er såvidt jeg kan se det eneste som er igjen av den gamle loven.
• Lov om endringer i åndsverkloven m.m. (LOV-1995-06-23-37) del II. Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser nummer 2 bokstav e) «Endringene ved loven her gjelder ikke dersom det vil føre til en kortere vernetid enn etter eldre regler. Bestemmelsen i § 41 første ledd tredje punktum vil allikevel gjelde fra ikrafttredelsestidspunktet for loven her». §41 gjelder verk og er ikke særlig relevant for fotografier.
• Loven ble opphevet av lov 23 juni 1995 nr. 37 (se dens II, i kraft 30 juni iflg. res. 30 juni 1995 nr. 572) og såvidt jeg da kan se så vil regelverket være forskjellig for bilder laget før og etter 30. juni 1995. Fotografen har sin rett i behold så lenge han/hun lever og i tillegg har arvingene enerett i 15 år regnet etter utløpet av dødsåret. I tillegg til dette kommer et visst antall år (25 eller 50) regnet fra utløpet av det året bildet ble laget.
• Såvidt jeg kan se vil et bilde som ble laget 29. juni 1995 ha en vernetid på 25 år etter utgangen av året det ble laget, dvs til og med 31.12.2020 (gammel lov). Dette dersom fotografen døde for mer enn 15 år siden.
• og et bilde laget 1. juli 1995 ha en vernetid på 50 år etter utgangen av året det ble laget, dvs til og med 31.12.2045 (ny lov). Dette dersom fotografen døde for mer enn 15 år siden. Såvidt jeg kan se så kan bilder godt være tatt av samme fotograf og ha forskjellig vernetid.
• Jeg sliter med å regne meg frem til 1. januar 1999.
• Jeg savner datoen 30. juni her.
• Jeg har også rettet meg selv minst 5 ganger i å skrive "bildet ble tatt" når lovteksten sier laget, og i tillegg bruker den gamle lovteksten for juridiske personer kriteriet offentliggjort. Når ble et bilde laget, er det når det ble tatt eller når det ble fremkalt? Et bilde kan jo også ha ligget lenge i en skuff uten å være offentliggjort, så her er også en tidsmessig utfordring. Men nå skal ikke lovtekster være spesielt enkle å tolke og jeg kan ikke si at jeg synes dette vær særlig ryddig lovhåndverk å gjemme vekk bestemmelsene i en opphevet lov på denne måten.
• Jeg må innrømme at jeg er nokså lessen på å regne dette om i konkrete datoer og nok heller mot at det beste er å ha to maler, en for fotografier etter gamle bestemmeler og en for de nye. Såvidt jeg kan se er den malen som brukes for norske fotografier på Commons i orden. Vi får huske på at endringer også skal gå igjennom i Commons og jeg tror ikke malene skal være for kompliserte og da er det kanskje lettere å få aksept for en ny mal for 25 års regelen? --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 6. jun. 2014 kl. 14:32 (CEST)

• Først av alt: Jeg tolker II. 3 g) i overgangsbestemmelsene dithen at verk som var falt i det fri før 30. juni 1995 ikke fikk fornyet vern med den nye ånsverksloven, mens bilder som fremdeles var vernet etter fotografiloven fikk utvidet vern. Jeg kan ikke se at punktet gir noen mening ellers.
• 1. januar 1999 er inneværende år minus 15 år. For at et fotografi skal ha falt i det fri pr. 2014, må fotografen være død før 1. januar 1999.
• Datoen for ikrafttredelse, 30. juni 1995, er uvesentlig. Det er årsskiftet som er utgangspunkt for bestemmelsene om vernetid (15/25/50 år). Derfor falt ingen bilder i det fri mellom 1. januar og 30. juni 1995; bilder tatt i 1969 falt i det fri ved årsskiftet 1994/95, gitt at fotografen døde før 1. januar 1980. - 4ing (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 15:01 (CEST)
• Se også Fotojuss for arkiv, bibliotek og museum side 110: «Er fotografen død før 1980 og bildet er tatt før 1970, kan altså fotografiske bilder brukes fritt.» - 4ing (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 15:31 (CEST)

• Såvidt jeg kan se ble det ikke gitt noe generelt utvidet vern for fotografier. I ikrafttredelsesloven: II. 2. For endringene ved loven her gjelder følgende overgangsbestemmelser: a) « Endringene ved loven her gjelder ikke for handlinger som er utført eller rettigheter som er ervervet før loven her trer i kraft.» Jeg oppfatter dette slik at de nye bestemmelsene ikke gjelder for fotografier laget før loven trådte i kraft 30. juni 1995. Dette stemmer ogsåmed den veiledningen i fotojuss som du viser til.
• Dette henger også godt sammen med ikrafttredelsesloven: II. 2. g) «Bestemmelsen i § 43 a gjelder ikke når vernetiden etter de eldre regler i fotografiloven er løpt ut før loven her trer i kraft.» som såvidt jeg kan se sier at fotorettigheter som "døde" ut før loven trådte i kraft ikke "gjenoppvekkes" selv om vernetiden ble utvidet fra 25 til 50 år.
• 1. januar 1999 kan dessverre ikke brukes som dato hvis den er knyttet til det inneværende året 2014, malen må være dynamisk og kunne brukes også i fremtidige år som 2015, 2017, 2020 osv. Dette er også grunnen til at jeg er ugjerne bruker datoer som er regnet ut og ikke er direkte forankret i lovteksten.
• Sorry 4ing ikke enig i at ikraftredelsesdatoen er uvesentlig. Såvidt jeg kan se så er den et helt vesentlig skjæringspunkt for overgangen fra 25 år til 50 års rettigheter for fotografier.
• Men vi må hele tiden huske på at det er viktig å skille mellom "vanlige" fotografier og fotografiske verk som har samme beskyttelse som andre verk. Vernet av fotografiske verk fikk gjenoppvekket vern og utvidet vern med den nye Åvl. § 43a. Men for å fastslå om et fotografi er et verk må det gjøres en individuell og konkret vurdering og det tror jeg vi skal overlate til museéer, arkiv og bibliotek å gjøre når de merker bildene de pubiserer med lisens.
• For fotografi som er åndsverk finnes også en annen bestemmelse dersom de ikke er offentliggjort tidligere, se Åvl. § 41a. «Den som første gang rettmessig gjør tilgjengelig for allmennheten et åndsverk som ikke er blitt offentliggjort 3 innen utløpet av vernetiden etter §§ 40 og 41, tilkommer samme rett som en opphavsmann etter § 2. Denne rett varer i 25 år etter utløpet av det år verket første gang ble gjort tilgjengelig for allmennheten.» For fotografier er dette i all hovedsak ikke viktig da den alt overveldende mengden ikke er verk og vi får overlate til utgiver å merke fotografiske verk med riktig lisens.
• Men primærstandpunktet mitt er at dette bør WMNO få minst en jurist og helst en med opphavsrettslig kompetanse til å se på. Jeg er ikke minst etter de senere diskusjoenene på Tinget blitt mer og mer tilhenger av at malene ikke må kombineres. Det bør være forskjellige maler, en for åndsverk som er i det fri, en for fotografier hvor opphavsmannen er ukjent eller død og fotografiet er mer enn 50 år og en for fotografier mer enn 25 år. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 6. jun. 2014 kl. 16:17 (CEST)

Jeg ser fordelene med å ha en enkelt mal, men jeg tror en slik vil få alt for mye lovtekst og medfølgende tolkingsrom. Istedenfor å ha en monstermal mener jeg det er bedre å dele opp malen slik at en har mindre maler som har helt konkret argumentasjon om hvorfor akkurat dette bildet/verket/fotografiet er falt i det fri. Det er mulig å lage noen tester for å se om maler brukes riktig, men dette er ikke helt trivielt. Det enkleste er å lage malene slik at det er veldig lett å se om de er brukt korrekt.

Det er vel to forhold som må beskrives i malen, hvorfor er dette verket/fotografiet fritt og hvordan har en lov til å bruke det. Vi bør ta høyde for hva som skjer om vi skriver en m:EDP. Jeg tror vi bør ta jobben med å få på plass en slik, men det bør kanskje skilles fra å lage de enklere lisensmalene. Hvorvidt vi skal lage en EDP har skapt en del diskusjon tidligere. — Jeblad 6. jun. 2014 kl. 18:47 (CEST)

• Dyveldi: Veidledning i fotojuss (der jurister har bidratt) sier på side 20: «Etter en lovendring med virkning fra 30. juni 1995 ble reguleringen av rettigheter til fotografier flyttet til åndsverkloven. Fotografiloven ble opphevet fra samme tidspunkt. Lovendringen gjaldt også for fotografier tatt før 30. juni 1995, slik at disse nå er regulert av åndsverkloven.» Dette innebærer derfor en utvidelse av vernet fra 25 år til 50 år, bortsett fra bilder som allerede var falt i det fri, jfr. overgangsbestemmelsene.
• Malen er dynamisk, se [1]. 1999 vil derfor endres automatisk til 2000 den 1. januar 2015.
• Ikrafttredelsesdatoen er uvesentlig fordi malen er dynamisk og bilder alltid faller i det fri ved overgangen til et nytt år.
• Jeg er ikke jurist, og er ikke uenig i at en jurist bør se på dette. Det er imidlertid publisert materiale utarbeidet av jurister, blant annet Veiledning i fotojuss som det refereres til ovenfor.
• Jo flere maler, desto større er sannsynligheten for at bildene blir utstyrt med feil eller for generell mal. Den eksisterende PD-Norway50 er for eksempel påført en haug bilder der ikke 50-årsgrensen kommer til anvendelse. Det kan være fornuftig å ha én mal for fotografiske verk og én for fotografiske bilder, da det av mitt malforslag ikke fremgår hvordan bildet er vurdert. - 4ing (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 23:31 (CEST)

• 4ing i Fotojuss på side 20 i 2.2 Rettigheter til fotografier 2.2.1 Innledning som du henviser til står det også: «Følgelig må man i tillegg til åndsverkloven undersøke den opphevede fotografiloven når man skal klarlegge rettighetene til fotografier tatt før 30. juni 1995. Det gjelder særlig når man skal finne ut hvem som har rettighetene til et fotografi, og hvordan vernetiden beregnes.» Hvis vernetiden ble utvidet fra 25 til 50 år ville det ikke være nødvendig å beregne den særskilt. Men jeg avslutter nå, denne diskusjonen tror jeg ikke kommer videre. Det er ikke slik at jeg tør være sikker, her kan finnes andre bestemmelser vi ikke har funnet som er avklarende. Dette må vi være helt sikre på før vi ber Commons om en ny mal. Dette synes jeg WMNO skal avklare med en jurist med spesialkompetanse. Jeg pinger Bruker:Jarvin og Bruker:Bjoertvedt som sitter i styret og overlater ballen til dem ute i den virkelige verden. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 7. jun. 2014 kl. 10:57 (CEST)

@4ing Har litt sans for malen din, den er ryddig, og så tar den innover seg fotografiske verk. Å knytte det til (Norwegian Copyright Act §1 (pkt 6. fotografiske verk) and §40) kunne ha vært en ide. (på samme vis som fotografiske bilder er knyttet til §43a) Andrez1 (diskusjon) 15. jun. 2014 kl. 17:26 (CEST)

Det enkleste er vel igrunnen å spørre de som skrev Fotojuss for arkiv, bibliotek og museum, det er tildels samme folka som nå holder fotojuss-seminarene til Kulturrådet, om hva de mener og hvordan dette skal tolkes. Hvis teksten er uklar eller feil så bør de få en mulighet til å klargjøre eller også korrigere. Per Olav Torgneskar er redaktøren for veiledningen og han bør vel kunne gi et svar på hvem som har skrevet den aktuelle teksten, eller vi kan spørre Nasjonalbibliotekets deltagere i gruppa om en avklaring i og med at de er jurister. Tidligere har vi spurt en jurist med dette som spesialfelt om slike forhold, men det er lenge siden hun skrev på Wikipedia så hun må vel spørres først om hun kan bruke tid på dette.

Min tolking av dette er at bilder som var falt i det fri under den gamle fotoloven ikke fikk fornyet vern (de falt i det fri som følge av Fotoloven), mens de som som var vernet på ikrafttredelsesdatoen fikk fornyet vern (de faller i det fri som følge av Åndsverksloven). Dette skjedde når loven trådte ikraft, men samtidig så løper vernet til årets utløp. Dermed vil de bildene som var vernet det året loven trådte ikraft få utvidet sitt vern. Det er med andre ord en del bilder som tilsynelatende har vern etter Åndsverksloven, men som allerede var falt i det fri når loven trådte ikraft.

Punkt II. 2. b i ikrafttredelsesloven er litt trøblete, men jeg tolker det som handlinger knyttet til et eksisterende bilde og ikke som en handling som oppretter et bilde. Dermed får det ingen konsekvenser for vernetiden.

Vi kan lage komplekse maler som tar parametre, men jeg tviler på om disse vil bli brukt. Derfor vil jeg helst ha noen enklere og mer presise maler som sier helt konkret hvorfor spesifikke bilder er falt i det fri. — Jeblad 7. jun. 2014 kl. 12:27 (CEST)

• Enig Jeblad, dette må være enkelt å bruke. Derfor er jeg veldig skeptisk til å ha en mal som alt for komplisert å lese. Jeg er også tiltagende skeptisk til å blande sammen de fleste fotografier med de ganske få som har verkshøyde og derfor annen beskyttelse. Jeg tror ikke vi kan ha en mal med en dato som forandrer seg. Malene må være dynamiske i den forstand at de kan brukes også i fremtidige år uten at teksten i malen forandres. Jeg tror vi må ha minst de to malene vi nå har. Spørsmålet er om vi trenger en egen mal for bilder laget før 30. juni 1995 og hva som i så fall skal stå i den malen.
• Jeg har noen andre spørsmål i Template:PD-Norway50 brukes ordet image, burde det stå photography? Videre så lurer jeg på teksten only if it was in the public domain in Norway in 1996, e.g. if a photo was created before January 1, 1946 and no copyright was registered in the U.S. som kanskje også kunne vært vurdert samtidig? Det ser jo ut til at vi i Norge har en hel del som har falt i det fri og som ble laget etter 1. januar 1946?
• I «Fotojuss» står: «Kristine Farstadvoll og Maria Jongers er hoved- bidragsytere i dette heftet. De jobber begge som jurister i Nasjonalbiblioteket, som er nasjonal ansvar- sinstitusjon på området, med opphavsrett og person- vern som de viktigste fagområdene.»
• og «Nasjonalbiblioteket har ansatt tre jurister som til- byr gratis veiledning i opphavsrett, personvern, kontraktsrett og annen relevant lovgivning til abm- institusjoner. Send gjerne en e-post til juss@nb.no eller ring 810 013 00 hvis du har spørsmål som du tror juristene i Nasjonalbiblioteket kan svare på.»
• Hvis du Jeblad kjenner til disse kan kanskje du spørre dem? Uansett så er jeg så veldig usikker her og har uten hell forsøkt å finne noe konkret i forarbeidene til lovvetakene så hvis det går an å få Nasjonalbibliotekets jurister til å se på disse malene og si noe her så tror jeg det avgjort hadde vært det beste. Malene på Commons må jo også være viktige for Nasjonalbiblioteket? Uansett bør det vel i så fall sendes en henvendelse og ikke mange. Hvis Jeblad kan kartlegge og evt veilede dem i hvordan skrive svar her eller laste ned epost-svar til Wikikilden så har vi kanskje en sjanse til å få det svaret vi trenger? Jeg tror vi virkelig trenger et autoritativt svar her. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 7. jun. 2014 kl. 14:28 (CEST)

Tenkte i første omgang å spørre Per Olav som var redaktør for veiledningen, han sitter 7-8 meter unna, men spørsmålene havner kanskje hos juristene i Nasjonalbiblioteket. Som et forslag, kanskje vi skal lage en liste av spørsmål som et åpent brev (Wikipedia:Avklaringer om lisenser og opphavsrett) over ting vi lurer på i forbindelse med opphavsrett (dvs vi skriver lista i fellesskap) og så bare leverer vi det til passende mottaker(e)? Vi trenger vel ikke så mye tid på å kladde noen spørsmål, så hva om vi at vi samler spørsmål til tirsdag morgen (10. juni 2014) og så sender de videre? Tror vi skal klare å finne noen som kan svare, gitt at ikke alle er på ferie. — Jeblad 7. jun. 2014 kl. 15:07 (CEST)

Svaret jeg fikk fra Per Olav Torgnesskar (dvs redaktøren av Fotojuss for arkiv, bibliotek og museum) var at «Gisle H har rett på alle punkter.» Eposten er arkivert som Ticket#2014061110013133. Per Olav viste også til tabellene i kapittel 6.5 Vernetider i tabell – hovedregler på side 108 og 109 i Fotojuss for arkiv, bibliotek og museum [2]. Hvis det er flere spørsmål så skal jeg overbringe dem og eventuelt pinge andre mennesker. — Jeblad 11. jun. 2014 kl. 18:37 (CEST)

Flott, tusen takk. Alltid godt med lesehjelp. (Men hvem er Gisle H?). Jeg har fortsatt ikke lyst til å blande sammen fotografiske verk og fotografiske bilder i samme mal. Jeg liker lesbarheten på Template:PD-Norway50. Jeg synes heller ikke det er greit med en mal som har en dato som blir endret hvert år, jeg synes malen skal tekstlig lik både i 2014, 2015, 2020 osv. Jeg forsøkte å skrive inn et unntak i Norway50, men jeg slet med å klare å formulere en kombinasjon av åvl §43a og den gamle bestemmelsen som ble forståelig og kommer derfor opp med forslag om en ny mal for de bildene som hadde falt i det fri per 30. juni 1995. Hvis det går an å bruke malen Norway50 og så endre den øverste og nederste teksten slik?

Norway25 This image is in the public domain in Norway because Norwegian law number 37 dated june 23. 1995 states an exception to the Norwegian Copyright Law (§43a) for photographic images not considered to be "works of art": Photographies taken before January 1. 1970 and where the photographer is unknown or died before january 1. 1980, were in the public domain on june 30. 1995 and are in the public domain. Images uploaded to Wikimedia Commons must also be in the public domain in the United States. A Norwegian work that is in the public domain in Norway is in the public domain in the U.S. only if it was in the public domain in Norway in 1996 and no copyright was registered in the U.S. (This is the effect of 17 USC 104A with its critical date of January 1, 1996.)

Selvfølgelig forutsatt at dette nå er riktig og forståelig. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 11. jun. 2014 kl. 21:36 (CEST)

Gisle H er nok Gisle Hannemyr. Jeg synes det er bra at dere har skrittet opp en ny mal, jeg har satt fotoopplasting på vent frem til en slik er på plass. Profoss (diskusjon) 11. jun. 2014 kl. 21:44 (CEST)

Det er som Profoss skriver, den som svarte på Wikipedia:Avklaringer om lisenser og opphavsrett undertegnet med Gisleh og på brukersiden har han forklart at han er Gisle Hannemyr. Jeg pinget han sammen med to andre på Twitter. Forslaget til Dyveldi er godt, men jeg hadde gjerne sett at vi fant en formulering om at vernetiden er utløpt i Norge og at fotografiet derfor kan brukes uten de eksklusive rettighetene. Det er ikke det samme som at bildet er i public domain, det er mer som om bildet blir «CC-by». — Jeblad 11. jun. 2014 kl. 23:57 (CEST)

Godt å se at denne diskusjonen går fremover! Jeg har et par spørsmål/kommentarer:

• Dyveldi, hva er argumentene for å unngå en mal der årstallet oppdateres automatisk 1. januar hvert år for å gjenspeile hvilke bilder som er falt i det fri?
• 1. januar 2021 vil alle fotografiske bilder som var frie etter den fotografiloven også være frie i henhold til åndsverkloven. Vi bør vel ha dette i tankene når vi nå utvikler nye maler eller oppdaterer eksisterende, slik at de enkelt kan oppdateres (forenkles) i 2021? - 4ing (diskusjon) 12. jun. 2014 kl. 10:12 (CEST)

• Ad maler som forandrer seg. Jeg er ubekvem 4ing med at en lisensmal skal kunne endres etter at den er brukt på et bilde. Hvis et bilde lastes opp i i 2014 så skal det stå 1999 i malen, men årstallet i malen skal altså endres i 2015. Jeg er ubekvem med en tekst som skal være en gjengivelse av en lovtekst oppfører seg som et regnestykke. Da synes jeg nok at årstallet i malen bør låses slik at den fremstår nøyaktig slik den var når den ble brukt, men da vil realiteten være at vi får en mal for opplastinger foretatt i 2014 og en ny en for 2015 osv. Jeg er veldig ubekvem med en lovtekst som forandrer seg slik at hva som står i den avhenger av hvilket år jeg leser den.
• Det avgjørende såvidt jeg kan se er at står det 1999 i malen i år så vil ikke den som leser malen forstå at det til neste år kommer til å stå 2000. Det fremgår ikke av malen at den forandrer seg og hvis jeg som bruker leser malen så klarer jeg ikke å se av malen at bildet kanskje ikke er lov å laste opp til neste år eller noen år senere. Jeg tror når jeg leser malen at 1999 også gjelder for år i fremtiden. Det vil si at jeg ikke kommer til å vurdere opplasting på et senere tidspunkt, malen forteller meg ikke at bildet kanskje faller i det fri i fremtiden.
• Når det gjelder 2021 så tror jeg at vi tar det når det kommer. Lovgiver kan ha funnet på nye lover, det er ikke gitt at lovene i 2021 er lik de lovene vi har i dag. Er lovverket uendret så vil fortsatt «Norway25» være gjeldende lov og bør nok brukes på disse bildene.
• Beklager Jeblad, men jeg skjønte ikke henvisningen til «CC-by», det er jo «There are six different CC licenses. »[3]. Er ikke bildene som faller i det fri slik malen «Norway50» eller forslaget til mal «Norway25» anviser i public domain? Kan du si noe om hvorfor du mener de ikke er i public domain?
• Merknad til forslaget. Legg merke til at det er bygget på Template:PD-Norway50 som har 3 avsnitt. Jeg foreslo en ny tekst til avsnitt 1, ingen endring i avsnitt 2 (så det siterte jeg ikke) og å fjerne datoen i avsnitt 3 (det så for meg ut til å være unødvendig å ta med siden vi snakker om bilder som var i det fri før 1996. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 14. jun. 2014 kl. 10:51 (CEST)

Public domain vil si at alle rettigheter frafalles, men når fotografier og verk «falle i det fri» så er det bare noen eksklusive rettigheter som frafalles. Viktigst er at retten til å bli kreditert og retten til respektfull gjenbruk beholdes. Ser at Fotojuss anbefaler å merke klarerte bilder som er falt i det fri med CC-mark eller Public Domain Mark 1.0, men merk Creative Commons egen notis (spesielt om geografisk omfang) på Public Domain Mark. Problemet med definisjonen av public domain er tydelig på siden Copyright-Only Dedication* (based on United States law) or Public Domain Certification hvor de har gått bort fra å knytte. Kanskje vi kan vise til at begrepet public domain brukes som i CC-mark, og ikke som i amerikansk rett. Det kan ellers legges til at Public Domain Mark 1.0 ikke presiserer respektfull gjenbruk, men det er kanskje meningen at dette skulle stå under moral rights (denne lenka fungerer ikke). — Jeblad 15. jun. 2014 kl. 15:12 (CEST)

For at det ikke skal være misforståelser så tenker jeg altså en ny mal «Norway25» og at den bygges opp og ser ut som «Template:PD-Norway50». Første avsnitt er nyskrevet i tråd med det vi har funnet ut i ovenstående diskusjon. Andre avsnitt er helt likt. I tredje avsnitt er datoen tatt ut fordi såvidt jeg kan se var alle de fotografiene som denne malen var aktuell for falt i det fri, public domain, før «critical date of January 1, 1996.»

Norway25 This image is in the public domain in Norway because Norwegian law number 37 dated june 23. 1995 states an exception to the Norwegian Copyright Law (§43a) for photographic images not considered to be "works of art": Photographies taken before January 1. 1970 and where the photographer is unknown or died before january 1. 1980, were in the public domain on june 30. 1995 and are in the public domain. To uploader: Please provide information about where the image was first published, who created it, and when the photographer died, if known. The right to be attributed does not expire in Norway. Images uploaded to Wikimedia Commons must also be in the public domain in the United States. A Norwegian work that is in the public domain in Norway is in the public domain in the U.S. only if it was in the public domain in Norway in 1996 and no copyright was registered in the U.S. (This is the effect of 17 USC 104A with its critical date of January 1, 1996.)

Er det nå noe jeg ikke har sett, forstått, misforstått osv? --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 16. jun. 2014 kl. 17:09 (CEST)

@DyveldiÅndsverksloven av 1995 har aldri operert med en vernetid på 25 år. Det er det den gamle fotoloven som gjorde. 4ing har dette på plass i malen sin. Andrez1 (diskusjon) 16. jun. 2014 kl. 21:34 (CEST)

Vær snill å les ovenstående diskusjon. Vi vet at åndsverkloven ikke har en vernetid på 25 år. Kommentarene er forøvrig besvart. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 16. jun. 2014 kl. 23:04 (CEST)

Om målet er å finne fram til en mal for fotografier hvor vernetiden etter den gamle fotoloven (25 år+\- div)) er utløpt; så må det forankres i den gamle fotoloven. (ikke den nyes §43a). Om det er steming for å opprette flere maler, Template:PD-Norway50 finnes allerede; så oppfatter jeg at 4ing's mal er klar på det den må være klar på. Den peker tilbake den gamle fotoloven og de fotografiene som var "falt i det fri" når den nye kom med nye regler. En løsning kan være å kannibalisere den malen og hente ut:

• 2. For photographic images (fotografiske bilder), such as images by the press:
• b) the photographer is unknown or died before January 1, 1980, and the image was created before January 1, 1970 (Norwegian Photograph Act).

Om den blir hetende Commons:Template:Free in Norway (Fotoloven) eller "PD-Norway25" er ikke veldig viktig, det er en form for symmetri med "PD-Norway25" i forhold til eksisterende Template:PD-Norway50

Å nevne «(fotografiske bilder), such as images by the press» i en mal som forholder seg til fotoloven, som _ikke_ skilte imellom fotografiske bilder og verk, kan virke unødvendig, men ÅVL's oppfatning av fotografiske verk (med tilhørende vernetider på 70år +\- div) ligger som en latent trussel og blir kanskje (?) ivaretatt ved å inkorporere ÅVL's oppfatning av "fotografiske bilder". Meninger? Andrez1 (diskusjon) 17. jun. 2014 kl. 00:25 (CEST)

Forslag til en PD-Norway25. Målet er å få en mal for fotografier hvor vernetiden etter den gamle fotoloven (25 år+\- div)) er utløpt. (og jeg baserer den skamløst på 4ing's mal);

PD-Norway25 English: The copyright of this Norwegian photograph has expired in Norway if the following criteria is met:: 1. For photographic images (fotografiske bilder), such as images by the press: The photographer is unknown or died before January 1, 1980, and the image was created before January 1, 1970 (Norwegian Photograph Act §13). 2. It is not a photographic work (fotografisk verk) (Norwegian Copyright Act §1 point 6. ): a) Where the photographer died after January 1, 1954 (§40), or b) Where the photographer is unknown, and cannot be traced, and the work of art was created later then January 1, 1954 (§41). To uploader: Please provide information about where the image was first published, who created it, and when the photographer died, if known. The right to be attributed does not expire in Norway. Images uploaded to Wikimedia Commons must also be in the public domain in the United States. A Norwegian work that is in the public domain in Norway is in the public domain in the U.S. only if it was in the public domain in Norway in 1996 and no copyright was registered in the U.S. (This is the effect of 17 USC 104A with its critical date of January 1, 1996.)

Hvordan ble den? (flertallsform på bilder, entall på "a photographic work"..) Andrez1 (diskusjon) 18. jun. 2014 kl. 21:43 (CEST)

• Nei takk, Andrez1, teksten din er temmelig uforståelig, det står ikke noe om 1944 i åndsverkloven og du mangler lovhenvisning, men det holder vel med diskusjon nå og er på tide å komme fremover. Hvis noen klarer å lage en felles mal så kan det fremmes senere hen. Akkurat nå har vi et forslag som med Jeblad og 4ing sin gode hjelp vi kan regne med at er riktig. Det er vel på tide å finne ut hvordan vi kan fremme forslag på Commons nå. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 18. jun. 2014 kl. 22:16 (CEST)

Det fotoloven og åndsverksloven gjør er å angi kriterier for vernetid, og vernetider. Det som er av interesse for WP er når vernet utløper, når fotografiene faller i det fri. Rettstillingen, som ikke står eksplisitt i loven, er alikevel en logisk konsekvens av lovens formuleringer. Statiske tall; som en konsekvens av den opphevede fotoloven; «photographer is unknown or died before January 1, 1980, and the image was created before January 1, 1970»; utrykker rettstillingen, ståa, hva som er lov. De datoene står ikke i loven, men de er en konsekvens av den.

På samme vis blir skiftende tall fra gjeldene lover regnet til ((#expr:((CURRENTYEAR))-70)) = 1954 i mitt forslag og 4ing's mal. Det mener jeg fungerer godt, jeg har notert meg at du ikke liker det. Andrez1 (diskusjon) 18. jun. 2014 kl. 23:27 (CEST)

Har prøvd å forstå en del av teksten fra Fotojuss, og det ser ut som om det er flere godbiter der. Det gjør at jeg tror vi har i alle fall to forskjellige brukssituasjoner for en mal. I det ene tilfellet opptrer malen som vårt grunnlag for en tillatelse og i det andre tilfellet må malen si hva sluttbrukeren har lov til. Den siste brukssituasjonen er enklest. Hvis et fotografisk bilde faller i det fri så har det ingen ideelle rettigheter og er såvidt jeg kan forstå PD. Hvis et fotografisk verk faller i det fri så beholder det alle ideelle rettigheter og er såvidt jeg kan forstå tett på CC-by. Fordi CC PD-mark tar høyde for ideelle rettigheter så kan det virke som denne er lisensen vi ønsker. Det vi mangler er en løsning på den første brukssituasjonen, det vil si hvorfor noe er falt i det fri. Hvis malen er for kompleks å vanskelig å forstå så vil det ikke være tydelig hvorfor et spesifikt bilde er falt i det fri. Dermed kommer jeg stadig tilbake til at vi trenger enkle og tydelige maler med en konkret argumentasjon. Jeg tror ikke vi er der at vi har formulert noe som er helt der. — Jeblad 19. jun. 2014 kl. 00:55 (CEST)

Det som slår inn og gjør ting vanskelig er at åndsverkslovens forståelse av fotografisk verk ble gitt tilbakevirkende kraft. Forstår jeg deg rett: Oppfatter du at fotografiske bilder i det fri etter fotoloven _ikke_ har med seg et krav om f.eks navnegivelse?

Møter denne - «Hvis et fotografisk bilde faller i det fri så har det ingen ideelle rettigheter og er såvidt jeg kan forstå PD.» - for den mengden som har falt i det fri under den gamle fotoloven?:

PD-Norway25 English: The copyright of this Norwegian photograph has expired in Norway if the following criteria is met:: 1. For photographic images (fotografiske bilder), such as images by the press: The photographer is unknown or died before January 1, 1980, and the image was created before January 1, 1970 (Norwegian Photograph Act §13). 2. It is not a photographic work (fotografisk verk) (Norwegian Copyright Act §1 point 6. ) To uploader: Please provide information about where the image was first published, who created it, and when the photographer died, if known. Images uploaded to Wikimedia Commons must also be in the public domain in the United States. A Norwegian work that is in the public domain in Norway is in the public domain in the U.S. only if it was in the public domain in Norway in 1996 and no copyright was registered in the U.S. (This is the effect of 17 USC 104A with its critical date of January 1, 1996.)

Andrez1 (diskusjon) 19. jun. 2014 kl. 01:45 (CEST)

Åndsverksloven §48, se også Fotojuss kap 2.2.7 Fotografens ideelle rettigheter med underkapitler. — Jeblad 19. jun. 2014 kl. 01:51 (CEST)

@Jeblad Åndsverksloven §48 henviser i likhet med Åndsverksloven §43a (fotografiske bilder) til Åndsverksloven §3. («Opphavsmannen har krav på å bli navngitt»)

ÅVL's §43a «Bestemmelsene i» «3,» «gjelder tilsvarende for fotografiske bilder i samme utstrekning som de gjelder for fotografiske verk».

Gjør at jeg oppfatter at ABM's fotojuss er på ville veier med (side 32, paginert side 30) «2.2.7 Fotografens ideelle rettigheter». Setningen jeg reagere på er «For fotografiske bilder opphører de ideelle rettighetene når vernetiden utløper.» Den ser jeg ikke lovgrunnlaget for.

Jeg tror det er riktig å vurdere vernetider og ideelle rettigheter hver for seg. I den nye (1995) ÅVL ble §43a (vernetid for bilder) ikke gitt tilbakevirkende kraft, det som ble regnet som verk (vernetid på 70 år) fikk en tilbakevirkende kraft. «70 års-regelen er gitt tilbakevirkende kraft, jf. åvl. § 60 annet ledd. ”Den mest oppsiktsvekkende gjenoppstandelse siden Lazarus” (jf. dept. råd Sønneland)» (I hht denne). Som lov gitt tilbakevirkende kraft er det et eksempel som kan vurderes opp imot GRL §97.

Hva som _var_ (mangel på juridiske) ideelle rettigheter under forgangent loverk. Og hva som _er_ gjeldende loverk (ÅVL) er av interesse. Jeg mener gjeldende loverks nedslagsfelt på ideelle rettigheter gjelder fotografiske verk og bilder fra tidendes morgen frambragt i kongerike norge. Pr idag. At et fotografisk verk eller bilde gjennomløper en vernetid eller at denne er utløpt; forandrer ingenting.

En vanlig praksis imellom frittgående presse-fotografer og billedbyråer var at fotografen solgte negativet og ga ifra seg alle rettigheter. Ikke var det ulovlig, det utgjorde en arbeidsdeling hvor hver av partene gjorde det de var best til. Pr idag vil en slik praksis være ulovlig gitt ÅVL's §3 «Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier», «Sin rett efter første» «ledd kan opphavsmannen ikke fraskrive seg, med mindre den bruk av verket som det gjelder, er avgrenset efter art og omfang.»

Om noen kommer med den type bilder så vil det være et unntak (gitt forbudet mot lovers tilbakevirkende kraft) fra regelen om at fotograf skal navngis. Det vil være en lovlig inngått avtyale som ny lov ikke opphever. (Den som frambringer åndsverk som en del av et arbeisforhold har antagelig også rett til å bli navngitt, fotografiske bilder likeså. (side 11 i denne ppt'en)

En konsekvens av å se det på dette viset er at fotografiske bilder (og verk) som var falt i det fri etter den gamle fotoloven muligens befant seg i et område som kan formuleres som "Public Domain". Men at ny ÅVL av 1995 opphever dette området hva gjelder ideelle rettigheter. At retten til navnegivelse gjelder bilder som publiseres på noe vis etter 1995, uavhengig av første publikasjon eller vernetider.

_Om_ "Public Domain" eller tilsvarende var definert som et juridisk område ville innskjærpingen av åndsverkloven ha innebåret en innsnevring av almenhetens rett til almenningen. Men sånn er det ikke, vernetiden er gitt av loverket, likeså fotografens rettigheter. Men ikke retten til bilde som har falt i det fri. ÅVL og gamle fotoloven kan bare indirekte og delvis tas til inntekt for (@Dyveldi's) «Norwegian law number 37 dated june 23. 1995 states that these photographs were in the public domain in Norway on june 30. 1995.» Andrez1 (diskusjon) 6. jul. 2014 kl. 22:58 (CEST)

@Dyveldi & :@Jeblad. Ved litt ettertanke har jeg ombestemt meg. overgangslovens 2 g med formuleringen «Bestemmelsen i § 43 a gjelder ikke når vernetiden etter de eldre regler i fotografiloven er løpt ut før loven her trer i kraft.» - betyr i praksis at 43a's inklusjon av §3 (nanvnegivning) (og resten av listen) _ikke_ er gjort gjeldene for fotografiske bilder som var falt i det fri 30.06.1995. Jeg er da ikke lenger uenig i at det kan finnes bilder uten en juridisk plikt til navnegivning, («The right to be attributed does not expire in Norway.» vil ikke gjelde disse bildene,) bilder falt i det fri etter den gamle fotolovens § 13. «Eineretten til eit fotografisk bilete fell bort når det har gått 15 år etter utgangen av siste leveåret åt fotografen, men likevel ikkje før det har gått 25 år etter utgangen av det året biletet vart laga. Har to eller fleire eineretten saman, vert dei 15 åra rekna frå utgangen av siste leveåret åt den som levde lengst. Når ein juridisk person har laga eit fotografisk bilete, fell eineretten bort 25 år etter utgangen av det året då biletet vart offentleggjort.» I praksis, «photographic images (fotografiske bilder), such as images by the press: The photographer is unknown or died before January 1, 1980, and the image was created before January 1, 1970 (Norwegian Photograph Act §13).»

Dette «public domain»'et kan leses ut av kombinasjonen av den gamle fotoloven og overgangslovens 2 g's begrensning av ÅVL's gyldighet. Det skader sikkert ikke å finne evt forarbeid til overgangsloven for å finne hva lovgiver har tenkt. --Andrez1 (diskusjon) 8. jul. 2014 kl. 15:54 (CEST)

Forøvrig mener jeg at det som har størst nytte og blir enklest å komme til enighet om er en begrenset mal på det som var falt i det fri etter den gamle fotoloven når ÅVL' tok over.

@4ing's PD-Norway-photo strippet for punkt 1 og presisert på «transitional rules 1995» ser ryddigst ut pr idag. --Andrez1 (diskusjon) 6. jul. 2014 kl. 22:58 (CEST)

Et forsøk på å formulere noe som er i stil med de tidligere forslagene, men som likevel ikke er helt det jeg ønsker meg kan være omtrent slik

Norway25 This image is in the public domain in Norway because Norwegian law number 37 dated june 23. 1995 states an exception to the Norwegian Copyright Law (§43a) for photographic images not considered to be "works of art": Photographies taken before January 1. 1970 and where the photographer died before january 1. 1980, were in the public domain on june 30. 1995 and afterwards as the Norwegian Copyright Law did not renew the rights. To uploader: Please provide information about where the image was first published, when it was published or if unknown when it was created, who created it, and when the creator died. The right to be attributed does expire in Norway for photographic images, but it is highly adviced to credit the creator anyhow. Images uploaded to Wikimedia Commons must also be in the public domain in the United States. A Norwegian work that is in the public domain in Norway is in the public domain in the U.S. only if it was in the public domain in Norway in 1996 and no copyright was registered in the U.S. (This is the effect of 17 USC 104A with its critical date of January 1, 1996.)

Vi trenger å vite når bildet ble først publisert, men hvis dette ikke er kjent så kan vi falle tilbake på når bildet ble tatt. Merk at vi må vite dødsdatoen til fotografen for å bruke denne malen, hvis dødsdato er ukjent må en bruke 50-årsgrensa. — Jeblad 19. jun. 2014 kl. 01:46 (CEST)

En lisensmal skal tjene flere funksjoner/hensyn. For opplaster må det være enkelt å finne riktig mal og benytte den korrekt, samtidig som den skal gi opplaster nok informasjon til å kunne avgjøre om bildet kan ligge på Commons. Det siste er også viktig for de som ønsker å benytte et bilde - verifisere at det faktisk har falt i det fri. Dessuten skal de som kontrollerer opplastninger for mulige opphavsrettbrudd kunne avgjøre om bildet er utstyrt med korrekt lisens. Jeg mener at få maler med konkret innhold ivaretar disse funksjonene best. En felles mal for fotografiske bilder vil dessuten muliggjøre omdirigering av den eksisterende PD50-malen som er i bruk på om lag 10000 bilder. Jeg har derfor justert mitt første forslag, basert på ovenstående forslag og det som ellers har fremkommet i diskusjonen over. Begge forslagene er også tilgjengelig på Commons:User:4ing/PD-Norway-photo.

PD-Norway-photo The copyright of Norwegian photographs not considered being "work of art" have expired in Norway if one of the following criteria is met: The image was created before January 1, 1974, and the photographer died before January 1, 2009 or is unknown (minimum 50 years after creation, provided that more than 15 years have passed since the author's death, cfr. Norwegian Copyright Act §43a) The image was created before January 1, 1970, and the photographer died before January 1, 1980 or is unknown (minimum 25 years after creation, provided that more than 15 years have passed since the author's death, cfr. Norwegian Photograph Act and transitional rules 1995). This license should only be used for photographic images, such as images by the press, not for photographic works (fotografiske verk, which have to comply with PD-old-70 to be free to use). To uploader: Please provide information about where the image was first published, who created it, and when the photographer died, if known. The right to be attributed does not expire in Norway. Images uploaded to Wikimedia Commons must also be in the public domain in the United States. A Norwegian photograph is in the public domain in the U.S. only if it was in the public domain in Norway in 1996 and no copyright was registered in the U.S. (this is the effect of 17 USC 104A with its critical date of January 1, 1996). Photographic images complying with the requirements in article 2 above were in the public domain in Norway in 1996.

Jeg imøteser konkrete forslag til justering av teksten, og håper at også flere kommer på banen her. - 4ing (diskusjon) 19. jun. 2014 kl. 10:32 (CEST)

Beklager 4ing, Dette forslaget er kun gyldig i 2014 og etter min mening må det av malen når den leses i 2014 fremgå hva som gjelder i 2015, 2016 osv i tillegg til hva som gjelder i 2014. Å legge inn et regnestykke reparerer ikke dette. Det må være mulig for brukeren å lese av malen at et fotografi kommer til å være mulig å laste opp til neste år, året etter eller i et senere år. Videre er fotografiloven opphevet så å henvise til den som hovedkilde går ikke bra og skaper forvirring. Det er også flere andre punkter i teksten som gjør at den er for vanskelig å lese og engelsken må gjennomgås, f. eks. heter det ikke «photograpic works», det heter «works of photography», men antagelig bør ikke dette brukes i det hele tatt, og det hele bør omformuleres. Hele teksten må omskrives og omorganiseres, det går ikke an å lese av malen hva som gjelder for hvilke bilder. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 19. jun. 2014 kl. 17:59 (CEST)

Jeg tillater meg å redde denne tråden fra arkiveringsboten i 10 dager til og håper den kommer videre. Vi er tross alt inne i folks ferietid. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 29. jun. 2014 kl. 17:49 (CEST)

@4ing Antar dette; II. Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser: «2 g) Bestemmelsen i § 43 a gjelder ikke når vernetiden etter de eldre regler i fotografiloven er løpt ut før loven her trer i kraft.» ; er hva som henvises til som transitional rules 1995

Er dette: transitional rules, 2 g, 1995 ; en mer presis linking til lovgrunnlaget? Andrez1 (diskusjon) 6. jul. 2014 kl. 20:20 (CEST)

Eksempler på PD-Norway25

Vi bør vel komme opp med et bedre navn på malen, kanskje Commons:Template:Free in Norway (Fotoloven). Her vil jeg bare komme med noen eksempler på hva som er fritt. Bør vel også ta med at det er noen uavklarte grenser ifm reprofoto vs scanning, og om det faktisk utløses nytt vern. Det er en holdning hos mange (antakelig flertallet) av norske kulturinstitusjoner at å hevde opphavsrett på reprofoto der vernetiden er utløpt er uetisk. Den samme holdningen deles nok ikke av alle kommersielle aktører. — Jeblad 12. jun. 2014 kl. 01:26 (CEST)

• Anders Beer Wilse, død 21. februar 1949, dvs før 1. januar 1980 og kan ikke ha tatt bilder 1. januar 1970 eller senere. Alle hans fotografiske bilder er i det fri.
• Elisabeth Meyer, død 1968, dvs før 1. januar 1980 og kan ikke ha tatt bilder 1. januar 1970 eller senere. Alle hennes fotografiske bilder er i det fri. Dette bildet fra Commons [4] har ukjent dato, men er likevel fritt pga dødsdato.
• Per Høst, død 27. desember 1971, dvs før 1. januar 1980 og kan ha tatt bilder 1. januar 1970 eller senere. Fotografiske bilder tatt før 1. januar 1970 er i det fri. Dette bildet fra Commons [5] er fra 1931 og fritt.
• Ivar Øiesvold, død 1978, dvs før 1. januar 1980 og kan ha tatt bilder 1. januar 1970 eller senere. Fotografiske bilder tatt før 1. januar 1970 er i det fri. Merk at denne fotografen har hatt utstillinger av fotokunst. Dette bildet fra ScanPix [6] er falt i det fri, men ScanPix forsøker å hindre tilgangen med vannmerke.
• Per Birger Lilja Bye, død 1. november 1980, dvs etter 1. januar 1980. Alle hans fotografiske bilder hadde vern pga hans dødsår ved innføring av Åndsverksloven, og denne må brukes når vernetid beregnes. Dette bildet fra Commons [7] er falt i det fri etter Åndsverksloven både pga alder siden bildet ble tatt og tid siden fotografen døde. Påført lisens og informasjon er nok ikke helt korrekt, kilden er ikke fotografen når vedkommende er død.

@Jeblad I forhold til «det er noen uavklarte grenser ifm reprofoto vs scanning, og om det faktisk utløses nytt vern.» Olav Torvund (siste avsnitt) har jeg sett argumentere for at også reprofotografi gir copyright. Det er holdninger jeg også har observert i deler av museums-arkiv-verdenen, og jeg velger å tolke det som et forsvar for en forretningsmodell. F.eks Fotojuss side 9, «1.1.3 Kontroll vs. åpenhet» «Flere abm-institusjoner har lange tradisjoner for å operere som en form for kulturhistoriske bildebyråer.» «Virksomheten har gitt moderate, men kjærkomne inntekter, men har også generert holdninger og praksis som det kan være behov for å ta opp til vurdering i lys av de digitale mulighetene. Arven har i noen grad ført til en interesse av å beholde eksklusive rettigheter til materialet,» osv.. Hverken på produksjon eller omsetning har denne type håndverksproduksjon et format som gjør det til annet enn tungt statlig subsidiert dilletanteri. (problemstillingen har interessert meg.)

Men her. Det kan være like greit å bare ignorere denslags, om dette er gjeldende WMF policy.

Fotografene og bildene deres. Å hevde om Wilse «Alle hans fotografier er i det fri», er å underkommuniserer at: Evt fotografiske _verk_ av Anders Beer Wilse vil være vernet til 1. januar 2020. Evt fotografiske _verk_ av Elisabeth Meyer vil være vernet til 1. januar 2039. Evt fotografiske _verk_ av Per Høst vil være vernet til 1.1.2042, Ivar Øiesvold fotografiske _verk_ til 1.1.2049, Per Birger Lilja Bye fotografiske _verk_ til 1.1.2051, fotografiske _bilder_ til 1.1.2031. Tror jeg det blir. Andrez1 (diskusjon) 15. jun. 2014 kl. 18:59 (CEST)

Det har falt ut noen presiseringer av fotografiske bildersom nå er satt inn. For reprofoto se side 20-21 i Fotojuss. — Jeblad 15. jun. 2014 kl. 19:25 (CEST)

Andrez1 som hovedregel er ikke fotografiene av de fotografene du nevner verk og har ikke vern i 70 år. Om noen av dem skulle være verk så må det gjøres en konkret og individuell vurdering av det enkelte bilde. Det at en fotograf er kjent og anerkjent fører ikke til at fotografens bilder får verkshøyde. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 16. jun. 2014 kl. 17:14 (CEST)

@Dyveldi Ikke noe problem. Jeblad's «presiseringer av fotografiske bildersom nå er satt inn» løste den motforestillingen jeg hadde. (men det forutsetter å lese historikken for å få med seg hvem som skrev hva når. Litt rotete blir det.) Andrez1 (diskusjon) 16. jun. 2014 kl. 21:26 (CEST)

URAA

Undertråd om Uruguay Round Agreements Act (URAA) og hvilken implikasjoner denne kan ha.

Litt om verk. Commons:Commons:URAA-restored copyrights ville hårfint ha sluppet igjennom verk av Ole_Tobias_Olsen (død 1924) (en av fotografene i tråden over). De var aldri vernet som verk. En fotograf død 1925 ville med mulige fotografiske verk gitt vern med 70år med tilbakevirkende kraft ihht ÅVL «§ 40. Opphavsretten varer i opphavsmannens levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.» vil da være omfattet av Commons:Commons:URAA-restored copyrights. Det kan bety at det som er fotografiske verk (f.eks Edvard Munch's (død 1944) fotografier vil være vernet pr 1996 og da får ikke utløpet av vernet i 2015 (dødsår +70) noen konsekvens i forhold til commons, om vernet pr 1996 og Commons:URAA-restored copyrights overstyrer. Andrez1 (diskusjon) 25. mai 2014 kl. 00:39 (CEST)

Denne på URAA virker bedre. Dette bildet (kanadisk) har med seg etpar lisenser, en ((PD-Canada)) og en ((PD-1996)). Mulig det er måten å få bilder igjennom en streng URAA-tolkning. Andrez1 (diskusjon) 30. mai 2014 kl. 22:23 (CEST)

I utgangspunktet så må verk og fotografier være fritt i opprinnelseslandet (for oss er det stort sett Norge) og i USA fordi Wikimedia Foundation er registrert der. I USA har de denne litt merkelige konstruksjonen kalt URAA, men etter en avgjørelse av WMF Board of Trustees så følger vi ikke denne slavisk. I korte trekk forholder vi oss til opprinnelseslandet sine verneregler inntil noen klager, deretter startes sletteprosessen. For mer informasjon se URAA-restored copyrights og Massive restoration of deleted images by the URAA og ikke minst Response from Wikimedia Foundation Board of Trustees. Det betyr i praksis at vi (opplastere i Norge) forholder oss til norske lover, og i den grad noen påberoper seg eksklusive rettigheter med utgangspunkt i URAA så må de gjøre det kjent for WMF gjennom aktuelle kanaler. Det betyr at de enten må gjøre kjent for WMF at det er et opphavsrettsbrudd (typisk via OTRS) eller at de må sende en formell DMCA takedown notice. Med utgangspunkt i dette så tror jeg vi skal forholde oss til norsk lov og overlate hele URAA-spøkelset til WMF og legal team på OTRS. — Jeblad 6. jun. 2014 kl. 19:01 (CEST)

Vakkert. Det blir en levelig praksis. (alternativet at PD-Norway50 med §43a og vilkåret - «Images uploaded to Wikimedia Commons must also be in the public domain in the United States. A Norwegian work that is in the public domain in Norway is in the public domain in the U.S. only if it was in the public domain in Norway in 1996, e.g. if a photo was created before January 1, 1946 and no copyright was registered in the U.S. (This is the effect of 17 USC 104A with its critical date of January 1, 1996.)» - ville ha gjort alt vernet etter §43a rammet av URAA.) Her blir det to standarder i omløp, viktig å ha to tanker i hodet samtidig. Evt fokuserer på praksis, mannen med boken er bare en mann med en bok. Andrez1 (diskusjon) 8. jun. 2014 kl. 00:12 (CEST)

Hvordan skal vi forholde oss til URAA på nyere verk? Det er ofte helt udiskutabelt at et fotografisk verk er falt i det fri ifht norsk åndsverklov, men hvordan dette skal tolkes og løses ifht URAA er jeg neimen ikke sikker på. Det kan virke som om en mulighet er at rettighethaverne eksplisitt gir verkene en lisens tilsvarende CC-by eller CC-by-sa for derved å overstyre grunnlaget for å vise til URAA.

Det samme kan muligens gjøres med fotografiske bilder hvor rettighetshaverne gir bildene lisensen CC (alt CC0) fordi de er frie (PD-mark) ihht norsk lov. Slik jeg leser Fotojuss er jeg tilbøyelig til å mene at alle som har en kopi som er lovlig offentliggjort kan sette på en slik lisens når bildet er falt i det fri i Norge. Tidligere har vi sagt at rettighetshavere er kun fotografen selv og ikke de som har en kopi, men slik jeg forstår Fotojuss er dette feil.

Det blir ikke akkurat enklere å klarere bilder på OTRS, men det løser muligens problemer ifht URAA. Spørsmålet er bare om tolkingen er rett. — Jeblad 5. jul. 2014 kl. 20:08 (CEST)

@Jeblad Hvor i Fotojuss? Jeg har forståelse for at en rettighetshaver kan frasi seg rettigheter, som ved diverse CC-by. Men om rettighetshaver ikke kan frasis seg de idelle rettighetene, og vernetiden har utløpt, hva er det å frasis seg, hvilken rett har rettighetshaveren? Retten til å frasi seg retten til gjøre URAA gjeldende? Hvem har den? --Andrez1 (diskusjon) 6. jul. 2014 kl. 23:16 (CEST)

De ideelle rettighetene bortfaller for fotografiske bilder, mens de opprettholdes for fotografiske verk. Dette er beskrevet på side 30 i Fotojuss, og følger av åndsverksloven §48. De opprettholdes for fotografiske verk. Når en ABM-institusjon publiserer et fotografisk bilde som er falt i det fri så skjer det på bakgrunn av at de har en lovlig ervervet kopi som er offentliggjort ved overføring til dem. Hvis ikke de påberoper seg rettigheter til eget arbeid med å fremstille den digitale kopien (reproduksjonen) så kan alle gjøre en eksemplarfremstilling fra denne. De har dermed en lovlig ervervet kopi. Det enkleste er om de som digitaliserer selv påfører en passende lisens, da er det tydelig hva som er rettighetsstatus på original og reproduksjon. Muligens må det alltid finnes et utsagn om rettighetsstatus for reproduksjonen. Muligens…

Forslagsvis har vi en prosess for et fotografisk bilde hvor noen utgir en digital kopi av et lovlig ervervet (offentliggjort) bilde, og denne er påført en gyldig og korrekt lisens. Når vi håndterer dette på OTRS og andre steder så må vi da påse at bildet er påført en gyldig lisens før opplasting. For å sikre dette bør antakelig lisensen lagres i billedfila. — Jeblad 7. jul. 2014 kl. 20:56 (CEST)

Forslag til én felles lisensmal på Commons for alle norske fotografier

Nå har jeg forsøkt å ta hensyn til alle innspill og har antatt at Uruguay-runden gjelder for norske fotografier som "bare" er fotografier og ikke er "kunstverk". Når jeg forsøkte å dra inn URAA så ble det hele ganske komplisert og ikke enkelt å kombinere og mine evner blir helt utilstrekkelige med hensyn på å regne ut flere datoer. Jeg har lenket til det som de opprinnelige malene var lenket til og i tillegg den engelske retningslinjen som beskriver konsekvensene av URAA.

NorwayPhoto This image is a photography not considered to be a «work of art» and is in the public domain in both Norway and the U.S. because: Option 1: The photography was taken before January 1. 1970 and the photographer is unknown or died before January 1. 1980. Norwegian law number 37 dated june 23. 1995 states that these photographs were in the public domain in Norway on june 30. 1995. A Norwegian work that is in the public domain in Norway is in the public domain in the U.S. only if it was in the public domain in Norway in 1996 and no copyright was registered in the U.S. (This is the effect of 17 USC 104A with its critical date of January 1, 1996.) Option 2: The photography does not meet the criteria in option 1 but meets the criteria in 2a) and in addition meets the criteria in 2b), 2c) or 2d) : 2a) A photography is in the public domain in Norway if 50 years have passed since it's creation, provided that more than 15 years have passed since the author's death or the author is unknown. The Norwegian Copyright law (§43a). 2b) A photography is in the public domain in the U.S. if it was published before 1923. 2c) A photography is in the public domain in the U.S. if it was published in or between 1923 and 1977 and it is 95 years since it since it was published (rounded up to the end of the year). 2d) A photography is in the public domain in the U.S. if it was published in 1978 or later and it is 70 years since the author died (rounded up to the end of the year). The U.S. 17 USC 104A with its critical date of January 1, 1996 (see explanation: Wikipedia:Non-U.S._copyrights#Duration_of_restored_copyright) Important: To uploader: Please provide information about where the image was first published, who created it, and when the photographer died, if known. The right to be attributed does not expire in Norway.

Kan alle som har hatt ønsker se om dette nå er riktig (Jeblad - 4ing - Aldebaran - Profoss). Dette skal kunne erstatte både Template:PD-Norway50 og forslaget til PD-Norway25. Gjelder ikke URAA for fotografier som ikke er kunstverk har jeg bomma (igjen) og da faller forslaget ut. Sånt som mitt hode nå lurer på er betydningen av at i Norge bruker vi kriteriet "laget" om fotografier, men det ser ut til at i USA bruker de offentliggjort (publisert). Stemmer ordbruken i kildene så vi dette si at hvis et bilde har ligget i en skuff i Norge og først blitt publisert ørten år etter at det ble laget så gir USA riktig lang og god beskyttelse. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 4. jul. 2014 kl. 23:52 (CEST)

Det er flere datoer; når bildet er laget, når bildet er offentliggjort, når bildet er publisert, og når fotografen (skaperen) av bildet døde. Det blir offentliggjort når det med rettighetshavers samtykke er gjort tilgjengelig utenfor det private området, eller når lovlig overdratte eksemplarer kommer i omløp i almennheten, mens det er utgitt når et rimelig antall eksemplarer er brakt i omløp med rettighetshavers samtykke.

I sammenheng med Fotoloven er det henvist til når bildet ble tatt mens i Åndsverksloven når bildet ble laget. Det ser ut for meg som begge blir tolket som eksponeringsåret. (Ihht Fotojuss) Ofte kjenner en bare publiseringsåret og da er det akseptabelt å ta utgangspunkt i dette, men når en så blir kjent med fotografens dødsår så kan det medføre at en oppdager at fotografiet fortsatt har vern. Da må en forholde seg til dette. Hvis en blir kjent med eksponeringsåret så er dette normalt ikke noe problem for da flyttes vernet bakover i tid. Hvis noen påberoper seg førstegangspublisering av ukjente eldre verk så kan vernetiden bli merkelig, denne relaterer til året da publiseringen blir gjort, men jeg tror ikke dette er noe vi vil støte på særlig ofte.

Når vi laster opp et bilde til Commons og sitter i Norge så blir det utgitt fra Norge, ikke fra USA. Det skjer kun en gjenutgivelse i USA. Det kan selvfølgelig være andre som har utgitt bildet før oss og da vil vi også gjøre en gjenutgivelse når vi laster det opp. Hvis noen gir oss et bilde (eller en analog eller digital kopi av et bilde) så er bildet stort sett alltid offentliggjort ved overdragelsen. Det er verd å merke seg at en alltid kan regne bildet offentliggjort når det sendes til OTRS.

Jeg er ikke sikker på om vi skal vise til URAA i malen, den bør kun klargjøre hva som er gjeldende i Norge. Hvis det skal legges til forhold som gjelder URAA så mener jeg dette bør flyttes til en egen mal. Muligens bør dette avklares med WMFs legal team. Det er URAA som leder til 2b, c, og d, og jeg liker det ikke.

Det er også verd å merke seg at når rettighetshavere aksepterer norsk lov, og setter på noen form for merking på bilder som viser dette, så vil det nok være noe vanskelig å påberope seg spesielt vern i andre land. Det vil vel ikke hindre enkelte i å prøve, men da har vi DMCA/OCILLA og de spesielle take down notice som skaper en safe harbor for tjenestetilbyder slik som WMF. Kort sagt, om noen viser til URAA så fjernes omdiskutert bilde. — Jeblad 5. jul. 2014 kl. 16:19 (CEST)

Det norske laget/fotografert/tatt/eksponert ser ut til å bety det samme tidspunktet og er vel ikke nødvendigvis det samme som det amerikanske published. Jeg har med vilje vist frem at norsk og US lovgivning bruker forskjellige ord som kan være forskjellige tidspunkter å regne vernetid ut fra. Såvidt jeg kan se gjelder URAA enten det er et arbeid med verkshøyde eller et vanlig fotografi. Work på engelsk er ikke det samme som verk på norsk.

Jeg tok med URAA fordi den er med i de andre malene med setningen: ... A Norwegian work that is in the public domain in Norway is in the public domain in the U.S. only if it was in the public domain in Norway in 1996 and no copyright was registered in the U.S. (This is the effect of 17 USC 104A with its critical date of January 1, 1996.) Jeg så ingen grunn til å ta URAA ut av malen når den er med i andre maler. Malen bør inneholde tilstrekkelig informasjon til at den som laster opp får den veiledningen som trengs for å selv kunne vurdere om fotografiet er opplastbart i henhold til reglene som Commons er forpliktet til å følge.

Å legge arbeid i laste ned fotografier som så kjapt blir fjernet pga URAA er surt. Det kan vi like eller ikke like, men vi har ikke et eget norsk fotoarkiv for norsk Wikipedia slik de har på engelsk og italiensk Wikipedia. På engelsk kan de bruke fotografier som ikke er i det fri fordi de har et eget nedlastningssted utenfor Commons, det har vi ikke på norsk og vi er avhengige av å følge reglene som gjelder for Commons.

Det viktige ved skillet mellom "option 1" og "option 2" er at ved option 1 gjelder ikke URAA fordi fotografiene var i det fri når URAA trådte i kraft og ved option 2 gjelder URAA med alle de begrensningene som da inntrer i tillegg til de norske vernetidsreglene. For norske fotografier er det viktig å vise frem friheten vi får til å laste ned gamle fotografier fordi de ikke rammes av URAA. Det er på mange måter den regelen som er viktigst for Wikipedia.

Grunnproblemet med malen Template:PD-Norway50 er at alle fotografier som er omfattet av åvl 43a var ikke i det fri 1.1.1996 når URAA trådte i kraft slik at bruker vi den malen så er det URAA reglene som i hovedsak vil gjelde. Får vi en felles mal for 50 og 25 så kan PD-Norway50 erstattes med den felles malen alle steder hvor den er brukt og det vil være riktig enten vi skulle brukt 50 eller 25 regelen.

Jeg går ut fra at det er en godkjenningsprosess på Commons før en mal lastes ned/eller etter at den er lastet ned og før den brukes slik at de kan bidra til å kvalitetssikre de amerikanske reglene. Andre utenlandske regler kan jeg ikke se at vi behøver å ta hensyn til i denne malen som gjelder for norske fotografier. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 5. jul. 2014 kl. 20:24 (CEST)

De aller fleste er nok kjent med at work på engelsk ikke er synonymt med verk på norsk. Fra norsk til engelsk er oversettelsen riktig men ikke fra engelsk til norsk. Antar vi kan droppe den diskusjonen.

Commons er ikke eneste stedet som må forholde seg til URAA, men samtlige amerikanske nettsteder. Også Wikipedia. Det er ikke et eget nettsted for bilder som brukes på engelsk og italiensk Wikipedia, engelsk Wikipedia baserer seg på fair use i amerikansk rett og italiensk Wikipedia baserer seg på italiensk rett og fair use i amerikansk rett. Det har vært diskutert tidligere om vi skal skrive en Exemption Doctrine Policy, men det er vel ingen som har ønsket å gå løs på dette. Jeg mener det ville vært en god idé.

Vi må få frem hva vi faktisk kan bruke, her er jeg helt enig, men vi må ikke overfokusere på problemene med URAA. Det er tatt en avgjørelse på at vi sletter i etterkant hvis det kommer klager, da skal ikke vi legge opp til unødige forbud. Vi beskriver hva som er tillatt ihht norsk lov og så overlater vi grensetilfeller til legal team.

Synes denne malen viser problemet med å dytte for mye inn i en og samme mal, den blir unødig kompleks.

Jeg er usikker på om det finnes noen formell godkjenningsprosess, det virker som om det bare startes en tråd på Commons:Village_pump/Copyright. — Jeblad 5. jul. 2014 kl. 21:06 (CEST)

Det skal nå ikke ligge grensetilfelle eller unødvendige forbud innbakt i malen. Den er nå forhåpentligvis juridisk riktig og gir nyttig veiledning om regelverket for den som vil laste opp bilder. Om det finnes noe vedtak på Commons om å slette i etterkant først hvis det kommer en klage er jeg noe i tvil om. De har i alle fall foretatt sletting av masse bilder pga URAA helt uten at det er klaget på det enkelte bilde.

Da er det kanskje etterhvert på tide å starte en tråd på Commons:Village_pump/Copyright? Det hadde vært en fordel å starte med ett forslag. Om noen starter en tråd på Commons så kan de kanskje gi beskjed her slik at vi som har deltatt her kan være med på diskusjonen videre på Commons? Jeg har ikke så lyst til å starte en diskusjonstråd før vi er flere samlet om ett forslag som vi er noenlunde trygge på at juridisk er riktig.

4ing kunne kanskje avklare med Commons først om de aksepterer maler som inneholder et regnestykke hvor årstallet endrer seg avhengig av hvilket år brukeren ser på malen? Jeg har avvist dette, men jeg har ingen avgjørende myndighet og kjenner ikke praksis på Commons. Det er vel strengt tatt en spørsmål som må avgjøres på Commons? --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 5. jul. 2014 kl. 21:29 (CEST)

Jeg har ikke anledning til å følge opp dette for i august. Jeg er for øvrig enig i at teksten må bearbeides før den er klar for Commons. 4ing (diskusjon) 5. jul. 2014 kl. 23:28 (CEST)

@Dyveldi: Et startpunkt er Wikipedia:Wikipedia Signpost/2014-02-26/News and notes#Wikimedia chapters and communities challenge Commons' URAA policy. Les også brevet m:Wikimedia Israel/Letter to the BoT regarding URAA og etterfølgende støtteerklæringer fra m:Wikimedia España/Letter to the BoT regarding URAA, m:Wikimedia Argentina/Open letter regarding URAA og m:Wikimedia Venezuela/Open letter from WMVE regarding URAA som førte til m:Talk:Wikimedia Israel/Letter to the BoT regarding URAA#Response from Wikimedia Foundation Board of Trustees og deretter m:Legal and Community Advocacy/URAA Statement. Det finnes en større diskusjon commons:Commons:Massive restoration of deleted images by the URAA og flere slettediskusjoner som er opphav til denne. — Jeblad 6. jul. 2014 kl. 12:47 (CEST)

Takk Jeblad for lenker, men jeg er klar over at det har vært mange og lange diskusjoner. Beklager, men jeg har ikke tid til å lese alle debattene en gang til og ønsker meg en lenke til ett vedtak. Kan du lenke til det stedet hvor det finnes et vedtak, en policy, og siter gjerne vedtaket ? (værsåsnill) --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 6. jul. 2014 kl. 16:34 (CEST)

Fra m:Legal and Community Advocacy/URAA Statement «However, if a work’s status remains ambiguous after evaluation under the guidelines, it may be premature to delete the work prior to receiving a formal take-down notice, because these notices often contain information that is crucial to the determination of copyright status.» Jeg tolker den slik at vi forholder oss til norsk lov på området og hvorvidt verk er falt i det fri, og oppstår det konflikter så forholder vi oss til innkomne formal take-down notices. — Jeblad 6. jul. 2014 kl. 17:27 (CEST)

Dette gjelder bare «if a work’s status remains ambiguous after evaluation under the guidelines,» ambiguos betyr at det kan reises tvil, ikke at norsk lov gjelder i USA. Det innebærer at hvis det ikke er tvil om at URAA gjelder så venter de ikke på en anmodning om å fjerne det. Hovedregelen står i setningen foran: « The community should evaluate each potentially affected work using the guidelines issued by the Legal and Community Advocacy Department, as well as the language of the statute itself, and remove works that are clearly infringing.» Bildet fjernes når det klart bryter med vernetiden som URAA anviser. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 6. jul. 2014 kl. 17:48 (CEST)

Du legger opp til at en mal som skal beskrive norsk åndsverkslov tolkes i en kontekst gitt av URAA slik at den blokkerer opplasting. Legal & Community legger opp til at vi ikke skal ta utgangspunkt i URAA, men overlate det til dem når det kommer inn en take down notice. Jeg kan ikke støtte en så konservativ løsning som det du legger opp til. — Jeblad 6. jul. 2014 kl. 18:53 (CEST)

Tatt ut den delen som jeg beskrev nedenfor Jeblad. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 6. jul. 2014 kl. 20:48 (CEST)

Jeg tillater meg å komme med et par litt negative synspunkter, enda om jeg ikke har deltatt i diskusjonen over. Jeg må også vedgå at jeg ikke har klart å følge den nokså intrikate meningsutvekslinga over i detalj. Jeg er i utgangspunktet skeptisk til Dyveldis grunntanke – å lage én felles mal. Etter det jeg kan skjønne, er hovedpoenget med å angi lisensen for et bilde at gjenbrukere skal få informasjon om rettighetsforholda. Da må lisensen være etterprøvbar. Det er ikke den foreslåtte fellesmalen, ettersom den er på enten–eller-form med en god del variasjonsmuligheter. Malen gir strengt tatt ingen informasjon utover at opplasteren mener bildet er ok å bruke. Jeg liker heller ikke at betegnelsen «public domain» brukes om bilder som er fri etter norsk lov, men det er muligens flisespikkeri, ettersom Dyveldi presiserer det viktigste unntaket fra PD, retten til navngivelse. Hilsen GAD (diskusjon) 6. jul. 2014 kl. 11:08 (CEST)

Takk. Uten motforestillinger kommer vi ingen vei. Tråden starta med et ønske om en felles mal for norske fotografier. Videre så har det vært et ønske å få inn datoer. En slik mal vil bli komplisert og som GAD påpeker så må det være etterprøvbart. Forslaget skal være etterprøvd i denne diskusjonen og henviser nå til riktige lover og jeg hadde ikke mot til å lage lange juridiske forklaringer fordi det hele da lett blir helt uleselig for dem som skal bruke malen. Jeg har nøyd meg med å henvise til riktig lov, Ikrafttredelsesloven for åvl §43a (option 1). Ikrafttredelsesloven henviser igjen videre riktig, men den er ikke spesielt lesevennlig utformet og det var en utfordring å finne ut hva som egentlig stod i ikrafttredelsesloven. Option 2 blir da valget hvis fotografiene ikke er falt i det fri i henhold til option 1 og for disse fotografiene er det henvist til åvl §43a. Option 2 kan forenkles med en henvisning til URAA med denne henvisningen «A Norwegian work that is in the public domain in Norway is in the public domain in the U.S. only if it was in the public domain in Norway in 1996 and no copyright was registered in the U.S. (This is the effect of 17 USC 104A with its critical date of January 1, 1996.)»og punktene 2b), 2c) og 2d) kan da sløyfes.

Når vi fikk jussen avklart så foreslo jeg en egen «Template:PD-Norway25» (ved hjelp av og nokså lik Norway50) som dekket de norske fotografiene som var falt i det fri da åvl 43a trådte i kraft. Jeg har ikke noe i mot å ha to maler, nåværende «Template:PD-Norway50» og en ny «Template:PD-Norway25». «Template:PD-Norway25» er viktig fordi dette er bilder som ikke rammes av URAA og den amerikanske forlengelsen og vil dekke haugevis med fotografier fra norske arkiv. Option 1 er innholdsmessig det som skal stå i «Template:PD-Norway25». Men så kom altså ønsket om en felles mal sterkere frem og jeg forsøkte å finne en tekst som dekket det. I forslaget løfter jeg dette frem som option 1 fordi dette for oss er den viktigste regelen selv om det juridisk er åvl § 43a som er den mest synlige regelen så gjelder den altså ikke for disse gamle bildene.

Når det gjelder «public domain» så er jeg enig i at det neppe er en helt 100% fullgod oversettelse av «falt i det fri», men i «Fotojuss» (se lenke til pdf langt oppe i tråden) på side 13 avsnitt 1.2 Prinsipper for webpublisering punkt 9 står «Alt materiale som er falt i det fri (utløpt vernetid) bør publiseres uten restriksjoner og merkes med CC-Public Domain Mark «PDM» eller tilsvarende Digitalisering genererer ikke ny opphavsrett» og i tillegg er public domain brukt i malen «Template:PD-Norway50» så derfor har jeg fortsatt å bruke det som en, om enn ikke helt nøyaktig, forsvarlig oversettelse.

Det ser ut til at det første vi trenger å avklare er om det er mulig å lage en felles mal for norske fotografier som er leselig og blir forstått. Det er kanskje det enkleste med to maler. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 6. jul. 2014 kl. 16:34 (CEST)

Bedre sånn GAD, Jeblad?:

NorwayPhoto This image is a photograph not considered to be a «work of art» and is according to Norwegian law considered to be in the public domain because: The photograph was taken before January 1. 1970 and the photographer is unknown or died before January 1. 1980. Norwegian law number 37 dated june 23. 1995 (part II no 2 letter g)) states that these photographs were in the public domain on june 30. 1995. or The photograph was taken on or after January 1. 1970 and the photographer is unknown or died on or after January 1. 1980 is in the public domain in Norway if 50 years have passed since it's creation, provided that more than 15 years have passed since the author's death or the author is unknown. The Norwegian Copyright Act (§43a) states that these photographs are in the public domain. To uploader: Please provide information about where the image was first published, who created it, and when the photographer died, if known. The right to be attributed does not expire in Norway. Images uploaded to Wikimedia Commons must also be in the public domain in the United States. A Norwegian work that is in the public domain in Norway is in the public domain in the U.S. only if it was in the public domain in Norway in 1996 and no copyright was registered in the U.S. (This is the effect of 17 USC 104A with its critical date of January 1, 1996.)

Dette ligger nærmere strukturen i Template:PD-Norway50 og jeg har tatt ut detaljbeskrivelsen av URAA.--ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 6. jul. 2014 kl. 20:48 (CEST)

Denne er i hvert fall mulig (såvidt) for en som meg å forholde seg til (i motsetning til tidligere forslag) :-). Hebue (diskusjon) 6. jul. 2014 kl. 20:55 (CEST)

Jeg håper noen tar seg tid til å korrekturlese malen etter at man har kommet til enighet og før den blir spikret. Flere av forslagene har en pussig måte å angi datoer på, og «photography» bør byttes ut med «photograph». --Chameleon (diskusjon) 6. jul. 2014 kl. 21:13 (CEST)

Takk, tillot meg å endre tidligere forslag med en gang. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 6. jul. 2014 kl. 21:40 (CEST)

January 1. 1970 er såvidt jeg vet amerikansk måte å skrive dato på og jeg tok ikke stilling til britisk-engelsk eller amerikansk-engelsk, men brukte den som var brukt i Template:PD-Norway50 . --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 6. jul. 2014 kl. 21:45 (CEST)

Tja. Jeg trur vi bør starte med å bli enig om hensikten med en lisensmal. Hvilken informasjon skal den gi og til hvem? En ting er at vi angir sjølve lisensen, men til det trengs egentlig bare en kort frase (public domain, no restrictions el.l.). Når vi lager en mer omfattende mal, er det dels for å rettferdiggjøre lisensvalget, og dels for å hjelpe den som måtte ønske å gjenbruke bildet.

Jeg er derfor – som sagt i forrige innlegg – skeptisk til tanken om en fellesmal, enda om Dyveldis siste eksempel er bedre enn det første. Malen sier fortsatt ikke hvorfor bildet er fritt. Det er fritt enten av grunn nr. 1 eller av grunn nr. 2. Jeg antar at opplasteren har funnet hvilken av dem som er aktuell, og da synes jeg det er dårlig stil å ikke oppgi dette. Det pålegger i alle fall den som vil kontrollere lisensvalget et urimelig ekstraarbeid. Jeg ender derfor (foreløpig) opp med at det er best med en mal for foto som er fri etter fotografiloven og en for dem som er fri etter åndsverkloven.

I tillegg vil det vel være behov for maler for rettstilstanden i USA. Jeg trur ikke det holder å gjøre som Dyveldi foreslår, å skrive noe om dette med lita skrift. Vi kan ikke bare skrive at bildet må være fritt i USA – vi må fastslå at det er det, eventuelt med ei forklaring. Når jeg for tida laster opp gamle norske foto, setter jeg på to lisensmaler, en for norsk rett og en for USA-rett. Jeg trur ikke vi kommer utenom dette. Dessverre.

Til slutt: Setninga om rett til navngivelse kan ikke bare rettes mot opplaster. Det er viktig at også gjenbrukere blir klar over dette. Hilsen GAD (diskusjon) 6. jul. 2014 kl. 22:02 (CEST)

@GAD Enig i mye av dette, her. Til din «Det er fritt enten av grunn nr. 1 eller av grunn nr. 2.» så har denne malen problemet at grunnen den angir for at et bilde - «according to Norwegian law considered to be in the public domain because» - og loven den baserer seg på; _ikke_ gir grunnlag for den påstanden. Det første punktet «The photograph was taken before January 1. 1970 and the photographer is unknown or died before January 1. 1980.» er gjort med en henvisning til «Norwegian law number 37 dated june 23. 1995 (part II no 2 letter g)) states that these photographs were in the public domain on june 30. 1995.»

Såvidt jeg forstår har disse fotografien "falt i det fri" fordi «vernetiden etter de eldre regler i fotografiloven er løpt ut før loven her trer i kraft.» (for å sitere part II no 2 letter g) Den lovens ikraftredelse var 30.06.1995. Det den viser til er bilder hvor "copyright have expired according to the photograpy act". For å si det på dårlig engelsk. Den historiske fotografiloven var hjemmelsgrunnlaget for vernet. Når vernetiden utløp "falt bildet i det fri". Dette skjedde innenfor rammen av den gamle fotografiloven.

@Dyveldi Det «Norwegian law number 37 dated june 23. 1995 (part II no 2 letter g)» gjør er å etablere en overgangsregel hvor den nye ÅVL's §43a eksplisitt _ikke_ blir gitt tilbakevirkende kraft. Det kan være en nyttig presisering for å peke på at på disse bildene gjelder _ikke_ den nye lovens 50år med tilbakevirkende kraft. Men presiseringen er ikke strengt nødvendig, og det er _ikke_ hjemmelsgrunnlaget.

Å ta «vernetiden etter de eldre regler i fotografiloven er løpt ut før loven her trer i kraft.» til inntekt for at bildene entrer et «public domain» etter vernetidens utløp er det ingen grunn til. Vernetiden gjelder rett til eksemplarfremstilling, "Copyright". Gitt den fortsatte eksistensen av de ideelle rettigheten (navnegivning, osv) vil det være feil å påstå at bilden entrer et «public domain».

Jeg har mer sans for formuleringer som ikke forsøker å strekke strikken. denne, også her; ligger tettere opp til hva som er rettstilstanden for disse bilden.

«The copyright of» hvadetnåvar «have expired in Norway if» «following criteria is met:»

Fulgt av faktiske kriterier for at det er tilfelle. (fotoloven, ÅVL's §43a, hva som faktisk underbygger en påstand om at et bilde er utenfor løpende vernetid)

Tror jeg er en god oppskrift. Andrez1 (diskusjon) 7. jul. 2014 kl. 21:19 (CEST)

Småkommentar. Template:PD-Norway50 er brukt som forbilde og den lisensen er i bruk på Commons. Jeg har gått ut fra at den er i orden. Jeg har derfor antatt at setninga om rett til navngivelse er ok. videre så har jeg antatt at den inneholder tilstrekkelig henvisning til URAA med liten skrift. Men det er en smal sak å fjerne alternativ 2 og la alternativ 1 stå igjen som ny «Template:PD-Norway25». Det er også på mange måter praktisk fordi er fotografiet fritt i henhold til den bestemmelsen så går det helt klar av URAA og vi trenger da ikke mer henvisning til URAA med en Norway25. Om vi klarer å få folk til å bruke to lisenser på ett fotografi en for Norway50 og en for URAA er jeg noe i tvil om. Per nå er det tusenvis av bilder opplastet med lisensen Norway50 og jeg tror ikke de har fått en lisens nummer 2 i tillegg, men det vet kanskje Bruker:Profoss?--ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 6. jul. 2014 kl. 22:24 (CEST)

Jeg er ingen hyppig opplaster av eldre bilder, så jeg veit ikke hva som er praksis og godtas. Men Commons sjølv skriver: «For non-U.S. works, please add one of the following tags in addition to an appropriate license tag:», og så følger ei kort liste over akspetable USA-lisenser. Hilsen GAD (diskusjon) 6. jul. 2014 kl. 22:57 (CEST)

Siden viser til w:en:Template:Not-PD-US-URAA og ser en på diskusjonssiden så finner en at det er uenighet om både tekst og tolking, i tillegg til at den ikke er i samsvar med andre diskusjoner på Commons. Uansett er det nok bedre å lage lisensmaler som sier hvorfor noe er fritt i Norge, og så sammenstille dette med tilsvarende lisensmaler for USA.

Rett til navngivelse bortfaller for fotografiske bilder og rettighetene blir da identiske med det som følger av PD i USA om jeg har forstått rett. — Jeblad 7. jul. 2014 kl. 00:01 (CEST)

Til det siste: Retten til navngivelse ved åndsverk framgår av åndsverkloven § 3. I § 43a heter det at § 3 gjelder tilsvarende for fotografiske bilder. Hilsen GAD (diskusjon) 7. jul. 2014 kl. 09:02 (CEST)

Side 30 i Fotojuss, og åndsverksloven §48, fotografen beholder de ideelle rettighetene etter vernetidens utløp kun for fotografiske verk. — Jeblad 7. jul. 2014 kl. 10:26 (CEST)

Interessant. Dette er da ei tolkning som det ikke er enighet om. I et annet av heftene til tidligere ABM heter det: «De ideelle rettighetene er, i motsetning til de økonomiske rettighetene, ikke begrenset av reglene om vernetid. De ideelle rettighetene må derfor respekteres til evig tid.» (På rett hylle med åndsverkloven, side 12–13.) Høgskolen i Bergen skriver også at navngivelsesretten og respektretten er evigvarende [8]. Vi amatører kommer da kanskje ikke lenger. Hilsen GAD (diskusjon) 7. jul. 2014 kl. 14:01 (CEST)

Såvidt jeg kan se så omtaler På rett hylle med åndsverkloven verk og ikke bilder, og da blir det riktig hvis en sammenligner med §48. Høgskolen omtaler også verk. Kan se om jeg kan finne noen å spørre, men det er ferietid så det vil ta tid. — Jeblad 7. jul. 2014 kl. 14:35 (CEST)

Denne(«g) Bestemmelsen i § 43 a gjelder ikke når vernetiden etter de eldre regler i fotografiloven er løpt ut før loven her trer i kraft. » er kanskje hva som åpner for at fotografiske bilder falt i det fri før 30.06.1996 _ikke_ er omfattet av navngivelsesretten (Åvl§3). respektretten (ÅVL§48 ??) er ikke nevnt i 43a og er da muligens gjeldende også for fotografiske bilder falt i det fri før 30.06.1995. Hmm.. Andrez1 (diskusjon) 8. jul. 2014 kl. 16:18 (CEST)

Fra Fotojuss side 30 (paragrafen er skrevet av Kristine Farstadvoll):

«De ideelle rettighetene gjelder i hele perioden et fotografi er vernet. Når vernetiden er utløpt, sørger åndsverkloven § 48 for at fotografiske verk er vernet mot tilgjengeliggjøring på en måte eller i en sammenheng som er krenkende med hensyn til fotografens eller fotografiets anseelse. Dette kalles «klassikervernet» og er begrunnet i behovet for å bevare kulturarven for ettertiden. Fotografiske bilder er ikke gitt samme beskyttelse. For fotografiske bilder opphører de ideelle rettighetene når vernetiden utløper. I praksis er det likevel vanlig å navngi fotografen uansett om det er et fotografisk bilde eller verk og uavhengig av om fotografiet har falt i det fri.»

Jeg regner med at Nasjonalbibliotekets jurister har stålkontroll på dette. — Jeblad 8. jul. 2014 kl. 22:29 (CEST)

Nasjonalbibliotekets Fotojuss er en nyttig kilde. Men da det er et stykke skrift som i liten grad viser til loverk og bakgrunn for de vurderinger som gjøres. Er den av begrenset nytte. Avsender og mottaker (begge i ABM-sektoren) gjør dette til hva det er. Dette er aktører med egeninteresse. Enkle svar, og begrunnelsene mangler. Fotojuss er ingen rettskilde. De konklusjoner som tekstene ender i kan ikke brukes for legitimere maler på wp / commons. Men det underliggende loverket kan. Og da må det opp i dagen.

ÅVL's §43a som da verner fotografiske bilder gitt vern etter ÅVL utrykker i tredje ledd: «Bestemmelsene i §§ 2 andre til fjerde ledd, 3, 6 til 9, 11 til 21, 23 til 28, 30 til 39f og 39j til 39l, gjelder tilsvarende for fotografiske bilder i samme utstrekning som de gjelder for fotografiske verk». Det forstår jeg som at §3 (navnegivelse, mm.) gjelder «for fotografiske bilder i samme utstrekning som de gjelder for fotografiske verk». At §3 har en tidsbegrenset gyldighet, knyttet til bildet\verkets -vernetid, er ikke noe jeg leser ut av loverket. _Hvordan_ NB har havnet på sin konklusjon er av interesse. Om «stålkontroll» innebærer å underkommunisere premissene for konklusjonene så er NB's tekst av begrenset nytte. Andrez1 (diskusjon) 8. jul. 2014 kl. 23:33 (CEST)

Kristine Farstadvoll's introduksjon til Fotojuss -teksten. Andrez1 (diskusjon) 9. jul. 2014 kl. 00:41 (CEST)

16:48 ut i den: «Og så er det til slutt også de ideelle rettighetene som fotografen også har etter at vernetiden har, er, utløpt for de fotografiske verkene.» osv. Andrez1 (diskusjon) 9. jul. 2014 kl. 01:01 (CEST)

Bidragsteller

Min side «Bidrag» har en bunnmal som blant annet har gitt meg tilgang til en bidragsteller - på siden http://toolserver.org/~vvv/yaec.php?user= ... Nå gir denne telleren en feilmelding, den er deaktivert. Siden toolserver.org har følgende kommentar:

Wikimedia Deutschland e.V. has stopped to run the Toolserver. There is an alternative: It is called Tool Labs, it's a similar infrastructure run by the Wikimedia Foundation, Inc. All tool maintainers should migrate their tools to Tool Labs. You can request your (own) backup until August 31st, 2014.

Så hvor finner jeg ny Tool Labs nye bidragsteller? Og, vil denne bunnmalen på «Mine bidrag» rettes opp for å lette tilgangen til de nye rutinene? TorSch (diskusjon) 7. jul. 2014 kl. 15:14 (CEST)

Toolserver har overlevd seg selv, og verktøy som ikke vedlikeholdes vil dø. Noen verktøy blir tatt videre på WMFlabs, men det forutsetter at noen vil legge arbeid i å flytte dem. Samtidig bør nok vi bruke muligheten til å rydde opp i slike merkelig malbruk. Sett opp lenker i venstremargen og la brukerne selv slå dem av og på. — Jeblad 7. jul. 2014 kl. 16:11 (CEST)

@TorSch, jeg har oppdatert lista med ny bidragsteller, jeg er usikker på om den har samme funksjonalitet som den forrige, men du kan jo prøve og se. Profoss (diskusjon) 7. jul. 2014 kl. 16:28 (CEST)

Jo, tusen takk! Litt uvant sånn ved første øyekast, men den gir mere spesifikasjoner, og er nok bedre enn den gamle uansett! TorSch (diskusjon) 7. jul. 2014 kl. 16:35 (CEST)

Ingen årsak! :) Profoss (diskusjon) 7. jul. 2014 kl. 16:36 (CEST)

Man har også noen kjekke tools i samme bane for info på wmflabs – Xtools. :-) Mvh Migrant (diskusjon) 7. jul. 2014 kl. 16:38 (CEST)

Dæven, det må jeg si, informasjonsoverdose, kanskje vi skulle lagt inn den i stedet, hadde ikke vært noe problem Profoss (diskusjon) 7. jul. 2014 kl. 16:42 (CEST)

Notis om kandidatartikkel: Manger kirke

Artikkelen Manger kirke er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Manger kirke. Dette er en notis for å informere om hendelser og prosesser innenfor Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. Ta gjerne en tur innom artikkelen og kandidatprosessen, og bidra til å gjøre artikkelen bedre. Mvh 3s (diskusjon) 10. jul. 2014 kl. 20:46 (CEST)