Per Høst
Per Clement Høst (født 5. desember 1907 i Oslo, død 27. desember 1971) var en norsk zoolog og dokumentarfilmskaper.[3]
| Per Høst | |||
|---|---|---|---|
 Per Høst signerer boka Hva verden viste meg i 1951. | |||
| Født | 5. des. 1907[1] Christiania | ||
| Død | 27. des. 1971 (64 år) | ||
| Beskjeftigelse | Filmprodusent, filmregissør, fotograf, filmklipper, zoolog, fjernsynsprodusent, manusforfatter | ||
| Ektefelle | Ann Mari Strugstad Rolf (1951–1960)[2] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Haslum kirkegård | ||
| Utmerkelser | Filmkritikerprisen (1957) (for: Same Jakki) | ||
Per Høst er ansett som en foregangsmann for dokumentarfilm i Norge. Han startet filmproduksjonen på 1930-tallet i forbindelse med viltforskning på Hardangervidda og forskning på sel og selfangst i Nordishavet.
Zoolog og filmskaper rediger
Som forsker stod han for gjennombruddet i forståelsen av hvordan lyset påvirker mange dyrs hamskifte og parringssyklus. Dette arbeidet, som vakte internasjonal oppsikt, var ifølge Per Høst inspirert av minnene om virkningen som rødt krepp-papir rundt lampene hadde på deltakerne på gymnasets dansetilstelninger.
Parallelt med feltarbeidet som forsker laget han dokumentarfilm. I årene 1934‹–1940 laget han flere kortfilmer og to helaftens foredragsfilmer som han turnerte med, men også nærmere 30 naturfilmer som ble brukt som kinoreklame av Tiedemanns Tobak.[4]
Høst dro til USA i 1939 for å studere amerikansk viltpleie. Under krigen dro han til Little Norway i Canada, der Ole Reistad ga ham i spesialoppdrag å intensivere bruken av film i Norges-propaganda og instruksjon av norske og allierte styrker i USA og Canada. Han produserte i denne tiden flere kortfilmer i farger, bl. a. Wings for Norway.
Etter krigen arbeidet han for American Museum of Natural History i New York, og gjennomførte flere ekspedisjoner til Mellom- og Sør-Amerika i årene fram til 1950. På disse ekspedisjonene samlet han også etnografisk materiale for American Museum of Natural History og US Library of Congress. Høst var i denne tiden en svært etterspurt filmkåsør i USA, og kunne bl.a. fylle Constitution Hall i Washington med begeistrede tilskuere på foredrags-aftner i regi av National Geographic Society. I etterkrigsårene drev han et vekselbruk mellom forskning og film fra henholdsvis Norge og Amerika, som han stadig foredro på begge sider av Atlanterhavet.
I Norge fikk Per Høst i 1950 sitt store kino-gjennombrudd med de helaftens dokumentarfilmene Gjensyn med Jungelfolket (1950) og Naturen og Eventyret, som senere ble fulgt opp med Ecuador (1954) og Galapagos (1955), den siste en samproduksjon med hans mangeårige venn fra studietiden, Thor Heyerdahl. I 1951 skrev Høst boken Hva verden viste meg, som ble en internasjonal bestselger, oversatt til elleve språk.
Per Høst startet produksjon av TV-programmer på midten av 1950-tallet, etter invitasjon fra BBC. Dette innledet en intenst produktiv periode der han de neste 15 år produserte et utall filmer og fjernsynsprogrammer for norske og utenlandske fjernsynsstasjoner, blant annet i samarbeid med David Attenborough og Brian Branston i BBC. Tematisk spente de over natur og naturvitenskap, urbefolkninger, norske fiskerier, selfangst, Arktis med mer. Han avsluttet sin TV-karriere i 1969/1970 med å lage ikke mindre enn elleve fjernsynsprogrammer for NRK på mindre enn ett år.
Per Høst brant sterkt for urbefolkningenes situasjon og utvikling. I 1957 hadde han premiere på sitt hovedverk Same Jakki, som er en dokumentarisk spillefilm om årssyklusen i reindriftsamenes liv i Finnmark før mekaniseringen påvirket livsmønsteret. Filmen oppnådde stor nasjonal og internasjonal anerkjennelse, den fikk en rekke priser, og deltok i filmfestivalen i Cannes under stor medieoppmerksomhet. Filmen oppnådde også stor suksess på nordiske kinoer. Han mottok Filmkritikerprisen og Aamot-statuetten 1957 for Same-Jakki. Videre fikk han Petter Dass-medaljen 1967 for sine beskrivelser av livet i Nord-Norge. Same Ællin fra 1971 representerte en oppsummering av samenes overgang til industrisamfunnet.[3]
Per Høst ble æresmedlem i Norsk Zoologisk Forening i 1971 for sin innsats for forskning og populærvitenskapelig formidling til et stort publikum. Han var blant initiativtakere til etableringen av World Wildlife Fund i Norge. Han ledet an i arbeidet med å sikre våtmarksområdene i Coto de Doñana i Sør-Spania, som er et viktig mål for nordeuropeiske trekkfugler, bl.a. den norske grågåsa.
Per Høst er et særfenomen i norsk filmproduksjon. Han arbeidet for egen regning og risiko, og mottok liten anerkjennelse fra det offentlige i form av finansiell støtte. Dette resulterte i at han på 1960- og 1970-tallet konstant arbeidet under karrige vilkår, ofte over grensen for det økonomisk forsvarlige. Da han døde i 1971, var han en gjeldstynget mann. Gjennom sitt virke bidro han likevel til å sette søkelyset på viktigheten av å gi dokumentarfilmen levelige vilkår i Norge. Hans livsverk er i dag en unik kilde til natur- og kulturdokumentasjon, som vil få betydning også for ettertiden.[3]
Filmografi (utvalg) rediger
- 1937: Fra det arktiske dyrelivs eventyrverden (dokumentar)
- 1948: Jungelfolket (dokumentar)
- 1950: Gjensyn med jungelfolket (dokumentar)
- 1953: Naturen og eventyret (kortdokumentar)
- 1954: Ecuador (dokumentar)
- 1955: Galapagos (dokumentar)
- 1957: Same Jakki («dokumentarisk spillefilm»)
- 1967: Fra palmekrone til havets dyp (dokumentar)
- 1971: Sami Ællin (dokumentar)
Litteratur rediger
- 2014: Gunnar Iversen: Naturen og eventyret – dokumentarfilmskaperen Per Høst (biografi), Novus forlag[4]
Referanser rediger
- ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Per Clement Høst, Norsk biografisk leksikon ID Per_Høst, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Iversen, Gunnar (15. august 2012). «På sporet av Per Høst». Rushprint. Besøkt 23. februar 2022. «Per Høst er en av de aller største filmskaperne i vår dokumentarfilmhistorie. Kanskje den aller største. Fra midten av 1930-årene og til sin død i 1971 var han en stor kulturpersonlighet i Norge. Hans foredrag og filmer fikk folk til å gå mann av huse, og ved siden av kortfilm og helaftens dokumentarfilmer, var han også en viktig produsent og regissør av fjernsynsprogram i BBC og NRKs pionertid.»
- ^ a b Iversen, Gunnar (2014). Naturen og eventyret : dokumentarfilmskaperen Per Høst. Oslo. ISBN 978-82-7099-751-0. OCLC 884708148.
Eksterne lenker rediger
- «(no) Per Høst». Norsk biografisk leksikon.
- (en) Per Høst på Internet Movie Database
- (sv) Per Høst i Svensk Filmdatabas
- (en) Per Høst hos The Movie Database
- Gunnar Iversen (15. august 2012). «På sporet av Per Høst». Rushprint. Besøkt 23. august 2012.