Wikipedia:Tinget/Arkiv/2012-43

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Retusjering av portrett

Jeg ser at noen aviser har brukt bildet av Mo Yan. Det er en bilde jeg synes er litt trasig. Det gitt visst en dame forbi bak ham, og litt av hårprakten hennes er blitt med bak halsen til Mo Yan. Det er vel lov til å retusjere bort slikt, men er det noen som klarer å gjøre jobben? Ctande (diskusjon) 22. okt 2012 kl. 15:26 (CEST)

Jeg la inn en forespørsel på Commons graphics labs, vil tro det er noen der som tar tak i dette. Haros (diskusjon) 22. okt 2012 kl. 18:59 (CEST)

Og det gikk raskt. Haros (diskusjon) 22. okt 2012 kl. 20:34 (CEST)

Notis om kandidatartikkel: Mo Yan

Artikkelen Mo Yan er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Mo Yan

Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. M O Haugen (diskusjon) 22. okt 2012 kl. 22:11 (CEST)

Notis om kandidatartikkel: Solen

Artikkelen Solen er nominert til WP:UA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Solen

Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. Haakon K (diskusjon) 23. okt 2012 kl. 00:57 (CEST)

Status på nordsamisk

Daglig artikkelvekst på nordsamisk

Totalt antall artikler på nordsamisk

Dette er i grove trekk hvordan dagens status ser ut på Wikipedia på nordsamisk. Tallene kommer fra Wikipedia Statistics Northern Sami.

Spikeren i nye artikler i juni 2011 er i forbindelse med et kurs. Denne spikeren er karakteristisk for bidrag skapt under kurs, aktiviteten er høy under kurset og de første dagene og så faller den av. I dette tilfellet ble aktiviteten holdt oppe av andre skribenter på Wikipedia, mens kursdeltagerne forsvant nokså fort. Dette er ikke noen kritikk av hverken kursdeltagere eller de som holdt kurset, det samme er observert andre steder.

De mest aktive brukerne på samisk er også tilgjengelig, men skilt i en toppliste for alle brukere som er forsvunnet og en for de mest aktive. Fordi aktiviteten er såvidt liten er det ingen store problemer med samsortering av listene, og en slik samsortering gir et rimelig greit inntrykk av aktivitetsnivået og hvordan de aktive plasserer seg i forhold til alle de andre. Av de tre flest bidrag er kun Gálaniitoluodda aktiv nå. For å si det litt brutalt så holder han alene liv i prosjektet. Mye av aktiviteten siste året kan tilskrives han, spesielt de siste månedene etter at han lærte seg å kjøre en bot (GálaBot – AWB).

1. 4,832 Skuolfi
2. 3,317 Gálaniitoluodda (aktiv)
3. 2,703 Yupik
4. 1,467 Jeblad (aktiv)
5. 1,191 Jorunn
6. 1,146 Yang
7. 927 Balva
8. 690 D'ohBot
9. 683 Junafani
10. 630 Trondtr (aktiv)
11. 620 Anne-Sophie Ofrim
12. 598 Jhendin
13. 393 Garjják
14. 362 Tabasco
15. 321 Jurdi
16. 302 Max sonnelid
17. 157 AnneEi

Jeg synes Bruker:Gálaniitoluodda fortjener ros! — Jeblad 14. okt 2012 kl. 18:12 (CEST)

• • Denne listen er fra 7. juni 2012. Det er veldig gammel.

Så absolutt! Og brukersiden forteller at han ikke er 11 år enda! Kort og godt imponerende! Vi burde tipse Skavlan om slike! TorSch (diskusjon) 14. okt 2012 kl. 21:44 (CEST)

Vi bør kanskje få Trond Trosterud til å sjekke innhold i bidrag før vi ringer Skavlan, «better safe than sorry». Mange bidrag er jo ikke automagisk ensbetydende med kvalitet. Ulf Larsen (diskusjon) 14. okt 2012 kl. 21:55 (CEST)

Denne gangen er vi helt enige mht. antall bidrag i forhold til kvalitet, Larsen, men TorSch har rett i at det er imponerende. Om ikke vi tipser Skavlan så er det klart en stor innsats! Jeblad, takk for informasjonen! 85.165.117.242 14. okt 2012 kl. 21:59 (CEST)

Han er 11 år, siden er litt utdatert. Det finnes en artikkel NRK Sápmi: Lærte samisk ved å skrive Wikipedia-artikler og det har vært innslag om han på Sámi Radio (TV-klipp). Trond kjenner godt til han, så han kan nok fortelle mere. — Jeblad 14. okt 2012 kl. 22:01 (CEST)

Ingen grunn til å bråke om alderen, men i denne diffen fra 8. mai i år, oppdaterer vedkommende egen alder fra 9 til 10 år, og gratulerer seg selv med dagen! TorSch (diskusjon) 14. okt 2012 kl. 22:34 (CEST)

Sikkert jeg som er i utakt, no big deal. 10 år gjør det bare mer utrolig det han holder på med! — Jeblad 14. okt 2012 kl. 22:51 (CEST)

Med kun en aktiv bidragsyter så virker det ganske klart at det må statlige midler inn om det skal noe reelt leksikon av Wikipedia på samisk. Ulf Larsen (diskusjon) 16. okt 2012 kl. 15:38 (CEST)

Eller man kan innse at prosjektet kanskje ikke har livets rett. Dersom alt man klarer å oppdrive av frivillige bidragsytere er en 10 åring så kan man jo spørre seg om det har noen hensikt å pøse penger inn i prosjektet når det knapt nok klarer å stå på egne ben. TommyG (d^b) 16. okt 2012 kl. 18:01 (CEST)

Må støtte den. Det er ikke sikkert at wikipedia har like stor interesse overalt på kloden. Det er vel også bare drøyt 20 000 som behersker samisk, noen som tilsier at veksten vil bli beskjeden. Jeg sjekket samisk w for noen måneder tilbake og registrerte at aktiviteten var helt minimal.--Ezzex (diskusjon) 16. okt 2012 kl. 18:15 (CEST)

Jeg vil anta at de som bruker samisk språk har like mye interesse av et leksikon som det vi som bruker bokmål/riksmål har, så gjenstår det å se om det offentlige tar konsekvensen av det og ansetter 5-10 personer som kan få en passende størrelse på Wikipedia på samisk. Det er jo ikke hugget i sten at Wikipedia skal være skrevet på dugnad av frivillige. Men det får være opp til samene, Sametinget og vel også regjeringen. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 16. okt 2012 kl. 18:13 (CEST)

Larsen skrev: «Det er jo ikke hugget i sten at Wikipedia skal være skrevet på dugnad av frivillige.» Ikke det ?? Det var i så fall nytt for meg.--Ezzex (diskusjon) 16. okt 2012 kl. 20:39 (CEST)

Vi snakker her om Wikipedia på samisk som helt klart ikke blir noe av uten betalte bidragsytere, så skal det være noe Wikipedia på samisk så må noen betale for det. Jeg er ikke kjent med at det finnes noe forbud internt mot å lønne bidragsytere for å skrive på så små prosjekt. Om det er noe slikt forbud/regel så er jeg takknemlig for å få informasjon om hvor det står. En helt annen sak er at dette av en rekke grunner ikke er aktuelt for annet enn de helt små språkversjonene, og knapt nok de. I tilfellet samisk så har jo den norske staten råd til å lønne 5-10 personer som kan skrive samisk i å arbeide med den, slik luksus har nok de færreste små språksamfunn noen mulighet for. Ulf Larsen (diskusjon) 16. okt 2012 kl. 20:54 (CEST)

Du Ulf, du Ulf det er visst bare dette som står i hodet på deg. --88.88.138.97 16. okt 2012 kl. 21:26 (CEST)

Det er trist at enhver melding blir vridd til argumentasjon for betalt jobbing på Wikipedia, og at frivillig innsats ser ut til å være null verd. Ironien er stor når det er en som tidligere undertegnet innleggene sine med «frivillig bidragsyter» som står for 99.9 % av innleggene om betalt jobbing. Den signaturen har forsvunnet, mens betalingsønskene har økt eksponensielt. 85.165.117.242 16. okt 2012 kl. 21:34 (CEST)

Vi snakker her om Wikipedia på samisk og jeg skriver bare hva som er opplagt og hva Jeblads diagram over også viser. Etter en del år har da Wikipedia på samisk rundt 6 tusen artikler og knapt en håndfull bidragsytere. Det er helt åpenbart at om det skal bli noe brukbart ut av den så må det faste stillinger til. Men det er selvfølgelig noe Wikipedia på samisk selv må ordne, eventuelt det samiske språksamfunnet. Til 88.88.138.97: Om jeg var veldig interessert i penger så hadde jeg ikke brukt til på å bidra på Wikipedia. Ulf Larsen (diskusjon) 16. okt 2012 kl. 21:45 (CEST)

Nei, det eneste som for meg er innlysende her er at dette er din fanesak, Larsen. Det er ingen som mer jevnlig vil at frivillige bidragsytere skal byttes ut med betalte krefter, og jeg har mistet tellingen på hvor ofte du har fortalt at du har gitt tiende til WMF. Dette bryter ned, hvordan tror du det reageres når noen får høre at deres innsats ikke er noe verd fordi det er bare én person som skriver? Hvorfor kan ikke du gjøre som Jeblad gjør her, og bygge opp, komme med ros for en gangs skyld? 85.165.117.242 16. okt 2012 kl. 23:37 (CEST)

Om en ønsker et fungerende leksikon på samisk så er det klart at det må skje med folk som skriver for betaling, noe annet er urealistisk. Å påpeke det selvsagte kan ikke være nedbrytende, snarere tvert i mot. Ulf Larsen (diskusjon) 16. okt 2012 kl. 23:46 (CEST)

Din mangel på forståelse av den mulige effekten av dine handlinger er besnærende. Hvordan kan det være oppbyggende for en bidragsyter å få høre at hans innsats er null verd og bør overtas snarest av betalte krefter? Hvordan er det motiverende for andre, denne fremferden og underkastelsen for Mammon? 85.165.117.242 17. okt 2012 kl. 00:06 (CEST)

Rundt 6 tusen artikler er ikke et leksikon en kan bruke i praksis, alt jeg har gjort er å si hva som er helt opplagt. Om en blir deprimert av å høre at sola går i bane rundt jorden så kan ikke jeg gjøre noe med det, til informasjon så skjer det uten at det er penger med i bildet. Samme er tydeligvis tilfellet mht Wikipedia på samisk, det er knapt noen med kunnskap i samisk som bidrar der. Jeg har selv brukt ganske mange timer på å forsøke å dra i gang mer aktivitet på Wikipedia på samisk, vederlagsfritt, uten at det har lyktes. Vi avholdt blant annet et helgekurs over 2 dager med 8 deltakere som hver hadde sin personlige veileder, så vidt jeg kan se så er ingen av de aktive nå. Gjenstår at om en ønsker et leksikon på samisk så må det skrives av av bidragsytere som betales. Ulf Larsen (diskusjon) 17. okt 2012 kl. 00:20 (CEST)

Heia, nå er jeg, Gálaniitoluodda også her. Hva er Skavlan? [1]? Det kan bli litt vanskelig å lese hele samtale, kan noen lage meg en sammendrag? Gálaniitoluodda (diskusjon • bidrag) 18. okt 2012 kl. 11:39 (CEST)

Du kan lese om Skavlan på norsk her, eller på svensk her. Det er et TV-show som lar oss møte spennende mennesker. Men det er Skavlan selv som inviterer gjester, ikke Wikipedia. TorSch (diskusjon) 18. okt 2012 kl. 12:15 (CEST)

Takk for svar. Gálaniitoluodda (diskusjon • bidrag) 18. okt 2012 kl. 12:20 (CEST)

Hvis man blir til Skavlan, blir man ikke verdens konge. Dere kan slutte med Skavlan-idea. Jeg vil ikke gå til Skavlan, men hvis dere vil, kan jeg rette 50 skrivefeil, og lage 5 nye artikler når en annen sitter på Skavlan. Som Jeblad sa, 100 bytes til wp er bedre enn 1000 kr ttil Wikimedia. Mvh, Gálaniitoluodda (diskusjon • bidrag) 23. okt 2012 kl. 19:54 (CEST)

Litt om små språk og penger

Må si at jeg er noe forundret over deler av diskusjonen. Faktum er (og dette kan påvises ved analyser) at kursing for å skape faste bidragsytere feiler, faste bidragsytere «fødes». I tilfellet med Wikipedia på nordsamisk så er det en gutt som er veldig opptatt av Wikipedia og språk som har lært seg nordsamisk. Han har gjort mer enn de aller fleste på prosjektet, inklusive hva WMNO har klart å få til med betalt skriving. Det er igrunnen litt beskrivende hva Gálaniitoluodda skrev til meg herom dagen, "det er viktig at bidragene er gratis slik at de ikke tar slutt når pengene tar slutt".

Tillegg: Kursing fungerer der noen trenger å lære hvordan de skaper mindre mengder innhold ved behov. Et eksempel på slikt er et museum som trenger å vedlikeholde en artikkel om seg selv, eller et mindre antall artikler om objekter i samlingene. Sjansen for at en person vil bli en fast skribent etter et slikt kurs er ikke særlig stor.

I noen tilfeller kan vi få til spennende ting med litt ekstra penger, men i andre tilfeller må vi være klar over verdien i gratis bidrag. Faktisk er verdien i 100 ord i en artikkel større enn 1000kr til Foundation, men det er lett å tro at penger er viktigere enn tekstlige bidrag. For eksempel er Ezzex sine 57278 bidrag [2] verd svært mye om en forsøker å regne dem om i kroner og øre, og jeg er neimen ikke sikker på om det er mulig å finne noen som er villig til å betale så mye.

Et leksikon er fungerende fra 5-6000 artikler og oppover, noen typer må opp i rundt 20-25000 artikler før de fungerer. På Wikipedia er det tidligere sagt at som en tommelfingerregel ser prosjektene ut til å fungere når de når 10-15000 artikler, da har de som oftest et noenlunde stabilt nettsamfunn. I praksis er det ikke antall artikler som er bestemmende for om prosjektet fungerer over tid, det er nettsamfunnet. Der er også noe av problemet med å kurse folk til å bli bidragsytere, en kurser de til å skrive artikler mens det en trenger er innpass i det sosiale nettverket som eksisterer i nettsamfunnet.

Noe av det som nå blir gjort under Wikimedia-paraplyen (Wikimedia Foundation har en rekke prosjekter) krever penger. Uten penger er det ikke mulig å gjenomføre store prosjekter slik som Visual Editor og Wikidata. Grunnen er hovedsakelig at disse prosejektene er så store at de involverte må jobbe fulltid for å klare å gjennomføre dem. Det er helt sikkert mulig å komme opp med prosjekter for å skape innhold på Wikipedia som er tilsvarende store, og som da vil kreve fulltidsansatte. Det betyr ikke at Ezzex 57278 bidrag som frivillig blir mindre viktige, eller Gálaniitoluodda sine 6823 bidrag, de er akkurat like viktig som alle andre som skriver på Wikipedia.

Så igrunnen er det eneste jeg ønsker meg en litt mer edruelig debatt om hva en kan få til med litt penger, ikke minst om hva som fungerer, og litt mindre skyttergravskrig. — Jeblad 17. okt 2012 kl. 09:10 (CEST)

Om en ønsker en mer edruelig debatt så hadde det vel vært en fordel å starte uten å kaste frem egne favoritter - «faste bidragsytere fødes» - uten noen begrunnelse. Eller snudd på hodet, kurs er bortkastet. Jeg kommer til å fortsette å kjøre kurs, fordi det er et behov. Jeg kommer også til å fortsette å bidra, og jeg kommer også til å fortsette å hevde det som er helt åpenbart for alle som ønsker å se, at skal det bli et Wikipedia på samisk som kan brukes, så må det faste bidragsytere til.

Jeblad hevder at «ikke antall artikler som er bestemmende for om prosjektet fungerer over tid, det er nettsamfunnet». Fungerer for hvem? Som et hobbyprosjekt for de få bidragsyterne til Wikipedia på samisk, eller som et reelt fungerende leksikon for alle som har samisk som morsmål? Når Wikipedia på norsk var på 5 tusen artikler, eller 10, så var det ikke noe som var brukbart, for andre enn de som skrev det. Først ved et par-tre hundre tusen artikler begynner det virkelig å kunne være et brukbart verktøy for det store flertall innenfor et språkområde, fordi det først da er så mange og utførlige artikler at de fleste kan finne noe relevant når de søker. Ulf Larsen (diskusjon) 17. okt 2012 kl. 10:56 (CEST)

Det er greit nok med egne favoritter. Fordelen med dem er at man i det minste liker dem selv. Det er som regel egenmotivasjonen på Wikipedia. Det ene står ikke nødvendigvis i motsetningen til noe annet. I denne, som i mange andre saker, er greit å si seg enig med Ole Brumm: Ja takk, begge deler. Jeg synes det er helt topp med Essex' bidrag. Han har blitt en kapasitet innenfor mangfoldiggjøring av filminformasjon på våre Wikipedia. Gálaniitoluodda var ny for meg, men er en utrolig spennende bruker. Det er altså mange spennende innfallsvinkler til og på Wikipedia. Prosjekter som Visual Editor, og nå kommer det også en ny og antagelig bedre påloggingssystem. I USA drives Wiki-kampanjer og kursing for å aktivere og synliggjøre både kvinnelige brukere og kvinnelige emner. Kursing kan neppe skade, tvertimot har det sikkert mye for seg. Uansett er det flott med alle de aktivitetene i de mange Wiki-faktorene som skjer og som i sum gjøre Wikipedia til et stadig bedre nettsted. --Finn Bjørklid (diskusjon) 17. okt 2012 kl. 11:17 (CEST)

Antakelig så feilet Samisk-prosjektet fordi det i utgangspunktet ikke var nok bidragsytere til å skrive uansett om de fikk penger eller ikke, altså der var ikke noe nettsamfunn til å gjøre arbeidet. Det ser ikke ut til at å bruke penger på kursing har hjulpet så mye på dette. Kursing gir et innblikk i hva Wikipedia er og hvordan ting virker, men er ikke alene nok til å få noen til å bidra. Da MÅ det være et godt sosialt miljø der det er moro å være i tillegg, og det har ikke samisk.

På dette prosjektet har det dannet seg hierarkier av «småkonger» som «styrer» innhold og kvalitet på prosjektet uten å ha nok fagkunnskap til å avgjøre hva som er «utmerket» og ikke, og jeg har sett at få gidder å stemme på disse kåringene. Ulf Larsen skriver som oftest at han heller ikke kan stå inne for den faglige kvaliteten. I tillegg til det stadige maset om at det bør bevilges penger til stillinger som ingen antakelig vil ha for å gjøre ditt og datt er disse småkongene en grunn til at flere gode bidragsytere har forsvunnet fra prosjektet. Noen av dem velger å være anonym under en IP etter at gleden ved å være del av et godt sosialt miljø der en hjalp hverandre for å lage et godt leksikon forsvant i denne malstrømmen. Det kan se ut som om deler av nettsamfunnets pilarer er i ferd med å gi etter for presset og fler og fler velger å forlate prosjektet i stillhet. Unge som kunne tenke seg å bidra skyr Wikipedia da de ikke ønsker å innordne seg under småkongene når de selv har fagkunnskaper om sitt emne. Fremtiden er dyster. All verden kurs kan ikke bøte på dette, for det må være den genuine interessen som gjør at noen ønsker å skrive. Ezzex er en slik bruker som jeg ikke tror er kommet her på grunn av all verden kurs, men ut fra sin egen interesse og ønsket om å forbedre og formidle. Jeg henstiller til nettsamfunnet å tenke seg om og å ta vare på alle gode bidragsytere slik at ikke enda fler velger å forlate prosjektet eller redigere under en anonym IP. --85.166.61.109 17. okt 2012 kl. 11:58 (CEST)

Det er ganske klart at dersom et antall personer får penger (prosjektstillinger) for å skrive artikler så vil det fungere, det blir som en hvilken som helst annen jobb. Vi har jo et fungerende NRK som sender på samisk. En helt annen sak er at dette er noe som samene selv må avgjøre. Ønsker de å ha et nettbasert leksikon så må altså noen betales så de kan arbeide med det fast, noe annet er illusorisk, det kan en se at utviklingen av Wikipedia på samisk.

Forøvrig er jeg sterkt positiv til dugnad og frivillig innsats og Wikipedia på nynorsk og bokmål/riksmål er jo to klare bevis på at det fungerer med tanke på å bygge opp nettbaserte leksikon. Samtidig er det jo en rekke oppgaver som bedre løses av ansatte; kurs, konferanser, foredrag for å nevne det viktigste. Men om vi ikke får penger til slike formål så får vi klare oss som best vi kan, og det gjør vi. Ulf Larsen (diskusjon) 17. okt 2012 kl. 12:16 (CEST)

Ta en titt på denne: Panciera, Katherine; Halfaker, Aaron; Terveen, Loren; Wikipedians Are Born, Not Made – A Study of Power Editors on Wikipedia fra GroupLens Research ved Department of Computer Science and Engineering, University of Minnesota. — Jeblad 17. okt 2012 kl. 12:42 (CEST)

Hvordan forklarer en da de enorme forskjellene mellom ulike relativt sammenlignbare områder? Som mellom norsk-dansk, norsk-svensk, norsk-gresk osv. Forøvrig trenger ikke det at noen finner frem til Wikipedia av seg selv stå i motstrid til at det kjøres kurs for andre som ikke er så lett motivert. Noen barn lærer seg å svømme selv, men vi legger ikke ned svømmeundervisningen av den grunn, eller? Ulf Larsen (diskusjon) 17. okt 2012 kl. 13:10 (CEST)

(Tar meg friheten og albuer meg foran for dette ble skrevet tidlig men jeg måtte springe til møte) Forskjeller mellom norsk-dansk og norsk-svensk er innenfor det en kan forvente av varians, spesielt om en justerer for folketall i Sverige. Det er litt verre med Danmark, men det kan være kulturforskjeller. Det er påviselige kulturforskjeller mellom Norge, Sverige og Danmark. Når det gjelder land som Hellas så er det dels kulturforskjeller og dels forskjeller i internettdekning. Wikipedia er et internettfenomen og er dekningen lav så vil også antall bidrag relativt sett bli lavt.

Uansett, ikke misforstå meg dithen at kursing ikke er nyttig for brukergrupper som trenger en innføring i redigering på Wikipedia slik som museumsansatte. Det jeg sier er at det neppe er mulig å skape stabile langtidsskribenter ved å kurse mer eller mindre tilfeldige brukere.

Wikimedia Tyskland har valgt å kurse spesifikke brukergrupper som så formidler Wikipedia som ett av flere mulige verktøy. Dette skjer ved å kurse professorer og forelesere på høyskoler og universiteter, og målet er at disse skal formidle videre til deres studenter. Slik håper de å skape en mer varig holdningsendring enn ved å kurse studenter direkte. Kursingen av disse professorene og foreleserne har såvidt jeg har forstått mer preg av faglige seminarer om dugnadsbasert kunnskapsformidling enn ren kursing i å skrive på Wikipedia. Dermed er de også mer attraktive for deltagerne, men også vanskeligere for foredragsholderne. — Jeblad 17. okt 2012 kl. 18:23 (CEST)

Ulf Larsen har du noen oversikt over de som du har kurset og om hvor mange av dem som har bidradd med mye over tid, eller hvor mange har gjort sine første redigeringer på et kurs (ikke vært brukere fra før) og så blitt på prosjektet som stabile bidragsytere over et lengre tidsrom? --85.166.61.109 17. okt 2012 kl. 13:21 (CEST)

La meg se om jeg kan bidra med litt innsikt fra forskningen på dette (med en åpenbar disclaimer om at jeg er tilknyttet GroupLens Research). Artikkelen til Panciera et al. ser på spørsmål rundt aktivitetsnivået til nye brukere på engelsk Wikipedia, og bruker kvantitative metoder. Det de finner er at brukere som kommer til å bli værende og være svært aktive er det fra dag én, og det er lite endring i aktivitetsnivået over tid. En annen artikkel som ser på det samme, men fra et kvalitativt perspektiv med intervjuer av brukere er Becoming Wikipedian: transformation of participation in a collaborative online encyclopedia av Bryant, Forte og Bruckman (GROUP '05). Sistnevnte beskriver (om jeg husker artikkelen rett) at de aktive brukerne over tid lærer seg hvordan Wikipedia fungerer, dvs at det kan være snakk om en læringsprosess å bli en aktiv Wikipediabruker. Panciera et al. står dermed i sterk kontrast til Bryant et al. Hva det er som begrenser aktive Wikipedia-brukeres aktivitet er såvidt meg bekjent fortsatt et ubesvart spørsmål. Ut fra hva jeg ser i egen og andres forskning er det ting som tyder på at det er mye eksterne krefter som bestemmer aktivitetsnivået, og at de som er svært aktive blant annet er det fordi de har tid.

Det skjer mye forsknings- og utviklingsarbeid relatert til nye brukere på engelsk Wikipedia for tiden. Jeg har dessverre ikke tid til å grave mer i det for øyeblikket. En ting jeg derimot har tenkt til å skrive om er denne forskjellen mellom Wikipedia-utgavene. Det er stor forskjell mellom norsk, svensk og dansk i antallet artikler, men de er faktisk ganske like i hva de skriver om. Hvilke faktorer som bestemmer likhet mellom Wikipedia-utgavene var ett av temaene i artikkelen jeg presenterte på WikiSym '12 i august In Search of the Ur-Wikipedia: Universality, Similarity, and Translation in the Wikipedia Inter-language Link Network. Antallet artikler er hovedfaktor, men vi ser at geografisk nærhet også har en signifikant påvirkning. Det ser også ut til at likhet i språk har en effekt, dvs at norsk, svensk og dansk til dels dekker de samme temaene fordi vi lett kan utveksle informasjon.

Når det gjelder størrelsen i antall artikler mener jeg at typiske faktorer relatert til nettbruk påvirker, dvs hvor utbredt er Internett-tilgangen, hvor mye tid har folk tilgjengelig, etc… men der må jeg igjen grave litt i forskningsresultatene om det er behov for det. Mvh, Nettrom (diskusjon) 17. okt 2012 kl. 17:38 (CEST)

Jeg har nettopp satt meg litt inn i hva som skjedde i Canada, da en verbalt og kunstnerisk aktiv gruppe la beslag på et tiår med utvikling og debatt og skapte bølger langt inn i vår tid. Hadde det vært bare en eller to personer, er det tvilsomt om effekten hadde blitt så stor (skjønt, vi har enkeltpersoner også i Norge som er sta nok til å holde på med sitt.)

Anvendt på våre forhold, vil en gruppe kunne funke bedre enn enkeltindivider. Jeg tviler på om penger kan bli hovedmotivasjonsfaktor - men litt rett anvendte midler kan gjøre seg (der er oppmuntring for kunstnere i et salg i ny og ne.) Spørsmålet her synes å være om artikler skal oversettes eller om det er helt nye artikler med relevans for kulturen språket omfatter. De siste vil IMØ best kunne startes av ad lib-skribenter. De blir tidsnok fanget inn i systemer av referansekrav og andre maler slik vi ser i nokså stor utstrekning på noWP.

I det hele er det vel spørsmål om å analysere ut fra analogt kjente suksessfaktorer, uten å være blind for minussidene ved samme, og så ta avveid stilling. Vi blir sikkert ikke enige, men saklighetsnivået kan kanskje bli litt hevet.

Problemet med IPer, har jeg tidligere omtalt. For mange tall gir surr, og kan gi feile utslag, noe jeg av og til ser jeg ikke er alene om. Hvis det er riktig som 85.166.61.109 hevder, at flere tidligere bidragsytere nå er anonyme, bør det kunne sees på forholdet mellom «snille» og «slemme» IPer. Når jeg patruljerer kan det se ut til at dette stemmer - og at Wiki-samfunnet har et reelt problem.

Hva som kan/bør gjøres er vel avhengig av om dette er suksess-faktorer eller det motsatte - eller et utviklingsstadium som vil passere etterhvert - eller?

Men der var noe med stemningen fra år tilbake som var kjekkere for meg som begynner. Har «vi» vokst for fort? Det med å ta vare på gode bidragsytere er stadig et sårt punkt, som lett drukner i mengden av andre formål. Hadde vi hatt en stab med informatører som kunne overbevise skoler/klasser/elever om det tåpelige i å herpe slik at «støysendingene» minsket, ville noe kunne vinnes i form av tid. Det kan også lett føre med seg et par nye lovende unge med prøvende grep på hva dette går ut på.

Debatter må vi ha - men nå føler jeg at emnene her er gjennomgått. --Bjørn som tegner (diskusjon) 17. okt 2012 kl. 13:24 (CEST)

Eg har eit par poeng som ikkje har komme fram.

• Det er alt for tidleg å seie at nordsamisk Wikipedia er "mislukka". Til no har ingen med samisk som morsmål skrive jamnleg, ut over dei betalte bidragsytarane. Det er fleire grunnar til dette:
  • Samar er språkmektige, og les andre wp-versjonar
  • Samisk skriftkultur er ung, dei fødd før ca 1975 har ikkje lært dagens rettskriving på skolen.
  • Samisk skriftkultur er profesjonalisert: Folk snakkar på samisk, men skriv på norsk, og profesjonelle omsetjarar sett deretter om til samisk.
• Kontrasten til Facebook er slåande: Facebook er lokalisert til nordsamisk, og facbookgruppa "Ártegis ságat" har 1700 medlemmer (!), der diskusjonen går livat om terminologiske spørsmål. Så det nordsamiske språksamfunnet er stort nok, det.
• Korfor desse 1700 så ikkje skriv på Wikipedia veit eg ikkje. Ein grunn er at vi som ikkje har samisk som morsmål har lagt inn så mykje skrivefeil og dårleg språk der at vi skremmar vekk andre, ein annan grunn er nok at der Facebook er fritid + personleg identitet, minnar innhaldet på Wikipedia om job (om tekstsjangeren det vanlegvis er pengar involvert for å skape).
• Eg ser ikkje betalte bidrag som løysinga for se wp. Den vegen har vi prøvd. Den slanten pengar som står att kan for så vidt gjerne gå til Gálaniitoluodda, samanlikna med innsatsen til andre bidragsytarar er det heilt på plass, men nokon farbar veg framover er dette ikkje. Det har både se-wp-prosjektet og for den del også Allkunne vist.
• Derimot ser eg ei rolle for pengar når det gjeld kursing, og det gjeld finansiering av reiseutgifter for føredragshaldar. Eg tar t.d. gjerne ein feriedag og fer til Vadsø og held wp-kurs, men det er lettare viss eg kan få reisa dekt.
• Kor god ein wp-versjon bør vere før han er nyttig er det mange syn på. Mi erfaring er at nn wp var nyttig frå og med 10000 artiklar. Sjølvsagt var det mykje som mangla, men det som var var informativt. Ofte er det betre med korte, poengterte artiklar (derfor vel eg ofte heller tysk wikipedia enn engelsk, der poenga har ein tendens til å drukne).
• Samisk wp kan vere nyttig med mange og korte artiklar, viss dei er grundig iw-lenka. I tilfelle vil ei bruk av bokmåls- og samiskwikipediaen i lag gje brukarane ei termsamling i samisk: definisjon, forklaring og kategori på bokmål, og via iw får dei term (+ kort artikkel) på samisk.
• Dansk wp er for øvrig dårlegare enn bokmålsutgåva fordi engelsk står sterkare i Danmark, er mitt inntrykk. Jf at Danm, Noreg og Nederland er dei europeiske landa der en wp blir meir lese enn dei nasjonale utgåvene (og ikkje fordi dei er så dårleg).
• Diskusjonen "sjølvlærte fantastar vs. kurs" ser eg på som fåfengt, og denne diskusjonen er for viktig til skyttergraver. Svaret er sjølvsagt Ole Brumms: Begge delar. Dei som går gjennom gråstein for å skrive vil vi alltid få, og dei vil alltid kome som lyn frå klår himmel. Det står ikkje i motstrid til å spre kunnskap om wikiredigering. For øvrig ser eg den tyske modellen som vart skildra ovafor (målretta kursing av nøkkelpersonar (t.d. universitetslærarar, andre lærarar), inkludert innføring i filosofien attom) som svært fornuftig, ikkje minst i eit land som oss, der dei kommersielle interessene bak eit kommersielt alternativ har brukt mykje kreftar på å sverte wp.
• Å ta vare på nye: Ja, det er viktig, og mottakinga eg sjølv fekk på nn wp (dokumentert på diskusjonssida mi der) ser eg på som eit ideal vi bør vere i stand til å følgje også i framtida. Bort frå skyttergraver, og eigensensur av eigenrepetisjonar ("sei helst berre nye ting")

se wp har framtida framfor seg. Gálaniitoluodda har vist kor mykje ein person kan gjere. På nynorsk var dei ein handfull brukarar som skreiv dei første 10000 artiklane, det kan vi få her også. Kurs bør vi bruke til å lære lærarar på ulike nivå i utdanningssystemet til å bruke se wp som ressurs og arena for utvikling av den samiske skriftkulturen. Trondtr (diskusjon) 22. okt 2012 kl. 21:37 (CEST).

Bare en liten korrigering. Siste kvartal jeg finner tall for (Q1 i år) hadde bokmål 52,3% av treffene fra Norge. Engelsk har vært større enn bokmål en periode, men det er ikke entydig. Nederlandsk har ikke vært under 55% på statistikken som går tilbake til litt før 2010. Dansk derimot har aldri vært over 40% og engelsk under 50% i Danmark. Haros (diskusjon) 22. okt 2012 kl. 22:13 (CEST)

Hei, Haros. Hvor finner jeg slik statistikk? Mvh, Gálaniitoluodda (diskusjon • bidrag) 24. okt 2012 kl. 15:01 (CEST)

For eks Wikimedia Traffic Analysis Report - Wikipedia Page Views Per Country - Breakdown For en oversikt over hvordan utviklingen har vært siden tredje kvartal 2009, se Wikimedia Traffic Analysis Report - Wikipedia Page Views Per Country - Trends, søk opp "Norway" i listen. Mvh, Nettrom (diskusjon) 24. okt 2012 kl. 18:12 (CEST)

Takk Nettrom for at du svarte. Det er ganske riktig der statistikken finnes. Det er svært mye statistikk tilgjengelig der. Haros (diskusjon) 24. okt 2012 kl. 19:23 (CEST)

Notis om kandidatartikkel: Norrøne bokverk

Artikkelen Norrøne bokverk er nominert til WP:GL. Se Wikipedia:Kandidatsider/Norrøne bokverk

Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. M O Haugen (diskusjon) 24. okt 2012 kl. 01:25 (CEST)

Fjerning av navn på folkevalgt ved dennes permisjon fra politisk verv

Med referanse til denne artikkelen, hva er praksis mht hvem som skal oppgis som fungerende folkevalgt i tilfeller der vedkommende er i permisjon? Feks dersom statsminister blir syk og permittert, er det slik at navnet til vedkommende skal erstattes med vikarens i artikkelen om Norges statsminister? Keanu (diskusjon) 16. okt 2012 kl. 23:48 (CEST)

Jeg kan ikke forstå annet enn av vedkommende fortsatt er ordfører, selv om han er i permisjon. Man er i en posisjon når man har permisjon. P.t. står det helt korrekt på artikkelsiden etter din redigering. PaulVIF (diskusjon) 19. okt 2012 kl. 15:13 (CEST)

Det er vel litt hvordan man ser det. Dersom en statsminister skulle ha hatt permisjon i to ukere, er det liten tvil om at han er statsminister også i denne perioden. Et stortingsmedlem som har permisjon, kan bli erstattet i permisjonsperioden, og erstatteren vil jeg betegne som naturlig å omtale som stortingsrepresentant, uten at stortingsmedlemmet som er i permisjon, nødvendigvis behøver å degraderes. Jeg er her enig i PaulVIFs konklusjon. Hun som er konstituert ordfører, kan omtales som nettopp det, en konstituert ordfører. Bekymringen i avisartikkelen, anser jeg som i forhold til om en forhåndsdømming av vedkommende, om ikke i skyldspørsmålet, så om i forhold til hans politiske framtid. Jeg mener at det er viktig og riktig å ikke la media styre wikipedia, men uavhengig av det, mener jeg det er riktig å omtale vedkommende ordfører, som ordfører, evt ordfører med permisjon, og erstatteren som konstituert ordfører. Grrahnbahr (diskusjon) 19. okt 2012 kl. 18:14 (CEST)

I artiklene kan vel dette løses greit ved å skrive det som det er: fungerende ordfører, permittert ordfører osv. Problemet oppstår dermed mest i forbindelse med oversiktlister. I Wiki-lista om Norges statsministre som Keanu lenker til er Kjell Magne Bondevik oppført som statsminister i hele perioden, og så sies det i ei fotnote at Anne Anger Lahnstein var konstituert statsminister i hans sykefravær (som var litt under en måned). På regjeringens hjemmeside er Bondeviks permisjon og konstitueringen av Lahnstein nevnt i oversikten og listet som statsrådsbevegelse. På Wiki-lista over Norges olje- og engergiministre er Anne Enger Lahnstein ført opp i selve lista som konstituert statsråd i 1999 i Marit Arnstads svangerskapsfravær (5 måneder). Samtidig er Marit Arnstad kreditert for hele perioden. Sånn er det også gjort i mal-lista (helt nederst). Dette er i tråd med hvordan det er gjort på Regjeringens hjemmeside. På hjemmesida til Vågå står både den permitterte og fungerende ordføreren nevnt. Jeg synes det riktige mht. til Vågå-ordføreren er å få til ei liste hvor Øygard står som fortsatt ordfører, samtidig som Jonassen kommer inn som fungerende. Det blir en dobbelt oppføring, men det virker å være den korrekte måten å gjøre det på ved permisjon. Iselilja (diskusjon) 25. okt 2012 kl. 18:04 (CEST)

Etter å ha sjekket lista over Vågå-ordførere så står det vel sånn som jeg mener det bør stå. Iselin Jonassen er satt opp som fungerende, samtidig som det ikke er satt noen avslutning på Øygards periode; kommunen har dermed egentlig to ordføre for tida: en permittert og en fungerende.

I 2011 gikk den valgte ordføreren ut i sykmelding og varaordføreren flyttet inn på ordførerkontoret. Men 8. mai 2012 gikk saken et skritt videre. Da søkte ordføreren permisjon, og Vågå kommunestyre utpekte en ny fungerende ordfører og valgte samtidig ny varaordfører (Jehans Storvik) for å erstatte varaordføreren som ble ordfører. Saken blir sammenlignbar med at stabssjefen til Jens Stoltenberg gis permisjon for et år for å jobbe for FN, og at det utpekes en ny stabssjef for den perioden vedkommende har permisjon. Det er da ingen tvil om at den som fungerer i stillingen under permisjonen til den førstnevnte har stillingen i den perioden det gjelder, og hvertfall bør listes opp i en artikkel over personer som har denne stillingen, selv om man selvsagt bør forklare dette med permisjon og fungerende. I kommunelovens forstand er det den som fungerer i stillingen som "er" ordfører. Tittelen i kommuneloven er bare ordfører. Dvs. Iselin Jonassen er ordfører i den perioden hun fungerer i stillingen. NRK kaller henne "landets yngste kvinnelige ordfører".[3] Sveinkros (diskusjon) 25. okt 2012 kl. 18:46 (CEST)