Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-37
 | Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden. |
«Bannlysning»?
redigerSer at det engelske ban har blitt oversatt til «bannlysning»; noe man gjerne forbinder med kirkelig straff. Da Wikipedia ikke er en menighet, lurer jeg på om det mer sekulære «utvisning» hadde vært et bedre ord. Sjakkalle 12. sep 2010 kl. 18:04 (CEST)
- Hvor er det dette begrepet er brukt hos oss? ZorroIII 12. sep 2010 kl. 18:09 (CEST)
- Her. Synes den godeste Jimbo virker ganske pavelig når man leser det. Sjakkalle 12. sep 2010 kl. 18:12 (CEST)
- Er ikke "utvisning" litt for svakt? Sammenlign med en fotballspiller som blir utvist resten av kampen og en idrettsutøver som blir utestengt på livstid for doping. ZorroIII 12. sep 2010 kl. 18:46 (CEST)
- Eller en håndballspiller som får to minutters utvisning. Men joda – «bannlysning» er en dårlig oversettelse her. For «excommunicated editors» hadde det vært en god oversettelse, men her er det altså «banned editors». Jeg vil heller foreslå «forbud»/«forbudte brukere», analogt med forbud mot hunderaser («banned dogs»). Bonusen vil være at det åpner, i ikke riktig så alvorlige tilfeller, for å innføre båndtvang. ;-) — the Sidhekin (d) 12. sep 2010 kl. 19:43 (CEST)
- Utestengt er da en grei norsk betegnelse. Haros 12. sep 2010 kl. 19:52 (CEST)
- Flere problemer med den teksten der, siden Jimbo spesifikt har bedt om å ikke ha noen aktive rettigheter på noen andre wikier enn engelsk Wikipedia, og dermed heller ingen myndighet eller mulighet til å blokkere på andre wikier. Og selv om styret formelt sett kunne ha utestengt noen, så kommer det aldri til å skje (hvis det skulle være ønskelig, så hadde de fått ansatte til å gjøre det i stedenfor). Tror nok at hele teksten bør omskrives til hvordan realitetene faktisk er. Laaknor 12. sep 2010 kl. 19:08 (CEST)
- Ordet bannlysing er ikke bra å bruke i en slik sammenheng. Men det er verre at Jimmy opphøyes til pavelig status. Det får holde at han er guru. --Knut 12. sep 2010 kl. 21:45 (CEST)
- Er ikke "utvisning" litt for svakt? Sammenlign med en fotballspiller som blir utvist resten av kampen og en idrettsutøver som blir utestengt på livstid for doping. ZorroIII 12. sep 2010 kl. 18:46 (CEST)
- Her. Synes den godeste Jimbo virker ganske pavelig når man leser det. Sjakkalle 12. sep 2010 kl. 18:12 (CEST)
- Jeg er usikker på om ordet har en så snever betydning som gjengitt her. For eksempel fikk presten som viet w:Thomas Quiney med Judith Quiney i 1616 en bot (et annet ord som brukes på flere måter, noen av dem religiøse) for å ha gjennomført seremonien uten å ha skaffet en nødvendig tillatelse, men paret selv slapp staff fordi de tilsynelatende hadde annonsert w:banns of marriage (Lysning) i kirken. At Thomas en periode ble lyst i bann fordi han ikke møtte opp i retten som behandlet denne saken er muligens også relevant (at han måtte møte i kirken ikledd et hvitt laken tre søndager som staff for å ha gjort en annen kvinne gravid er nok mindre relevant, men for komisk til å ikke nevne). I følge OED har ordet opprinnelsen «OTeut. *bannan ‘to proclaim under penalty, or with a threat,’ perhaps orig. merely ‘to proclaim, publicly announce’», «A proclamation issued against any one by the civil power; sentence of outlawry», «Practical denunciation, prohibition, or outlawry, not formally pronounced, as that of society or public opinion.»; det har også betydningen «To curse, utter curses» og «To chide, address with angry and maledictory language» og kan nok således antaes å være beslektet ikke bare med den bannlysing som kirken gjør, men også med å banne (som i bannskap). Det er ikke uvanlig å misforstå terminologi som kirken har adoptert fra eksisterende ord som utelukkende religiøse (simpelthen fordi man er best kjent med den religiøse betydningen). Den relevante argumentasjonen som er gyldig er at den alminnelige konnotasjonen til ordet nå er til en kirkestraff, men jeg tror det kan være verdt å undersøke egen motivasjon med tanke på hvorvidt misnøyen med denne bruken av ordet stammer fra nevnte misforståelse. Selv mener jeg—til tross for at jeg er ateist og generellt skeptisk til organisert religion—at denne bruken av bannlyst er uproblematisk, i alle fall ut fra dette hensynet; uten at det dermed er sagt at jeg er nevneverdig engasjert i hvilken terminologi vi velger å bruke om utestengte bidragsytere. --Xover 12. sep 2010 kl. 23:22 (CEST)
- En fare å gå inn på betydningen av ord på Wikipedia med så mange kunnskapsrike brukere. Xover inspirerte meg til å gripe etter John Aytos Dictionary of Word Orgins, og en rask oversettelse kan bibringe følgende: «Ban er et av utbredt gruppe av ord i de indoeuropeiske språk. Dens ytterste kilde er det indoeuropeiske basisord *bha som også har gitt det engelske ordet fame (avledet fra latinske fãrĩ, «å snakke») og phase (fra gresk phãsis). Den germanske avleggeren av det indoeuropeiske basisordet og kilde for det engelske ordet ban, var *bannan, som antagelig opprinnelig betydde ganske enkelt «snakke, utrope, utlyse». Dette utviklet seg gradvis til «erklære med trusler» (fredløs) til «forbanne noen», men meningen «forby» synes ikke oppstått før på 1800-tallet. Beslektede ord er banal, banditt, engelske banish (jage, forvise), fame (berømmelse), phase (fase, stadium).» For å lose meg selv tilbake til begynnelsen av tråden, Haros' «Utestengt» synes som en grei betegnelse. --Finn Bjørklid 13. sep 2010 kl. 23:59 (CEST)
- «Utestengning» er greit nok det også, men jeg synes det uttrykket passe bedre når man beskriver blokkering, som er å sette opp «fysiske» (egentlig elektroniske) sperrer for å hindre noen i å redigere. «Utvisning» er mer et vedtak om at noen ikke får være her lenger, et vedtak som riktignok håndheves ved hjelp av blokkering. I motsetning til ZorroIII synes jeg ikke «utvisning» er et svakt uttrykk, «utvisning» benyttes også f.eks. om folk som ikke har lov til å bli i Norge. Sjakkalle 14. sep 2010 kl. 11:08 (CEST)
- Er ikke blokkere det utrykket som brukes internt blandt administratorene om fenomenet? Som Sjakkalle skrev er det dekkende for det som fåregår, dessuten er det er et utrykk som er øyeblikkelig forståelig. Det kan uansett værte greit at administratorer og regler snakker samme språk. --Petter Bøckman 14. sep 2010 kl. 12:47 (CEST)
- Blokkering er ordet programvaren (i gjeldende norsk språkdrakt ...) benytter om fjerning av redigeringstilgang for en brukerkonto, IP-adresse eller til og med en rad av IP-adresser. Den tekniske siden av saken. Implementeringen av tidsbestemt, ubestemt og varig utestenging vil nok alltids omfatte en blokkering eller flere (siden en blokkering kan omgås på så mange måter). Det enkleste er nok om reglene bare snakker om disse tre typene utestenging, heller enn å gi dem forskjellige navn – men det må gå klart frem at varig utestenging er noe mer enn utestenging på ubestemt tid, og ikke noe administratorene kan foreta på egenhånd, så jeg ser også at det kan være kjekt med et eget navn for det. — the Sidhekin (d) 14. sep 2010 kl. 12:59 (CEST)
- Jeg synes du forklarte forskjellen helt utmerket på et par linjer Sidhekin, så hvorfor gjøre det så komplisert?--Petter Bøckman 14. sep 2010 kl. 23:38 (CEST)
- Blokkering er ordet programvaren (i gjeldende norsk språkdrakt ...) benytter om fjerning av redigeringstilgang for en brukerkonto, IP-adresse eller til og med en rad av IP-adresser. Den tekniske siden av saken. Implementeringen av tidsbestemt, ubestemt og varig utestenging vil nok alltids omfatte en blokkering eller flere (siden en blokkering kan omgås på så mange måter). Det enkleste er nok om reglene bare snakker om disse tre typene utestenging, heller enn å gi dem forskjellige navn – men det må gå klart frem at varig utestenging er noe mer enn utestenging på ubestemt tid, og ikke noe administratorene kan foreta på egenhånd, så jeg ser også at det kan være kjekt med et eget navn for det. — the Sidhekin (d) 14. sep 2010 kl. 12:59 (CEST)
- Er ikke blokkere det utrykket som brukes internt blandt administratorene om fenomenet? Som Sjakkalle skrev er det dekkende for det som fåregår, dessuten er det er et utrykk som er øyeblikkelig forståelig. Det kan uansett værte greit at administratorer og regler snakker samme språk. --Petter Bøckman 14. sep 2010 kl. 12:47 (CEST)
Notis om kandidatartikler 68
redigerMaler i ingresser
redigerEnkelte maler brukes i interesser på en slik måte at innholdet blir feil eller uklart om de fjernes. Et tilsvarende problem finnes for bok-funksjonen, der er det løst med en kategori "ekskluder ved utskrift". Jeg foreslår at vi bruker en kategori "inkluder i ingress". Det er ikke særlig mange maler som blir berørt. — Jeblad 15. sep 2010 kl. 06:45 (CEST)
Bilder av nålevende personer
redigerHei på dere! Jeg har vært lite aktiv de siste par årene, men jeg har fått en henvendelse fra en person som er misfornøyd med bildet av seg som er på artikkelen om vedkommende som er her på no:. Denne personen har tilbudt et bilde som "kan brukes fritt, men ikke til kommersiell bruk". Jeg har litt vanskelig for å få forklart at bildet faktisk må være frigitt til kommersiell bruk også. Det virker som om dialogen kommer til å ende med at vedkommende ønsker at artikkelen skal være uten bilder, om vi ikke publiserer akkurat det bildet vedkommende ønsker. Jeg antar dette er uaktuelt, da vedkommende er en person av offentlig interesse, og det eksisterer frie bilder ellers av personen. Har vi noen retningslinjer på det? Har vi eventuelt en god, lettfattelig norskspråklig forklaring av bildebruk på WP? Harald Hansen 13. sep 2010 kl. 14:12 (CEST)
- Folk er veldig skeptiske til å frigi bilder av seg selv om de frykter at andre fritt kan bruke og misbruke bildet og slippe unna med det. Vi burde lage en portrettlisens som har med seg noe om retten til eget bilde fra Åndsverksloven, noe ala "Du kan bruke dette bildet fritt tilsvarende cc-by-sa, men bildet må ikke brukes på måter som krenker motivet." ZorroIII 13. sep 2010 kl. 17:22 (CEST)
- «Vi» i betydningen «Commons»? For det er Commons som kommer til å avgjøre om en slik lisens er akseptabel, eller hva? Jeg tror vi heller bør satse på å fortelle folk hvordan denne verden virker, og så la dem forholde seg til det. De har full anledning til å gjøre sine egne valg og vurderinger, akkurat som vi har full anledning til å bruke hvilke frie bilder vi måtte ønske og ha tilgang til. — the Sidhekin (d) 13. sep 2010 kl. 19:10 (CEST)
- Egentlig gjør skillet mellom Wikipedia og Commons at vi har et mulig problem. Retten til eget bilde reguleres av åndsverkloven § 45c: «Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse, b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet, c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse, d) eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller e) bildet brukes som omhandlet i § 23 tredje ledd eller § 27 andre ledd. Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår.» (23.3 er om biografisk skrift; 27.2 gjelder etterlysning el.l.) Et bilde av Jens Stoltenberg har utvilsomt aktuell og allmenn interesse i artikkelen om han sjølv, og i artikler om norsk statsstyre, om Arbeiderpartiet osv. Sånn sett hører de hjemme i Wikipedia. Men på Commons er bildene heilt løsrevet fra aktualitet og allmenn interesse. Det er dermed ikke gitt at bilder av levende personer kan ligge der uten tillatelse fra motivet. Det kan høres sært ut, men det er flere andre eksempler på at norsk åndsrett ikke er tilpassa digital virkelighet. Hilsen GAD 13. sep 2010 kl. 20:12 (CEST)
- Ah. 23.3 skulle vel dekke biografier her, men ikke de løsrevne bildene slik de publiseres på Commons. Så da er det ikke lov å publisere bilder av levende (og «nylig» døde) personer på Commons uten dere samtykke? Interessant. Men igjen noe Commons må vurdere, skulle jeg tro. Om vi bruker et bilde fra Commons i en biografi, er det ikke biografien som eventuelt er problemet – det er det løsrevne bildet, slik det ligger på Commons. En sak for commons:Commons:Tinget? — the Sidhekin (d) 13. sep 2010 kl. 20:49 (CEST)
- Siden jeg aldri har jobbet på Commons tør jeg ikke si noe om hva deres praksis er, men jeg har sett (feks. her) at det kan settes en Personality rights warning på bildene vedr. retten til videre bruk. Er det slike problemer man har i tankene med denslags notiser? Ooo86 13. sep 2010 kl. 21:04 (CEST)
- Den notisen lenker videre til commons:Commons:Photographs of identifiable people – som da kanskje også burde si noe om situasjonen i «Norway». Men jeg er heller ikke blant dem som jobber på Commons, så ta det med en neve salt. — the Sidhekin (d) 13. sep 2010 kl. 21:30 (CEST)
- Å begynne en debatt om dette på Commons åpner for potensielt tragiske resultater, så jeg ville vente. Jeg ville heller være vennlig innstilt overfor folk som ber om å få sitt bilde sletta.
- Dessverre er dette ikke så enkelt på Commons. Jeg tok i fjor ei rekke bilder av delegater på Arbeiderpartiets landsmøte og la disse ut på Commons. Seinere blei jeg kontakta av en delegat som ikke ønska bildet der. Jeg nominerte bildet for sletting, men fikk beskjed om at ettersom bildet var i bruk, så var det et nyttig bilde som ikke kunne slettes. Det var ingen artikkel om vedkommende (som neppe var artikkelrelevant), men bildet var brukt som illustrasjon på nynorsk i en artikkel om vedkommendes fornavn. Etter å ha tatt det vekk der og kontakta en norsk Commons-admin fikk jeg etter hvert bildet sletta. Så dette er nok en tungrodd affære. Hilsen GAD 13. sep 2010 kl. 23:06 (CEST)
- Høres ut som enkelte adminer på Commons i et nøtteskall: legger du inn bilder vil de slette det, ber du om få et bilde slettet, nekter de. :-) --Finn Bjørklid 13. sep 2010 kl. 23:43 (CEST)
- Jeg fikk løst saken med denne bestemte personen, men det var vanskelig å få formidlet lovverket på en lettfattelig måte. Harald Hansen 15. sep 2010 kl. 08:34 (CEST)
- I forhold til vår bruk av slike bilder i artikler her er nok normalt ikke dette så problematisk, i alle fall så lenge ikke illustrasjonene blir helt sjikanøst malplasserte. Mer hvilke regler Commons forholder seg til, er det først ved visse former for viderebruk at utnyttelsen kan bli tvilsom dersom samtykke ikke foreligger. For de som er litt interesserte, men ikke vil reise seg av stolen, kan en fremstilling i form av en masteroppgave som berører åvl. § 45c leses her. Ooo86 16. sep 2010 kl. 15:30 (CEST)
- Høres ut som enkelte adminer på Commons i et nøtteskall: legger du inn bilder vil de slette det, ber du om få et bilde slettet, nekter de. :-) --Finn Bjørklid 13. sep 2010 kl. 23:43 (CEST)
- Den notisen lenker videre til commons:Commons:Photographs of identifiable people – som da kanskje også burde si noe om situasjonen i «Norway». Men jeg er heller ikke blant dem som jobber på Commons, så ta det med en neve salt. — the Sidhekin (d) 13. sep 2010 kl. 21:30 (CEST)
- Siden jeg aldri har jobbet på Commons tør jeg ikke si noe om hva deres praksis er, men jeg har sett (feks. her) at det kan settes en Personality rights warning på bildene vedr. retten til videre bruk. Er det slike problemer man har i tankene med denslags notiser? Ooo86 13. sep 2010 kl. 21:04 (CEST)
- Ah. 23.3 skulle vel dekke biografier her, men ikke de løsrevne bildene slik de publiseres på Commons. Så da er det ikke lov å publisere bilder av levende (og «nylig» døde) personer på Commons uten dere samtykke? Interessant. Men igjen noe Commons må vurdere, skulle jeg tro. Om vi bruker et bilde fra Commons i en biografi, er det ikke biografien som eventuelt er problemet – det er det løsrevne bildet, slik det ligger på Commons. En sak for commons:Commons:Tinget? — the Sidhekin (d) 13. sep 2010 kl. 20:49 (CEST)
- Egentlig gjør skillet mellom Wikipedia og Commons at vi har et mulig problem. Retten til eget bilde reguleres av åndsverkloven § 45c: «Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse, b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet, c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse, d) eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller e) bildet brukes som omhandlet i § 23 tredje ledd eller § 27 andre ledd. Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår.» (23.3 er om biografisk skrift; 27.2 gjelder etterlysning el.l.) Et bilde av Jens Stoltenberg har utvilsomt aktuell og allmenn interesse i artikkelen om han sjølv, og i artikler om norsk statsstyre, om Arbeiderpartiet osv. Sånn sett hører de hjemme i Wikipedia. Men på Commons er bildene heilt løsrevet fra aktualitet og allmenn interesse. Det er dermed ikke gitt at bilder av levende personer kan ligge der uten tillatelse fra motivet. Det kan høres sært ut, men det er flere andre eksempler på at norsk åndsrett ikke er tilpassa digital virkelighet. Hilsen GAD 13. sep 2010 kl. 20:12 (CEST)
- «Vi» i betydningen «Commons»? For det er Commons som kommer til å avgjøre om en slik lisens er akseptabel, eller hva? Jeg tror vi heller bør satse på å fortelle folk hvordan denne verden virker, og så la dem forholde seg til det. De har full anledning til å gjøre sine egne valg og vurderinger, akkurat som vi har full anledning til å bruke hvilke frie bilder vi måtte ønske og ha tilgang til. — the Sidhekin (d) 13. sep 2010 kl. 19:10 (CEST)
300K - Burde vi tenke konkurranse?
redigerJeg ser at vi om kort tid runder 273K, noe som får meg til å tenke at vi bare har 27K igjen til et stort rundt tall. Vi hadde en stor konkurranse i Wikipedia:Artikkelkonkurransen 2008 Ekspress, siden har det vært ukeskonkurranser mer enn store konkurranser av den typen over en lang periode. Jeg lurer på om det er interesse for å prøve å klare 27K til nyttår. Da må vi klare mellom 200 og 250 nye artikler i døgnet i snitt. I 2008 klarte vi 253,1 i snitt pr døgn, så det kunne være mulig om alle gode skribenter trer til. Hvordan opplevde man den forrige store offensiven mot 200K? Burde vi la det være ukeskonkurranser med mål om å klare et ukestall på opp mot 1750 nye artikler hver uke, eller burde man ha lengre tidsperioder. Mange ting å vurdere, om man i det hele tatt skal tenke på noe slikt. Mvh Harald Haugland 3. sep 2010 kl. 23:18 (CEST)
- Det er mulig jeg er litt "odde", men føler meg ikke komfortabel med slike konkurranser. Kan jo bidra med en artikkel om Storgaten 25 i Grimstad som beskriver at den ligger ligger mellom Storgaten 23 og Storgaten 27, men har mere tro på en naturlig utvikling i antall artikler. Rekker vi 300K før 1. januar, så rekker vi det... --Friman 5. sep 2010 kl. 02:18 (CEST)
- Bare for å ha sagt det, mitt forslag var ikke i det hele tatt med tanke på slike - unnskyld uttrykket intetsigende - artikler, de blir jo gjerne hurtigslettet. Jeg tenkte på en ordentlig forsering med fokus på nye artikler med substans og ikke hurtigslettingskandidater. Ettersom du er den eneste som har kommentert saken i løpet av et døgn, antar jeg at interessen for konkurranse i den formen jeg nevnte er lik null og tenker ikke mer på det. Mvh Harald Haugland 5. sep 2010 kl. 10:19 (CEST)
- (Redigeringskonflikt) Det er nok ikke meningen å produsere ikke-relevante artikler. Noen bruker å være litt tvilende til denne type konkurranser fordi det blir mange korte artikler, men litt er ofte bedre enn ingenting. Med «kun» 273000 artikler er det fortsatt endeløst med sentrale oppslag innen ulike emner som mangler. Om man tar frem et papirleksikon vil man se at et stort antall artikler er svært korte. Kanskje ofte kortere enn en vanlig stubb hos oss. Det betyr ikke at disse oppslagene ikke er nyttige, selv om mye mer kan legges til. I tillegg kommer det at WP-artikler alltid får kategorier og noen interne lenker, og ofte iw til andre språkversjoner. Å oppfordre til økt produksjon av ellers godtatte artikler (relevans, lengde, formatering) for en liten periode kan derfor ikke få blitt så galt. Jeg tror også at en litt større synlig konkurranse kan motivere en del til noen ekstra bidrag, også de som ikke tenker å «vinne». Om man også ved en slik konkurranse forsøkte å styre produksjonen litt med rødlister eller utvalgte mangelfulle temaer, kunne man nok spille den naturlig utvikling et puss. For i tillegg til å nå 300 litt før bør en eventuell konkurranse helst engasjere en rimelig del av brukerne og totalt sett gi noe ekstra av bidrag. mvh Ooo86 5. sep 2010 kl. 10:52 (CEST)
- Kan nevne at Wikimedia Norge på styremøtet på onsdag besluttet å gi 5000 kroner til en konkurranse på Wikipedia på bokmål (og tilsvarende beløp til en konkurranse på nynorsk), og at nettsamfunnet bestemmer hva slags konkurranse det skal være... Laaknor 5. sep 2010 kl. 11:51 (CEST)
- Har WmN-styret reflektert over hva konkurranser og den typer premier har av innvirkningen på måten WP blir til på? Over tid er det vanligvis et godt antall forfattere innom og tilføyer, endrer og leser korrektur, foruten å fjerne sleiv og vandalisme. I noen tilfeller er artikler så godt gjennomarbeidet, at de er verd en stjerne eller to til hovedpersonen bak. Men fra dit og til cash? Jeg ville foretrukket at slike saker ble omsatt til evt. bokgavekort eller tilsvarende i den grad det på liv og død skal deles ut noe annet og mere enn ære og anerkjennelse. (ingen nevnt-ingen glemt)
- Jeg synes det er vanskeligere å måle i (små)penger enn «tokens», selv om jeg unner noen en slant. Konkurranser er jeg ikke med på, selv om det slomper til at mine bidrag av og til kunne gi poeng.
- Innsatsen med å bidra til at WP blir så godt og omfattende leksikon som mulig, synes jeg kan være nok motivasjon, så lenge jeg føler at det jeg gjør kan gi andre noe av nytte en eller annen gang.
- Jeg observerer at motiver for å delta spriker. Det må vi akseptere, men ikke nødvendigvis like.(noen blir tilbakestilt med gode grunner). Det gjelder også for de som prøver å bidra positivt, men ut fra egen agenda.
- Men konkurranser og lotterier er blitt en del av dagliglivet, så jeg forstår hvorfor der behøves premier. Men jeg synes likevel det er verd å tenke på forholdet mellom mål og midler. Allerede Arthur Koestler var sterkt inne på at noen virkemidler kunne vri så mye på det en holdt på med, at målet bare forsvant. Men jeg spørger kun - - -. Bjørn som tegner 5. sep 2010 kl. 12:27 (CEST)
- Om nettsamfunnet har lyst til å dele ut pengene som gavekort på bøker, kinogavekort eller i småmynt er opp til nettsamfunnet. Vi har kun satt av pengene, og legger oss ikke opp i hvordan de brukes, utover at vi ønsker å sponse en konkurranse for forbedring av Wikipedia, noe som har vært positivt tidligere. Laaknor 5. sep 2010 kl. 12:47 (CEST)
- Enig med Bjørn; økonomiske og andre «kunstige» incentiv har en del svært ubehagelige potensielle langsiktige effekter. Dersom Wikimedia Norge ønsker å bruke økonomiske virkemidler ville det kanskje være bedre å bruke pengene på «outreach» (godt norsk ord for dette?) aktiviteter, plakater hengt opp på oppslagstavler i akademiske institusjoner, osv. Selv å endre vinklingen slik at pengene brukes til et stipend til en bruker eller brukere for å la dem forbedre artiklene innen et gitt område—heller enn som premie i en konkuranse, særlig en bedømt ut fra kvantitet heller en kvalitet—ville være betydelig mindre problematisk (IMO). Kanskje kunne pengene brukes til å dekke utgifter for en wikipedianer som deltar på en fagkonferanse for å holde foredrag om Wikipedia? For eksempel vet jeg det finnes en årlig konferanse om IKT i helsesktoren der det kunne vært svært aktuellt å få noen til å holde et innlegg om Wikipedia og behovet for å forbedre medisinske atikler på nowiki; på samme måte som en del engelske og amerikanske helseinstitusjoner ser det som hensiktsmessig å bidra til bedre deknig på enwiki fordi de observerer at folk flest gjerne får mye av sin helseinformasjon derifra. Masseproduksjon av stubber øker antallet artikler på kort sikt, og gir omtale i on- og off-wiki publikasjoner, men har diskuterbar effekt på lang sikt; det er mulig en stubb bidrar til å få folk til å forbedre den mer enn en rødlenke ville, men 300.000 stubber gir den gjevne besøkende et, ikke ukorrekt om kanskje misvisende, inntrykk av at kvaliteten på nowiki er tildels dårlig (og det kan bidra til å skremme vekk flere potensielle fremtidige wikipedianere). Gitt en endelig mengde ressurser er kvalitet vs. kvantitet en balansegang, og jeg lurer på om ikke slike åpen-endede konkuranser og pengepremier legger for mye av vekten i feil vektskål. --Xover 5. sep 2010 kl. 12:52 (CEST)
- Som tidligere nevnt, vi legger oss ikke opp i hva slags konkurranse (her er det foreslått en kvantitetskonkurranse), det er opp til nettsamfunnet å bestemme hva slags konkurranse det ønsker; vi ønsker kun å hjelpe til med premier (og et pent trykket diplom til alle som deltar er også en premie). Laaknor 5. sep 2010 kl. 12:57 (CEST)
- Artikkelkonkurransen er det opp til nettsamfunnet å utforme. Jeg jobber med å kladde på et utkast til konkurranseregler nå, med utgangspunkt i konkurransen i 2007, hvor vi påskjønnet grundighet og lange artikler. Dersom det viser seg at opinionen her på tinget er skeptisk til å bruke kontanter som konkurransepremie, så finnes det andre premiemuligheter: bokgaver fra forlag, gaveabonnement fra aviser/tidsskrift, gavekort fra butikkjeder. Styret i WMNO kan selvsagt finne annen bruk av pengene, og jeg synes det er en god idé å påskjønne den som skriver opplysende om wp i aviskronikker og tidsskriftartikler. Så foreløpig avventer vi meningsytringer her om konkurranseform og hva slags premiering som er ønskelig. Mvh MHaugen 5. sep 2010 kl. 18:37 (CEST)
- Som tidligere nevnt, vi legger oss ikke opp i hva slags konkurranse (her er det foreslått en kvantitetskonkurranse), det er opp til nettsamfunnet å bestemme hva slags konkurranse det ønsker; vi ønsker kun å hjelpe til med premier (og et pent trykket diplom til alle som deltar er også en premie). Laaknor 5. sep 2010 kl. 12:57 (CEST)
- Enig med Bjørn; økonomiske og andre «kunstige» incentiv har en del svært ubehagelige potensielle langsiktige effekter. Dersom Wikimedia Norge ønsker å bruke økonomiske virkemidler ville det kanskje være bedre å bruke pengene på «outreach» (godt norsk ord for dette?) aktiviteter, plakater hengt opp på oppslagstavler i akademiske institusjoner, osv. Selv å endre vinklingen slik at pengene brukes til et stipend til en bruker eller brukere for å la dem forbedre artiklene innen et gitt område—heller enn som premie i en konkuranse, særlig en bedømt ut fra kvantitet heller en kvalitet—ville være betydelig mindre problematisk (IMO). Kanskje kunne pengene brukes til å dekke utgifter for en wikipedianer som deltar på en fagkonferanse for å holde foredrag om Wikipedia? For eksempel vet jeg det finnes en årlig konferanse om IKT i helsesktoren der det kunne vært svært aktuellt å få noen til å holde et innlegg om Wikipedia og behovet for å forbedre medisinske atikler på nowiki; på samme måte som en del engelske og amerikanske helseinstitusjoner ser det som hensiktsmessig å bidra til bedre deknig på enwiki fordi de observerer at folk flest gjerne får mye av sin helseinformasjon derifra. Masseproduksjon av stubber øker antallet artikler på kort sikt, og gir omtale i on- og off-wiki publikasjoner, men har diskuterbar effekt på lang sikt; det er mulig en stubb bidrar til å få folk til å forbedre den mer enn en rødlenke ville, men 300.000 stubber gir den gjevne besøkende et, ikke ukorrekt om kanskje misvisende, inntrykk av at kvaliteten på nowiki er tildels dårlig (og det kan bidra til å skremme vekk flere potensielle fremtidige wikipedianere). Gitt en endelig mengde ressurser er kvalitet vs. kvantitet en balansegang, og jeg lurer på om ikke slike åpen-endede konkuranser og pengepremier legger for mye av vekten i feil vektskål. --Xover 5. sep 2010 kl. 12:52 (CEST)
- Det er jobbet med en løsning for å få Visit Norway og kommuner interessert i å stå som sponsorer for konkurranser på Wikipedia. Arbeidet har hele tiden tatt utgangspunkt i at nettsamfunnet må ha det endelige ordet, noe alle som har deltatt i diskusjonen har vært inneforstått med. Dette var bakgrunnen for at det tidligere i sommer ble lagt inn en notis Wikipedia:Torget/Arkiv/2010/juni#Artikkelkonkurranse Sognefjorden. Arbeidsskissen har vært at Wikipedia skal bli mer attraktiv for turister og turistnæringer, men samtidig at Wikipedias del utelukkende er objektiv og nøytral omtale av turistområder. For å få dette til er det foreslått kjørt artikkelkonkurranser om begrensede geografiske områder, for eksempel Sognefjorden eller Hafs som det så ut som var mest aktuelt – kommuner i ytre del av Sognefjorden. Dette er også et kjerneområde for nynorsk Wikipedia og dermed er det mulig med felles konkurranse. Konkurranser ville da blitt satt opp som volumkonkurranser med minimumskriterier hvor en skriver om alt som er aktuelt innenfor rammen av Wikipedia i det aktuelle området. Hvis det ikke er ønskelig med slike konkurranser så kan jeg orientere de involverte. — Jeblad 5. sep 2010 kl. 20:39 (CEST)
- John, hvis du har idé, et emne og en sponsor; så er det bare for deg å sette i gang. Det er svært velkomment og helt uproblematisk. Vi har hatt flere slike små, avgrensede artikkelkonkurranser de siste årene, slik som Estland 2009 og Bykampen samme år, ved siden av de store artikkelkonkurransene som mobiliserer større deler av nettsamfunnet. Det er mulig å gjøre en slik avgrenset skrivekonkurranse veldig enkelt, rett fram og lavteknologisk, uten avanserte regler eller prosedurer; bare opprett Wikipedia:Artikkelkonkurransen Sognefjorden (evt Wikipedia:Artikkelkonkurransen Visit Norway 2010), og sett i gang. Hva kan egentlig gå galt?
Jeg jobber med en idé om en artikkelkonkurranse med bredere emnefelt, men de to ideene burde ikke være i konflikt med hverandre. Lykke til! Mvh MHaugen 5. sep 2010 kl. 21:10 (CEST)
- John, hvis du har idé, et emne og en sponsor; så er det bare for deg å sette i gang. Det er svært velkomment og helt uproblematisk. Vi har hatt flere slike små, avgrensede artikkelkonkurranser de siste årene, slik som Estland 2009 og Bykampen samme år, ved siden av de store artikkelkonkurransene som mobiliserer større deler av nettsamfunnet. Det er mulig å gjøre en slik avgrenset skrivekonkurranse veldig enkelt, rett fram og lavteknologisk, uten avanserte regler eller prosedurer; bare opprett Wikipedia:Artikkelkonkurransen Sognefjorden (evt Wikipedia:Artikkelkonkurransen Visit Norway 2010), og sett i gang. Hva kan egentlig gå galt?
- Det er nok en litt annen størrelsesorden på det her. Vi snakker om en konkurranse per kommune og har skissert 10K per deltagende kommune. Hafs er området som er vurdert for en pilot (Askvoll, Fjaler, Gulen, Hyllestad og Solund i ytre del av Sogn og Sunnfjord [1]), men det er bare for å sparke det her i gang. Uansett, det er nettsamfunnet som må avgjøre om det her er spennende å bli med på – uten nettsamfunnet så blir det ingen prosjekt. — Jeblad 5. sep 2010 kl. 21:28 (CEST)
- Det er påstått at skribenter er en endelig ressurs på Wikipedia og at volumkonkurranser forskyver fra kvalitet til kvantitet. Dette er delvis riktig, men langt fra i den grad en del tror. Arbeidsmengden som skribentene kan bidra med uten ytterligere påvirkning er nokså statisk, – men den lar seg påvirke og da ser en at den totale bidragsmengden er langt fra statisk. Under Wikipedia:Artikkelkonkurransen 2008 Ekspress så en veldig tydelig at mengden bidrag økte ut over det som var normalt. Første uka ble det lagd 2346 artikler, siste uka ble det produsert 431 artikler. I snitt ble det i mai, juni og juli i år produsert 933 artikler i uka. Dette beskriver endring i antall artikler, men det er mulig å se på andre parametre slik som total artikkelstørrelse. Den midlere størrelsen på artikler gikk i samme periode opp fra 1770B til 1799B, hvis en volumkonkurranse skulle gå ut over kvaliteten så skulle midlere størrelse falt i samme tidsrom.
- Samtidig så er det en del skribenter som i veldig liten grad lar seg affisere av pågående konkurranser. Spesielt synes det som om kvalitetskonkurranser i liten grad får folk til å endre skrivemønster. Dette er i samsvar med noen forskningsarbeider som indikerer at en skribent er raskere til å trekke seg unna jo bedre de alternative bidragene er. En kan dermed spekulere i om kvalitetskonkurranser er ekskluderende i seg selv. Ved å sette kriteriene for å bidra lavt, samtidig som det kan bidras på mange artikler så senkes muligheten for konflikt med andre brukere og sjansen for å få etablert nye skribenter øker. Dette er nok ikke helt akseptert, for store og fine artikler er «status» mens tradisjonelle leksikonartikler er mer lavstatus. Det er imidlertid de siste som er arena for nybegynnerne. — Jeblad 5. sep 2010 kl. 20:55 (CEST)
- Nysgjerrig; hvordan kan du sammenstille en økning i «midlere størrelse» med en økning i kvalitet? --Bep 6. sep 2010 kl. 22:17 (CEST)
- Kvantitet er sammensatt av to forhold som ofte blandes sammen, jeg er nok ikke alltid så flink til å presisere hva jeg snakker om. Det ene forholdet er antall artikler og det andre er artiklenes størrelse, ofte omtalt som horisontal og vertikal størrelse. Det siste er en av flere markører som kan brukes for å si noe om artiklenes kvalitet. Bakgrunnen er at en artikkel skal dekke et fagområde og da er dekningsgrad for vesentlige forhold innenfor fagområdet en vesentlig kvalitetsmarkør. En kan riktignok tenke seg at mengden svada i artikler øker under en konkurranse, men mengden med svada for å få tilstrekkelig endring i størrelse gjør det ikke særlig sannsynlig. Øker den midlere størrelsen på artikler i tekstkorpuset så er det sannsynlig at dekningsgraden innen fagområdene øker, til forskjell fra om den faller. Det er andre markører en kan bruke (sjekk forskningsrapporter), men resultatet er stort sett det samme – konkurranser øker artiklenes størrelse og dermed dekningsgrad (aka observert kvalitet) om de er formulert riktig. — Jeblad 7. sep 2010 kl. 01:25 (CEST)
- OK, enig at eneste praktiske mulige måten å påvise kvalitetsendring over et så kort tidsrom er noen statistiske indikatorer (alternativet er å la et fagpanel vurdere et stort utvalg før/etter). Men det er mye her vi ikke vet særlig mye om. Artikkelkonkurransen hadde et element av kvantitet (det ble talt antall tegn), kan artikkelkonkurransen ha ført til at patruljeringen ble "tatt med en klype salt" og at mye "svada" slapp gjennom - og sist: Jeg vil tro at sletting av stoff ofte kan føre til en hevning av kvaliteten. --Bep 8. sep 2010 kl. 20:19 (CEST)
- Kvantitet er sammensatt av to forhold som ofte blandes sammen, jeg er nok ikke alltid så flink til å presisere hva jeg snakker om. Det ene forholdet er antall artikler og det andre er artiklenes størrelse, ofte omtalt som horisontal og vertikal størrelse. Det siste er en av flere markører som kan brukes for å si noe om artiklenes kvalitet. Bakgrunnen er at en artikkel skal dekke et fagområde og da er dekningsgrad for vesentlige forhold innenfor fagområdet en vesentlig kvalitetsmarkør. En kan riktignok tenke seg at mengden svada i artikler øker under en konkurranse, men mengden med svada for å få tilstrekkelig endring i størrelse gjør det ikke særlig sannsynlig. Øker den midlere størrelsen på artikler i tekstkorpuset så er det sannsynlig at dekningsgraden innen fagområdene øker, til forskjell fra om den faller. Det er andre markører en kan bruke (sjekk forskningsrapporter), men resultatet er stort sett det samme – konkurranser øker artiklenes størrelse og dermed dekningsgrad (aka observert kvalitet) om de er formulert riktig. — Jeblad 7. sep 2010 kl. 01:25 (CEST)
- Nysgjerrig; hvordan kan du sammenstille en økning i «midlere størrelse» med en økning i kvalitet? --Bep 6. sep 2010 kl. 22:17 (CEST)
- Jeg har lyst til å komme med forslag til konkurranse; En opprydningkonkurranse som belønner den eller de (som samarbeider?) som har gjort den største og beste (dømt av ett par dommere eller ved avstemning) opprydningsjobben. Hvem som helst burde kunne nomineres, med gitt grunnlag for hva den nominerte har gjort og hvorfor det fortjener en pris. Det er ganske mye vedlikehold som må gjøres og jeg er redd for at vi litt for ofte dessverre glemmer den glimrende artikkelen vi skrev i 2007, som nok kunne trenge en oppdatering i dag. Vi kan ha flere konkurranser også, men noen må føle seg beredt til å organisere det bittelitt, og seg om jeg kom med denne ideen så kan jeg ikke garantere at jeg har overskuddet til den jobben. -- Hans-Petter 8. sep 2010 kl. 21:47 (CEST)
Hva med å ta en ordentlig gjennomgang av de 1000 mest besøkte artiklene våre? Her er en oversikt fra oktober til og med desember 2009 og en nyere oversikt fra januar til og med juni 2010. Stigmj 16. sep 2010 kl. 19:16 (CEST)
- Er det mulig å få med en kolonne med AA/UA for de 1000 mest besøkte? KjellG 16. sep 2010 kl. 23:00 (CEST)
- Slå på tilleggsfunksjonen «Legg til ikoner foran lenker som går til anbefalte eller utmerkede artikler.» øverst i innstillingene, så kan du se hvilke artikler som er utmerka og anbefalte. Jon Harald Søby 16. sep 2010 kl. 23:12 (CEST)
- Se der ja. Hva med å forsøke å få noen flere av de 1000 mest besøkte utstyrt med "flagg og banner"? Dette som et alternativ til en heseblesende 300k spurt. KjellG 17. sep 2010 kl. 00:12 (CEST)
- Slå på tilleggsfunksjonen «Legg til ikoner foran lenker som går til anbefalte eller utmerkede artikler.» øverst i innstillingene, så kan du se hvilke artikler som er utmerka og anbefalte. Jon Harald Søby 16. sep 2010 kl. 23:12 (CEST)
Hva slags konkurransepremier ønsker vi?
redigerEtter at noen pekte på at rene penger ikke nødvendigvis var den beste motivasjonen og premien i en artikkelkonkurranse, er jeg litt i tvil. Styret i Wikimedia Norge har satt av penger til premier. Det er styrets valg, og de har dekning for det. Men ønsker vi i nettsamfunnet å bruke pengene slik?
Noen har foreslått at disse pengene like gjerne kunne brukes til å stimulere til ekstern kronikk- og artikkelskriving for å øke andres kunnskap om oss, og at premiene i en artikkelkonkurranse like gjerne kan være gaver/gavekort fra forlag, butikkjeder o.l. Det er fint om noen kan gi råd om dette! Pengepremier? Kronikksponsing? Gavekort? Tal ut! Mvh MHaugen 7. sep 2010 kl. 22:08 (CEST)
- personlig ville jeg foretrukket pengepremier framfor gavekort osv. Det er vel ikke så ofte slike konkurranser avholdes og derfor blir vel ikke dette en særlig stor utgiftspost for wikipedia. Jeg husker ikke hva som var premien sist.Ezzex 7. sep 2010 kl. 22:40 (CEST)
- En mulighet er jo å bruke pengene på noe som vil stimulere til fremtidige bildebidrag. Hva med å kjøpe tre stk kamera (f,eks, dette)? Så kan man gi ett til beste bokmålsbidrag, ett til beste nynorskbidrag, og ett til beste ungdomsbidrag (bidragsytere under 20 år, valgfri målform). Mvh. --Kjetil_r 7. sep 2010 kl. 22:43 (CEST)
- Pussig sammentreff: Jeg bestilte meg faktisk denne for et par dager siden. Gleder meg stort til den kommer!
- Jeg synes lesebrett som premie er et spennende forslag. Med moms og frakt kommer de på ca. 1300 kr stykket, legger man på at Amazon-gavekort på f.eks 500 til hver (så man også får med en fem-seks e-bøker) dekker de avsatte premiepengene nok til fem premier. Dette er kanskje et bedre forslag enn kamera. Hilsen --Kjetil_r 7. sep 2010 kl. 23:54 (CEST)
- Penger eller gavekort er fint. problemet med f.eks kamera er at vinneren kanskje har det fra før. Da er det ebdre å ha en premie som er litt mer fleksibel ift hva vinneren har fra før. Bjoertvedt 8. sep 2010 kl. 01:48 (CEST)
- Jeg mener diskusjonen er feil; vi bør diskutere om vi ønsker sponsorer av konkurranser, men hva form sponsingen skjer er av mindre betydning. Selv mener jeg at sponsing av konkurranser er en uhyre viktig mekanisme for å skape et incitament til å bidra på felt som ellers kan bli dårlig dekket. Det er også verd å merke seg at vi har hatt sponsede konkurranser tidligere og at slike også finnes på andre av Wikimedia Foundations prosjekter. Hvis vi skulle velge å ikke ha sponsede konkurranser (eller for den saks skyld bounties) så vil vi være et unntak fra det som gjøres på andre prosjekter. — Jeblad 11. sep 2010 kl. 14:27 (CEST)
Sitenotice for WMNO
redigerRef notis på Torget så kommer WMNO til å ha en stand på Oslo bokfestival. I den forbindelse tror jeg det kunne passe om no.wp hadde en sitenotice i perioden 13.-19. september med følgende: «Møt erfarne Wikipedia-skribenter ved Wikimedia Norges stand ved Oslo bokfestival 17.-19. september» Er det noen som er totalt imot det? Forslag til bedre tekst er også velkommen. Jeblad nevnte på torget at han mente det ble reklame for Oslo bokfestivel, men jeg mener det blir heller reklame for Wikimedia Norges aktivitet, og det er mye mer akseptabelt, i hvertfall håper jeg at andre også deler den oppfatningen. -- Hans-Petter 6. sep 2010 kl. 18:09 (CEST)
- Enig med deg, Hans-Petter, et oppslag om Wikipedias aktivitet er helt på sin plass. --SOA 6. sep 2010 kl. 21:44 (CEST)
- Jeg mener dette er reklame for Oslo Bokfestival, og vi har ikke reklame på Wikipedia. Når det er sagt så er det nok klart at verdien i slik reklame er så stor at andre kan ønske å invitere WMNO for å oppnå omtale i slike reklamebannere. — Jeblad 11. sep 2010 kl. 14:23 (CEST)
Av de som har uttalt seg på Torget og Tinget har én vært skeptisk, mens alle andre har vært positive. Jeg har derfor laget en slik sitenotice. Mvh. --Kjetil_r 16. sep 2010 kl. 08:11 (CEST)
- Å si at jeg er skeptisk er et understatement, det er regulær reklame. — Jeblad 17. sep 2010 kl. 08:02 (CEST)
- Såvidt jeg husker var det sitenotice for Wikipedia Academy i Bergen i fjor og meg bekjent var ikke Jeblad mot det. Dersom Wikimedia Norge ikke skal kunne informere om sine viktigste utadrettede tiltak (Wikipedia Academy, stand under store messer osv) så avskjærer vi oss ganske effektivt mht å få ut vårt budskap om å understøtte spredning av fri kunnskap. Ulf Larsen 17. sep 2010 kl. 13:04 (CEST)
- Jeg er imot reklame på Wikipedia, og dette inkluderer reklame for Oslo bokfestival. Det er helt greit at Wikimedia Norge har stand, men det er ugreit med reklame på Wikipedia for arrangementet. Grensegangen mellom reklame og redaksjonelt innhold er vanskelig, men i dette tilfellet mener jeg notisen er på feil side. — Jeblad 17. sep 2010 kl. 13:46 (CEST)
- Javisst, ja. Og i debatten ovenfor sier du at det er veldig viktig å ta en diskusjon på om vi skal ha sponsorer til konkurranser, mens du litt nedenfor setter i gang en slik konkurranse med sponsor uten diskusjon. Det er fint å være konsekvent, eller konsekvent inkonsekvent. ;-) Bjoertvedt 17. sep 2010 kl. 20:04 (CEST)
- Støtter denne sitenotice fullt ut! Det skulle bare mangle; her bruker folk av dyrebar fritid til å promotere Wikipedia! En sitenotice er i den sammenheng en "dråpe i havet". --Bep 17. sep 2010 kl. 20:24 (CEST)
- Fint om diskusjoner går i riktig tråd. Jeg er imot reklame, fordi vi har bestemt at vi ikke skal ha slikt. Jeg er for sponsing av konkurranser, men synes det er greit å diskutere det for å få klare regler. Den aktuelle konkurransen ble foreslått allerede i juni, se Artikkelkonkurranse Sognefjorden. — Jeblad 17. sep 2010 kl. 22:11 (CEST)
- Ja den ble foreslått i juni, uten at noen uttalte at den burde avvikles. Det var noen spørsmål men ikke tilslutning. Jeg er også sjeleglad for konkurranser, gjerne sponsede sådanne for da får folk ei fin gulrot å strekke seg etter - en pengepremie, en reise, et bokverk e.l. Hvis vi alle er enige om det så tar vi også gjerne sitenotice - som en helt pragmatisk publisering av initiativet. Bjoertvedt 17. sep 2010 kl. 22:25 (CEST)
- Det er en veldig merkelig miks mellom hva folk svarer på inne på Tinget og Torget, hvilken meninger som kommer til uttrykk på ymse mailinglister og hva som blir formidlet ved direkte forespørsel. Etter å ha gjort noen sanity checks med the usual suspects så mener jeg helt bestemt at interessen var tilstede og tilstrekkelig lite reell motstand fantes. Selvfølgelig står det deg fritt å ta de vurderingene opp til diskusjon, men gjør det utfra reelle argumenter om hvorfor vi skal/ikke skal ha sponsede/usponsede konkurranser. — Jeblad 17. sep 2010 kl. 22:34 (CEST)
- Siden John Erling Blad ikke svarer på mitt spørsmål så tillater jeg meg å gjenta det, foran Wikipedia Academy i Bergen i fjor ble sitenotice brukt, og da var ikke JEB mot det. Hva er forskjellen på da og nå. Sitenotice blir nå brukt for å melde fra om en aktivitet for WMNO - betyr det at JEB er mot at WMNO kan bruke sitenotice for å gi blest om sine arrangement? Ulf Larsen 18. sep 2010 kl. 00:41 (CEST)
- For å gjenta enda en gang; «Jeg mener dette er reklame for Oslo Bokfestival, og vi har ikke reklame på Wikipedia.» Hvilken del av setningen som er vanskelig å forstå? Oslo Bokfestival er ikke et arrangement for hverken WMNO eller Wikipedia, WMNO har en stand på arrangementet. Jeg tror de fleste ser forskjellen.— Jeblad 19. sep 2010 kl. 22:25 (CEST)
- Siden John Erling Blad ikke svarer på mitt spørsmål så tillater jeg meg å gjenta det, foran Wikipedia Academy i Bergen i fjor ble sitenotice brukt, og da var ikke JEB mot det. Hva er forskjellen på da og nå. Sitenotice blir nå brukt for å melde fra om en aktivitet for WMNO - betyr det at JEB er mot at WMNO kan bruke sitenotice for å gi blest om sine arrangement? Ulf Larsen 18. sep 2010 kl. 00:41 (CEST)
- Det er en veldig merkelig miks mellom hva folk svarer på inne på Tinget og Torget, hvilken meninger som kommer til uttrykk på ymse mailinglister og hva som blir formidlet ved direkte forespørsel. Etter å ha gjort noen sanity checks med the usual suspects så mener jeg helt bestemt at interessen var tilstede og tilstrekkelig lite reell motstand fantes. Selvfølgelig står det deg fritt å ta de vurderingene opp til diskusjon, men gjør det utfra reelle argumenter om hvorfor vi skal/ikke skal ha sponsede/usponsede konkurranser. — Jeblad 17. sep 2010 kl. 22:34 (CEST)
- Ja den ble foreslått i juni, uten at noen uttalte at den burde avvikles. Det var noen spørsmål men ikke tilslutning. Jeg er også sjeleglad for konkurranser, gjerne sponsede sådanne for da får folk ei fin gulrot å strekke seg etter - en pengepremie, en reise, et bokverk e.l. Hvis vi alle er enige om det så tar vi også gjerne sitenotice - som en helt pragmatisk publisering av initiativet. Bjoertvedt 17. sep 2010 kl. 22:25 (CEST)
- Javisst, ja. Og i debatten ovenfor sier du at det er veldig viktig å ta en diskusjon på om vi skal ha sponsorer til konkurranser, mens du litt nedenfor setter i gang en slik konkurranse med sponsor uten diskusjon. Det er fint å være konsekvent, eller konsekvent inkonsekvent. ;-) Bjoertvedt 17. sep 2010 kl. 20:04 (CEST)
- Jeg er imot reklame på Wikipedia, og dette inkluderer reklame for Oslo bokfestival. Det er helt greit at Wikimedia Norge har stand, men det er ugreit med reklame på Wikipedia for arrangementet. Grensegangen mellom reklame og redaksjonelt innhold er vanskelig, men i dette tilfellet mener jeg notisen er på feil side. — Jeblad 17. sep 2010 kl. 13:46 (CEST)