Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-25
Bruk av AnbefalingsBot i forskningsprosjekt rediger
Jeg går ut fra at dette kan ha interesse for flere enn de som leser Wikipedia:Roboter, så derfor poster jeg dette på Tinget.
Slik min brukerside nevner er jeg doktorgradsstudent ved University of Minnesota (UofM), nærmere bestemt GroupLens Research. I tillegg til å utvikle og drive tjenester som MovieLens, Cyclopath, og SuggestBot og AnbefalingsBot forsker vi på nettsamfunn og omkringliggende emner, og publiserer jevnlig fagfellevurderte artikler (en oversikt over disse finnes på GroupLens Research -- Publications).
Derfor er det kanskje ikke noen stor overraskelse at vi gjerne vil bruke AnbefalingsBot i et forskningsprosjekt. Før jeg satte igang AnbefalingsBot, og overtok SuggestBot på en-WP, jobbet jeg med å innhente endel generell brukerstatistikk på en-WP, no-WP og ja-WP, samt Citizendium. Basert på disse tallene mener vi at vi har identifisert enkelte karaktertrekk ved nye brukere, og ønsker å se om det å anbefale artikler til visse grupper av nye brukere kan få dem til å bidra mer enn de ellers ville gjort. Totalt snakker vi om cirka 200-250 brukere over en måneds tid, og de vil motta anbefalinger én gang hver (såfremt de ikke ber om flere da, det kan vi vel ikke utelukke).
I og med at jeg er basert i USA har prosjektet gått gjennom en forenklet vurderingsprosess hos universitetets Institutional Review Board hvor vi går i detaljer som for eks. at vi ikke lagrer personopplysninger (vi bruker kun Wikipedias tilgjengelige statistikk-data), at brukerne må samtykke til å delta i prosjektet, og at de som samtykker står fritt til trekke sitt samtykke når det måtte passe dem. Jeg har i forbindelse med dette også gått gjennom det jeg har kunnet finne av lover, regler, og etiske retningslinjer for forsking i Norge, beskrevet dette for vårt IRB, og påpekt at det amerikanske systemet er strengere enn det norske. Vi skal med andre ord holde oss godt innenfor norsk forskningsetikk.
Vi kommer til å søke om tillatelse til å gjøre det samme prosjektet på en-WP med SuggestBot, og på den måten kunne sammenligne de to språkversjonene av Wikipedia. Det er såvidt meg bekjent vært forsket lite utenfor en-WP og det er få gjennomførte eksperiment-prosjekter, så vi ser på dette som en god mulighet til å gjøre noe som både kan ha nytte for norsk og engelsk Wikipedia samtidig som det skaper gode forskingsresultater.
Dersom konsensus viser seg å være at dette ikke er ønsket, vil jeg naturlig nok ikke være glad for det, men samtidig vil det ikke ha noen konsekvens for AnbefalingsBot som tjeneste, den vil fortsette å kjøre som den har gjort og bli forbedret etter hvert som vi videreutvikler SuggestBot.
Jeg ser frem til en god diskusjon om dette, alle spørsmål er velkomne :) Nettrom 11. jun 2010 kl. 22:12 (CEST)
- Det er ikke første gang vi blir forsket på, og med tanke på tidligere samtaler med Nettrom så virker det som hans prosjekter er godt fundert. Det eneste jeg lurer på er om det har sneket seg inn et «ikke» for mye i «…og at de som ikke samtykker står fritt til trekke sitt samtykke når det måtte passe dem.» — Jeblad 11. jun 2010 kl. 23:45 (CEST)
- Det har du helt rett i, så jeg har rettet opp den feilen nå. Første utkast til den setningen ble krøkkete, så jeg forsøkte å omskrive, men hang ikke helt med sånn på fredags ettermiddagen, takk for korrekturen! Takker også for positiv omtale, naturligvis. Det er dyktige og erfarne professorer og studenter jeg har rundt meg, og jeg gjør mitt beste til å levere like godt arbeid som de har gjort og fortsatt gjør. Nettrom 12. jun 2010 kl. 03:26 (CEST)
- Ut fra beskrivelsen over så virker dette både som et prosjekt en bør kunne akseptere og som noe som kan være en vinn-vinn, altså interessant for begge parter. Så jeg er positiv. mvh - Ulf Larsen 12. jun 2010 kl. 07:31 (CEST)
- Sinerer Ulf her. Fint prosjekt. Mvh 3s 12. jun 2010 kl. 12:14 (CEST)
- Forskning kan være så mangt, men dette høres ut til å være noe som også kan gi merverdi for Wikipedia generelt. Støttes. Finn Bjørklid 12. jun 2010 kl. 12:33 (CEST)
- Det er veldig flott at det forskers på hva som kjennetegner bidragsytere. Leste starten på en artikkel Wikipedians Are Born, Not Made A Study of Power Editors on Wikipedia: «One pattern emerged from many of our analyses: Wikipedians look different from other editors from the very beginning. Furthermore, in most respects Wikipedians do not increase or improve their activity over time. Thus, our title: Wikipedians are born, not made.»[1] som jeg fant i listen som ble oppgitt[2]. nsaa (disk) 12. jun 2010 kl. 14:11 (CEST)
- Først av alt må jeg få takke for positive tilbakemeldinger, det var svært hyggelig å se! Når det gjelder forsking er jeg enig med Finn, det kan være så mangt. Jeg kan bare snakke på vegne av meg selv (og delvis forskningsgruppa jeg er i), vi søker å holde kvaliteten høy ved sende artikler til velrenommerte konferanser med fagfellevurdering (innenfor informatikk publiseres det foreløpig relativt lite i tidsskrifter), og kan vise til gode resultater. Om jeg ikke gjør jobben ordentlig får jeg garantert grei beskjed om det av mine medstudenter og professorer. Alle artikler som kommer gjennom nåløyet blir også lagt ut på våre hjemmesider, så resultatene vil være tilgjengelig for andre. Når det gjelder eksperimentell forsking på Wikipedia er det få som har mye erfaring, og vi ønsker naturligvis å sørge for at det vi gjør ikke hindrer andres arbeid, derfor er jeg fullt mottagelig for kritiske spørsmål, bare så det er nevnt.
- Det er veldig flott at det forskers på hva som kjennetegner bidragsytere. Leste starten på en artikkel Wikipedians Are Born, Not Made A Study of Power Editors on Wikipedia: «One pattern emerged from many of our analyses: Wikipedians look different from other editors from the very beginning. Furthermore, in most respects Wikipedians do not increase or improve their activity over time. Thus, our title: Wikipedians are born, not made.»[1] som jeg fant i listen som ble oppgitt[2]. nsaa (disk) 12. jun 2010 kl. 14:11 (CEST)
- Forskning kan være så mangt, men dette høres ut til å være noe som også kan gi merverdi for Wikipedia generelt. Støttes. Finn Bjørklid 12. jun 2010 kl. 12:33 (CEST)
- Sinerer Ulf her. Fint prosjekt. Mvh 3s 12. jun 2010 kl. 12:14 (CEST)
- Ut fra beskrivelsen over så virker dette både som et prosjekt en bør kunne akseptere og som noe som kan være en vinn-vinn, altså interessant for begge parter. Så jeg er positiv. mvh - Ulf Larsen 12. jun 2010 kl. 07:31 (CEST)
- Som Nsaa oppdaget har vi gjort endel forsking på Wikipedia, og gjennom å studere Cyclopath, som er et redigerbart sykkelkart over Minneapolis/St. Paul med mye wiki-lignende løsninger, har hun som skrev «Wikipedians are born, not made…» også funnet lignende resultater. De jobber nå med oppfølging av de resultatene gjennom spørreundersøkelse og intervjuer for å se om de kan finne årsakene. Det prosjektet jeg jobber med går mer på å se om vi kan dulte borti folk og få dem mer produktive. Jeg kan gjerne oppsummere de artiklene vi har publisert om Wikipedia, om det skulle være ønskelig, men de er alle basert på statistisk analyse av engelsk Wikipedia. Nettrom 14. jun 2010 kl. 17:53 (CEST)
Siden det har gått en ukes tid uten ytterligere kommentarer vil jeg bare gjøre oppmerksom på denne diskusjonen, i tilfelle noen skulle ha innvendinger mot prosjektet, eller det er noe uklart jeg trenger å rydde opp i. Nettrom 21. jun 2010 kl. 17:42 (CEST)
Kreditering og bruk av byline rediger
Jeg oversatte den norske malen {{byline}} som hos oss brukes for å angi fotograf på bilder i artikler, f.eks. slik som dette til engelsk og la den inn på en-wp. Den ble etter en relativ kort slettediskusjon slettet med argumentet at «passende attributering skal gjøres på billedfilens beskrivende side, ikke i billedteksten i hver enkel artikkel». I en:Wikipedia:CREDITS står det «Unless relevant to the subject, do not credit the image author or copyright holder in the article. It is assumed that this is not necessary to fulfill attribution requirements of the GFDL or Creative Commons licenses as long as the appropriate credit is on the image description page. If the artist or photographer is independently notable, though, then a wikilink to the artist's biography may be appropriate.». Når jeg tenker over dette virker dette veldig fornuftig. Som en sa i den engelske slettediskusjonen «Are works in this case pictures honoured much more than texts people write or do we start soon to put signatures in articles?». Er dette noe vi bør vurdere? nsaa (disk) 21. jun 2010 kl. 21:55 (CEST)
- Å ta bilder krever faktisk ofte ganske mye mer enn å sitte på rompa hjemme og skrive på WP. Jeg har selv mange ganger satt meg i bilen og brukt penger på bensin for å ta bilder til artikler. Om ikke en slik innsats kan bli belønnet med en {{byline}} i artikkelen vet jeg ihvertfall at jeg ikke gidder å ta flere bilder. Spørmålet er: Ønsker vi flere bilder enn vi har idag, og er en {{byline}} med å hjelpe til at vi får flere bilder ? I mitt tilfelle er det ihvertfall ett ja, hvorfor skulle en ellers ønske å bli kreditert for bilder ? Jeg ser ikke problemet med kreditering av bilder i artikler, jeg vil tippe at 95% av tilfellene er det fotografen som legger inn bildet, og dermed er det heller ikke noe ekstra jobb for andre. Det er jo ikke slik at en MÅ ha med byline. KEN 21. jun 2010 kl. 22:02 (CEST)
- Signerer KEN. I tillegg er en artikkel gjerne et resultat av flere, mens bilder vanligvis er en persons verk, så la oss beholde byline. Ulf Larsen 21. jun 2010 kl. 22:05 (CEST)
- I tillegg til det KEN sier, synes jeg det kan være andre gode grunner til å kreditere ved byline. Ikke alle bilder på Commons er lastet opp av fotografene selv, men stammer fra museer, arkiver og andre samlinger, ulike institusjoner, osv. Slike kilder er svært viktige for at vi har godt billedmateriale å illustrere artiklene med og jeg synes det er på sin plass at vi kan bruke byline til å oppgi hvor materialet stammer fra. –Ordensherre 21. jun 2010 kl. 22:08 (CEST)
- Her er jeg høyst uenig med enwp. Jeg mener vi må kreditere der lisensen er cc-by &c¹, ellers vil en utskrift av en Wikipedia-artikkel ikke være tilstrekkelig kreditert. De som har bidratt med tekst, kan identifiseres direkte fra historikken til artikkelen, men om bilder byttes ut, blir krediteringen av fotografen svært dårlig² – det holder ikke å se på historikken til artikkelen: Man må navigere til en revisjon med bildet det gjelder og klikke på bildet for å få frem krediteringen. Svakt!
- Og uansett jussen synes jeg vi er gnitne om vi ikke har råd å spandere dette incentivet for bilder vi kan bruke. Alle er enige om at bilder gjør godt, hva? — the Sidhekin (d) 21. jun 2010 kl. 22:13 (CEST)
- Gitt at en legger inn et bilde på Commons og ber om å bli kreditert. Er det da en tilfredstillende "kreditering" å oppgi en link til "noe"? Min oppfatning er at WP ikke har kreditert fotografen dersom dette ikke fremkommer i artikkelen og kravet i lisensen er ikke oppfylt. Jeg har ellers "fått tak i" flere fotografier fra andre nettopp fordi det gir mulighet for kreditering, så den engelske versjonen har jeg lite sans for. KjellG 21. jun 2010 kl. 22:37 (CEST)
- (konflikt) Jeg tror også at jussen tilsier at det ikke er nødvendig å kreditere, men jeg tror det er klokt å gjøre det. Tenk på profesjonelle fotografer. Hvis de slipper et bilde under en fri lisens, går de glipp av inntekt på det bildet. Det er levebrødet de da gir litt av. Med en kreditering, får de i det minste noe igjen for det. Jeg tror at i lengden vil en slik synlig kreditering virke bedre som insentiv til å være villig til å slippe bilder fri enn den bortgjemte krediteringen på en bildeside. Noen av oss vil nok lage amatørbilder i alle fall, andre vil slippe bilder i lav oppløsning med tanke på å selge bilder med høy oppløsning kanskje med en reklamepreget mal for å forsøke fremheve seg på bildesiden. På en-wp gjør de det jo lett for seg ved å tillate fair use. Da kan de jo ta for seg av bilder som de selv vil, vi andre må forsøke å gjøre noe for å skaffe frie bilder. Jeg tror behovet for fair use hadde vært mindre om også en-wp hadde brukt byline. For meg er det hyggelig å bli kreditert, for andre kanskje det vil være essensielt. Med tanke på de siste tror jeg vi skal fortsette. Haros 21. jun 2010 kl. 22:38 (CEST)
- (også konflikt) Personlig liker jeg dårlig byline av samme grunn som den nsaa siterte fra slettediskusjonen. Jeg har faktisk ved flere anledninger fjernet byline noen har lagt inn på mine bilder i artikler jeg har bidratt på, MEN det er fordi jeg allerede er kreditert for artikkelen. Hvis et bilde jeg har tatt brukes i en artikkel jeg ikke har gjort noe med, så er byline en av kun to måter å kreditere meg i henhold til den lisensen jeg har brukt (slik jeg har forstått det). Den andre er å oppgi navnet mitt i redigeringsforklaringen når bildet blir lagt inn, men jeg vet ikke om dette er noe som kan forventes å følge med artikkelen hvor enn den måtte spre seg. Mitt syn er nok basert på en følelse av at jeg legger mer innsats i teksten jeg skriver, enn i de bildene jeg har tatt, og jeg ser at andre ser ting annerledes. (Burde egentlig ikke vært så vanskelig å automatisk hente kreditering fra de bilder som er brukt ved utskrift.) Ters 21. jun 2010 kl. 22:48 (CEST)
- Jeg synes det blir merkelig kjipt å ikke kreditere noen som tar bilder, og er villig til å dele dette fritt med «hele verden». Uavhengig av jussens krav, er dette alminnelig høflighet og ryddighet. Dette synes jeg vitner om manglende respekt for fotografi som både håndverk og kunstform.PaulVIF 21. jun 2010 kl. 22:51 (CEST)
- Lisensen cc-by forutsetter kreditering, cc-by-sa forutsetter kreditering utfra de krav fotografen stiller. Kreditering utfra norsk lov er «etter god skikk» som kan være litt diffust. Ofte blir det tolket som enten en felles kreditering for hele verket, en felles kreditering hvor de enkelte bildene identifiseres eller kreditering ved de enkelte bildene. Historikken til siden kan under tvil sies å kreditere forfatterne med deres pseudonym. Slik Wikipedias krav til kreditering er satt opp så er det krav om at teksten krediteres. Det er også krav om at billedmaterialet på Commons krediteres hvis lisensen krever det, og i noen tilfeller er det tolket som at Commons bør krediteres for samtlige bilder. Bilder fra Commons som brukes på Wikipedia vil imidlertid miste krediteringen hvis stoffet gjenbrukes. Situasjonen er da at en kan klare å nøste opp hvem som har tatt et bilde, men krediteringen er neppe i henhold til god skikk.
- Noe av grunnen til at det blir godtatt på andre prosjekter er at tekst og bilder oppfattes som ett verk (kreditering med Wikipedia og artikkelnavn er tilstrekkelig), mens det på andre prosjekter oppfattes som separate verk (kreditering av Wikipedia, artikkelnavn og i tillegg kreditering av samtlige bilder ihht lisensiering). Såvidt jeg har forstått er Wikimedia Foundations offisielle politikk at de er å oppfatte som separate verk, men uten at de har sagt noe om hvordan eventuell kreditering av bilder skal skje. Hvis de ikke oppfattes som separate verk så vil vi få en situasjon hvor en avis som gjenbruker et bilde må relisensiere hele avisen. Dette vil effektivt stoppe all bruk av bilder fra Commons. — Jeblad 22. jun 2010 kl. 10:03 (CEST)
- Jeg har også tidligere lagt merke til denne praksisen på en:wp, og er egentlig ganske uenig i den. Dersom man følger den logikken at man kan klikke på bildet og få opp fotograf og lisens etc, er det da også tilstrekkelig for andre eksterne nettsteder/publikasjoner å legge ved en link til bildet på commons, og på den måten slipper de å kreditere fotograf og angi lisensen i bildeteksten? Jeg synes dette skaper en dårlig presedens i forhold til en allerede vanskelig situasjon når det kommer til å få kommersielle aktører som gjenbruker bilder fra commons, til å kreditere fotograf og angi lisen på korrekt måte. TommyG (d^b) 22. jun 2010 kl. 10:09 (CEST)
- Veldig bra sagt av TommyG, og den siste biten blir også veldig viktig; Korrekt kreditering i henhold til lisens, vil for de fleste lisenser også innebære å nevne navnet på lisensen... D.v.s. at dagens "Foto: Tilfeldig bidragsyter" ikke vil være nok, men at man skal skrive "Foto: CC-BY-SA 3.0 Tilfeldig bidragsyter"... Laaknor 22. jun 2010 kl. 10:21 (CEST)
- Her er en artikkel om en lignende problemstilling Rekkevidden av GPL. — Jeblad 22. jun 2010 kl. 10:27 (CEST)
Notis om kandidatartikler 59 rediger
Tildeling av 2,5 millioner kr til Nettskap 2.0-konkurransen rediger
Fornyningsdepartementet (FAD) har i dag delt ut 2,5 millioner kroner til nye nettsteder for deling av offentlige data og nettsamarbeidsnettsteder ("web2.0").
Vinnerlista er lagt ut på bloggen til data.norge.no
Hele fem av de 17 vinnerne har ordet wiki i kortversjonen av prosjektbeskrivelsen, noe som tyder på at FAD har stor tro på wiki-metoden for samarbeid i frivillig sektor (selv om det knapt finnes noen statlige/fylkes- eller kommunale nettsteder som er åpne wikier). Flere av prosjektene kan ses i sammenheng med Wikipedia:
Delingskultur i fotoarven Beskrivelse: Prosjektet ønsker å utvikle programvare og konsepter for deling av fotoarkiver både fra offentlige institusjoner og fra brukere. Søker er Buskerud fylkesbibliotek. Støttebeløpet er 200000 kroner. Ekspertgruppas begrunnelse: Prosjektet kan bidra til å bringe nye brukergrupper i kontakt med web 2.0.
Kommentar: Kanskje kan dette bidra til at flere offentlige fotosamlinger blir delt med en lisens som muliggjør illustrering av Wikipediaartikler?
Digitale dødsfall Beskrivelse: Nettsted og mobilapplikasjon for å sammenstille informasjon om dødsfall. Søker er Forlagsservice Kjetil Bruvik. Støttebeløpet er 90000 kroner. Ekspertgruppas begrunnelse: Nisjetjeneste som tar i bruk offentlige data på et område hvor dette ikke har vært gjort før (i det minste i Norge). Kan bidra til å bringe nye brukergrupper i kontakt med web 2.0.
Kommentar: Overlapper det eller kompletterer det Wikipedias oversikt over Nylig avdøde?
dingate.no – historie der du bor Beskrivelse: Wikiaktig nettsted med brukergenerert innhold knyttet til lokalhistorie, som kan tagges geografisk til spesifikke gater. Søker er dingate.no ved Tone Njølstad Slotsvik. Støttebeløpet er 200000 kroner. Ekspertgruppas begrunnelse: Tydelig lokal forankring som bør kunne bidra til sterk grad av motivasjon og brukerdeltagelse. Prosjektet har stort spredningspotensiale, særlig når det gjelder erfaringer. Løsningen vil kunne ha betydelig bruksverdi også utenfor det område det skal bidras med data fra.
Kommentar: Overlapper det, eller er det en annen nisje enn Lokalhistoriewiki og Underprosjekter/Norske gater
Norsk Genero Beskrivelse: Et norsk nettsted for registrering av åndsverk som tilhører det frivillige, alternative opphavsrettssystemet Genero. Søker er FriBit. Støttebeløpet er 137000 kroner. Ekspertgruppas begrunnelse: Prosjektet har potensiale til å forenkle klarering av rettigheter hvor både rettighetshaver og bruker av materiale effektivt forholder seg til tjenesten og enkelt tilbyr/klarerer. Har potensiale for “amatører” til å kunne tilby eget materiale til både andre amatører og profesjonelle brukere.
Kommentar: Wikimedia Commons-integrasjon mulig for å lettere finne illustrasjoner?
Omniscious Beskrivelse: En slags wikipedia for forskning, der det skal være mulig for brukere å klippe og lime i forskningsresultater. Søker er Roy Lachica. Støttebeløpet er 200000 kroner. Ekspertgruppas begrunnelse: Prosjektet tar sikte på å tilrettelegge for samhandling, automatisert veiledning og arbeidsflyt samt integrerte verktøy for datainnsamling, datalagring, rapportering og tilgjengeliggjøring av data gjennom åpne standarder. Prosjektet er ambisiøst, men prosjektleder har lengre erfaring på området og viser også til et stort nettverk som vil bidra i prosjektet. Kommentar: Denne skjønte jeg ikke helt utfra kortbeskrivelsen. Hva menes med "En slags wikipedia for forskning"? H@r@ld 23. jun 2010 kl. 11:45 (CEST)
- Har noe kjennskap til Genero. Dette er ikke noe som kan integreres med Wikimedia Commons, det er et nytt regime for klarering av rettigheter i forbindelse med opphavsrett. Hvis vi innfører lisenser med begrensinger er dette aktuelt.
- Vi var også en liten gruppe som hadde en søknad inne om mashups for bruk på Wikipedia, men nådde ikke opp i konkurransen. — Jeblad 23. jun 2010 kl. 15:24 (CEST)
- Nå er det et par år siden jeg sist var i kontakt med Roy Lachica, han bak søknaden for Omniscious, så detaljer om prosjektet har jeg ikke. Til masteroppgaven hans laget han Fuzzzy, et emnekart-basert nettsted lignende del.icio.us, som har en del kule idéer. Vi har hatt samme veileder på UiO, Dino Karabeg, og ut fra artikler jeg fant via Google, skulle det ikke overraske meg om Omniscious er basert på endel av teoriene som folk i forskningsgruppa rundt Dino har jobbet seg frem til, relatert til organisering av informasjon, hvordan vi lager informasjonen, hvordan vi kan løse store problemer, samhandling mellom brukere, versjonskontroll, etc… Skal bli interessant å se hva de kommer frem til denne gangen. Nettrom 25. jun 2010 kl. 17:00 (CEST)
Flyfoto av Oslo rediger
Jeg tok noen flyfoto av Oslo tidligere denne uken, og har publisert disse under en CC-lisens:
http://www.flickr.com/photos/wilhelmja/sets/72157624347530776/
Flere av bildene jeg tok forrige flytur har funnet veien til forskjellige Wikipedia-artikler. Lån gjerne de nye bildene mine også. (c:
Wilhelm 24. jun 2010 kl. 18:29 (CEST)
- Jeg har sett igjennom alle nå, og kan ikke annet enn å si «bravo!». Jeg kan ikke skjønne annet enn at disse er enormt nyttige i en lang rekke Oslo-artikler.
Mvh. Kjetil_r 24. jun 2010 kl. 18:44 (CEST)
- Veldig bra! Vi trenger virkelig flere flyfoto, og disse ser jo flotte ut! Skal se selv om de kan passes inn i artikler, regner med at Kjetil r sørger for å få de over på Commons så de kan hentes derfra. mvh - Ulf Larsen 24. jun 2010 kl. 19:25 (CEST)
- Skal vi bruke flyfoto så er det en del forhold som må avklares. Vi har hatt noen diskusjoner med folk som driver med slikt og det er ikke helt uproblematisk. Kortversjonen er at man må ha tillatelse for å ta flyfoto og i noen områder kan det være fullstendig fotoforbud. Hvis en av de involverte kan skrive ned hvilken parter som må gi tillatelse så kan vi etablere de nødvendige rutinene. De vil for oss i praksis bestå i at den som fotograferer sender kopier av de nødvendige tillatelsene til info-no@wikimedia.org. Det er nok ikke veldig vanskelig å få avklart hvordan slike bilder klareres, og hva vi ikke kan bruke, men det er en jobb som må gjøres. Jeg kan se på dette, men det er fint om noen annen tar det. Noe av det jeg gjerne ser at vi får flyfoto av er naturhavner i Oslofjorden. — Jeblad 24. jun 2010 kl. 22:12 (CEST)
- Jeg fant denne forskriften som kanskje er relevant? Mvh Mollerup 24. jun 2010 kl. 22:21 (CEST)
- Såvidt jeg kan se gjelder dette kun «områder, anlegg eller objekter hvor Forsvarets overkommando har fastsatt restriksjoner for slik fotografering mv.» Wilhelm 24. jun 2010 kl. 23:11 (CEST)
- Forskriften Forskrift om fotografering mv fra luften og kontroll av luftfotografier og opptaksmateriale fra luftbårne sensorsystemer er nokså omfattende, spesielt kan en legge merke til §2; Virkeområde som sier «Forskriften gjelder all fotografering og opptak med sensorsystemer fra luften, herunder fra ethvert fartøy, innretning eller gjenstand som befinner seg i luftrommet» eller med andre ord alt som flyr og har sensorer er inkludert. Legg også merke til §4; Forhåndstillatelse til enkeltstående tilfeller av fotografering mv og der spesielt «For enkeltstående tilfeller av luftfotografering eller opptak med luftbårne sensorsystemer kreves normalt forhåndstillatelse». Det er også et eget punkt om passasjerer «Tillatelse kreves ikke for fotografering som foretas av passasjerer i luftfartøyer i rute-, charter- eller taxitrafikk». Hvis du sitter på med nyttetrafikk så kan du med andre ord knipse ivei, men da kun som «enkeltstående tilfeller». Så kan en sikkert diskutere hva som er et enkeltstående tilfelle og hva som er mer planmessig. Se også Egen tillatelse kreves for å ta flyfoto og Flyfoto og Film med helikopter. Jeg tipper vi får lov, vi må bare gjøre det etter boka. — Jeblad 24. jun 2010 kl. 23:36 (CEST)
- «Tillatelse kreves ikke for fotografering som foretas av passasjerer i luftfartøyer i rute-, charter- eller taxitrafikk». Hva om han chartrer et privatfly i den hensikt å fotografere? Det er jo et enkeltstående tilfelle om han gjøre det bare én gang. Om privatflyet tilhører en venn som får en symbolsk sum på en krone endrer jo ikke det faktum at han charter privatflyet. (Jeg bare tenker litt høyt nå.) Solbu 27. jun 2010 kl. 09:34 (CEST)
- Morsom tanke, men de som flyr charter må ha konsesjon fra Luftsfartsverket og det må være minst 10 seteplasser i flyene. Store norske har en side om charterfly. — Jeblad 27. jun 2010 kl. 14:04 (CEST)
- «Tillatelse kreves ikke for fotografering som foretas av passasjerer i luftfartøyer i rute-, charter- eller taxitrafikk». Hva om han chartrer et privatfly i den hensikt å fotografere? Det er jo et enkeltstående tilfelle om han gjøre det bare én gang. Om privatflyet tilhører en venn som får en symbolsk sum på en krone endrer jo ikke det faktum at han charter privatflyet. (Jeg bare tenker litt høyt nå.) Solbu 27. jun 2010 kl. 09:34 (CEST)
- Forskriften Forskrift om fotografering mv fra luften og kontroll av luftfotografier og opptaksmateriale fra luftbårne sensorsystemer er nokså omfattende, spesielt kan en legge merke til §2; Virkeområde som sier «Forskriften gjelder all fotografering og opptak med sensorsystemer fra luften, herunder fra ethvert fartøy, innretning eller gjenstand som befinner seg i luftrommet» eller med andre ord alt som flyr og har sensorer er inkludert. Legg også merke til §4; Forhåndstillatelse til enkeltstående tilfeller av fotografering mv og der spesielt «For enkeltstående tilfeller av luftfotografering eller opptak med luftbårne sensorsystemer kreves normalt forhåndstillatelse». Det er også et eget punkt om passasjerer «Tillatelse kreves ikke for fotografering som foretas av passasjerer i luftfartøyer i rute-, charter- eller taxitrafikk». Hvis du sitter på med nyttetrafikk så kan du med andre ord knipse ivei, men da kun som «enkeltstående tilfeller». Så kan en sikkert diskutere hva som er et enkeltstående tilfelle og hva som er mer planmessig. Se også Egen tillatelse kreves for å ta flyfoto og Flyfoto og Film med helikopter. Jeg tipper vi får lov, vi må bare gjøre det etter boka. — Jeblad 24. jun 2010 kl. 23:36 (CEST)
- Såvidt jeg kan se gjelder dette kun «områder, anlegg eller objekter hvor Forsvarets overkommando har fastsatt restriksjoner for slik fotografering mv.» Wilhelm 24. jun 2010 kl. 23:11 (CEST)
- Jeg fant denne forskriften som kanskje er relevant? Mvh Mollerup 24. jun 2010 kl. 22:21 (CEST)
Om Wilhelm søker etter paragraf 5 så kan han få lisens for fem år, burde jo være mulig med tanke på at vi jo kan ha behov for en god del luftfoto, i såfall kan vi jo forsøke å dele på utgiftene, jeg kan gjerne betale for å bidra til at vi får bra luftfoto. Ulf Larsen 25. jun 2010 kl. 08:00 (CEST)
- Fra Heliwings side:
- For enkeltstående oppdrag, begrenset i tid og omfang, kan det innvilges tillatelse pr telefon eller telefaks. For personer som har behov for tillatelse ifm arbeid/ervervsmessige oppdrag, kan det søkes om og utstedes en generell tillatelse/lisens, med en varighet på opp til 5 år.
- Jeg kan vanskelig se fort meg at noen vil være vanskelige i denne situasjonen. Hva med å rett og slett ta en telefon til rette myndighet, forklare at fotografen ikke ante noe om dette forbudet og be om tiladelse for "enkeltstående oppdrag" i etterhånd. Bildene ligger jo ute og kan sjekkes av vedkommende myndighet på stedet. Hvor vanskelig trenger vi å gjøre dette? Petter Bøckman 25. jun 2010 kl. 19:16 (CEST)