Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-21

Arkiv
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Utkast til ny portal

rediger

Jeg har i løpet av de siste to ukene arbeidet med en ny portal. Portalen skal innebefatte stoff relatert til meteorologi. For øyeblikket ligger portalen i brukerrommet, men den er nå såpass ferdigstilt at jeg kommer til å publisere den i nærmeste fremtid. Men før den tid, så vil jeg vite hva resten av brukerne på Wikipedia mener om denne portalen. Hva er bra, hva må forbedres eller hva må legges til? Konkrete forslag kan legges inn på min diskusjonsside og senere på portalens diskusjonsside. Der kan dere også legge igjen en beskjed hvis dere har lyst til å bli med på å vedlikeholde portalen. Generelle meninger kan dere gjerne legge igjen her. Utkastet til portalen kan dere finne her. Kooper 23. mai 2010 kl. 23:36 (CEST)

Jeg er ikke helt begeistra for fargene, de bør være mer nøytrale, men ellers ser det meget lovende ut! Jon Harald Søby 23. mai 2010 kl. 23:46 (CEST)
Veldig bra! Savner et kategoritre, se listen et godt stykke nede til høyre på denne portalen. Jeg savner kanskje en større inngang til klima, kanskje nevnt i forbindelse med klimatologien, hvor det kunne vært naturlig å ta med spesielle, regelmessige fenomener som monsun, El Niño, tropisk orkan, osv osv. Angående fargene er jeg enig med Søby. Lykke til videre! Bjoertvedt 24. mai 2010 kl. 01:03 (CEST)
Enig med tidligere talere, og ville ellers gjerne hatt litt utvidede høyre- og venstremarger for brødteksten inne i boksene (dvs "litt mer luft"). Bortsett fra det er alt jeg har å si: flott tiltak! Nettrom 24. mai 2010 kl. 02:28 (CEST)
Jeg skal se om jeg får klemt inn et kategoritre et eller annet sted, og i tillegg skal jeg fylle på med litt mer om klima i innledningen. Jeg var usikker på hvilke farger jeg skulle bruke, og etter mye om og men så valgte jeg til slutt en blanding av blå og lyseblå. Men jeg er åpen for forslag til andre fargekombinasjoner. Kooper 24. mai 2010 kl. 02:33 (CEST)
Flott tiltak og et utmerket sted å samle meterteologirelatert artikler. «Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det», som de gamle sa, men her har vi sannelig en som prøver! :-) Jeg tror også på litt neddempet fargebruk og mer luft innenfor rammene vil være av det gode. Muligens kunne det være plass for et par eksterne lenker, som Yr.no? Og kanskje enda bedre, er det mulig med et formelt samarbeid, eller evt. mulighet til generere noen levende oppdateringer av et eller annet slag? Bare tankespinning. Finn Bjørklid 24. mai 2010 kl. 02:36 (CEST)
Nå har jeg slengt på et kategoritre samt noen eksterne lenker. Jeg tror at det skal være mulig å få satt inn en kode som kan generere oppdaterte værvarsler. Yr har en PHP-kode liggende som kan generere værvarsler, men det får noen andre ta seg av siden jeg overhodet ikke er stødig på PHP. Kooper 24. mai 2010 kl. 12:47 (CEST)
Er dere kjent med denne? http://metlex.met.no/wiki/Meteorologileksikon:Prosjektportal --Paalso 24. mai 2010 kl. 10:21 (CEST)
Flott tiltak Kooper. Støtter Bjoertvedt ønske om et kategoritre. Ellers har Paalso kommet med en svært nyttig link som kan gi oss mye bra stoff. Vennlig hilsen Jarvin 24. mai 2010 kl. 11:25 (CEST)
Feiende flott portal, kan være en idé å tipse/involvere Bruker:Solas som har bidratt med mye metrologirelatert. Profoss 24. mai 2010 kl. 12:54 (CEST)
Jeg ser en naturlig sammenheng mellom portalen og valg av blåfarger, men vil gjerne peke på at blått er den fargen vi har størst problemer med å fokusere på, dvs lese skarpt (ref. for eks. The Rods and Cones of the Human Eye m/videre referanser). Derfor ser gjerne mer litt mindre sterke blåfarger brukt i overskriftene i boksene. Nettrom 24. mai 2010 kl. 18:35 (CEST)
Når det gjelder fargevalget, så har jeg testet ut flere kombinasjoner av ulike blåfarger. Men jeg fant ut at den beste kombinasjonen ble blå og lyseblå. Jeg prøvde med kongeblå rundt overskriftene, men det passet dårlig med den hvite skriften. Kooper 24. mai 2010 kl. 20:19 (CEST)
Mange av brukerne vil gjerne lage portaler, det er kult å se noe bli til og en portal gir et imponerende inntrykk. Ulempen er at portaler brukes svært lite og representerer mye arbeid. Av alle former for portaler vi bruker så er denne formen den som gir minst trafikk. Sagt på en annen måte så gir den dårlig økonomi hvis vi normaliserer antall arbeidstimer med antall lesere. Det er noen andre former for portaler, men noen stor gevinst av å bruke disse er det ikke – alle portaler har mindre trafikk enn den mest besøkte av artiklene de skal formidle.
Så hva kan vi gjøre for å forbedre portalene som navigasjonhjelpemiddel, og senke vedlikeholdsbehovet? Satt på spissen har vi nå en situasjon hvor et relativt lite antall portaler kommer til å sluke all vår arbeidskapasitet. Samtidig vet vi at portaler kan gi en attraktiv alternativ inngang til stoffet, vi har bare ikke løst koden ennå. — Jeblad 24. mai 2010 kl. 14:27 (CEST)
Hva vi bruker innsatsen til kan være så mangt, og noe av det rare og interessante med Wikipedia er den tildels skjeve innfallsvinkelen, her opprettes viktig materiale og mindre viktig materiale side om side. Portaler er et oppsummeringssted. Danskene forsøkte seg med noe slikt som «Wikipediabussen» som hadde utvalgte stoppesteder, men det fungerte ikke så godt og døde ut av seg selv, tror jeg. Jeg tror at portaler er viktige profileringstiltak utover å være det som noen liker å sysle med, men jeg er enig med Jeblad at selve «koden» for å gi økt gevinst ikke er løst ennå. Men det kan komme. Jeg håper på muligheten i automatisk generert oppdatering på enkelte stikkord, noe som vil minske behovet for overvåking og manuell oppdatering. Her ligger muligheter for de kreative sjelene vi har. Finn Bjørklid 24. mai 2010 kl. 16:29 (CEST)

Notis om kandidatartikler 53

rediger

Artikkelen Danmarks historie (1660–1814) er nominert til Utmerket artikkel. Se Wikipedia:Kandidatsider/Danmarks historie (1660–1814)
Dette er en notis for å informere om hendelser i Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. MHaugen 24. mai 2010 kl. 09:18 (CEST)

Pressekontakter

rediger

Vi har nå noen pressekontakter som ble satt opp ifjor vår, og nokså mange kjenner til bakgrunnen for hvorfor dette ble nødvendig. Disse er aldri diskutert på Tinget for vi har ingen tradisjon for offisielle utnevnelser, hvis noen ønsker å gjøre en innsats så melder de seg til tjeneste og så er det bare å sette igang. [1] Det ble holdt en kort diskusjon på adminlista, men som alle vet så er ikke denne styrende for Wikipedia.
Tidligere prøvde jeg å få til at pressekontakter på prosjektene skulle ha et felles forum og noen felles verktøy for å holde oversikt. Etter en diskusjon på Tinget innså jeg at forskjellene mellom hva pressekontaktene skulle representere utad ble for store og droppet derfor å gjøre noe mer med dette. [2] Nå er situasjonen den at det virker som Wikimedia Norge ønsker å tale på vegne av nettsamfunnet, noe som representerer et demokratisk problem (de snakker på vegne av ca 2% av skribentene). Tidligere har jeg svart på nokså mange telefoner fra pressen, men nå ønsker Bjørtvedt, Morten og Jarvin (aka halve styret i Wikimedia Norge) at jeg ikke skal gjøre dette. Selv er jeg nok mest opptatt av Wikipedia og nettsamfunnets behov, jeg så aldri på Wikimedia Norge som noe styringsorgan for Wikipedia. Det var et middel for å knytte kontakter mellom nettsamfunnet og eksterne.
Fordi det ikke er noen tradisjon for offisielle utnevnelser av pressekontakter så må vi avklare om vi skal innføre dette, og om det er ønskelig med slike formaliserte administrative prosesser. Vi må også finne ut om tilsvarende gjelder for andre roller hvor vi tidligere ikke har hatt noen slike prosesser. Spesielt «ambassadører» hvor det er iferd med å bli noen endringer i rollen. Videre bør vi få avgjort hvilken av pressekontaktene som skal stå på en liste for dette prosjektet i og med at ingen nå er «godkjent av Tinget». Selv mener jeg vi kan bruke de som melder seg og som ellers gjør en god innsats, så får vi heller leve med litt brannslukking i etterkant når utsagnene blir for merkelige. Hvis vi skal ha en eller noen få pressekontakter så vil jeg prioritere Harald Haugland for han er nok den som er tettest på å være en «pressemann». Jeg vil helst ikke ha reklamefolk som pressekontakter, og vi bør helst ha noen som har er nøye på detaljene. Avisfolk gjengir det de får høre, men er det de hører feil så blir ikke sluttresultatet bra. Vi har hatt noen sentrale journalister som skribenter, vi kunne spurt disse, men alle disse har sluttet – eller er det noen jeg ikke vet om? — Jeblad 24. mai 2010 kl. 15:10 (CEST)

side for pressekontakt står Morten Haugen og Harald Haugland for Wikipedia på bokmål/riksmål og leder for Wikimedia Norge, det har stått slik i snart ett år, og det synes jeg er en grei ordning. I tillegg til «våre to pressetalspersoner» bør vi også nevne Wikimedia Norge der, tidligere sto Nina Aldin Thune og nå altså Jarle Vines, noe behov for ytterligere pressekontakter kan jeg ikke se. Ulf Larsen 24. mai 2010 kl. 15:23 (CEST)
En forutsetning for å fungere som pressekontakt er a) at personen har tillit i nettsamfunnet, og b) at personen har evne til å ta signaler fra nettsamfunnet. Jeblad scorer etter min mening dårlig på disse to kriteriene, og bør derfor ikke ha en slik rolle. Hilsen Kjetil_r 24. mai 2010 kl. 15:36 (CEST)
Oich. En offisiell talsperson er først og fremst et fast telefonnummer til en wikifant som både kan og vil svare, men alle bidragsytere kan gjøre en innsats for Wikipedia når som helst. Tidligere hadde Wikipedia en offisiell talsmann, en meget god en også, men vi hadde i tillegg en høyst uoffisiell talsperson i Tron Øgrim som fungerte høyt og lavt i mange sammenhenger - det var også et gode. Jeg vil også trekke fram Ulf Larsens mange aktiviteter for å fremme Wikipedias betydning, og jeg vet også at Jeblad gjør veldig mye bra og uegennyttig innsats. Offisiell talspersoner og annen kontakt med pressen og media står ikke i motsetning til hverandre, og begge deler er verdifulle og viktige. Finn Bjørklid 24. mai 2010 kl. 16:21 (CEST)
Jeg vil presisere litt. Da det akutt ble behov for ny pressekontakt ble jeg oppringt av en Wikipedianer som hadde snakket med diverse og spurt om jeg ville påta meg rollen. Jeg sa ja men bad om at det skulle være en person til da det kan være at en ikke alltid er tilgjengelig. Derfor ble Morten Haugen spurt om også være pressekontakt. Da jeg også var leder for Wikimedia Norge innså jeg etterhvert at det kunne være lurt å ikke blande disse rollene og spurte Harald Haugland om han ville overta som pressekontakt for Wikipedia. Dette ble også diskutert på adm-listen. Mitt ønske har også vært at det skulle være en liten gruppe pressekontakter som hadde lokal tilknytning. Min erfaring er at en avis gjerne ringer noen som er i regionen da en ofte ønsker en lokal vri på stoffet. Morten Haugen er i det jeg vil kalle midt-Norge og Harald Haugland i sør. Vi bør derfor ha noen i nord, i øst og i vest, tilsammen 5 personer som representerer Wikipedia og som lokale medier også kan kontakte. I tillegg har vi leder i Wikimedia Norge. Nina 24. mai 2010 kl. 16:30 (CEST)
Det er mulig å lese Jeblads start på denne tråden på mange ulike måter. Dypest sett er den vel et slags forsvar for hans rett til å melde seg selv [3] som pressekontakt, tilsynelatende ubedt og uoppfordret av andre. Den framgangsmåten har blitt godt parkert i andre innlegg her, og det er talende at han må fem år tilbake i tid for å finne hjemmel for en slik framgangsmåte; siden den tid har nowikisamfunnet fått mer avanserte konsensusrutiner enn dét.
Det kan også se ut som om han prøver å avskrive meg som «reklamefolk» (i motsetning til det å være «pressemann»). Jeg har vært fastlanser i store norske aviser siden 2004, og er fra mars i år tilknyttet Aftenposten, med adgang til kommentarspaltene [4]. Jeg håper det er tillitvekkende nok for dere andre. Mvh MHaugen 24. mai 2010 kl. 20:22 (CEST)
Beklager men jeg tenkte ikke på deg da jeg skrev reklamefolk. Selv er jeg mer opptatt av at vi kan finne frem til pressefolk med kontaktnett enn at jeg eller du er denne pressekontakten. Jeg regner ikke med at journalister stopper å ringe om jeg står på lista eller ikke, de ringer for de bruker sitt kontaktnett. Og joda, jeg meldte meg selv på lik linje med all annen aktivitet på dette wikisamfunnet.
De «avanserte konsensusrutinene» du snakker om kjenenr jeg ikke til. Vi etablerer konsensus inne på Wikipedia blant wikipedianere, ikke på mer eller mindre lukkede fora. Åpenhet og tilgang til informasjon for alle involverte er helt sentralt for åpne prosjekter basert på crowdsourcing. For å si det veldig enkelt og brutalt; du hevder å påberope deg konsensus for å stå som pressekontakt, men noen slik konsensus er aldri etablert – du meldte deg jo selv! Samtidig sier du at andre skal ha samme konsensus som du mangler. Vi har ikke fått «mer avanserte konsensusrutiner», vi har de samme konsensusrutiner som vi har hatt hele tiden. Dermed er jeg tilbake der jeg startet tråden, hvis vi skal endre praksis så trenger vi konsensus, men la oss etablere konsensus her på Tinget – !
Når det gjelder kommentarspaltene til Aftenposten så ligger ikke lista særlig høyt, men et «lykke til» skal du få! Sammen med de tusenvis andre som har skrevet en kommentar i Aftenposten. — Jeblad 24. mai 2010 kl. 21:07 (CEST)
Jeg vil først berømme Jeblad for å gi MHaugen en beklagelse. Så til hans innlegg, han skriver at MHaugen «du hevder å påberope deg konsensus for å stå som pressekontakt, men noen slik konsensus er aldri etablert – du meldte deg jo selv». Om vi ser på siden for pressekontakt så har den stått slik siden april i år - redigert av nettopp Jeblad, det er med andre ord ingen som har protestert mot dette, til nå, følgelig bør MHaugens rolle som pressetalsmann være grei nok, men om vi skal ha ytterligere så bør det avklares i et passende forum, gjerne her.
Jeg ser ikke noe slikt behov for ytterligere kontaktpersoner på den siden - det holder med de to vi har + styreleder Wikimedia Norge. Forøvrig er det jo slik som Finn Bjørklid skriver at vi jo alle på vår måte kan være talspersoner for Wikipedia - og det trengs ingen listing på siden for pressekontakt for det, Jeblad er følgelig velkommen til å fortsette å svare på henvendelser fra pressen. Ulf Larsen 24. mai 2010 kl. 21:30 (CEST)
Tror du misforstår; jeg beklager Mortens tolking som er nokså sær og presiserer at jeg ikke tenkte på han. Min redigering ifjor av pressesiden var forøvrig for å legge inn en epostliste for å håndtere pressehenvendelser og hadde ingenting med Morten å gjøre, så jeg kan ikke si at jeg helt ser koblingen. Denne lista kan forøvrig fjernes for den er defunc. — Jeblad 24. mai 2010 kl. 21:38 (CEST)
Som en som stadig får telefoner fra pressen i helt andre sammenhenger, vil jeg gjerne si noen ord om prosesser og rutiner rundt utnevnelse av presseansvarlige:
Hvem pressen ringer til mer eller mindre løsrevet fra hvam man vedtar at skal være presseansvarlig. Journalister er late, de ringer til den de har telefonummeret til fra før av. Pressen har også stort sett dårlig tid, hvis førstemann ikke svarer eller sender henvendelsen videre er det en ikke liten sjanse for at saken går ut "siden de ikke fant noen med en gang". En presseansvarlig trenger ikke være den som kan mest, har flertallet i ryggen eller formalia i orden. De eneste egenskapene som faktisk teller er at vedkommende er tilgjengelig og tar telefonen/leser e-posten, og at vedkommende kan gi et kort og trykkbart svar på de fleste spørsmål på sparket. Jeg har aldri snakket direkte eller i telefon med noen av dem som er nevnt i denne diskusjonen, og jeg har ingen formening om hvem som "egner seg best", men spørsmål om "avanserte konsesurutiner" synes etter mitt praktiske syn å være helt på sidelinjen av hva denne diskusjonen burde dreie seg om. Petter Bøckman 24. mai 2010 kl. 22:08 (CEST)
Jeg er helt enig med Petter Bøckman. Dette er også min erfaring. Jeg har fått en del henvendelser og flere fordi jeg har vært tilgjengelig. Jeg har også noen kontakter som har ringt meg flere ganger for å få kommentarer da de har snakket med meg før. Jeg er faktisk veldig i tvil om hva jeg skal gjøre om jeg får slike henvendelser nå da jeg ikke er pressekontakt og ikke lengre leder for Wikimedia Norge. Å ikke gi et svar vil heller ikke være noen god løsning. Jeg er veldig usikker på om det nye styret i Wikimedia Norge og nettsamfunnet har nok tillit til meg til at jeg bør svare om jeg blir kontaktet av pressen.Nina 24. mai 2010 kl. 22:28 (CEST)
Pressekontakt for wp-no bør være en eller flere som er aktive bidragsytere her, har en viss fartstid og er villig til å være tilgjengelig på telefon når det dukker opp spørsmål fra journalister. Vi må regne med at de fleste ganger det kommer noe i avisen som en pressekontakt har bidratt til er det fordi en journalist har ringt og trengt svar umiddelbart. Jeg tror ikke at vi skal blande wm-no inn i dette, de vil nødvendigvis måtte ha pressekontakt, men det bør være på vegne av seg selv, ikke wp-no. Dette uten at den/de som uttaler seg til pressen for wm-no er diskvalifisert heller, men her er det også snakk om hatter. wm-no er en liten klubb, wp-no er dette prosjektet.
Jeg tror forøvrig at i kontakt med pressen er det viktig at det er personene som uttaler seg. Vi er uenige om mangt, da kan det være vanskelig å uttale seg på vegne av oss alle. Hvis den som får telefon gjør det med det i tankene, tror jeg imidlertid vi bør gi vedkommende svært mye slakk. Som Nina sier, er det aller viktigste at journalisten får svar. Derfor må våre pressekontakter være tilgjengelige først og fremst. Flere kontakter lokalt rundt i landet vil sikkert være lurt, det vil øke muligheten for lokalpressen til å få laget noe originalt og lokalt. Haros 24. mai 2010 kl. 23:20 (CEST)

Notis om kandidatartikler 54

rediger

Artikkelen Nibelungenringen er nominert til Utmerket artikkel. Se Wikipedia:Kandidatsider/Nibelungenringen
Dette er en notis for å informere om hendelser i Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. MHaugen 24. mai 2010 kl. 19:50 (CEST)

Artikkelen Skatt er nominert til Utmerket artikkel. Se Wikipedia:Kandidatsider/Skatt
Dette er en notis for å informere om hendelser i Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. MHaugen 24. mai 2010 kl. 21:10 (CEST)

Notis om kandidatartikler 54

rediger

Artikkelen Høyere utdanning i Norge er nominert til God liste. Se Wikipedia:Kandidatsider/Høyere utdanning i Norge
Dette er en notis for å informere om hendelser i Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. MHaugen 26. mai 2010 kl. 10:02 (CEST)

Wikimedia Norge har inngått sponsoravtale med Melings A/S.

rediger

Melings A/S og Wikimedia Norge har i dag inngått sponsoravtale pålydende 25  000 kroner. Melings som er en profileringsbedrift og som har vært i bransjen i snart 25 år vil levere profileringsartikler til Wikimedia Norge etter våre ønsker. I første omgang vil vi ta inn T-skjorter og pins. Medlemmer av Wikimedia Norge vil få tilsendt en t-skjorte med Wikipedia logo. Hvilken tekst vi kan ha på t-skjortene vil Jon Harald få avklart med Wikimedia Foundation. Dette er samtidig en glimrende anledning til å få oppdatert medlemsregisteret vårt. Vi har mangelfull kontaktinfo for en del av våre medlemmer. Så vil du som medlem være garantert å være en av de første som får en norsk Wikipedia t-skjorte bør du sende inn fullstendig kontaktinformasjon til Anne-Sophie Ofrim eller undertegnede. I E-posten oppgir du Navn, adresse, telefon, gjerne brukernavn (ikke påkrevet), størrelse på t-skjorte (m, l, xl, xxl, xxxl). Fint om du også kan oppgi fødselsår (ikke påkrevet, men nyttig for statistikken). Hvis du ikke sender e-posten fra din faste e-postkonto må du oppgi din e-post også. De som ikke er medlemmer i Wikimedia Norge vil senere få anledning til kjøpe T-skjorter med Wikipedia logo. Vennlig hilsen Jarvin 26. mai 2010 kl. 23:41 (CEST)

Får Melings noen form for gjenytelser? (firmalogo på artikler, <ironi>redaksjonell omtale</ironi>, eksklusivitetsklausul e.l)? 84.209.87.245 27. mai 2010 kl. 10:40 (CEST)
Gratulerer Wikimedia Norge med en sponsoravtale. 25 000 kroner kommer sikkert vel med i en slunken kasse. Jeg håper andre firmaer vil følge etter og bli sponsorer. Organisasjonen trenger penger om den skal kunne hjelpe prosjektene. Jeg håper i tillegg at sponsoravtalene fra tidligere år blir fulgt opp og at man får penger også fra disse i inneværende år. Harald Haugland 27. mai 2010 kl. 16:49 (CEST)
Det er gledelig å se at det nye styret til tross for alle startvansker og motvind har hevet seg over problemene, brettet opp ermene og satt igang. Jeg ser frem til å se utviklingen videre, gratulerer! 83.109.143.53 28. mai 2010 kl. 21:01 (CEST)
Dette var flott! Jeg tar en m (er det ikke mindre størrelser ;-)? nsaa (disk) 28. mai 2010 kl. 23:36 (CEST)

Kampanjer osv

rediger

For øyeblikket pågår det en nokså spesiell kampanje, jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle den uten å tråkke noen på tærne… De fleste her er vel inneforstått med at jeg sier og gjør det jeg mener er rett og gir fullstendig blanke i hva andre måtte mene er god kutyme. Derfor, ehm, vi har hatt en situasjon over nokså lang tid hvor to fraksjoner har begynt å hakke på hverandre over klimaartikler, på toppen av det hele er de mest produktive folka involvert og det på begge sider. Selv er jeg ikke klimaskeptiker, men mener at en del forskere har oppført seg jævlig dumt. Nå vil enkelte at vi ikke skal omtale dette, samtidig som det tydeligvis skal omtales hvor store kjeltringer klimaskeptikere er. Eller bytt om klimaforkjempere og klimaskeptikere så er det like korrekt. Hva skjedde med nøytralt ståsted og verifiserbarhet utfra gode kilder?

For meg virker det som flere er grepet av moralsk panikk og har glemt hva vi holder på med. Vi skal skrive et leksikon som beskriver virkeligheten med alle dens feil og mangler. Vi kutter ikke ut å beskrive et forhold selv om noen har gjort noe teit og dumt. Climategate skjedde, lev med det! Det betyr ikke at all annen forskning på klima er feil, det betyr at (hold deg fast) noen hotheads ville få resultater til å virke litt mer sensasjonelle enn de var. Vi har hatt tilsvarende publiseringer om Wikipedia: Volunteers Log Off as Wikipedia Ages og Wikipedia editors are leaving in droves. Oppslagene var ikke riktige, men de forsvinner ikke ut av historien av den grunn.

Så hva gjør vi nå? Mitt forslag er at de involverte dropper all intern diskusjon om temaet, skal det diskuteres så ta det på åpne fora for det tvinger alle til å besinne seg. Ta ti runder rundt huset, tell til hundre, hogg vinterveden, og så kan dere komme tilbake. Vi trenger artikler som beskriver disse forholdene på en ordentlig og ryddig måte. Når konspirasjonsfanatikere klarte å skrive Konspirasjonsteorier om 11. september så må da noen administratorer klare å skrive et par respektable artikler om klimaproblematikk – og om hysteriske forskere/politikere/bloggere og andre som er involvert i debatten på begge/alle sider. Men verifiserbart, fra nøytralt ståsted og uten kreative analyser. — Jeblad 27. mai 2010 kl. 02:15 (CEST) (Kameler spises best en skive om gangen. Elefanter tar lengre tid.)

Beklager, Jeblad, men jeg synes ikke dette bringer oss videre. Kritikk må være konkret om den skal ha noe poeng. Nøyaktig hvem er det som driver kampanje, og nøyaktig hvor? Så lenge du er omtrentlig, vil deltakerne mene at dette gjelder «alle andre». Jeg er kanskje blitt snøblind undervegs, men jeg kjenner meg ikke igjen i din beskrivelse av situasjonen rundt klimaartiklene. Hilsen GAD 27. mai 2010 kl. 07:20 (CEST)
Er du av de som bidrar på artiklene, selv om det er vanskelig å bli enige om alle små detaljer, så er du ikke en del av problemet. ;) — Jeblad 27. mai 2010 kl. 10:09 (CEST)
Artikkelen Climategate beskriver en reell konflikt med to ulike syn på hva som har skjedd. Tabloidversjonen som ellers dominerer Wikipedia, er at noen forskere har dummet seg ut. Den andre versjonen er at det bør være lov å uttrykke seg uformelt i private eposter. Konflikten er temamessig forholdsvis enkel, så det koster lite å gi et bidrag. Den egentlige, også reelle, konflikten burde vært beskrevet i artikkelen klimapolitikk, men det blir antagelig for tungt etter måten skriveprosessen foregår her. At det forekommer konflikter som er mere virkelighetsnære enn 11. september må Wikipedia leve med. Som et første tiltak kunne jeg ønske meg en oversettelse av en:Template:Pp-dispute. Administratorene bør begrunne en sperring offentlig. Gabriel Kielland 27. mai 2010 kl. 11:36 (CEST)
Når det gjelder klimaforskning og vitenskap generelt så kolliderer Wikipedias og journalisters mantra om nøytralitet med vitenskapelige prinsipper. Vanligvis innenfor journalistikk og på Wikipedia så skal man presentere begge sidene av en sak med omtrent like stor tyngde. Vitenskap fungerer ikke på den måten. Sjokkerende for enkelte, men slik er det. Hvis man har 700 fysikere som sier en ting, mens bare tre fysikere sier en annen ting, da kan man ikke gi like stor taletid til de tre. De to sidene er med andre ord ikke vitenskapelig like store. Blant annet derfor oppstår det ofte konflikter rundt klimarelaterte artikler på Wikipedia. Jeg må også nevne at det faktum at Climategate (eller Swifthack som det egentlig burde vært kalt) skjedde er ikke noe som vi må ganske enkelt "leve med". Dette var et overtramp mot vitenskapen, og selv etter to etterforskninger hvor CRU ble frikjent, så tror fremdeles Jeblad at forskere prøvde å fuske med sine data. Kooper 27. mai 2010 kl. 13:06 (CEST)
At CRU ble frikjent er nok å ta i litt vel mye. At dette er noe overtramp mot vitenskapen har jeg ingen tro på. Hva du tror at jeg mener av det ene eller andre i denne saken er for meg fullstendig likegyldig, men jeg har sett at enkelte har sterke meninger om hva jeg visstnok tror og mener.
Vi har tre helt sentrale regler for hvordan vi omtaler forhold. De går på verifiserbarhet, nøytralt ståsted og ingen originalforskning. I tillegg til disse har vi noen retningslinjer gitt av Wikimedia Foundation og noen som er prosjektspesifikke. For oss betyr det at vi skal forholde oss til alle sider av en sak, men at vi kan begrense oss når det gjelder fringe theories. Klimaskepsis havner nok ikke i denne posten selv om det er hevdet av enkelte.
Denne tråden handler mindre om klimaskepsis enn om samarbeid i artikler. Vi skal samarbeide på Wikipedia for å lage et leksikon. Wikipedia er ikke en personlig blogg for å formidle egne ønsker om hvordan verden burde se ut, Wikipedia skal formidle hvordan verden faktisk er. Nødvendigvis sett gjennom skribentenes litt møkkete briller. Det betyr at vi skal formidle uenighet. Det betyr at det er fler stemmer i Midtøsten enn Israel og PLO. Det betyr at det er flere varianter av muhammedanisme enn politisk islam. Det betyr at vi har flere navn på steder i Norge enn det SSR tror og hevder med stor iver. Det betyr kort og greit at klimaartiklene er et lite hjørne på Wikipedia hvor vi skal følge de samme kjørereglene som i alle andre problemartikler.
Javisst betyr det at noen må finne seg i at det blir omtalt stoff i artikler som går på tvers av deres hellige overbevisning. Vi har alle noen artikler hvor vi har måttet fire på prinsipper, men fordi vi omtaler flere sider av en sak fra nøytralt ståsted så blir totalen som oftest ganske bra. Det er når noen ikke vil ha nøytralt ståsted i omtalene at det går galt, og når noen vil ha en enkelt sannhet med to streker under. Verden er ikke enkel og fasitsvarene glimrer stort sett med sitt fravær. — Jeblad 27. mai 2010 kl. 16:17 (CEST)
For de som leser innlegget ovenfor, så behøver de ikke lenger lure på hvorfor en del forskere skyr Wikipedia som pesten. Hvis det er Wikipedias ambisjon å formidle uenighet, da lurer jeg på hvorfor ingen har satt inn evolusjonsfornekternes tåpelige argumenter inn i alle artikler relatert til evolusjon og biologi. Hvis vi skal være så nøytrale som enkelte mener at vi burde være, da må vel også evolusjonsfornekterne få god plass i Wikipedias artikler om evolusjon og biologi. Kanskje jeg skal begynne å si til fremtidige brukere: "Velkommen til Wikipedia. Den frie encyklopedi som formidler uenighet." Kooper 27. mai 2010 kl. 16:37 (CEST)
Du finner det som kreasjonisme. Se også Wikipedia:Objektivitet som er vår versjon av nøytralt ståsted, men som dessverre ikke er helt god. Nøytralt ståsted impliserer ikke objektivitet, samtidig som objektivitet impliserer sannhet og ikke verifiserbarhet. Vi burde rydde opp i dette. — Jeblad 27. mai 2010 kl. 16:51 (CEST)
Til Kooper: Jeblad er en av mange bidragsytere her og representerer ikke og er ikke nødvendigvis mer representativ for Wikipedia på bokmål/riksmål enn du eller andre bidragsytere her inne. At Jeblad gjør mye av seg kan muligens villede noen bidragsyter til å tro at han har en annen posisjon enn hva som faktisk er tilfelle - han er en bidragsyter og registrert bruker på linje med de tusenvis av andre her og har like mye/lite vekt som de, deg og meg selvfølgelig inkludert. Ulf Larsen 27. mai 2010 kl. 18:32 (CEST)
Vi skal selvsagt referere at det finnes motstående syn på en sak hvis så er tilfelle, uansett hvor ubetydelig eller hvor meningsløs det motsatte synet er. Det betyr ikke at vi skal være holdningsløse og feilinformere leserne om at begge syn er like relevante når det er opplagt så ikke er tilfelle. Det er ikke objektivitet, det er feilinformasjon. Ta et hypotetisk eksempel: Utryddelsen av jødene under holocaust. Det er et historisk faktum at det skjedde. Det er bevist. Likevel finnes det grupper, til og med nasjoner, som nekter for at det er tilfelle. Hvis vi later som om enhver sak har to likeverdige syn, objektivt for og imot, vil det være en grov feilinformasjon. Vent litt, det er bare å belegge det med kilder, la det veriserbart. Jo takk, det finnes mengder av kilder for begge syn om man ønsker det. David Irving er en utmerket kilde for holocaustfornekterne. Det finnes mengder av blogger med nazistisk argumentasjon, noe riktig så høflige og dannete. Hvis vi holdningsløst lar det skure i problematiske og vanskelig emner fordi vi, som forventes å være ansvarlige, er konfliktsky, bekrefter vi kritikernes verste antagelser mot Wikipedia. Og verre enn det, vi har bevist at det er fullt mulig for ekstreme grupper med en agenda å kuppe Wikipedias artikler ved tilsynelatende å spille på lag med Wikipedias prinsipper. Da har kjemiprofessoren i Bergen som uttalte at «Wikipedia råtner på rot» fullstendig rett og jeg skal være den første til bekrefte det. Jeg håper det ikke er tilfelle. Finn Bjørklid 27. mai 2010 kl. 23:26 (CEST)
«Like relevante»? Hvis du leser Wikipedia:Objektivitet, som Jeblad viser til, vil du nok finne at din frykt er grunnløs: «Et syn som kun en liten minoritet hevder, skal ikke ha like stor omtale som majoritetssynet.» — the Sidhekin (d) 27. mai 2010 kl. 23:40 (CEST)
Jeg trur jeg fastholder standpunktet fra det første innlegget mitt i denne tråden. Vi kommer knapt en millimeter videre ved å diskutere dette på et generelt og omtrentlig plan. Det er ingen av dem som skriver på f.eks Climategate eller AR4, som mener at artiklene skal inneholde bare et syn. Men vi er nokså uenige om en del ting, f.eks hva som er gode kilder, forholdet mellom primærkilder og sekundærkilder, hvilke innvendinger mot AR4 som er verdt hvor mye plass, hva som er de vesentlige resultatene av Climategate-granskingene osv. Vi er ganske få som skriver, og vi blir sikkert vel påståelige på begge sider. Derfor ville det være til stor nytte om flere kunne bidra med synspunkter og spørsmål. Kanskje kan det bidra til en slags enighet, evt til at det blir klart at den ene sida er såpass i mindretall at den ikke bør kunne hindre at endringer gjøres. Hilsen GAD 27. mai 2010 kl. 23:52 (CEST)
Start med å beskrive hva som er de faktiske forholdene fra et nøytralt ståsted, nesten alltid er det de subjektive vurderingene som fremkommer i sitater som skaper problemer. Identifiser hvem som sier hva istedenfor «noen mener». Pass på at siterte personer har tilstrekkelig tyngde i problemstillingen og ikke bare er en tilfeldig person med en mening. En sitert persons utsagn er ikke identisk med skribentens mening, det er veldig viktig. Sentrale personer kommer ofte med viktige utsagn i kommentarer og blogger, sitatene blir ikke riktigere av å lete de opp i en nyhetsartikkel. Ta ting i beste mening, det kan være at andre skribenter enn deg selv har et poeng – selv om det går på tvers av hva du mener er det andre skal mene om et sakskompleks. Ofte er vi enige om veldig mye i en artikkel, men så eksploderer diskusjonen over en liten filledetalj. Skal samarbeid fungere så betyr det at du må gi de andre minst like stort armslag som du forventer at de skal gi deg. Husk at det sjeldent finnes ett enkelt fasitsvar og at det sjeldent finnes vitenskapelige analyser av samtidshistorie mens den utvikler seg. — Jeblad 28. mai 2010 kl. 09:54 (CEST)

Studenter og informasjonssøking i googlealderen

rediger

Universitetsbiblioteket i Trondheim har fått utført en kvalitativ undersøkelse om hvordan studenter, stipendiater og forskere søker etter informasjon. (blogginnlegg på UBiT og pdf 33 sider). Undersøkelsen bekrefter forutanelsen om Google Scholars og Googles totale dominans som verktøy til informasjonssøk på alle nivåer i universitetet. Noe som har redusert spesialiserte bibliotekbaser som Bibsys til noen få prosent av søk, og da forbeholdt bokfinning. Wikipedia som kilde til for studenter og forskere er den nest mest nevnt, selv om undersøkelsen egentlig ikke ser ut til å som formål å belyse Wikipedia spesielt.

Både for googlegenerasjonen, men også for erfarne forskere, er det regnet som viktig at informasjonen er umiddelbart tilgjengelig på nett (jfr "lex armlengde"). Om det må bestilles en kopi eller skaffes i bok, unngås kilden gjerne og skiftes ut med en kilde som er tilgjengelig på nett. Mange følger anbefalingen om at Wikipedia bør brukes som en sekundærkilde til andre kilder:

 Studentene er imidlertid veldig bevisst at mye informasjon på internett ikke er kvalitetssikret på samme måte som informasjon via biblioteket. De skiller mellom når nettet brukes i ”seriøs” forstand og med vekt på kilder, og når det brukes mer overfladisk i ”Wikipedia-forstand”. Det blir derimot også påpekt at Wikipedia kan være nyttig for å finne anerkjent litteratur. En student forteller at hun ofte søker på Wikipedia og at hun bruker informasjon derfra for videre søk etter litteratur i BIBSYS og databaser. 

Det virker som om studenter har blitt innprentet at Wikipedia har lav status som informasjonskilde...

 De fleste understreker at de ikke refererer til Wikipedia, men bruker det som et utgangspunkt for videre søk eller rett og slett for å kontrollere informasjon. Engelsk Wikipedia blir spesielt fremhevet som et bra utgangspunkt for videre søk. 

...men dette er i ferd med å endre seg ved at fagfolk som opplever at deres fag etterhvert blir ypperlig dekket i (vil jeg tro) engelsk Wikipedia.

 Ellers er det enkelte av forskerne som påpeker at kvaliteten på Wikipedia er undervurdert og at det er mye bra å finne der. En viser et eksempel på at Wikipedia er mer oppdatert enn en av de mest sentrale lærebøkene på hans felt. Alle bruker Wikipedia og flere mener at dette begynner å bli en legitim kilde. Det blir derimot understreket at i den grad man skal referere når man skriver må man derimot bruke den opprinnelige og riktige kilden. 

Studentene bryr seg ikke om hvem som har betalt for tilgang til informasjon som er gjemt bak en passordvegg, og heller ikke om kilden er tilgjengelig som følge av at de sitter på innsiden på et campusnett innenfor en passordmur. Når det er sprik mellom ønsket om at all informasjon er gratis tilgjenglig for alle på nett og reliteten med betalingsmurer, skyldes det på "grådige forlag".

Siden Wikipedia er blitt viktigste generelle enkeltkilde til informasjon i akademia - Riktignok "i smug" - burde det ha noen konsekvenser for hvordan vi skriver artikler? Betydning av å tilstrebe kvalitetsikrede referanser hele tiden repeteres jo daglig på Tinget. Retningslinjene om referanser er jo en parallell til kvalitetspraksisen innen forskning.

  • Bibliografier burde gjenspeile hva som er mest sentrale verk innen et fagfelt, ikke bare være sammenrask av hva artikkelforfatteren(e) tilfeligvis har i sin bokhylle, eller liste ukritisk klippet og limt fra en annen språkversjon av Wikipedia. (Unnskyld for formuleringen til de mange som gjør ypperlig arbeid med bibliografier og referanser:-)
  • I mange fag er vitenskaplige artikler viktigere enn bøker. I engelsk Wikipedia gjenspeiles dette i referanselistene, men det er mitt inntrykk at det er for få referanser til relevante (norske) vitenskaplige artikler.
  • Mer systematisk lenking fra bibliografisider til fulltekstkilder på nett, som Runeberg, Nasjonalbiblioteksts Bokhylla.no og universitetsbibliotekenes NORA. Siden (dessverre) få personer oppsøker bibliotekenes spesialsøk, blir det desto viktigere at kildene med høyest kvalitet er tilgjenglig der brukerne er. I tidligere debatter om lenking fra bibliografier har enkelte uttrykt skepsis til dette [5] [6], men hvis Wikipedia gjør det lettere å finne en kvalitetssikret oversikt over kvalitetssikret litteratur, vil det øke nytten av prosjektet overfor mange av våre viktigste brukere.

H@r@ld 28. mai 2010 kl. 08:15 (CEST)

Kvalitetssikret litteratur er besnærende, men etter min mening nokså problematisk. For svært mye av det vi skriver om finnes det ikke noen kriterier for hvilken kvalitetskriterier som er gjeldende, og i mange tilfeller finnes det sterkt motstridende kvalitetskriterier innen forskjellige fagdisipliner. Problemet med akseptabel kildebruk innen humaniora og naturvitenskapelige disipliner er vel velkjent hvor en innen første mener tilstrekkelig kriterium er at kilden opptrer «informert», mens en innen naturvitenskapelige disipliner ønsker mer objektive kriterie.
Nokså få oppgir hva de selv har av bøker om et fagfelt som «sentrale verk» innenfor et fagfelt. Hvis noen oppgir bøker som kilde er det mitt inntrykk at de stort sett har greie på det de skriver om. Hvis det kun er oppgitt lenker som kilde så er det langt oftere snakk om en «Googleartikkel» hvor forfatteren setter sammen en artikkel uten å ha noen dypere kunnskaper om fagfeltet. Muligens kan dette tilbakeføres til at viser en skribent vilje til å skaffe en bok og bruke denne som kilde så er det nedlagt mer omtanke i artikkelen.
Det er blitt en trend at gode kilder kastes ut utelukkende fordi de er på engelsk og erstattes med nyhetsartikler på norsk som refererer kildene. Det mener jeg er uheldig. Grunnen til at det er blitt slik kan muligens tilbakeføres til diskusjoner som gikk for flere år siden hvor det ble for mye fokus på at kildene skulle være på norsk og for lite fokus på deres kvalitet.
Lenking til fulltekstkilder medfører et problem når det er flere leverandører av samme kilde. Det er en del lenking til slike kilder idag, men dessverre velger ofte skribenter å bruke lenking og dropper å ta med tilstrekkelig med identifiserende informasjon om verkene. Satt på spissen så ender vi opp med å drive reklame for en bokhandel på bekostning av andre. Jeg mener vi bør finne tjenestenøytrale løsninger der det er mulig. — Jeblad 28. mai 2010 kl. 09:38 (CEST)
Jeg vil veldig gjerne ha alle de kildene som finnes i eventuelle referanser i en artikkel under litteratur og eksterne lenker. Å finne dem bare som referanser er et puslespill mens oversikten på slutten av artikkelen gir en pekepinn om hva som finnes av litteratur og hva som er brukt i artikkelen og er veldig viktig når en er på jakt etter stoff. Ofte setter en dette bare inn som referanser og jeg har til og med sett at eksterne lenker og litteratur blir fjernet fra listene. Ideelt sett så skal alt som er brukt i artikkelen finnes i disse listene. Selv finner jeg disse kildene først og setter dem inn i listene og så bruker jeg dem i eventuelle referanser. Nina 28. mai 2010 kl. 12:58 (CEST)
Så lenge betydningen av overskriften «Litteratur» er udefinert på no.wikipedia, og praksis blant skribentene varierer sterkt, så vil jeg ikke anbefale noen å bruke denne overskriften. Overskriftene «Kilder» og «Referanser» er etter min mening heller å foretrekke.
Når det gjelder overskriften «Eksterne lenker» styres slike avsnitt av Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker. Nettsteder som er brukt som kilder hører etter retningslinjene ikke inn under denne overskriften. Hilsen Kjetil_r 28. mai 2010 kl. 13:13 (CEST)
Den diskusjonen har vi hatt før; Wikipedia:Tinget – Litteratur eller videre lesning?Jeblad 28. mai 2010 kl. 16:30 (CEST)
Diskusjonen du lenker til viser med all tydelighet at det eksisterer store forskjeller i hva forskjellige bidragsytere legger i forskjellige overskrifter; den store taperen blir selvsagt leserne, som ikke kan vite hva bidragsyterne har tenkt. Men jeg tviler på at vi noensinne greier å bli enig om en måte å gjøre dette på her på no.wikipedia; så da blir det vel «hver mann, sin måte» i overskuelig fremtid. Hilsen Kjetil_r 28. mai 2010 kl. 16:52 (CEST)
Takk til H@r@ld for et meget interessant innlegg. Vedr. om vi skal kalle det litteraturliste eller kilder har jeg ikke veldig sterke meninger om, men for meg så plasserer jeg alt som har fotnoter i selve teksten inn under referanser, og så plasserer jeg litteraturlisten under denne. Tror jeg selv foretrekker det videre begrepet litteraturliste enn kilder siden det er en viss uenighet om hva det skal inneholde. Det jeg er ganske sikker på er at vi kun trenger to slike seksjoner, ikke flere enn det. Det som kan være greit for mange å vite er hvordan det er mulig å koble sammen fotnoter som dette, med boken angitt i litteraturlisten slik. Se forøvrig eksempler i maler som dekker dette temaet: Mal:Reflist#Enkelt_eksempel_med_kobling_mot_litteraturlisten. nsaa (disk) 28. mai 2010 kl. 22:02 (CEST)

Prisnominering

rediger

I noen av våre artikler er det tatt med at en person eller organisasjon har vært nominert til prestisjefylte priser. Jeg tenker da særlig på Nobels fredspris og andre av Nobelprisene. Nominasjonsprosessen er slik at ganske mange har anledning til å fremsette forslag, samtidig som det offisielt ikke offentliggjøres oversikter over de nominerte hvert år. Dette i motsetning til for eksempel Oscarprisene, der nominasjon er en del av dramaturgien og prestisjen knyttet til for prisen. Det lar seg heller ikke alltid avgjøre om forslag er fremsatt på riktig måte av personer med nominasjonsrett. Dette resulterer da også i et vidt spekter av foreslåtte: Bono, Olav Hodne og Tahuichi Fotballskole, for å nevne noen av de som skal ha vært nominert til fredsprisen.
En kan få inntrykk av at det å bli nominert i seg selv er en anerkjennelse knyttet til Nobelprisene, men slik er det vel strengt tatt ikke. Nominasjonene sier mest om de som nominerer – støttespillerne. Med mindre nominasjon eller tildelingsspørsmålet er bekreftet av prisutdeler selv og det går an å kildebelegge, hadde jeg gjerne sett at vi ikke omtalte nominasjoner til prestisjefylte priser på en måte som assosierer personer eller organisasjoner med en pris de ikke har fått. –Ordensherre 28. mai 2010 kl. 17:40 (CEST)

Et meget godt innspill som jeg er helt enig med Ordensherre (diskusjon · bidrag) i. Jeg ser at Olav Hodne har blitt nominert av en meget inklusjonsverdig person, og opplysningen er referansebelagt, men dog ikke mer enn «Han har flere ganger blitt nominert til Nobels fredspris av Mor Teresa.». I artikkelen står det «Hodne var også flere ganger kandidat til Nobels Fredspris, og ble blant annet nominert av Moder Teresa.» som det ikke er dekning for i henhold til kilden oppgitt. I.e. jeg vil si nei til omtale av slike nominasjoner om det ikke kan referansebelegges med troverdige kilder a.la. Aftenposten, og at vi skal være strenge med formuleringene om dette skal nevnes. nsaa (disk) 28. mai 2010 kl. 19:00 (CEST)
Jeg tror ikke vi bør omtale nominasjoner til Nobelprisene. Det blir annerledes med Oscar i og med at kandidaturene til topp-plassene er kjent. — Jeblad 28. mai 2010 kl. 19:10 (CEST) (Bare min mening…)
Ja, og det samme gjelder andre priser i underholdningsfeltet. Når det gjelder Nobelprisene, tror jeg listen bør ligge høyere enn avisomtale, da lekkasje til mediene er nødvendig for at støttespillerne skal få oppmerksomhet om eget forslag. Her er et eksempel fra vårt eget land: «Nordmann nominert til Nobels Fredspris», VG, 18. februar 2009. Dersom forslag derimot er omtalt i tunge sekundærkilder, i biografier, bøker eller skrifter av historikere og andre forskere, er det etter min mening et bedre grunnlag for å forsvare at våre artikler nevner nominasjon. –Ordensherre 29. mai 2010 kl. 19:08 (CEST)
Nominasjon til Nobelpris bør i seg selv ikke kvalifisere til artikkel. (Det samme bør selvsagt også være tilfelle for andre priser, med mindre de henger betydelig høyere da.) På den annen side er det vel sannsynlig at de som er seriøse kandidater til en eller annen Nobelpris har gjort ett eller annet i livet som vil kvalifisere til omtale her. Haros 29. mai 2010 kl. 19:30 (CEST)
Ja, og disse merittene bør tale for seg. Sammen med priser de har fått. Det jeg forsøker å si noe om har ikke med relevanskriterier for opprettelse av artikkel å gjøre. Det jeg er opptatt av er omtale av prisnominasjoner i artikler om ellers relevante personer. Her mener jeg det kan være grunn til tilbakeholdenhet og at de bør kreves mer enn medieomtale. Et eksempel på problematikken som opptar meg illustreres i historikken til denne artikkelen, der det gjelder en person som ble hevdet å være nominert til Nobelprisen i fysikk så vel som i kjemi. –Ordensherre 29. mai 2010 kl. 20:03 (CEST)

Nyhetsscanner

rediger

Tidligere gikk det en nyhetsscanner på en egen epostliste som brukte nyhetsvarslingen til Sesam. men denne er som kjent nedlagt. Jeg kommer til å sette opp en ny slik nyhetsscanner, men den vil antakelig kun levere treff på en Twitterfeed. Det vil ikke bli tatt med noe innhold, kun kilde med tittel og lenke. — Jeblad 24. mai 2010 kl. 17:48 (CEST)

Foreløpig kun en test, men den finnes som @wpscanTwitter og kan også nås som RSS-feed. Forvent litt problemer i innkjøringsfasen, det mangler litt kode for å gjøre den pålitelig. — Jeblad 29. mai 2010 kl. 13:12 (CEST)
Kjempebra (og twitter er i mine øyne et bedre medium enn å fylle opp mailboksen =). Laaknor 29. mai 2010 kl. 15:04 (CEST)
Kvasir/Opoint går i surr på søk i enkelte aviser, ett eksempel er faktaboksen i Dagbladet: Spansk presse raser mot NRK etter skandalestunt. Tidligere har de vanligvis kommet på plass etter en tid, muligens er det en sperretid på indekseringen. Det er også nevnt at billedtekst ikke indekseres og at faktabokser kan komme med som billdetekst og derved unngå indeksering. — Jeblad 30. mai 2010 kl. 00:33 (CEST)