Wikipedia:Tinget/Arkiv/2009-17

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

To sider av samme sak

NRK P1 Oslofjord har opprinnelig denne siden. Men i dag fant jeg denne: NRK Oslofjord. Det er vel ikke nødvendig, eller? Daegis 19. apr 2009 kl. 19:52 (CEST)

Jeg gjorde NRK Oslofjord til en omdirigering. Om P1 er riktig i navnet vet jeg ikke. — H92 [⁠d@b⁠] 19. apr 2009 kl. 22:17 (CEST)

P1 er ikke i navnet lenger. Den heter NRK Oslofjord nå. Er værtfall det som står på nettsidene deres. I tillegg bruker de ikke lenger P1 i jinglene, men altså kun NRK Oslofjord :) Daegis 20. apr 2009 kl. 10:38 (CEST)

En diskusjon som angår oss

Det er flere og flere som ønsker at materiale skal få en fri lisens som muliggjør gjenbruk se f. eks. på denne diskusjonen: Alt subsidiert innhold som råstoff for en industri Nina 20. apr 2009 kl. 22:29 (CEST)

Åpent brev: Hva mener partiene om fri tilgang til kunnskap og Wikipedia/Wikimedias arbeide?

Det er valg til høsten og jeg har laget et første utkast til et åpent brev til de politiske partiene:

I forbindelse med høstens stortingsvalg ønsker Wikimedia Norge informasjon om hvilken holdning de politiske partiene har til Wikipedia og til bruk av frie lisenser på offentlig informasjon. Mange brukere av internett har de siste årene blitt kjent med nettleksikonet Wikipedia. Noen har brukt det for å finne informasjon om forhold knyttet til fritid, f.eks for å vite mer om steder en reiser til mens andre har benyttet det i forbindelse med arbeid. Endel har kanskje også fått med seg at Wikipedia hverken reklamerer eller viser reklame og at det lages og drives av frivillige, åpent og gratis for alle.

Når det gjelder Norge så er det tre språkversjoner av Wikipedia spesielt rettet mot offisielle norske språk; Wikipedia på samisk, nynorsk og bokmål/riksmål. Førstnevnte når snart 3 000 artikler, nynorsk er iferd med å runde 50 000 mens bokmål/riksmål har passert 200 000 artikler.

http://meta.wikimedia.org/wiki/List_of_Wikipedias

Disse tre prosjektene, og mange andre driftes av den ideelle stiftelsen Wikimedia Foundation i USA. Midler skaffes ved innsamling og donasjoner og innholdet produseres av frivillige. Wikipedia blir massivt brukt, ifølge firmaet Comscore er Wikimedia Foundations samlede nettsteder blant verdens 5. største:

http://www.comscore.com/press/release.asp?press=2698

Wikipedia og øvrige nettsteder under Wikimedia Foundation brukes imidlertid mye også i Norge, i følge tjenesten Alexa er nettstedene under domenet wikipedia.org det 12. mest besøkte i Norge, foran nettsteder som aftenposten.no og nrk.no:

http://www.alexa.com/topsites/countries/NO

For å nå ut med helseinformasjon har for eksempel det finansierte nettstedet helsebiblioteket.no med godt resultat benyttet Wikipedia og oppfordret nylig i en artikkel i Aftenposten andre innenfor helsesektoren i Norge til å gjøre det samme:

http://www.helsebiblioteket.no/Nyhetsarkiv/30916.cms

At Wikipedia og Wikimedia Foundation kan tilby mye fri tilgjengelig kunnskap på språk som brukes i Norge er svært gunstig for innbyggerne i landet, i tillegg til de tre offisielle språk nevnt over er det f.eks over 200 språkversjoner av Wikipedia:

http://meta.wikimedia.org/wiki/List_of_Wikipedias

Alt dette innholdet har blitt produsert uten direkte offentlig støtte samtidig som Wikipedia og dets søsternettsteder er informasjonskanaler som har vist seg effektive.

Wikipedia og Wikimedia Foundations nettsteder tilbyr unike muligheter for informasjonsflyt i en globalisert verden med våre mange språkversjoner, artikkelen om Oslo er f.eks på over 100 språk:

http://zh.wikipedia.org/wiki/%E5%A5%A5%E6%96%AF%E9%99%86

Wikipedia og andre av Wikimedia Foundations nettsteder vokser jevnt og vil gjøre det uten støtte fra de politiske partiene eller aktive tiltak fra det offentlige i Norge. Samtidig har innbyggerne i landet god nytte av våre nettressurser og vi mener det vil være vel anvendt energi for det offentlige å inngå et samarbeide med oss for å fremme fri kunnskap. Konkret vil vi gjerne spørre partiene om følgende:

• Hvordan stiller partiet seg til å gi økonomisk støtte til det idelle, frivillige arbeidet som pågår for kontinuerlig utvikling av Wikipedia (Wikimedia Norge (samisk/nynorsk/bokmål/riksmåls-kapittel av Wikimedia Foundation), som er donasjonsfinansiert og Norges, og verdens, mest brukte kunnskapsdatabase på internett??
• Hva vil partiene gjøre for å støtte Wikimedia Norges arbgeide for å åpne ulike offentlige billedarkiver for bruk under frie lisenser, slik man har i USA?
• Internasjonalt bidrar Wikipedia og tilsvarende nettsteder under Wikimedia Foundation til å spre kunnskap som er viktig for områder og land under utviklig. Hva er partienes mening om dette arbeidet og vil de bidra til at det offentlige nyttiggjør seg denne ressursen og arbeider sammen med Wikipedia/Wikimedia for like globale muligheter?

Med vennlig hilsen

Wikimedia Norge

Tanken er å sende det til de sentrale politiske partiene og avsender bør være Wikimedia Norge. Vi som bidrar her har alle mulige politiske interesser og et slikt brev bør følgelig ikke skjele til noe enkelt parti, men fortelle hva vi gjør og høre hva de vil og kan bidra med i vårt viktige arbeide. Det er selvfølgelig fritt frem til å komme med andre forslag, men i såfall foreslår jeg at eventuelle mindre språkfeil rettes direkte i mitt forslag over, mens eventuelle større endringer lanseres i egne utkast under. mvh - Ulf Larsen 16. apr 2009 kl. 19:36 (CEST)

Et utrolig bra forslag, må ta av meg hatten for Ulf. Harry Wad 16. apr 2009 kl. 19:59 (CEST)

Enig, Ulf har gjort mye bra for wikien. Sittende regjering har lovet mye og innfridd lite. Kanskje det er lurt å sette bort ronkebollene ved invitasjon til de offentlige delegatene. SOA 16. apr 2009 kl. 20:07 (CEST)

Takk for hyggelige ord. Til SOA, jeg mener vi bør unngå å lage et brev som er for eller mot et bestemt parti, vi bør fokusere på å fortelle hva vi kan og så avrunde med å høre hva partiene på sin side kan bidra med. Min hovedtanke her (som jeg og nevner) er at vi klarer oss uansett, men vi kan utvilsomt gjøre mer, både nasjonalt og internasjonalt med et fruktbart samarbeide med det offentlige. Når de ser hvor mye vi blir brukt (noe jeg dokumenterer over) så bør de se at det er svært god bruk av skattepengene å benytte noen i felles prosjekter med Wikipedia/Wikimedia. mvh - Ulf Larsen 16. apr 2009 kl. 20:14 (CEST)

FAD har jo som sagt i flere år fulgt oss svært tett men ikke bevilget bidrag til Wikimedia Norge. Kurs og info vil innebære kostnader og bør utløse bevilgning snarest - dette er småpenger for staten. Lærermangel vil også kunne avhjelpes mange steder ved å invitere wikipedianere. SOA 16. apr 2009 kl. 20:26 (CEST)

All mulig ros for initiativet og for godt arbeid nedlagt i utkastet. Et par innspill. Strategisk tror jeg det kan være uheldig at spørsmål 1 (Hvordan stiller man seg til å gi Wikimedia Norge (lokalt kapittel av Wikimedia Foundation) samme støtte som SNL har fått?) knyttes direkte til SNL og en gitt sum. Med så konkrete premisser, blir gjerne svarene unnvikende - om de i det hele tatt kommer. Det er viktig å etablere at det er gitt betydelige, statlige bidrag til Must-/Nygaard-eide SNL innledningsvis. Jeg tror Wikipedia er tjent med en formulering i retning av: Hvordan stiller partiet seg til å gi økonomisk støtte til det idelle, frivillige arbeidet som pågår for kontinuerlig utvikling av Wikipedia (Wikimedia Norge (samisk/nynorsk/bokmål/riksmåls-kapittel av Wikimedia Foundation), som er donasjonsfinansiert og Norges, og verdens, mest brukte kunnskapsdatabase på internett? Dette kan gi en innledende prinsippiell avklaring. Videre kan det være interessant partienes prinsippielle innstillig til å gi offentlige institusjoner/virksomheter/ressursentre adgang/pålegg/ressurser til å bidra hos oss (i likhet med hva f.eks Nasjonalbiblioteket gjør vis a vis SNL). 91 16. apr 2009 kl. 21:30 (CEST)

Spørsmålene kan helt sikkert formuleres/vinkles bedre - det eneste jeg tror er essensielt er at vi ikke gaper over for mye. Hadde en gang en sjef i forsvaret som hadde som fast regel å kun ha tre spørsmål til eventuelle «høye herrer» som skulle inspisere oss og få innspill, mer en tre punkter mente han ville bli bortkastet. Jeg tror også det internasjonale er viktig - i motsetning til f.eks SNL har vi jo en rekke språkversjoner som gjensidig kan være til nytte for hverandre og som tilbyr innhold til svært mange mennesker på deres eget språk. Norge gir noe slikt som 27 milliarder i u-hjelp hvert år, i bunn og grunn er det jo kunnskapsoverføring, og det er hva vi driver med. 1 promille av bistandsbudsjettet hadde altså gitt oss 27 millioner - og jeg tror det hadde vært svært så vel anvendte penger. Ulf Larsen 16. apr 2009 kl. 21:41 (CEST)

Jeg er enig med nr. 91 her. Store Norske har vært det ledende norske leksikonet i 100 år og vært nær konkurs. Staten kjøpte nå hele greia for 25 millioner og gjorde da to ting; de fikk et billig leksikon og hjalp snl ut av en konkurs. Vi bør ikke blande oss opp i den dilen. Bevilgningen til dewp er mer sammenlignbar. SOA 16. apr 2009 kl. 21:47 (CEST)

Et meget bra innspill av Ulf. Skulle jeg tilføyd noe var det at:

De norske wikipediaer er med å spre norsk kultur til mange andre språk som ingen andre institusjoner er i nærheten av. Men for all del, jeg vil ikke være en filibuster, send det som det er. Vennlig hilsen medlem nr ? i Wikimedia Norge. Jarvin 16. apr 2009 kl. 21:49 (CEST)

Enig med 91 - og tilføyer også for egen del at dette er et meget bra initiativ. Flott tiltak og utkast av Ulf Larsen! Sindre Skrede 16. apr 2009 kl. 21:56 (CEST)

Meget bra forslag (og utkast) av Ulf (likte spesielt punktet om de offentlige bildearkivene). Hvis det er sånn at disse bildearkivene stilles til disposisjon for SNL, bør i det minste bilder med utløpt opphavsrett gjøres tilgjengelig for offentligheten (inkludert oss). Er enig med 91 at den direkte referansen til SNL's pengestøtte kan oppfattes som om vi «går i strupen» på SNL (VG og Dagbladet vil ihvertfall ha formulert det sånn). Uansett et godt forslag som jeg støtter. Mvh Aldebaran 16. apr 2009 kl. 22:08 (CEST)

Veldig bra av Ulf, dette viser hvor bra det var at han kom inn i styre og stell for Wikimedia.Johannes Kaasa 16. apr 2009 kl. 22:29 (CEST)

Til Ulf Larsen. Lett å slutte seg til visdommen fra din militære sjef; (I was taken away and wanted too much). Mitt poeng er å fokusere en grunnleggende, prinsippiell avklaring - om mulig. Alt det andre kan tas ved senere direkte kontakt som oppfølging av eventuelle positive svar. Utvekslingen fra norsk til andre språk er et viktig og unikt fortrinn som Wikipedia har og som bør brukes for hva det er verd. 91 16. apr 2009 kl. 22:35 (CEST)

Styret i Wikimedia Norge er veldig glad for alle gode forslag. Vi ønsker derfor å ha dem samlet på et sted og har derfor laget en forslagside på den Wikien vi disponerer. http://no.wikimedia.org/wiki/Forslag Det er fint om brukere registerer seg der og aktiverer e-postfunksjonen. Styret ønsker å ha oversikt over alle initiativ som blir fulgt opp, men også at brukere som brenner for saker skal ha mulighet til å arbeide videre med disse. Jeg har ikke fått tid ennå til å lese dette innlegget og brevutkastet skikkelig, men ønsker at Ulf legger det over når han får tid. Det er sikkert lurt at det legges en liten notis enten på tinget eller torget om at en har skrevet et forslag på Wikimedia Norge slik at andre brukere blir oppmerksom på dette. Styret ser frem til et godt samarbeid med alle brukere da vi ikke kan klare å rekke over alt uten litt hjelp.Nina-no 16. apr 2009 kl. 22:52 (CEST)

Til Nina: Jeg har kopiert forslaget over til forslagssiden. Til 91, jeg har lagt inn din formulering på punkt en. Til alle: Dersom teksten kan skjæres ned, uten å fjerne vesentlige deler så er det bra, tar gjerne konkrete forslag til det. Samtidig kunne jeg tenkt meg å nevne hvordan Helsebiblioteket har brukt oss, men er redd det blir for mye tekst slik det står nå. Ulf Larsen 17. apr 2009 kl. 06:20 (CEST)

Jeg har nå lagt inn et avsnitt om Helsebibliotekets bruk av Wikipedia for å nå ut med helseinformasjon da jeg mener det er særs relevant og et godt eksempel å slå i bordet med. Jeg har også pusset litt på ordlyden mht støtte, vi har ikke mottatt noen direkte støtte, men som i eksemplet Helsebiblioteket (hvor ansatte i en statlig finansiert organisasjon skriver for oss på jobb) så kan det vel argumenteres at vi har mottatt indirekte støtte.

Jeg vurderte også å ta med et punkt om den norske ambassadens bruk av estisk Wikipedia, men droppet det da jeg synes teksten er lang nok som den er, om mulig bør den heller kortes ned. Ulf Larsen 17. apr 2009 kl. 08:28 (CEST)

I første setning bør det stå hvorfor mottakeren skal lese dette og svare på dette brevet. F.eks:

I forbindelse med høstens stortingsvalg ønsker Wikimedia Norge informasjon om hvilken
holdning de politiske partiene har til Wikipedia og til bruk av frie lisenser på offentilg informasjon.

Brevet bør stilles til de politiske partiene, ikke til den norske stat. Forslag til de to siste spørsmålene:

Denne setningen bør begrunnes bedre i teskten over: "Internasjonalt bidrar Wikipedia og Wikimedia Foundation til å spre kunnskap som er viktig for områder og land under utviklig."

-- Hogne 17. apr 2009 kl. 09:03 (CEST)

Til Hogne: Har lagt inn den første setningen du foreslo. Skal endre eventuelle direkte referanser til staten, brevet vil jo gå til partiene. Skal se på begrunnelser for den siste setningen. mvh - Ulf Larsen 17. apr 2009 kl. 10:24 (CEST)

Jeg har nå omskrevet noe, fjernet noe henvisninger til det offentlige og vridd det mer mot partiene som brevet er stilet til, i tillegg har jeg kuttet ut endel argumentasjon mot SNL. Samtidig er det jo klart at det hjelper oss lite om et parti er særs positiv til dette om de ikke kommer ved makten, og selv da kan det være vanskelig å få gjennomslag, ref. Soria Moria erklæringen og lovnaden om et nettleksikon på nynorsk.

Når det gjelder den siste setningen så må den eventuelt underbygges lenger opp, samtidig er jeg usikker på hvordan det bør gjøres og om det er behov for det. Allerede i dag kan innbyggere i land som har et vesentlig dårligere utgangspunkt enn oss få tilgang på fri informasjon gjennom store språkversjoner av Wikipedia som engelsk, spansk, portugisisk, indonesisk og fransk for å nevne noen viktige språk mye brukt i ulike land i tredje verden. At dette er en fordel mener jeg er innlysende. At vi kunne bidratt enda mer om språk som Hindi, Bengali, Swahili og Ibo og at svært mye her kan oppnås ved små midler mener jeg også er innlysende. Om Norge gir 300 millioner i u-hjelp til Uganda og tilsvarende sum går til fly til presidenten (faktisk tilfelle) så har vi i praksis finansiert hans privatfly. Gir vi derimot en prosent av det - 3 millioner som kan bidra til å utvide Wikipedia og Wikimedias prosjekter på Swahili så får innbyggerne der (og i Kenya, Tanzania og andre land i Afrika hvor de forstår språket) tilgang til svært mye informasjon for en minimal pengebruk - og ingen kan ta den kunnskapen fra de. mvh - Ulf Larsen 17. apr 2009 kl. 10:57 (CEST)

Hvordan vil det oppfattes å be om støtte til et amerikansk prosjekt, og kommer det klart frem at det fines en norsk lokalavdeling? Er det klart at denne er uavhengig av Wikimedia Foundation i USA? Kan det her oppfattes slik at vi tar stilling i lokal valgkamp i Norge? Hvis et parti sier nei til støtte, vil vi oppfatte det som et nei til at våre skribenter vil støtte partiet? Jeblad 17. apr 2009 kl. 11:31 (CEST)

Til Jeblad: Det åpne brevet ber primært om støtte for Wikimedia Norge, begynner med å vise til organisasjonen og tanken er også at det undertegnes og sendes av Wikimedia Norge. For å ytterligere understreke dette har jeg flettet inn en referanse til Wikimedia Norge i punkt to under spørsmål. Når det gjelder uavhengighet at Wikimedia Foundation så ser jeg ikke grunn til å presisere det, man kan ikke ta med alt i et slikt brev, men om du mener det er maktpåliggende så kom gjerne med en formulering om det.

I tillegg til Wikimedia Norge synes jeg også det er viktig å nevne den internasjonale siden. Norge bruker nær 30 milliarder kroner i uhjelp hvert år og jeg vil tro at med en brøkdel av disse midlene kunne Wikimedia Foundation utrettet svært mye for å gi ulike grupper tilgang til fri kunnskap. At en person som Vinod Khosla har engasjert seg så sterkt som han har gjort i Wikimedia Foundation sier jo sitt om dette.

Jeg kan ikke se at dette vil bety at vi tar stilling, vi lister punkter vi mener er viktig og så får vi se hva svar vi får, om vi får svar. Jeg vil tro at våre bidragsytere vurderer hvem de vil gi stemme til på et ganske bredt grunnlag og et eventuelt ja eller nei til å støtte Wikipedia/Wikimedias arbeide vil slik sett ikke være avgjørende og følgelig heller ikke splittende. Igjen, dette er et utkast og det er sikkert mulig å forbedre teksten. Ulf Larsen 17. apr 2009 kl. 12:05 (CEST)

Jeg er veldig glad for at Ulf tok initiativ til å utforme dette brevet, og venter i spenning på svarene fra de ulike partiene. Selv vurderer jeg sterkt å fremme en resolusjon om frigivelse av Høyres logo på landsmøtet 8.–10. mai. Det er tross alt et sted å begynne. – Erik, 17. apr 2009 kl. 18:29 (CEST)

Flott initiativ, Ulf. Bare pass på at brevet blir sendt i tide. En del av mine tidligere gode ideer har gått dukken fordi jeg skulle fin-fin-finpusse, til saken ikke var aktuell lengre. Det er ikke bare saker som bør nøye seg med max tre punkter - det bør også gjelde pusserunder. Spent på hvilke partier som melder tilbake, og hvor mye ull og tåke som kommer ut av det. Optimistisk hlsen : Bjørn som tegner 17. apr 2009 kl. 19:03 (CEST)

Til Erik og Bjørn som tegner: Takk for hyggelige ord. Brevet er foreløbig kun et utkast og det er styret i Wikimedia Norge som har det endelige ord i forhold til om de vil fremsende det til partiene. Men om vi fremdiskuterer et best mulig utkast så vil jeg anta det letter avgjørelsen og jeg har allerede laget en liste med e-post adresser til de ulike partiene så den saken er klar.

Det er selvfølgelig også avhengig av støtte fra de andre prosjektene som faller under paraplyen til Wikimedia Norge, dvs Wikipedia på samisk, nynorsk, Wikiquote, Wiktionary osv. Jeg er enig i at dette bør ut raskt og jeg håper at styret kan ta en kjapp avgjørelse på det.

Jeg har etter beste evne forsøkt å utforme et brev som kan støttes av alle våre bidragsytere, uavhengig av partitilknytning, da vi sikkert har folk her fra alle leire. Som jeg også skriver overfor til Jeblad så er ikke dette noe forsøk på å «henge ut» noen partier, men et ærlig forsøk på å få en tilbakemelding på det viktige almennyttige arbeide jeg mener vi alle her utfører. mvh - Ulf Larsen 17. apr 2009 kl. 19:12 (CEST)

Jeg har nå endret det tredje spørsmålet til partiene, dvs spisset det mot partiene - tidligere var det vinklet mot staten og det ble feil, i tillegg har jeg tilliggende nettsteder (dvs Wikipedia og andre, som Commons osv). mvh - Ulf Larsen 17. apr 2009 kl. 19:15 (CEST)

Om videre behandling: Det virker som styret vil behandle forslaget på første styremøte i mai og eventuelt da sende e-post og/eller brev til partiene etter det. Jeg håper selvfølgelig det kan behandles og helst også sendes så raskt som mulig, at brevet sendes som et åpent brev og at respons eller mangel på svar også opplyses slik at man som velger kan få informasjon om dette før valget. Ulf Larsen 21. apr 2009 kl. 17:13 (CEST)

Forslag til endring av WP:Politikk

Dette forslaget har bakgrunn dels i pågående slettediskusjon, dels i at jeg f.t holder på med å skaffe bilder fra Arbeiderpartiets landsmøte. Jeg opplever dagens regler som altfor strenge, ikke minst i forhold til ei rekke andre felter. Kommunepolitikken i Norge er viktig, og det er stor interesse for den – i alle fall lokalt. Det er en svakhet ved Wikipedia at de viktigste kommunepolitikerne mange steder mangler, og enda tristere er dette dersom de faktisk ikke har «lov» til å være her. Kommunepolitikk er også et viktig springbrett til høyere verv. Derfor vil det hjelpe oss til bedre dekning av Stortinget o.l., dersom vi i kan ta utgangspunkt i artikler som allerede finnes. Det samme gjelder ungdomspartiene. Jeg foreslår følgende lempinger av dagens regler:

• Gruppeledere for alle partier i alle kommunestyrer og fylkesting kan ha artikkel.
• I de større kommunene (grense usikker) kan alle representanter ha artikkel.
• Stortingskandidater til alle partier med noenlunde reell mulighet til å komme inn, kan ha artikkel. Hvor langt ned på lista en skal gå, må vurderes utfra meningsmålinger og slikt, men her antydes det antall som på en god dag kan bli valgt inn – pluss én (vara). Pga reglene om utjamningsmandat medfører dette at toppkandidat i alle fylker må kunne ha artikkel, dersom partiet har mulighet til å komme inn i ett fylke.
• Leder for de samme partienes fylkesorganisasjoner og for kommuneorganisasjoner i større kommuner kan ha artikkel.
• Medlemmer av partienes høyeste organ kan ha artikkel. Disse har ulikt navn, sentralstyre er nokså vanlig.
• Leder for partienes ungdomsorganisasjoner på fylkesnivå kan ha artikkel.
• For alle disse gjelder at artiklene bør ha mer informasjon enn bare å referere til vervet som gjør vedkommende artikkelverdig.

Hilsen GAD 19. apr 2009 kl. 09:02 (CEST)

Ser ikke noe som helst vits i dette. Dessuten hva når de ikke er aktuelle lengre, skal de slettes, hvem passer på om de er "inn" eller "ut" av sine verv ? Kommunepolitikk er IKKE viktig, og angår ikke heller andre enn dem som bor i den aktuelle kommunen.KEN 19. apr 2009 kl. 09:51 (CEST)

Det må fortsatt være slik at inklusjonskravene gjelder nåværende og tidligere verv, artikler skal ikke slettes om en representant ikke blir gjenvalgt. Jeg er i hovedsak positiv til GADs forslag, men litt usikker på punkt 1 om gruppeledere. Dersom et parti er representert med bare én representant er jo vedkommende per definisjon "gruppeleder". Finn Rindahl ^disk. 19. apr 2009 kl. 10:03 (CEST)

Jeg støtter GADs forslag men synes kravene bør være enkle, så lenge vi forholder oss til Wikipedias fem søyler og da spesielt den andre, objektivitet og har kilder å vise til så er dette greit. Når det gjelder om de er inne eller ute så er det generell oppdatering på linje med det vi ellers gjør. Kommunepolitikk er viktig for de som bor i en kommune og det kan fort være noen titusen som har interesse av hvem deres representanter er. Ulf Larsen 19. apr 2009 kl. 10:17 (CEST)

Kommunepolitikere og rådmenn er leksikale. Kommunene har egen kategori og det er enkelt å opprette underkategori for dette. SOA 19. apr 2009 kl. 11:24 (CEST)

Jeg synes ikke vi bør skille mellom store og små kommuner (punkt 2). Å skape et slikt skille vil være kunstig. Dessuten så vil vi da få problemer med kommuner som er på vippen, altså over grensen ene året og under det neste. Om noen vil bidra med skikkelige artikler for de mindre kommunene, så for all del la dem. Ters 19. apr 2009 kl. 13:32 (CEST)

Det viktige er hva som kan dokumenteres. Hvis vi da har en grense så kan diskusjonen forenkles slik at er de over så må en argumentere for sletting, mens er de under må en argumentere for å beholde. Enkelte tror disse grensene er harde, men den tolkingen tror jeg at har lite for seg. — Jeblad 19. apr 2009 kl. 14:03 (CEST)

• For V85 19. apr 2009 kl. 11:44 (CEST)
• For- Disse personene er kjent i sine lokalsamfunn og kan ganske fort bli omtalt i medier. Derfor kan det være hensiktsmessig å ha en artikkel om dem om artiklene som det blir antydet overfor har litt mer opplysninger. Jeg har heller aldri vært helt enig i grensene som ble satt engang for når en person er artikkelverdig på dette området. Kommunens størrelse sier ikke noe om hvor mye innsats personen gjør for samfunnet, og dette er kriterier som ikke er dekket slik «reglene» ble utformet. Nina 19. apr 2009 kl. 13:19 (CEST)
• Imot, dette blir for radikalt. Jeg kan godt være med på å diskutere en endring, men dette er ikke en rimelig begrunnet endring. I sum innebærer forslaget en oppvurdering av den betydningen politisk arbeid har i kommune og partiorganisasjon. Jeg har bakgrunn fra begge deler, og deler slett ikke GADs oppfatning av at alle disse enkeltpersonene har biografisk relevans. Og utgangspremisset: at vi er i ferd med å få tilgang til bilder av dem, er IMO en form for omvendt logikk. Det er bra og viktig at vi får tak i bilder, men hva så? Hva om vi hadde fått portrettarkivet til Bondelaget, eller Flygelederforbundet?
  Forslaget om alle gruppeledere innebærer alene en (ca) 6-dobling av antall relevante kommunepolitikere, og sett herfra ville det se ut som om wp var styrt av dårlig skjønn dersom vi skulle omtale alle disse. Jeg synes allerede at NRKs politikerdatabase er overkill og «spurv med kanoner» ettersom de rasker med seg alt som er. Ndg stortingsrepresentanter er det bare snakk om en marginal endring, så den er grei. Fylkespartiledere er som regel notable av andre grunner, og før vi tar stilling til det, bør det også her gjøres en beregning av antall. Ndg «partienes ungdomsorganisasjoner på fylkesnivå» vil dette omfatte ca. 150 personer årlig, med skifter hvert eller annenhvert år, uten at de fleste etterlater seg noe ettermæle. Jeg synes vi skal vente med å omtale disse personene til senere, dersom de gjør noe som faktisk har betydning.
  Hvis vi skal flytte lista på ett område, slik dette forslaget innebærer, vil det nødvendigvis slå inn på andre områder også. Dersom vi skal omtale Pensjonistpartiets gruppeleder og eneste medlem i Ørland kommunestyre, hvor skal vi da legge lista for å gi en representativ dekning av også andre sider ved dette lokalsamfunnet? Lensmann? Sogneprest? Leder for NAV? Alle rektorer i grunnskoler? Sykehjemsbestyrer? Formenn i kor og idrettslag? Bondelags- og fiskarlagsleder? Sanitetsforeningsleder? Handelsstandsforeningens leder?
  For at det skal være mulig å ta stilling til dette må GAD foreslå en grense for kommunestørrelse, og gjerne foreta noen beregninger som viser hvordan dette vil slå ut i tall. MHaugen 19. apr 2009 kl. 13:59 (CEST)

  Det er ikke sikkert disse innvendingene er helt riktige. Vi krever fortsatt at stoff som legges inn kan verifiseres. Mange av eksemplene her finnes det ikke grunnlag for å hente inn slike referanser på (store regionsaviser og oppover, omtale i bøker o.a.). Men oppmykningen som er foreslått vil nok gjøre at alle politikere der man finner stoff som kan verifiseres får en oppføring. nsaa (disk) 19. apr 2009 kl. 14:13 (CEST)

• Imot, uten tvil. KEN 19. apr 2009 kl. 14:17 (CEST)

• Dagens kriterier er lagt inn med utgangspunkt i hva det er sannsynlig at vi kan greie å verifisere for alle (vi bør behandle de politiske partier likt). En helt vanlig kommunestyrerepresentant kan sitte i et kommunestyre i flere tiår uten å faktisk være oppe på talerstolen og gjøre seg selv kjent for noe. De som står på lista i dag er de som det er sannsynlig at man møter i media. Gruppeledere og fraksjonsledere er det naturlig at vi har inne, og i stor grad er det tillatt med dagens kriterier
• Skal vi øke hva vi tillater, så bør det i første rekke være sentralstyremedlemmer i partier og ungdomspartier.
• Ledere i fylkes og kommuneorganisasjonen er unødvendig å ha med, da disse i utgangspunktet kun uttaler seg om organisatoriske ting, mens det er gruppeledere/fraksjonsledere som uttaler seg om politikk.
• Leder i ungdomspartienes fylkesorganisasjon er i utgangspunktet ikke et godt kriterie. Har ved flere anledninger opplevd (i flere forskjellige ungdomspartier) at ledervervet gikk til en tilfeldig som bare sa "hei", og disse personene ofte er interessert i å markedsføre seg selv for å komme seg videre oppover i partisystemene.

Laaknor 19. apr 2009 kl. 15:17 (CEST)

Jeg er for at relevanskriterier brukes på en slik måte at personer med viktige politiske verv faktisk blir omtalt. Det forutsetter verifiserbarhet som rettesnor i langt større grad enn partibok og offisiell rolle. Med andre ord mener jeg vi skal ta utgangspunkt i personenes relevans for et leksikon, og da er det greit å definere noen grenser men de grensene må være fleksible. Over grensa så må det argumenteres for å slette, mens under grensa må det argumenteres for å beholde en omtale. Grensa kian helt sikkert defineres bedre enn i dag. — Jeblad 19. apr 2009 kl. 15:22 (CEST)

• For - dog med kritisk sans. Det sitter mange raringer i kommunestyrer rundt omkring, men kommunale ledere som fremstår som høvdinger burde omtales i langt større grad enn i dag. Å ta med alle vil bli en uoverkommelig oppgave. SOA 19. apr 2009 kl. 15:25 (CEST)

• Imot. jeg har en viss sympati for forslaget, men her legger man listen for lavt. Dette åpner dessuten for en skummel utvikling der folk i styrer i småperifere organisasjoner o.l. får plass. Hvor mange aktive medlemmer er det i f.eks. Finnmark Unge Venstre? Jeg vil tippe at det er svært få (godt under ti), og at folk som viser interesse lett kan få et lederverv. En slik oppmykning gjør at vi åpner opp for vanity-artikler i stor stil. —Kjetil_r 19. apr 2009 kl. 15:27 (CEST)

Dette blir alt for bredt, det er svært mange gruppeledere om i landet.

• Det er mulig at Oslo/Bergen/Trondheim kan alle være kjente nok, men det skal godt gjøres at de som fortjenter artikler ikke er kjente under andre kriterier. Er stemmekveg stort sett i alle kommuner.
• Stortingskandidater ble plassert slik de ble for at man skulle ha et ganske objektivt kriterium for å få artikkel. Tror ikke at man trenger artikkel om toppkandidaten i Hedmark kystparti selv om de har mulighet i Nord-Norge. Her står det også allerede at de som har antatt sikre plasser kan få.
• Partileder er nok greit å få med, men det bør nok kun gjelde de større kommunene.
• Sentralstyret er allerede dekket i dagens kriterier
• Leder på ungdomsnivå er jeg svært skeptisk til, er ikke de helt store kravene som stilles til dette vervet og er relativt sterk gjennomstrømning.
• Når det gjelder ungdomspartier ble det satt på ledertrio da enkelte ungdomspartier har sentralstyrer på nesten 20 medlemmer. Tviler på at alle de er kjente nok.

Det er nok av vanityartikler i dette området, og vi kommer til å se en flom av disse når valget nærmer seg (selv om det er i noe mindre grad ved riksvalg). Kan likevel være nødvendig med en presisering av heltidspolitiker. Er enkelte politiske rådgivere på kommunenivå som har kommet gjennom på dagens regler, er ikke sikker på om det er riktig. Mvh Røed (d) 19. apr 2009 kl. 17:29 (CEST)

Jeg er også skeptisk til dette, men vil understreke at det selv med de reglene vi har idag bør være mulig å bruke sunn fornuft og litt slingringsmonn. Haros 19. apr 2009 kl. 18:11 (CEST)

• For. Bystyrerepresentanter i Oslo er styremedlemmer i en "bedrift" med omlag 45.000 ansatte og milliardbudsjett. Det er vel liten tvil om at disse politikerne har enorm betydning for folks liv. Jeg er i all hovedsak enig med GAD, og synes også stortingskandidater er høyst aktuelle. Vi har med artikler om 16-årige fotballspillere i tredje divisjon. Men vi har ikke med alle medlemmene av oslo kommunes finanskomite, som sitter og bestemmer over 40 milliarder velferdskroner for 550.000 mennesker. Ingen tvil om at veldig mange fler enn idag er inklusjonsverdige. Bjoertvedt 19. apr 2009 kl. 21:44 (CEST)

• Nøytral. Jeg er for flere av forslagene, men noe av det blir litt å ta i. Blant annet er ledere av ungdomspartier på fylkesnivå noe å ta i; faktisk ville det gjort meg selv notabel også, og jeg ser faktisk ikke på meg selv om leksikonverdig med det vervet. Noen fylkesledere kan kanskje taes med om de har hatt mye mediadekning, men det er en annen sak. PS, jeg gjorde mer enn å si «hei». – Erik, 19. apr 2009 kl. 22:30 (CEST)

Takk for mange synspunkter. Noen kommentarer. Til MHaugen: Du misforstår - jeg begrunner ikke endringa med at vi får nye bilder nå. Men jeg har tatt noen bilder av folk som ikke har artikler, søker opp personene og finner at de dessverre ikke er «verdige», noe jeg synes de burde være. Bildetakinga har altså gjort problemet tydelig for meg, ikke noe mer.

Flere ber meg konkretisere skillet mellom store og små kommuner. Sjølv vil jeg egentlig ikke ha noe skille, men behandle alle likt. Jeg tok med skillet fordi vi har det i dag, og jeg ønska ikke å gjøre forslaget mitt mer drastisk enn nødvendig. Dagens skille går ved 25.000 innbyggere, dvs at 35 kommuner er over streken, og det er akseptabelt for meg.

Vil dette ha betydning for andre grupper? Det bestemmer jo vi. Jeg mener at WP i dag har alt for få artikler om politikere, organisasjonsfolk, faglig tillitsvalgte, næringslivsfolk og ledere av offentlige tjenester. Men jeg har ikke levert noe forslag nå om annet enn politikere.

Et krav om beregning av antall mulige inklusjonsverdige har jeg ikke vært borti før. Det er klart at om vi går bakover i tid og også inkluderer nå nedlagte kommuner, så blir antallet svært. Men hva så? Vi har jo regler om folk som kan få artikkel, ikke om at de skal få det.

Jeg er heller ikke veldig redd for vanity. Om lederen for Hedmark Kystpartis Ungdom vil skrive en artikkel om seg sjølv - og den er saklig, så bør det være til å leve med. I alle fall framfor å diskutere om hun er mindre verdt en lederen i Hedmark AUF, som det er en viss grunn til å regne med dukker opp i høyere verv etter hvert.

Lar diskusjonen gå litt til, så skal jeg se om det er et poeng å finslipe forslaget. Hilsen GAD 20. apr 2009 kl. 15:18 (CEST)

Jeg stusser litt over noen av reaksjonene. Vi trenger flere artikler, og når Idol-deltakere og pistolskyttere er leksikalske så er vel sannelig også Høyres gruppeleder i Haugesund, som er med og styrer en hel by??? Eller toppsjefen i Lerøy Konserves? Det er valgår og mange brukere vil være mer på utkikk etter politikere og kandidater enn normalt. Om vi hadde artikkel på alle stortingskandidater som har en teoretisk sjanse til å komme på tinget, inklusive utjevningsmandat, så tror jeg dette ville gitt stor aktualitet. Vi kunne blitt "valgdatabasen" for folk på linje med det NRK og TV2 garantert kommer til å bygge opp på nett. Bjoertvedt 20. apr 2009 kl. 17:19 (CEST)

Dagens kriterier sier at de som det er sannsynlig at får en fast plass på Stortinget er inklusjonsverdige fra når listene sendes inn (slik at har partiet to representanter fra fylket fra før, så bør vi ha artikkel for de to øverste til dette valget). Å justere dette slik at vi tar med 2 + et mulig utjevningsmandat eller mulighet for at en person blir permanent borte f.eks. for statsråd (men da regner jeg selvfølgelig med at partiene har potensiale til å komme over sperregrensen, noe som det bare er sannsynlig at partier som sitter på Tinget i dag har mulighet til), så er det en minimal endring. Men å skulle ta med hele lista over kandidater tror jeg ikke vi har noe behov for. Det er mye listefyll til Stortingsvalg også; ikke bare til kommunevalg. Laaknor 20. apr 2009 kl. 17:56 (CEST)

Nytt forslag

Jeg har nå laga et heilhetlig nytt forslag. Det står på diskusjonssida til WP:Politikk. Foreslår at debatten fortsetter der. Hilsen GAD 21. apr 2009 kl. 14:56 (CEST)

Åpent brev til Wikimedia Norges styre og medlemmer

Først og fremst, la meg gratulere dere alle i det nye styret med valgene. Jeg ønsker dere lykke til i det kommende året med Wikimedia-innsats.

Dernest vil jeg beklage at jeg sviktet i den jobben jeg skulle gjøre mot slutten av min periode som leder for organisasjonen. Arbeidsmengden i summen av de vervene jeg hadde påtatt meg ble for stor, og dette gikk ut over alle, men mest over WM Norge som var den organisasjonen som lå «lengst unna» fra dag til dag. Dette legger jeg meg helt flat for, og jeg er svært glad fordi dere klarte å gjennomføre årsmøtet uten meg, og føre organisasjonen videre.

Jeg har dessverre en tendens til i slike situasjoner å «lukke meg inne», og bli utilgjengelig. Så skjedde også denne gangen, og verken styremedlemmer eller kontrollkomite fikk noen responser fra meg.

Det var hele tiden i min hensikt å møte på årsmøtet for å kunne svare på eventuell kritikk der, men så rett før påske døde en nær venn av meg, og jeg måtte booke om Oslo-reisen for å kunne delta i hans begravelse, slik at jeg ikke rakk årsmøtet.

Jeg sender alt jeg har av WM Norge-relaterte papirer til flums, så får han distribuere videre til resten av styret dersom noe av det ikke er regnskapsrelatert.

Eventuelle konvolutter som måtte komme til min adresse senere kommer jeg til å videresende uåpnet.

Jeg har jo det siste halvåret ca. hatt en liten wikipause, denne håper jeg å kunne avslutte i den nærmeste framtid for å fortsette med å holde Wikipedia som det beste nettleksikonet på norsk.

Med vennlig hilsen

Marius Helgå/bombadil 21. apr 2009 kl. 10:20 (CEST)

• Jeg ønsker deg velkommen tilbake bombadil! Vennlig hilsen Jarvin 21. apr 2009 kl. 11:55 (CEST)
• Ryddig melding og hvem har ikke av god vilje påtatt seg for mye (sier en som stadig gjør det) - så velkommen med videre i vårt viktige arbeide. mvh - Ulf Larsen 21. apr 2009 kl. 12:46 (CEST)

Mesteparten er vel håndtert, så det ordner seg nok. — Jeblad 21. apr 2009 kl. 14:01 (CEST)

• Takk Marius, og beklager det som har skjedd rundt deg. Håper vi ser mer fra deg etterhvert! Flums 21. apr 2009 kl. 21:57 (CEST)

Lister med mulige feilstavede lenker og med lenker til pekersider

Jeg har opdateret den gamle side Wikipedia:Mulige feilstavede røde lenker med over 11.000 nye mulige feilstavede røde lenker. Det er lenker til sider som ikke findes, men hvor der findes en eller flere sider med et lignende navn. Navnene er sammenlignet ved at se bort fra forskellig brug af store og små bogstaver, aksenter og andre diakritiske tegn, mellomrom, bindestreker, kommaer, parenteser og andre ikke-alfabetiske tegn.

Nogle af de røde lenkerne på listen er korrekte. De kan anbringes på siden Wikipedia:Mulige feilstavede røde lenker/Korrekte lenker. Mit program vil så udelade dem næste gang listen laves.

Jeg har også lavet to nye lister:

• Wikipedia:Maler med lenker til flertydige titler
• Wikipedia:Flertydige titler med mange lenker til

som viser lenker til pekersider. De bør sannsynligvis endres slik at de lenker til en artikkel i stedet.

Listerne er lavet på toolserveren med nogle programmer som jeg har lavet til formålet, og jeg vil opdatere dem regelmæssigt. Byrial 19. apr 2009 kl. 17:25 (CEST)

Glimrende tiltak. Haros 19. apr 2009 kl. 18:07 (CEST)

Masse å ta tak i her. Men er det bare jeg som ikke forstår punkter som dette?

• 3175: G.H. Hardy → Wikipedia:Stilmanual/matematikk (Wikipedia:Stilmanual/Matematikk)
• 3213: Gatúnsjøen → Wikipedia:Stilmanual/geografi (Wikipedia:Stilmanual (geografi) (R), Wikipedia:Stilmanual/Geografi (R))

Mboehn 19. apr 2009 kl. 18:38 (CEST)

Bra tiltak, har begynt å rette på side med V, første artikkel er Vaduz. Ulf Larsen 19. apr 2009 kl. 18:57 (CEST)

Wikipedia:Stilmanual/matematikk er en omdirigering som er oprettet i dag efter at jeg lavede listen. Lenkerne til siden kommer fra malen Mal:Matematikkstubb. Wikipedia:Stilmanual/geografi er også oprettet efter at jeg lavede listen. Her kommer lenkerne fra Mal:Geografistubb. Jeg ville have rettet i de 2 maler i stedet for at omdirigeringer hvis det var mig. Byrial 19. apr 2009 kl. 20:10 (CEST)

Grunnen til at vi opprettet omdirigeringene er at lenkene til disse genereres i en indre mal igjen ved hjelp av argumenter. Det er dermed ikke bare å rette dette uten at det kan ha bivirkninger. Dette gjelder andre stubbmaler også. Haros 19. apr 2009 kl. 20:26 (CEST)

Javel, det var jeg ikke opmærksom på. Men jeg vil i alle tilfælde holde mig til at lave listerne og lade jer andre om at redigere i artikler og maler. Byrial 19. apr 2009 kl. 20:33 (CEST)

Burde vi ha noen markering av lenker som ikke funker, jeg fant f.eks et forslag til platelåt Big Blue som pekte til IBM? Kan spare andre for å ta listen, eventuelt merke listen ferdig gjennomgått? Kanskje ta det på diskusjonssiden? Ulf Larsen 19. apr 2009 kl. 19:24 (CEST)

Big Blue bør peke til IBM og ikke til et musikkstykke. — Jeblad 19. apr 2009 kl. 20:03 (CEST)

Big Blue er et kælenavn for IBM, og The Big Blue er en film. I slige tilfælde bruges siden Wikipedia:Mulige feilstavede røde lenker/Korrekte lenker. Der kan man dels skrive hvorfor lenken er korrekt, og dels vil mit program næste gang listen laves udelade alle røde lenker til sider som der også er lenker til på den siden. Byrial 19. apr 2009 kl. 20:33 (CEST)

• Nå har jeg holdt på med K et par dager. Og jeg tenker på de lenkene som ikke er feilstavede. Disse har jeg frem til nå slettet fra listen. Problemet er vel da, at disse kommer til å dukke opp på en ny liste senere? Skal vi gjøre noe med dette? Lage en ny liste med lenker som ikke er feilstavede, slik at boten ikke tar de med neste gang? Vennlig hilsen Jarvin 21. apr 2009 kl. 21:15 (CEST)

Byrial lagde Wikipedia:Mulige feilstavede røde lenker/Korrekte lenker for oss. Akkurat hvordan vi burde formatere den kan han kanskje komme tilbake til, men det går jo an å fikse på senere  :-) Mboehn 21. apr 2009 kl. 21:19 (CEST)

Glimrende Mboehn! Har begynt å fylle opp. Men kan ikke garantere at jeg får alt som jeg har fjernet med meg. ;) Vennlig hilsen Jarvin 21. apr 2009 kl. 21:30 (CEST)

Mit program kigger i lenketabellen i databasen efter røde lenker på siden Wikipedia:Mulige feilstavede røde lenker/Korrekte lenker. Formatet og hvad der ellers er af tekst, betyder ikke noget for programmets funksjon, men af hensyn til menneskelige læsere foreslår jeg at man skriver lidt om hvad lenkerne handler om så andre kan se hvorfor man mener ar de er korrekte. Byrial 21. apr 2009 kl. 23:58 (CEST)

Sletting på Commons

Da har bildene av Ivar Ballangrud og Sonja Henie pluss en rekke andre bilder blitt slettet på Commos, angivelig fordi man ikke vet hvem fotografen er. Logoen til Coca-Cola finnes fortsatt, det er visst ingen som ønsker å slette den. Jeg mener at vi snarest bør få overført viktige bilder som vi antar kan bli slettet til oss fra Commons. Commons sin politikk på dette området er så uforutsigbar og håpløs at vi bør ha et eget arkiv av bilder på linje med en:wiki. Vennlig hilsen Jarvin 13. apr 2009 kl. 15:26 (CEST)

Dette er jeg enig i; det er mye rart som skjer på Commons når det gjelder bilder og opphavsrett. Ved å bygge opp vår egen bildedatabase, vil vi ha mulighet til å bruke bilder som ikke vil aksepteres på Commons, som bilder av Stortingsrepresentanter, bilder fra Norges Bank etc. som fritt kan gjenbrukes, men ikke redigeres. V85 13. apr 2009 kl. 15:33 (CEST)

Det vil vi uansett ikke kunne gjøre. Styret i stiftelsen som utgir Wikipedia har bestemt at det kun kan benyttes helt frie bilder, altså bilder som kan redigeres. (og i noen tilfeller bilder brukt under en «Exemption Doctrine Policy», men det blir noe annet og bør ikke blandes med ønsket om å benytte mindre frie lisenser). —Kjetil_r 13. apr 2009 kl. 15:48 (CEST)

Jeg ser ikke helt hva som var uforutsigbart med at disse bildene ble sletta, eller hvordan det skulle være mer lovlig å ha dem her på nowiki. Det er ingen spesiell grunn til å anta at fotografen virkelig var ukjent, og da må man forutsette at han døde innen noen få år etter at bildet ble tatt. Enwiki bruker fair use for å beholde slike bilder, så det er en helt annen situasjon. Det finnes ofte andre muligheter, Commons hadde et annet bilde av Henie som jeg nå har lagt inn så der kan vi godt klare oss uten et bilde med usikker lisens.

Til V85s kommentar: Vi kan ikke uten videre opprette egne regler her med mindre frie lisenser. Cnyborg 13. apr 2009 kl. 15:41 (CEST)

Støtter Chris Nyborg. Commons er strikt, men i en verden hvor opphavsretten stadig ignoreres så er det verdt å støtte Commons rimelig konsekvente forsvar av at det som postes der skal være fritt. I stedet for å laste opp mer lokalt så bør vi heller strebe etter å nå målet med at alle våre mediefiler ligger på Commons. Ulf Larsen 13. apr 2009 kl. 15:51 (CEST)

Dette stemmer ikke: dette bildet bryter med opphavsrettighetslovene. Jeg har foreslått det slettet, men ingenting videre har skjedd; da jeg tok dette opp på Commons:Tinget fikk jeg som svar at bildet var brukt i så mange artikler at det nok ikke ville slettes. I mine øyne er ikke dette et rimelig konsekvent forsvar av opphavsrettighetene. V85 13. apr 2009 kl. 16:23 (CEST)

Ser at argumenter som er brukt for slettingen er 70 år etter fotografens død. Nå har jeg ikke sett bildene, men ifølge norsk opphavsrett forutsetter dette at bildene hadde verkshøyde (var kunstverk). Ellers gjelder vel regelen om 50 år siden bildet ble tatt, og 15 år siden fotografens død? Hadde disse bildene verkshøyde eller hadde de ikke-norsk opphav? Hvis ikke, medfører denne rigide tolkningen av reglene, at alle Wilse-fotografiene fra GalleriNOR må slettes også. Hvis det skulle bli tilfelle, er det jo snart bare artikler om amerikanske emner som kan illustreres. Frustrerende! Aldebaran 13. apr 2009 kl. 16:06 (CEST)

Det var ingenting på bildesidene som indikerte at de opprinnelig var publisert i Norge. Bildene var tatt under OL på 1920-tallet, og var hentet fra IOCs nettsider. Jeg vil derfor heller tippe at de var tatt av franske eller sveitsiske fotografer.

Hva er forresten grunnen til at du mener at det snart kun er amerikanske emner som kan illustreres? —Kjetil_r 13. apr 2009 kl. 16:28 (CEST)

Fordi bilder tatt av personer i offentlig tjeneste i USA automatisk er PD. Dette gjelder de føderale organene inkludert NASA, Flyvåpenet, Marinen og så videre. I tillegg har engelsk Wikipedia smutthullet «Fair use», noe vi ikke har på norsk Wikipedia. Bildeutvalget er derfor overveldende når det gjelder amerikanske emner sammenlignet med «norske» emner. Hvis disse reglene om 70 år etter fotografens død blir opprettholdt, ender vi opp med at artikler om historiske «norske» hendelser, bygninger/byggverk, institusjoner, jernbane, fartøy har svært begrenset med «lovlig» bildemateriale (det er vanskelig å gå tilbake i tid for å ta et fritt bilde av noe som ikke eksisterer lenger :-). Det vil si at mange av artiklene som benytter f.eks. Wilse-bilder vil forbli uten illustrasjoner i elleve år til. Det er jo norsk historiefortelling som blir skadelidende. Hadde bildene som ble slettet verkshøyde? Mvh Aldebaran 13. apr 2009 kl. 17:13 (CEST)

Støtter deg her. Synes det er surt at engelsk wikipedia nærmest flommer over av bilder, mens vi nesten bare kan bruke bilder som er ekstremt gamle. Tror flere og flere synes dette blir uholdbart i lengden.Ezzex 13. apr 2009 kl. 18:53 (CEST)

Wilse-bilder er sjelden noe problem, ettersom de stort sett er fotografiske bilder og ikke verk. Det ligger allerede en del på Commons. Cnyborg 13. apr 2009 kl. 19:58 (CEST)

Ser poenget ditt med amerikanske forhold, og det hadde vært fint med lignende regler i Norge. Her må man øve press mot Stortinget. Hadde Wikimedia Norge vært en fungerende organisasjon kunne de gjort det; ellers kan man jo alltids skrive til Stortingspolitikere selv og klage litt.

Min vurdering er at bildet av Ballangrud ikke hadde verkshøyde, og at det av Henie kanskje hadde det. Jeg forsøkte å finne dem på olympic.org, men de bruker noe Flash-herk som gjør at jeg ikke kan lenke til bildene. —Kjetil_r 13. apr 2009 kl. 21:28 (CEST)

Takk til Kjetil_r for at han tar seg tid til å svare på spørsmålene. Jeg var redd Wilse-bildene skulle bli med i dragsuget i en storstillt slettekampanje på commons, men de er vel trygge inntil noen hevder at bildene har verkshøyde. Jeg har mange spørsmål, men det får bli en annen gang og en annen plass. Jeg har imidlertid noen betraktninger angående spredning av «fri kunnskap»: Dette er et prinsipp jeg støtter fullt ut, og er også en av grunnene til at jeg bidrar her. Jeg vet ikke om jeg er den eneste, men når jeg tenker på å opprette eller utvide en artikkel, vil fraværet av illustrasjoner redusere inspirasjonen og motivasjonen. Resultatet kan være at kunnskapen ikke blir fritt tilgjengelig (siden ingen gidder å skrive om emnet). Videre: I vår sterkt visualiserte mediehverdag vil en artikkel uten illustrasjoner være uattraktiv og ikke friste til lesning. Resultat er også her at fri kunnskap ikke blir spredd (selv om den er tilgjengelig). Etter mitt syn kan altså den restriktive bilde-politikken i noen tilfeller virke mot sin hensikt. Jeg vet ikke hvilke nasjonaliteter styremedlemmmene i Wikimedia har, men jeg vil anta at engelskspråklige wikipedianere ikke ser problemet på samme måte som oss. Mvh Aldebaran 13. apr 2009 kl. 22:29 (CEST)

I henhold til den lenken Kjetil_r gir ovenfor, kan vi opprette egne regler lokalt, som tillater bruk av ikke-fritt materiell; engelsk Wikipedias fair use er det mest kjente eksempelet på dette. Selv forestiller jeg meg et alternativ som er strengere enn «fair use» som tillat på engelsk et al. Wikipedia: Der det står at bilder fritt kan viderebrukes (med noen restriksjoner), kan vi bruke dem. F.eks. hos Norges bank står det: «Det er tillatt å kopiere materiale fra denne internettadressen – både elektronisk og i papirform – forutsatt at Norges Bank oppgis som kilde. Det er ikke tillatt å gjøre endringer i materialets innhold.» Dette gjør at bildene deres ikke kan lastes opp på Commons, men hvis vi spurte Norges Bank om de forestilte seg at slike bilder ble brukt på Wikipedia, ville de vel sagt at ja, det er derfor de ligger der. Hvis vi tillot slike bilder, lastet opp lokalt, ville vi f.eks. kunne illustrert artikkelen om Svein Gjedrem. V85 13. apr 2009 kl. 18:30 (CEST)

Så lenge bildet ikke hindrer at artikkelen (med bildet) kan gjenbrukes fritt, ser jeg ingen grunn til at vi ikke skal kunne bruke det. Dette betyr nei til bilder med tillatelse kun for bruk på Wikipedia og bilder som ikke kan brukes i en kommersiell utnyttelse av artikkelen. At bildet ikke fritt kan brukes på egenhånd eller i andre sammenhenger mener jeg ikke bør være en begrensning, da dette er en encyklopedi, ikke en utklippsbok for illustrasjoner. Slike utklippsbøker finnes det nok av, inkludert Wikimedias eget Commons. Hvordan dette slår ut i praksis for forskjellige typer bilder vet jeg ikke. Det som jeg først og fremst har i tankene er logoer, som det vel er liten motivasjon for at blir slippet under en fri lisens. Hvem vil vel åpne for at andre fritt kan tukle med logoen deres og bruke den i urelaterte verk? Hvis jeg husker rett er vel ikke engang Wikipedias egen logo fri? Ters 13. apr 2009 kl. 20:40 (CEST)

Det stemmer Ters: Wikimedias logoer er, svjv, de eneste bildene som er tillatt på Commons, men som er beskyttet under opphavsrett. V85 14. apr 2009 kl. 11:24 (CEST)

Forslaget ditt vil bryte med intensjonen til styrets regler. Styret har i flere år gjort det klart at det er uønsket med delvis frie bilder, med unntak av «fair use» og lignede regler. Merk at en «Exemption Doctrine Policy» i alle tilfeller skal være minimal: «Such EDPs must be minimal. Their use, with limited exception, should be to illustrate historically significant events, to include identifying protected works such as logos, or to complement (within narrow limits) articles about copyrighted contemporary works. An EDP may not allow material where we can reasonably expect someone to upload a freely licensed file for the same purpose, such as is the case for almost all portraits of living notable individuals. Any content used under an EDP must be replaced with a freely licensed work whenever one is available which will serve the same educational purpose.» Det vil jo si at vi uansett ikke vil kunne bruke typiske pressebilder og lignende. Jeg synes heller ikke vi bør gjøre slikt. målet med Wikimedia-prosjektene er å spre fri kunnskap, ikke å spre halvfri kunnskap. —Kjetil_r 13. apr 2009 kl. 21:36 (CEST)

Antakelig kan en god del bilder og andre media inkluderes under sitatretten, det er bare å skrive en «Exemption Doctrine Policy». Det hele koker ned til at slike bilder må brukes i henhold til sitatretten. Det er altså ikke en «wikipedia only» -lisens, men et krav om en holdbar artikkel. Hvis vi skal få til noe slikt så må vi ha en avstemming for det som er sagt tidligere om slike forslag indikerer at det overhodet ikke finnes noen konsensus på området. En policy bør også utformes slik at vi er helt sikre på at grensene trekkes korrekt. — Jeblad 13. apr 2009 kl. 21:53 (CEST)

Å innføre nye regler vil kunne være en veldig effektiv måte å stoppe den positive utvikling vi har sett fra en del statlige og private arkiv på. Tyske arkiv har åpnet opp med over 350 000 bilder under fri lisens, og andre har lastet opp store mengder bilder til Flickr (og derfra finner de veien til Commons). En forutsetning for å få til dette har vært at de ser at det er verdifullt for dem å lisensiere fritt. Ved å lisensiere fritt gir de i praksis den samme tilgang som det amerikanske føderale myndigheter gjør, samtidig som de sikrer seg kravet om kreditering. Firer vi på reglene forsvinner det pressmiddelet i forhandlinger, da vil vi i stedet havne på defensiven og må forsvare hvert enkelt bilde vi bruker. For et par år siden var det mange som ikke trodde at det noen gang ville komme noen slik utvikling, men nå strømmer det altså på med frie bilder. Det er et tidsspørsmål når også norske arkiv følger etter. Cnyborg 13. apr 2009 kl. 19:58 (CEST)

Det er en del føringer på bildene som nok mange ikke er klar over. Blant annet er frislippet knyttet til bilder av gitt oppløsning, og denne er satt slik at bildene i praksis ikke kan gjenbrukes i publikasjoner. Hvis jeg skulle velge mellom «ufri» bilder av høy oppløsning brukt under sitatretten eller «frie» bilder med begrenset oppløsning så hadde jeg valgt bilder av høy oppløsning under sitatretten. For gjenbruk av artikkelen, inkludert bilder, betyr dette veldig lite. Det er først når en kun skal bruke bildet at dette betyr noe, og da er oppløsningen på bildene fra de tyske arkivene for dårlig. — Jeblad 13. apr 2009 kl. 21:59 (CEST)

På forhånd: unnskyld hvis jeg misforsto innlegget ditt. Hvis bildet ikke lenger er beskyttet av opphavsretten, er det vel ikke lenger knyttet noen klausuler til oppløsningen? Hvis jeg f.eks. privat har en forstørrelse av et av Axel Lindahls bilder, kan jeg vel scanne det i ønsket oppløsning og laste det opp på commons? Altså: Så lenge bildene kan lastes opp på commons (er fritt), er det vel ingen som har rett til å stille klausuler angående oppløsning? Aldebaran 13. apr 2009 kl. 22:29 (CEST)

«Hvis jeg skulle velge mellom «ufri» bilder av høy oppløsning brukt under sitatretten eller «frie» bilder med begrenset oppløsning så hadde jeg valgt bilder av høy oppløsning under sitatretten.» Du kan vel ikke gjøre det under en EDP. (edit: eller mener du bruk utenfor WP?) Btd 14. apr 2009 kl. 10:55 (CEST)

Så lenge det mest utviklede Wikimedia prosjektet, engelsk Wikipedia, tillater Fair Use, setter de en svært effektiv stopper for en positiv utvikling, ettersom det gjør at omtale av det aller meste kan få bilder og illustrasjoner, selv om det ikke er under en fri lisens. Norsk Wikipedia, med 200 000 artikler, de fleste langt kortere enn sine engelske motparter, har lite å stille opp med, mot en:wps bruk av fair use. De:wp er også store, og det virker som de har en godt utviklet organisasjon, noe som gjør at de klarer å øve et visst press. At vi skal sitte her og være idealister, så lenge en:wp ikke er det, virker nokså meningsløst. Det er mange bilder som er tilgjengelige, og som vi kunne brukt, hvis vi firte litt på kravene: Alle Aps nåværende stortingsrepresentanter er tilgjengelige som CC-BY-NC-SA, og kan dermed ikke lastes opp på Commons. V85 14. apr 2009 kl. 11:24 (CEST)

Vel, engelsk Wikipedia kan ikke bruke denne type personbilder under EDPen sin, det er det mange år siden de har gjort. EDP-bilder av nålevende personer blir rutinemessig slettet. Men forøvrig er jeg enig i at en-wikis praksis ødelegger for andre prosjekter.

Fire på kravene kan vi nok ikke, skal vi ha en EDP vil den bare kunne brukes til å ta med skjermskudd av filmer o.l., ikke til NC-bilder. Men det er neppe umulig å på Ap (og lignende organisasjoner) til å frigi bilder. Vi trenger sannsynligvis ikke annet enn en person med kontakter i sekretariatet til Ap og et minimum av backing fra Wikimedia Norge. Hvis vi får overbevist Ap om at de har noe å tjene på å frigi bilder er mye gjort. Se f.eks. for dere følgende eksempel på pressemelding:

Arbeiderpartiet støtter nettsamfunn og Wikipedia

14.04.2009

Det norske Arbeiderparti har fra og med i dag begynt å bruke en fri Creative Commons-lisens på pressebilder lagt 
ut på fotonettsiden Flickr.

Marius Helgå, leder i organisasjonen Wikimedia Norge, applauderer Arbeiderpartiets beslutning. 

  — Dette gjør at kvalitetsbilder av Arbeiderpartiets politikere kan brukes for eksempel i internettleksikonet Wikipedia. 
Wikipedia-miljøet og de mange leserne setter alltid pris på tilgang til gode bilder, sier Helgå. 
  — Wikipedia har selv valgt å kun bruke stoff med en såkalt fri lisens, noe som begrenser tilfanget av gode illustrasjoner. 
Heldigvis velger flere og flere offentlige aktører og organisasjoner nå å frigjøre bilder. Alle vinner på dette, tror Helgrå.
  — Når tidligere begrenset stoff blir frigjort lar man folks krativitet frå fritt spillerom. Slikt stoff viser seg å få nye 
bruksområder som ingen tidligere har tenkt på. Dette fører til økt publisitet for de som frigjør stoffet, noe som selvsagt er i 
deres interesse. Det er flott at Arbeiderpartiet griper denne muligheten, fortsetter Helgrå.

I dag har langt under en fjerdedel av biografiartiklene om Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter i Wikipedia et godt bilde. 
Dette vil bedres etterhvert som Wikipedias bidragsytere nå kan begynne å kopiere over bilder, og i løpet av kort tid vil Wikipedia 
har gode bilder av hele stortingsgruppen til Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet har lenge ligget i forkant når det gjelder å ta nettets muligheter i bruk. Allerede i 2005 fikk partiet sin egen 
YouTube-kanal, og før valget i 2007 var hundrevis av Ap-kandidater aktive i egne blogger. Nettaktiviteten har siden fortsatt med 
blant annet Bjarne Håkon Hanssen sin samhandlingsblogg, der folk kan komme med innspill til helse- og omsorgsministeren. Statsminister 
Jens Stoltenberg har over 25.000 followers på Facebook, samtidig som Arbeiderpartiet aktivt bruker mikrobloggtjenesten Twitter. 

Ap vil fortsette å være innovative når det gjelder å ta i bruk nettet og brukermedvirkning, lover informasjonsrådgiver N.N i Arbeiderpartiet.

  — En slik frigjøring av bilder er helt naturlig for Arbeiderpartiet. Vi mener at en fri meningsdannelse bygget på åpen og mangfoldig tilgang 
på informasjon er en forutsetning for et levende demokrati. Frigjøringen av disse bildene bidrar til demokratiet på Internett, mener N.N.
  — Vi vurderer kontinuerlig hvordan vi best mulig kan bruke de mulighetene Internett og sosiale medier fører med seg. Dette første blant 
annet at vi nylig relanserte Arbeiderpartiets Web-TV, uttaler N.N.

(osv)

(kontaktinfo)

Late nettjournalister vil mest sannsynlig ukritisk skrive av pressemeldingen, samtidig som mer fornuftige / innovative nettmedier (NRKbeta, TekniskBeta osv) ville ta opp saken mer i dybden. Arbeiderpartiet fremstår da som innovativt, samtidig som de får den fordel at «deres» biografiartikler i Wikipedia fremstår som mer attraktive enn andre partiers biografiartikler. Det er jo viktig i et valgår.

Jeg tror derfor offensiv handling er bedre enn det å vanne ut våre grunnleggende prinsipper. —Kjetil_r 14. apr 2009 kl. 12:08 (CEST)

Synes det Kjetil r skisser er svært interessant, det er valgår og om vi får et av de politiske partiene med på å støtte fritt innhold så kan det gi ringvirkninger. Den naturlige kanalen for dette er Wikimedia Norge og en god start bør være å ta kontakt med de ulike partiene for å få møter om dette. Ved slike møter bør en vise til hva tyske myndigheter har gjort mht donasjoner av bilder og man bør ikke minst vise hvor nyttig det er for oss at USAs lovgivning rundt dette gir oss tilgang på store mengder med frie mediefiler. Ulf Larsen 14. apr 2009 kl. 17:49 (CEST)

Problemet er neppe partia som sådan. Men de benytter seg av proffe reklamebyråer og proffe fotografer. I forholdet til disse kan det være skjær i sjøen, i alle fall til materiale som allerede finnes. Det som er viktig er derfor at partia sørger for at det av alle kandidater osv finnes minst ett bilde som i utgangspunktet er produsert som fritt. Hilsen GAD 15. apr 2009 kl. 07:54 (CEST)

Bildene de har internt er en sak, men jeg oppfatter Kjetil rs utspill som like mye et forsøk på å få de med på å arbeide for mer tilgjengelighet mht alle de bilder som det offentlige sitter på. Der har Wikimedia Deutschland gått foran med et godt eksempel. Vi har en god anledning til å pese partiene på dette i valgkampen. Om vi er mange som tar det opp individuelt og om Wikimedia Norge i tillegg forsøker å ha møter med partiene om det så har vi ihvertfall gjort et forsøk. mvh Ulf Larsen 15. apr 2009 kl. 19:29 (CEST)

(marg) Jeg har kontaktet en jeg kjenner i Ap, og det virker som de er på gli: Alle bildene de har på Flickr er nå endret fra CC-BY-SA-NC til CC-BY-SA-ND. (Dette hjelper oss ikke mye, men jeg skal følge dette opp.) V85 17. apr 2009 kl. 22:07 (CEST)

Jeg skal forresten innom Ap-landsmøtet med kamera i annet øyemed. Om noen har ønsker om bilder av spesielle personer, så kan jeg prøve å ordne det. GAD 17. apr 2009 kl. 22:45 (CEST)

Til GAD: Under er stortingsrepresentanter fra AP vi ikke har bilde av:

Gorm Kjernli, Sverre Myrli, Vidar Bjørnstad (har bilde, men dårlig), Marianne Aasen, Freddy de Ruiter, Inger Haldis Løite, Sigrun Eng, Lise Christoffersen, Torgeir Eikstad Micaelsen, Alf E. Jakobsen, Eva M. Nielsen, Ivar Skulstad, Thomas Breen, Anette Trettebergstuen, Eirin Faldet, Per Rune Henriksen, Hilde Magnusson Lydvo, Dag Ole Teigen, Asmund Kristoffersen, Svein Gjelseth, Arild Stokkan-Grande, Gerd Janne Kristoffersen, Tor-Arne Strøm, Torny Pedersen, Anna-Kristin Ljunggren, Berit Brørby, Tore Hagebakken, Espen Johnsen (politiker), Torstein Rudihagen, Truls Wickholm, Britt Hildeng, Marianne Marthinsen, Eirin Kristin Sund, Torfinn Opheim, Reidar Sandal, Ingrid Heggø, Arne L. Haugen, Gunn Karin Gjul, Jorodd Asphjell, Eva Kristin Hansen, Sigvald Oppebøen Hansen, Gunn Olsen, Terje Lien Aasland, Bendiks H. Arnesen, Anne Marit Bjørnflaten, Tove Karoline Knutsen, Silvia Kristoffersen Kosmo, Sonja Mandt-Bartholsen, Steinar Gullvåg, Signe Øye, Svein Roald Hansen, Irene Johansen

Om du får tatt bilder av en eller flere av de er veldig bra! mvh - Ulf Larsen 18. apr 2009 kl. 00:06 (CEST)

• Jeg skal også innom noen dager på landsmøtet, skal se om jeg ikke kan få vridd av noen bilder for Wikipedia også. Harry Wad 18. apr 2009 kl. 00:43 (CEST)

(konflikt)Fin liste fra Ulf, men husk i tillegg at det ikke gjør noe med et bilde til av noen vi har bilde av. Husk dessuten at det ikke bare er de som sitter på Stortinget denne perioden vi trenger bilder av, men både de som har sittet der tidligere og de som blir nye representanter etter valget. Så er det fint med bilder som er i full kvalitet, og ikke er lagt ut som lavoppløsningsteaser for å selge bilder senere. Haros 18. apr 2009 kl. 00:52 (CEST)

Lavoppløsning er en definisjon, jeg legger ikke ut bilder i 21 megapiksler. Det viktigste er at bildene vises greit på skjermen, men om det ikke er ønskelig så er det greit. Harry Wad 18. apr 2009 kl. 01:27 (CEST)

Vi trenger alle de bildene vi kan få, så ikke ta vekk lysten til å bidra. Enig med Harry vi trenger ikke plakatbilder av politikere.Nina 18. apr 2009 kl. 02:23 (CEST)

Enig med Nina og Harry. Denne debatten startet med et lite bilde av Ivar Ballangrud på knapt 50 kb (tror jeg). Nå vil vi ikke ha noe bilde der i uoverskuelig fremtid. Vi må derfor være takknemlig for de bildene vi kan få. En trøtt og vennlig hilsen fra Jarvin 18. apr 2009 kl. 02:34 (CEST)

Nå var ikke mitt innlegg ment mot lavoppløsning, men for høyoppløsning, akkurat som det var ikke mot de personene som Ulf listet opp (i det jeg svarte på), men for flest mulig. Poenget med å nevne høyoppløsning var at selv der hvor vi kanskje måtte ha bilder men med redusert kvalitet kan det være fint med bedre bilder. Flere bilder og bedre bilder, begge deler er glimrende. (Jeg kan tilføye at jeg selv har lagt ut lavoppløsningsbilder i tilfelle hvor alternativet har vært intet bilde.) Haros 18. apr 2009 kl. 09:37 (CEST)

Alle monner drar folkens, ett fritt bilde er bedre enn ikke noe så alle bidrag mottas med stor takk! Ulf Larsen 18. apr 2009 kl. 09:01 (CEST)

Jeg har nå begynt å laste opp en del bilder. De er foreløpig kategorisert her. Fint om andre kan bidra med ytterligere kategorisering, påføring av informativ tekst og utplassering på artikler – ellers tar jeg det sjølv etter hvert. Noen er nok bare vanlige delegater uten egen artikkel, men kanskje har de fortjent en?? Flere bilder etter som dagene går. Hilsen GAD 19. apr 2009 kl. 00:08 (CEST)

Bra tiltak og mange fine bilder. Jeg kategoriserte nå de første de 10 første + Brustad og Gerhardsen. Og husk at selv om mange av disse kanskje ikke har egen artikkel i Wikipedia, så bidrar du likevel til utbredelsen av fri kunnskap ved å laste opp bildene – frie bilder viser seg som regel å ha mange bruksområder som man som fotograf ikke tenker på selv. —Kjetil_r 19. apr 2009 kl. 16:49 (CEST)

Om noen med et kvalitetskamera med good zoom tar en tur til Stortinget under spørretimen kan man få bilder av relativt mange representanter fra flere partier. Jeg har tatt turen to ganger, men kameraet mitt sliter litt når det blir litt avstand. Mvh Røed (d) 19. apr 2009 kl. 00:24 (CEST)

Da har jeg koblet de av bildene til GAD som jeg kunne finne artikler til her, ble endel, i samme slengen tok jeg nynorsk og engelsk for de som hadde artikler der. Bra jobbet og håper det kommer mer. Til Røed: Jeg håper at noen med et bra kamera gjør som du foreslår, vi har store hull når det gjelder det sittende storting. mvh - Ulf Larsen 19. apr 2009 kl. 08:35 (CEST)

Etter Røeds bilder å dømme vil man komme langt med 200mm-objektiv. Hvor mange nyttige bilder får man tatt bilder av pr. tidsenhet tror du? Jeg kan gjerne ta en tur en gang, men det bør være sånn noenlunde fornuftig ressursbruk. Det er mulig jeg heller bør stikke på Frps og/eller Høyres landsmøte i mai, der bør man vel kunne ta mange. —Kjetil_r 19. apr 2009 kl. 16:59 (CEST)

Er naturligvis lettere å få tatt bilde av mange bilder på landsmøtene. Er litt «lotto» hvor mange man får tatt på hvert møte, men får man under en votering er det ganske mange som er til stede. (da blir det i drøfting av en sak og ikke under spørretimen). Mvh Røed (d) 19. apr 2009 kl. 17:11 (CEST)

Jeg skal på Høyres landsmøte 8.–10. mai – blir nok bilder av det. – Erik, 19. apr 2009 kl. 22:45 (CEST)

Fikk en del fra APs møte i deg, blir sikkert en del i morgen også. BTW jeg antagelig på Frps landsmøte i mai også. Harry Wad 19. apr 2009 kl. 23:27 (CEST)

Har lagt inn bildene til GAD i de artikler jeg kunne finne, vi har fått dekket en del med bilder nå, veldig bra. Ulf Larsen 20. apr 2009 kl. 15:37 (CEST)

Veldig bra jobbet av GAD og Harry. Vennlig hilsen Jarvin 20. apr 2009 kl. 17:04 (CEST)

La inn noen flere bilder fra våre flittige fotografer, men er dette virkelig Grete Faremo?

http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Grete_Faremo.jpg

sjekk mot bilde fra Hydro:

http://www.hydro.com/en/Persons/Grete-Faremo/

-annen vinkel, men dog... Ulf Larsen 21. apr 2009 kl. 18:35 (CEST)

Tror bildet det spørres om er av Grete Berget. – Ordensherre 21. apr 2009 kl. 18:49 (CEST)

Tror Ordensherre har rett. Vennlig hilsen Jarvin 21. apr 2009 kl. 19:10 (CEST)

Tror nok det er Grete Berget ja, sjekk artikkel under fra Dagbladet med bilde:

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/03/12/529497.html

-avventer litt til GAD har sett det selv. mvh - Ulf Larsen 21. apr 2009 kl. 19:45 (CEST)

Faremo/Berget forvekslingen er oppklart, og bildet vil få korrekt navn. Takk til observante lesere :) Finn Rindahl ^disk. 23. apr 2009 kl. 22:49 (CEST)

Venstre har en del bilder på Flickr som er lisensiert under CC-BY-SA. Se http://www.flickr.com/photos/norskevenstre/. For å finne frie bilder er verktøyet FIST uvurderlig. Der kan man blant annet søke på hele kategorier samtidig. Rettetast 23. apr 2009 kl. 10:54 (CEST)

Oppdatering liste artikkelkonkurranse

Jeg forsøkte å se på oppdatering av liste for artikkelkonkurransen, men det er over min ringe forstand hvordan jeg skal klare å lage denne:

http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Estland_2009

Av flere grunner så har jeg behov for den ifm konkurransen, blant annet sitter jeg i juryen sammen med Trond Trosterud og det ville være svært bra å kunne følge med på den for å se hvilke artikler som er aktuelle for premiering. Om det er noen som kan ordne dette så er jeg eventuelt villig til å betale for det. Ulf Larsen 22. apr 2009 kl. 08:42 (CEST)

Harald har gjort en god jobb her, all ære til han for å ta tatt utfordringen! Jeg skylder han opptil flere tjenester mht korrektur osv for dette! mvh - Ulf Larsen 23. apr 2009 kl. 11:25 (CEST)

Bare ikke gi ham penger! :-) Finn Bjørklid 23. apr 2009 kl. 13:06 (CEST)

Lenking til digitaliserte bøker i Nasjonalbiblioteket

NBdigital er Nasjonalbibliotekets satsning på digitaliserte bøker. For eksempel er boka Knut Hamsun (Skei, Hans H.; Arntzen, Eystein) digitalisert og kan leses på nett. Det som er litt kjedelig er at de digitaliserte bøkene ikke er søkbare på ISBN-nummer, og dermed ikke tilgjengelig via Spesial:Bokkilder. Dette skal fungere på sikt (neste utgave) og når det fungerer så foreslår jeg at vi legger det inn på nevnte spesialside. Lenkene skal være statiske slik at vi skal kunne lenke direkte til digitale dokumenter og til enkeltsider i disse. Dette kan være en aktuell løsning inntil videre. — Jeblad 23. apr 2009 kl. 12:37 (CEST)

Det går utmerket å søke etter tilgjengelige digitaliserte bøker vha. ISBN-nummer. Jeg har laget et søk som kombinerer kriteriene "monografi", "E-bøker" og "ISBN=MAGICAL NUMBER" og lagt det under "Bibliotek" på Spesial:Bokkilder (her er et eksempel) - du har også helt rett i at det går an å lenke direkte til en enkeltside. Greit hvis man vil vise én bestemt illustrasjon, ett bestemt verk i en samling/antologi etc. I det hele tatt en temmelig kraftig funksjon. OG disse lenkene er statiske og permanente, har jeg blitt forsikret om. Nbo-HS 23. jul 2009 kl. 16:04 (CEST)

Wikipedianeren i media

Som sikkert de fleste har fått med seg har en av no.wikipedias bidragsytere på en tragisk måte vært i media nå. Som følge av det som har skjedd kan vi regne med at denne bidragsyteren ikke kommer til å kunne bidra på en veldig god stund. Noe nærmere enn dette kommer jeg ikke i utgangspunktet til å beskrive saken eller personen. Jeg vil ikke ha noen diskusjon om saken eller personen, men som direkte konsekvens av hans inntreden i media ble det utført diverse handlinger på no.wikipedia som enkelte tydeligvis føler en trang til å diskutere. Jeg mener også det kan være sunt å diskutere dette, selv om jeg har registrert at mange er uenige med meg. Hovedargumentet til de som er uenige med meg er at alt som skriver kan og vil bli brukt og misbrukt av journalister, og vi burde derfor si minst mulig. Jeg mener at alt er bedre enn den tausheten som har blitt utvist så langt. Et annet argument er at dette ikke har noe med wikipedia å gjøre. Det siste argumentet faller, ettersom dette er ment å være en diskusjon om hva som faktisk skjedde på wikipedia. Men for å unngå noe offentlig identifisering bør vi passe på hva vi legger ut, ingen lenker til brukersiden osv.

Jeg syntes det skjedde mye rart, men jeg tror alt skjedde i beste mening. Disse handlingene kan ihvertfall ikke sees på som noe annet enn enkelte brukeres handlinger, og det er disse brukerne som må stå til forsvar for hva de har gjort. Jeg syntes vi alle skal trå forsiktig i denne diskusjonen, og håper at alle respekterer alvoret som denne debatten står i skyggen av. -- Hans-Petter 23. apr 2009 kl. 22:14 (CEST)

Hvem ? Ezzex 23. apr 2009 kl. 22:21 (CEST)

Ryddig innlegg. Dette er ute i pressen og derfor bør det også nevnes her. Jeg har full symptati med vedkommende i den svært vanskelige tid han utvilsomt opplever nå og jeg skulle ønske jeg kunne gjort mer for han. Han har gjort mye for meg og for oss som vil bidra til å spre fri kunnskap til beste for alle. For min egen del kan jeg si at han er alltid velkommen tilbake hit. Ulf Larsen 23. apr 2009 kl. 22:25 (CEST)

Har vedkommende skrevet noe injurierende her på wikipedia eller er det noe annet?Ezzex 23. apr 2009 kl. 22:27 (CEST)

Det er noe helt annet. Personen er ikke i media som følge av noe som har skjedd på wikipedia. Jeg anbefaler deg å ta et nyhetssøk av artikler som har nevnt "wikipedia" på norske kilder de siste 2 dagene. -- Hans-Petter 23. apr 2009 kl. 22:35 (CEST)

Ok, skjønner. Ezzex 23. apr 2009 kl. 22:39 (CEST)

Som Hans-Petter skriver er det mange som er uenige i at dette er noe som skal diskuteres på Tinget nå, blant annet fordi spørsmål av den karakter Ezzex forståelig nok stiller ikke kan besvares her. Om hensikten er å begrense ryktespredning er jeg redd en diskusjon her virker mot sin hensikt, og i forhold til å evaluere de administrative tiltak som ble iverksatt da denne saken ble kjent (for noen av oss) hadde det vært bedre med større avstand i tid til det som har skjedd. Jeg vil først og fremst oppfordre alle som poster her til å vise den største respekt for mennesker som i det virkelige liv på er berørt av denne tragiske hendelsen, dernest til å vise respekt for at administrative tiltak ble gjort raskt og i beste mening, og at eventuell kritikk av administratorer som har handlet i denne saken blir framført med respekt og forståelse. (Eventuelle innlegg som navngir person vil bli slettet fra denne siden.) Finn Rindahl ^disk. 23. apr 2009 kl. 22:37 (CEST)

Vi er alle mennesker og alle kan opptre urasjonelt i enkelte pressede situasjoner. Jeg mener at vi bør avslutte diskusjonen rundt denne hendelsen og tenke fremover. Lærdom av slike hendelser er at vi bør vise omtanke ovenfor dem som er rundt oss. Kjetil2006 23. apr 2009 kl. 22:41 (CEST)

Som Finn sier så bør vel evaluere de administrative tiltakene evalueres i ettertid, saken er jo ikke avsluttet og det blir sikkert mer støy som admin og andre mener bør fjernes. Men admin bør ikke foreta seg noe som ikke kan omgjøre i ettertid, spesielt når man ser at det er uenighet om hva som er riktig fremgangsmåte. Harry Wad 23. apr 2009 kl. 22:48 (CEST)

Ingen admins har tilgang til å gjøre noe som ikke kan omgjøres i ettertid. Alt er sporbart, selv om ikke alt er tilgjengelig for alle (noe må man være admin for, noe byråkrat og noe steward). Laaknor 23. apr 2009 kl. 22:51 (CEST)

Jeg støtter Finnrinds innlegg og med Hans Petters ryddige innlegg bør vi la denne tragiske saken ligge - og om vi kan støtte noen mennesker nær oss som har det vanskelig så må lærdommen være at vi gjør det. mvh - Ulf Larsen 23. apr 2009 kl. 22:53 (CEST)

Konspirasjonsteoretikeren er (var) allerede i gang (jeg fikk den med meg, Kjetil). Det kan nok bli flere slike i nær framtid. Jeg mener det inntrufne er for ferskt til at det er noe å skrive om nå. At enkelte kan havne på tynn is psykisk er desverre ikke ukjent fra andre sammenhenger. Vanligvis blir slike ting arkivert etter en tid, for å dukke opp under «tikkende bomber» og lignende forvrøvlede populær-psyko-journalistiske titulaturer (kjøp avisen, les listen og døm selv om Norge er så trygt). Om noe bør stå i WP, og hva, er det tidsnok å se på om en ukes tid eller så. Nitrist er det uansett. Bjørn som tegner 23. apr 2009 kl. 23:10 (CEST)

Saken er meget trist, men det har ingenting med Wikipedia å gjøre. Dette er ikke noe som skader Wp. Koblingen hit er likevel 100% offentlig, så oppmerksomhet er ikke til å unngå. Da det først er tatt opp på tinget; det som er gjort av tiltak her på no:wp i denne forbindelse må være en sak mellom disse brukerene, og ikke noe som vedfarer alle andre i særlig grad. Ooo86 23. apr 2009 kl. 23:41 (CEST)

Uendelig trist og med de beste ønsker. KjellG 23. apr 2009 kl. 23:43 (CEST)

Dette er en veldig trist sak og jeg føler med de som er direkte berørt og de på nowiki som har kjent den aktuelle bidragsyteren. Jeg er også enig i at dette har lite med wikipedia og gjøre og at det derfor er greit at vi ikke gjør noe poeng ut av selve saken. Denne saken var meget spesiell og det som administratorene gjorde var helt sikkert i beste mening. Det er derfor vanskelig å kritisere enkelthandlinger.

En generelt poeng som jeg synes er viktig også i det daglige er at man bær være svært restriktive med å bruke administratorverktøyene. Jeg er selv administrator på engelsk wikipedia og prøver til det siste å unngå å blokkere brukere eller å beskytte artikler. Jeg er ikke så aktiv på no, men følger med og har observert uten å kommentere at brukere etter min mening for raskt blokkeres. Senest i går så jeg endringer av en IP på norsk wikipedia som var i beste mening. Brukerens andre endring ble fjernet og en advarsel ble gitt. Rett etter blir IPen sin første endring tilbakestilt av samme administrator som prompte blokkerer IPen. Tilbakestillingene ble senere reversert av en annen administrator. Oppfordringen blir å tenke seg om både to og tre ganger når en bruker administratorverktøy. De kan gjøre skade som ikke kan gjenopprettes ved at bidragsytere, både anonyme og registrerte ikke kommer tilbake. Brukerene er de viktigste for at wikipedia skal bli best mulig, og det er det vi alle ønsker. Rettetast 24. apr 2009 kl. 01:15 (CEST)

De siste dagene har jeg stort sett sittet i halvsjokk over hva som har skjedd. Ville bare si at for meg ble det veldig mye lettere å finne ut hvem saken i media gjaldt på grunn av de tiltakene som var gjort på WP med blanking av brukerside, låsing av diskusjonsside og sletting av bilder. bombadil 24. apr 2009 kl. 10:04 (CEST)

Vi er alle i sjokk og trenger noe tid på å finne ut hva vi kan eller burde gjøre ut av situasjonen. Foreløpig får vi la det ligge slik det er, men vi har et medansvar og må ta opp dette internt. Ansvaret deler vi med det offentlige som bør forsikre om at denne situasjonen aldri må oppstå igjen. Omsorgen for hverandre må gå foran administrative regler og offentlige regulativer. SOA 24. apr 2009 kl. 10:27 (CEST)

Vi skal ikke gjøre noe med det, for vi har ikke noe med det. Når det er tilstrekkelig på avstand kan vi skrive en ordinær artikkel om det. Det er alt vi kan og skal gjøre. — Jeblad 24. apr 2009 kl. 10:44 (CEST)

Dette er en dyp personlig tragedie, og det var ufint av media å oppgi info til et så lite og gjennomsiktig miljø som toppen av NoWiki. - Mr. Hill 24. apr 2009 kl. 10:59 (CEST)

Det var jeg som foretok endringen på Tinget kl 09:16 i går fra 62.92.17.193. Denne redigeringen førte til blokkering av denne IPen i én måned. Jeg har i ettertid diskutert lengden på blokkeringen med Laaknor og har nå fått tilgang igjen. Jeg forstår at det var et feilgrep av meg å tilbakestille endringene som ble gjort av Orland, og at jeg heller burde ha tatt dette direkte opp med ham fremfor å driste meg til en tilbakestillingskrig.

For å avklare min egen posisjon: Jeg er ikke identisk med Kraank, og har heller ingen formening om hvem dette er. Jeg kjenner ikke personen som er siktet i denne saken annet enn at jeg nærer stor beundring for arbeidet han har gjort på diverse Wiki-prosjekter. Jeg forstår at mange admins på norsk Wikipeda har et personlig forhold til den siktede. Mitt innlegg her gjelder ikke den siktede og hans situasjon, dette er ment prinsipielt.

I denne saken har mediene gått langt i å identifisere den siktede (en uting, etter min mening). Lenge før hans tilknytning til Wikipedia ble publisert (det var vel Dagbladet som stod for den) var det publisert annen informasjon som identifiserte ham entydig (ved å koble data fra ulike offentlige registre). Mediene har sluppet katten ut av sekken - for alle praktiske formål er siktede identifisert.

Som Kraank påpekte i sitt innlegg responderte Wikipedia-samfunnet med følgende tiltak:

• Den siktedes diskusjonsside ble låst for redigering (dette tiltaket mener jeg var fornuftig)
• Brukerprofilen ble kuttet ned til én linje (hvilken hensikt tjener dette?)
• Artikkelen om siktede ble slettet (her kunne jeg forstått en midlertidig retriksjon på redigeringer, men hvorfor sletting?)
• Alle bildene ble slettet fra Commons (hva tjener dette til, all den tid mediene allerede har lastet dem ned?)

Kraank oppsummerte dette (om enn noe sleivete) slik: Burde tilsvarende tiltak ha vært iverksatt om den siktede ikke var Wikipedia-admin? Jeg synes dette er et relevant spørsmål.

Jeg slutter meg dessuten til bombadils vurdering overfor om at slettingen gjør det lettere å identifisere vedkommende, snarere enn det motsatte.

Jeg tror at disse tiltakene er mer til skade enn til gavn for Wikipedias rykte som en uavhengig kilde. Jeg tro heller ikke siktede vinner noe på disse tiltakene.

Kraank etterlyste i sitt innlegg retningslinjer for hvordan slike situasjoner bør håndteres. Jeg slutter meg til denne oppfordringen. Det blir garantert ikke siste gang at en person omtalt på Wikipedia vil bli siktet for alvorlige straffbare handlinger.

Jeg har sympati for den siktedes situasjon og de følelsene saken har utløst for dere som kjenner ham. Men jeg håper dette ikke står i veien for at problemstillingene ovenfor kan diskuteres på en saklig måte. Beste ønsker, 62.92.17.193 24. apr 2009 kl. 11:56 (CEST)

Tingene som ble gjort ble ikke gjort for å hindre identifisering, men for å hindre spredning av personinformasjon, og er i tråd med tidligere praksis om at utenfor artikkelrommet kan man gjøre stort sett hva man vil. Eneste forskjellen er at ting ble gjort på andres vegne (noe som har blitt gjort tidligere også, men da i hovedsak for mindreårig som legger ut for mye informasjon om seg selv). Laaknor 24. apr 2009 kl. 13:01 (CEST)

Her er også oppføringen om siktede i artikkelrommet slettet, og slettingen er gjort på en måte som ikke bevarer historikken i artikkelen. Jeg har så langt ikke innsett noen rasjonell forklaring på slik sletting. 62.92.17.193 24. apr 2009 kl. 13:20 (CEST)

Sletting med utgangspunkt i andres bruk av artikkelen for å oppnå identifisering. Slikt er gjort flere ganger når aviser bruker indirekte identifisering via våre artikler når de selv ikke vil utfordre pfu. — Jeblad 24. apr 2009 kl. 14:05 (CEST)

Dette gir ingen mening. Det er da ikke Wikipedias problem om aviser bruker oss for å indirekte identifisere noen? Vi skal ha gode, verifiserbare artikler om folk som er verdig en oppføring i et leksikon, uavhengig av hva aviser skriver. Om noen har vært kjent i Norge hele livet sitt for ting som gir vedkommende solid leksikonnotabilitet, og i sin alderdom gjør eller blir mistenkt for en straffbar handling, skal vi da slette artikkelen for å unngå at aviser hinter til at det finnes en artikkel om vedkommende på Wikipedia? Vi kan (og bør) låse artikkelen for å unngå at en eller annen tulling sprer beskyldinger om straffbare handlinger på en ikke domfelt persons artikkel, men å slette den er bare dumt. Ramskjell 24. apr 2009 kl. 14:13 (CEST)

Jeg er enig i det som blir skrevet om at tiltakene som blir iverksatt for å beskytte egentlig bare bidrar til å identifisere vedkommende. Det gjelder ikke bare denne saken, men også den med TV2-reporteren. Dette er et generelt problem. Mens mediene holder seg unna å oppgi navn, så publiserer de så mye informasjon om enkelte siktede personer at enhver leser med litt vilje til å undersøke litt, lett kan finne ut hvem det er. Ofte gjelder det deres trang til å publisere bilder av siktede. Selv om de sladder siktede, så er det gjerne noe ellers i bilder som gir et hint om hvem det er. Ellers så er det et bilde av et hus som lett kan gjenkjennes. Så legger folk sammen to og to, og twittrer eller blogger om svaret. Eller legger det ut her på Wikipedia. Dessverre ser det ut vil å være en tap-tap situasjon. Vedkommende vil bli identifisert samme hvordan vi håndterer problemet. Unntaket måtte være om vi klarte å slette vedkommendes eksistens fra Wikipedia uten at dette blir logget i noen åpne logger, noe som er teknisk mulig, men ekstremt tidkrevende og muligens i strid med GFDL. Da må man i det minste begynne å sammenligne Wikipedia med utdaterte kopier. (Leser Laaknors innlegg). Der kan man vel forsåvidt også være så heldig at man finner informasjonen vi prøvde å skjule. Ters 24. apr 2009 kl. 13:26 (CEST)

Jeg skjønner ikke hvorfor vi på død og liv skal skjule informasjon som ligger her? Ja, det kan være greit å låse sider som tiltrekker seg mye oppmerkshet i forbindelse med straffesaker, dødsfall eller andre media-begivenheter. Men at artikkelen om vedkommende i artikkelrommet ikke ble låst, men slettet, fremstår for meg som bare rart. Artikkelen handlet vel så vidt jeg kan se (Google-cache....) bare om vedkommende Wikipedianers meritter før saken avisene skriver om. Hva er motivasjonen da for sletting? Ble vedkommende i kraft av sin Wikipedia-gjerning brått ikke notabel i det han havnet i nyhetene? Artikkelen burde nok vært låst en dag eller fem til de verste bølgene har lagt seg, og muligens oppdatert med informasjon etter hvert. Uten at jeg vet noe særlig om lisenser og den slags, er det mulig Ters også har et poeng med at en sletting som ikke kan ses i noen logger kan være et problem ifm lisensen til materialet. Ramskjell 24. apr 2009 kl. 13:37 (CEST)

Det jeg siktet til med lisensen var at for å utradere en brukers eksistens, må man fjerne vedkommendes bidrag eller koblingen mellom vedkommende og bidragene. Hva som er en brukers bidrag kan være vanskelig å avgjøre flere redigeringer senere, og sistnevnte bryter krediteringskravet. Å slette en hel artikkel, enten det logges eller ei, er neppe problematisk ut fra lisensen. Ters 24. apr 2009 kl. 14:05 (CEST)

Slette vedkommendes bidrag??? Det må være noe av det mest vanvittige forslag jeg har sett. Man skal vel ikke utradere en brukers bidrag her for noen som helst grunn.Ezzex 24. apr 2009 kl. 15:09 (CEST)

Når du bidrar på et prosjekt som dette så sier du også ja til all redigering av bidragene som er påkrevet. Det er derfor helt uinteressant å trekke lisensen inn i dette. Redigeringene som ble foretatt er også slikt som foretas nokså ofte. — Jeblad 24. apr 2009 kl. 14:08 (CEST)

Jeg forstår ikke hva du prøver å si. Mulig det går begge veier, at jeg ikke helt klarer å forklare hva jeg mener. Uansett, en avklaring får vi eventuelt ta et annet sted. Ters 24. apr 2009 kl. 15:15 (CEST)

Siden denne diskusjonen har startet så får jeg også si at tiltakene som ble igangsatt både her på no.wp og Commons var sterkt overdrevet og helt uten presedens. Det var ingen grunnlag for hurtigsletting av artikkel eller bilder, forsøket på anonymisering av personen virket ikke.

Disse handlingene kan utad virke som om no.wp ville ta avstand fra personen, noe som jeg regner med ikke var intensjonen. Personen var så aktiv mange steder at det er enklere å identifisere han fra artikler på andre nettsteder enn no.wp. Slettingene var derfor ikke bare gale men kan få konsekvenser som ikke var meningen. Wikipedia skal ikke drive denne formen for sensur.

Det er forøvrig bare no.wp som har gått til disse drastiske skrittene med sletting ingen av "hans" andre nettsteder har "fjernet" han. Låsing mot vandalisme er greit, men her virker det som om noen har handlet i panikk. Meningen var sikkert god, men det hjelper egentlig ikke så mye.Harry Wad 24. apr 2009 kl. 14:51 (CEST)

Gjentar tidligere informasjon; handlinger ble ikke utført for å hindre identifisering, men for å hindre spredning av personinformasjon, og er langt i fra uten presedens; det kommer normalt ca. en forespørsel i uka om slike ting til e-post-adressen til Wikipedia, i tillegg til mailer direkte til administratorer og ting som oppfattes via patruljering. Laaknor 24. apr 2009 kl. 15:47 (CEST)

Jeg tror ikke jeg enda har tatt dette innover meg, men vil bare si at jeg er imot å fjerne hans bidrag her. Noe slikt vil bare føre ulykke med seg, og skjermer egentlig ikke han som person i det hele tatt. Det beste er å fjerne det aller meste fra brukersiden, og deretter låse den (slik det er gjort). – Erik, 24. apr 2009 kl. 15:53 (CEST)

Å fjerne bidrag er ikke en aktuell problemstilling. Finn Rindahl ^disk. 24. apr 2009 kl. 15:59 (CEST)

Jeg får bare bekrefte dette. Når jeg nevnte sletting av bidrag, så var det ment som et fånyttes eksempel på hva som må til for å anonymisere noen, ikke et seriøst forslag. Jeg er av den oppfatning at hvis noe har vært nevnt på Wikipedia i over en måned, så er det umulig å få det bort på kort sikt samme hva en gjør. Dessverre for de som rammes. Ters 24. apr 2009 kl. 16:11 (CEST)

Jeg støtter administratorenes fremgangsmåte ... jeg ble i hvert fall glad når jeg så det som ble gjort før diskusjonen på Tinget. Jeg mener det er lov å verne en venn, og støtter derfor de som bruker skjønn, er modige og gjør det som bør gjøres. Eivind (d) 24. apr 2009 kl. 16:01 (CEST)

Husker artikkelen Eksisterer egentlig Øyvind Storflor? i Aftenposten. Slike artige videreformidlinger av vandalisme fra Wikipedia bør ligge i tankene til en administrator.. Ooo86 24. apr 2009 kl. 17:10 (CEST)

Hvilken sammenheng mener du den saken har med denne? At artikkelen om vedkommende burde vært låst er alle enige om. Det som stilles spørsmål ved er hvorfor i alle dager artikkelen om vedkommende ble slettet. Ramskjell 24. apr 2009 kl. 19:01 (CEST)

Sammenhengen var kun at nødvendige tiltak skal tas av administratorer om sider er utsatt for spesiell oppmerksomhet og dette er åpenbart. Ellers kan gale ting bli videreformidlet.. Om dette innebærer bare låsing eller fjerning av info og sletting, må du spørre de som har gjort den konkrete vurderingen om. Ooo86 24. apr 2009 kl. 19:46 (CEST)

Jeg tror faktisk det er akkurat nøyaktig det som skjer her nå - spørsmålstilling av vurderingene som faktisk er gjort. Ramskjell 24. apr 2009 kl. 20:01 (CEST)

Laaknor, intensjonene er vel helt greit, men helt unødvendig og uten virkning. All informasjon ligger tilgjengelig andre steder, derfor var ikke dette nødvendig eller riktig fremgangsmåte. Det eneste som oppnås er at no.wp distanserer seg fra personen. Vi ville heller ikke ha fjernet slike ting om andre siden det ligger ute på mange andre offentlige sider, så det er ikke presedens for denne handlingen. Se på andre nettsteder og på hvordan de har håndtert dette. Om det bare var info om personen på vår nettside, eller det var har han lettest kunne identifiseres så ville jeg ha støttet dette 100%, men det er ikke tilfelle her. Derfor ser jeg ingen virkning av handlingene til admin som vil føre til vanskeligere identifisering, det jeg ser er at vi vil slette spor fra wp og på denne måten distansere oss fra personen. Personen har gjort en utmerket jobb for wikipedia og andre og han har fremdeles like mye leksikalsk verdi i dag som for 2. uker siden. Personlig mener jeg at vi vil støtte han mer ved å hedre hans arbeid og innsats enn å fjerne spor og opplysninger.Harry Wad 24. apr 2009 kl. 17:49 (CEST)

Harry; slutt å konstruere en konflikt som ikke finnes. Alle vet veldig godt at vedkommende er høyt respektert og ansett i nettsamfunnet. — Jeblad 24. apr 2009 kl. 18:08 (CEST)

Ja Jeblad, vi vet det, men nette og Wikipedia leses av folk som som muligens ikke vet dette. Det er nettopp derfor jeg mener at handlingen er gal. Så utad så kan det virke som en konflikt, men det er ikke jeg som har konstruert noe. Det er også viktig at man kan belyse slike ting fra flere sider uten at man blir beskyt for å «konstruere en konflikt». Den eventuelle konflikten dreier seg ikke om personen, men om handlingene som har blitt utført fra noen av admin. Harry Wad 24. apr 2009 kl. 19:18 (CEST)

Jeg tok opp denne saken på Torget 22. april om kvelden i forbindelse med et innlegg om sosial medier og krisehåndtering. Så tok det et døgn før den dukket opp her. En side av saken er det som gjøres internt. Den diskusjonen får andre ta. Den andre er hvordan Wikipedia håndterer en sak vis a vis media når media (Dagbladet først) trekker nettsamfunnet inn i bildet med tabloid ukorrekthet og krigstyper - og NTB siden følger opp. Da bør det reageres raskt fordi vi vet at alt stoff lagres og gjenbrukes - og hurtige korreksjoner/oppfølging er viktig. Taushet og forsøk på å gjemme bort blir alltid feil. Her virker det for meg som wikipedia har noe å lære og jeg mener det bl.a bør etableres en beredskapsplan for slike tilfeller (krisehåndtering generelt). Denne saken er ikke en snøball for Wikipedia, men den kan bli en boomerang, og derfor er det viktig å få etablert en korrekt dimensjonering. 91 24. apr 2009 kl. 19:41 (CEST)

Oppfølging av media er i mine øyne pressekontakten(e)s oppgave, og i dette tilfellet skjedde det alt for mye galt på alt for kort tid som ikke ble koordinert riktig... Laaknor 24. apr 2009 kl. 20:06 (CEST)

(red.konf.)Jeg var på vei til å skrive noe her selv, men så skrev visst 91 det for meg. Signerer overstående innlegg. Eivinds referanser til skjønn, modighet og besluttsomhet er heller ikke så dumt. Wikipedia er ganske uskyldig i alt dette, men har blitt dradd inn av diverse medier. La oss la denne saken ligge nå - gjort er gjort og spist er spist, og heller diskutere f.eks. en "kriseplan" eller råd i slike sammenhenger, på generelt grunnlag. Sindre Skrede 24. apr 2009 kl. 20:08 (CEST)

Hvis en avis velger en vinkling på noe de vil publisere så kan vi mene hva vi vil, det endrer ikke deres redaksjonelle valg av vinkling. Dagbladet er en av de avisene som bruker oss absolutt mest, og de viste utmerket godt hva de hadde dekning for å skrive. De hadde dekning for å skrive det de gjorde, selv om en del folk her ikke liker det. — Jeblad 24. apr 2009 kl. 20:26 (CEST)

Jeg velger i allefall å tro at denne hendelsen skjedde under meget tragiske omstendigheter. Jeg kan ikke se for meg vedkommende som noe kynisk drapsmann som hadde planlagt dette over lengre tid. Jeg har ikke hatt mye kontakt med ham på wikipedia, men mitt intrykk av ham er at han er en redelig person.Ezzex 24. apr 2009 kl. 20:32 (CEST)

Avisen skal få skrive akkurat det de ønsker, men jeg mener jeg har rett til å mene det jeg vil om deres måte å gjøre det på likevel. Om Jeblads kommentar var til meg, da. Jeg spør igjen om vi ikke kan la være med å diskutere saken, men heller fokusere på hva som kan og kanskje bør gjøres i tilfeller som dette; såvidt jeg forstår Hans-Petters innlegg på begynnelsen var det det som var meningen med denne tråden. Sindre Skrede 24. apr 2009 kl. 20:43 (CEST)

(redigeringskonflikt) For meg er ikke poenget først og fremst hva Dagbladet skriver og hvorvidt noen liker det eller ikke, men at Wikipedia er trukket inn i en slik sak med de to formuleringene: «Wikipedia-sjef» og «36-åringen er i dag en av sjefene for den norske versjonen av det brukerstyrte nettleksikonet Wikipedia», og at wikipedia så ikke reagerer/kommenterer umiddelbart. Det er mulig Dagbladet har dekning for å si at Wikipedia har et sjefsskikt - uansett burde det vært reagert med annet enn taushet vis a vis media (Dagbladet/NTB + evnt andre.) 91 24. apr 2009 kl. 20:47 (CEST)

Jeg må si meg delvis enig i Dagbladets formulering. I 2006 og 2007 anså jeg ham for å være en slags «sjef» for norsk wikipedia siden han var talsmann og dermed vårt ansikt utad. Det siste året har han vel vært mindre fremtredendesiden han har vært engasjert på lokalwikipedia. Det blir naturlig å nevne dette siden han hadde en såpass fremtredende possisjon her. Ezzex 24. apr 2009 kl. 20:55 (CEST)

Jeg synes ikke Wikipedia har noe å skjemmes over når det gjelder hastetiltaka som ble satt i verk. Men en bør tenke over om den slettede artikkelen om pressetalsmannen i utgangspunktet var leksikonverdig. Det andre en bør tenke over, er hvordan andre tiltalte i kriminalsaker blir omtalte på bokmålswikipedia. Etter mitt syn er wikipedia et godt leksikon, men en dårlig nyhetsformidler. --Knut 24. apr 2009 kl. 22:06 (CEST)

At et leksikon sletter en artikkel om en person fordi personen blir involvert i en drapssak, slik jeg forstår har skjedd her, virker for meg merkelig. I papirleksikonenes tid, som jo ikke er så lenge siden, hadde man naturligvis ikke muligheten til å reise ut og nappe ut den aktuelle siden, men man stoppet vel ikke å trykke den aktuelle artikkelen i nye bind heller. Nå er det litt spesielt med oppslagsverk på Internett at de på en måte trykker opp én og én artikkel som så leses og kastes for så å trykkes opp på nytt neste gang den skal leses. Likevel finnes det mer eller mindre statiske kopier vi ikke får nappet sidene ut av. Det jeg lurer på er: Ville vi slettet en artikkel om en relativt ukjent drapssiktet stortingspolitiker eller eliteseriespiller uten tilknytning til Wikipedia? Hva med veldig kjente, forutsatt at navnet fortsatt holdes skult av mediene? Har noen av de andre Wikipediaene noen erfaring med slike tilfeller? Ville SNL ha slettet sin artikkel om vedkommende om de hadde en? Ters 24. apr 2009 kl. 22:57 (CEST)

SNL har en artikkel om vedkommende. Den ble opprettet mer eller mindre som en vits etter en debatt mellom Wikipedia og SNL i høst. Etterpå ble artikkelen på Wikipedia opprettet som en vits på det igjen i etterkant. Den hadde i utgangspunktet ingenting på Wikipedia å gjøre, men ble stående fordi «SNL hadde gjort det». Laaknor 24. apr 2009 kl. 23:08 (CEST)

Eg tenkjer:
Når dette kunne skje han kan det verkeleg skje kven som helst.
Det kunne like gjerne vore eg eller du som var i den situasjonen han er i no. Og då hadde me tronge at nokon verna om oss.
Alle har rett til å forsvinne frå Wikipedia på den måten at dei på kva som helst tidspunkt kan be om å få brukarsida og diskusjonssida si (men ikkje artiklar om seg) sletta og/eller brukarnamnet endra. Han var her i ein slik situasjon at sjølv om han skulle ha kome på å tenkje på det midt i sjokket og fortvilinga knappast kunne få bede nokon om å gjere det for han. Då fall det på fyrste og beste admin/medmenneske å gjere det. For at resultatet av ei slik "forsvinning" skal verte mest mogleg effektiv må ein person med brukarretten versjonsfjernar gjere endringane, elles kan det leggje att spor som kan identifiserer vel så mykje som det sletta innhaldet gjorde det. Media hadde allereide funne det dei trong. Det som kunne gjerast var å gjere det litt vanskelegare for folk å koble informasjon saman slik at personen vart identifisert ved namn og usladda bilete.

I Martine-saka vart det av norske media gjord eit poeng av at britiske aviser brukte festbilete offeret hadde lagt ut på Facebook. Og at dei sjølve avstod. Det kan vere eit emne å diskutere, om ikkje for oss så for media sjølv, om det er etisk forsvarleg å bruke mot folk som hamnar i ein slik situasjon det dei sjølve har lagt ut på nettet om seg medan dei var i ein heilt annan livssituasjon. Hadde det ikkje vore for at han var så open når han la ut alt det frie materialet han produserte for ålmenta, hadde dei heller ikkje hatt all den informasjonen om han dei no har samla ihop og publisert.

Det får meg òg til å tenkje at om ein legg ut eit bilete av seg sjølv på nettet må ein òg sørgje for å ha teke det sjølv og leggje det ut under ein lisens som krev kreditering ved fullt namn, då kan ein ha ei lita von om at media måtte tenkje seg om før dei bruke ein «anonymisert» versjon av biletet. --Jorunn 24. apr 2009 kl. 23:17 (CEST)

Å ta bilete av seg sjølv kan vere vanskelig, om ein ikkje har sjølvutløysar eller har noko imot å spegla badeværelset sitt til millionar, slik tenåringar av ein eller annan grunn ofte gjer. Kor mange brukarbilete er ikkje alt lasta opp hjå Commons utan Attribution? Commons leier brukarane i potensiellt uføre ved å skjule dette alternativet så godt som mogleg med grå tekst nesten heilt nedst av alternativa. Template:Userpageimage og Category:Images of users kom i 2007, men mange brukarbilete eg har kikka på er ikkje kategorisert der, eller nyttar malen, noko som gjer det tilnærma umogleg å slette bilete av seg sjølv. Det prøvde eg sjølv for ein del år sidan og fekk erfare då kor vrang Commons kunne vera for å få biletet fjerna. 84.49.147.180 25. apr 2009 kl. 00:47 (CEST)

Det var noe over en håndfull som sa ja til sletting, så det var ingen avgjørelse av en enkeltperson. Vedkommende som tok aksjon har min fulle støtte.

At du tar opp bruk av slikt egenpublisert materiale er interessant. Samme spørsmål ble reist av en kontakt i en av storavisene. Det spørsmålet er igrunnen mye mer interessant, og det er vel ikke umulig at det blir satt på dagsorden i avisene. — Jeblad 25. apr 2009 kl. 00:20 (CEST)

Jeg takker for innlegget til Jorunn og forundrer over andres reaksjoner på wikien. Det burde være en selvfølge at vi behandler dette som en personalsak og gjør det vi kan for å backe opp vår bidragsyter. En wiki er ikke mer anarkistisk enn at etablerte brukere utgjør en organisasjon av seriøse fagfolk. Ytterligere spekulasjoner bør foregå internt og den offentlige debatten henvises til avisene. SOA 25. apr 2009 kl. 00:45 (CEST)

Jeg skriver under SOA på denne. --Torstein 25. apr 2009 kl. 03:37 (CEST)

Jeg syns Wiki admins gjorde riktig i å beskytte personens identitet så langt som mulig via redigeringer, iallefall på dette tidspunktet. Det kan godt hende katta er ute av sekken allerede, men det betyr ikke at det trengs å gjøre det enkelt for hvermannsen å finne frem. I en liten tangent, men definitivt meget relevant, er spørsmålet rundt medias bruk av lenking til Wikipedia på denne sterkt identifiserende måten. Jeg lener mot å levere en personlig klage til PFU over visse mediers nær direkte identifikasjon av en mistenkt, som tross sin involvering i Wikipedia ikke kan kalles en 'offentlig person'. Det er ikke langt unna at de like gjerne kunne lagt ut lenke til vedkommendes kontaktinformasjon for et firma. Dette er dog noe Wikipedia som organisasjon i Norge kanskje bør fronte ovenfor PFU også. Det er strenge krav rundt hvor enkelt pressen kan identifisere en mistenkt eller siktet person. Kenneaal 25. apr 2009 kl. 05:16 (CEST)

Til Jorunn: Jeg er enig i at det kan skje hvem som helst. At vi kan ønske å forsøke å beskytte og hjelpe en bidragsyter i en slik situasjon er prisverdig og det som har blitt gjort i denne saken av ulike tiltak fra admin er helt sikkert gjort i beste mening.

Men, dette er Wikipedia. Når vi bidrar her (anonymt eller innlogget) så har vi gått over en grense. For mange er ikke det så klart og vi burde kanskje understreke det for de når de bidrar og/eller etablerer kontoer, men vi utleverer oss, på godt og vondt, om en bruker eget navn eller et alias. Desverre står det ikke noe om eventuelle ulemper på siden om hvorfor en bør registrere seg.

Når det skjer slike situasjoner så bør vi se til våre generelle regler og følge de på samme måte som i saker hvor ingen av oss er innblandet og vi må unngå en situasjon hvor bidragsytere her blir behandlet forskjellig fra andre, noen annet vil undergrave tilliten til Wikipedia. At det kan få for oss ubehagelige konsekvenser i denne saken må vi leve med (som at noen kan velge å etablere en artikkel om vedkommende når navnet en gang blir kjent, gitt massiv presseomtale). Ulf Larsen 25. apr 2009 kl. 10:18 (CEST)

Artiklene i flere aviser er skrevet slik at det er meget enkelt å identifisere personen utfra interesser, bosted og slektsforhold. Fordi søkemotorer har informasjonen i sine cache, og fordi flere har valgt å beholde omtalen eller å legge den ut på nytt, så er personen identifiserbar med stor sikkerhet uten at noen av avisene har brukt personens navn. Såvidt jeg har forstått så valgte forsvarer å ikke be om lukket møte om varetektsfengsling. Det oppfatter jeg slik at de ønsker åpenhet, dermed kan det virke som om det er uproblematisk å legge ut stoffet. Utfra eksisterende nyhetsdekning så har vi imidlertid ikke dekning for å identifisere personen, slik omtale vil dermed havne under originalforskning. En god del annet stoff fra nyhetsdekningen vil også medføre sirkulærargumentasjon og kan derfor ikke brukes uten alternative kilder. — Jeblad 25. apr 2009 kl. 14:15 (CEST)

Forslag til tag: Trenger lokalisering

Jeg vil foreslå at det opprettes en tag i lik linje med "trenger referanser" eller "trenger utvidelse" for lokalisering av artikler. Mange oversatte artikler fra utenlandske kilder kan inneholde referanser til lokale fenomener eller personer, hvor artikkelen kan forbedres og gjøres mer relevant til Norge og norske forhold ved å bytte ut referanser. For eksempel Musikknedlastning som jeg for øyeblikket oversetter fra en:Music download, hvor referanser peker mot RIAA og amerikanske lover. Her kan personer som har kunnskap til feltet gå inn og forbedre artikkelen med mer relevant informasjon for en norsk researcher. Her mener jeg ikke at vi må slette utenlandske referanser, men at vi kan legge til flere som ikke ville blitt betraktet som viktige nok i f.eks engelsk Wikipedia. Kenneaal 25. apr 2009 kl. 05:23 (CEST)

Artikler skal være på norsk og med et internasjonalt ståsted, vi er ikke «Norges Wikipedia» vi er «Norsk (bokmål) Wikipedia». Omtale av lokale fenomen kan dermed identifiseres som «i Norge» eller lignende, men det er ikke slik at alle artikler skal ha slik lokalisert omtale. — Jeblad 25. apr 2009 kl. 14:01 (CEST)

Artikler skal være relevante for våre lesere. Å da også omtale norske forhold i artikler om overnasjonale fenomener er absolutt naturlig. Eksemplet til Kenneaal viser dessuten at de engelskspråklige ofte har en noe annen innstilling til «internasjonalt ståsted» enn Jeblad (hvorfor skal resten av verden være interessert i lovgivinga i USA?) Ekko 25. apr 2009 kl. 15:03 (CEST)

Her mener jeg ikke at alle artikler må ha lokale referanser for å være gode artikler. Jeg ser for meg at taggen kan benyttes der noen ser at her fins det muligheter for å forbedre dybden i artikkelen for en norsk wiki-bruker ved å inkludere lokale referanser. - Kenneaal 25. apr 2009 kl. 15:22 (CEST)

Malen Mal:Norgesfokus brukes på artikler hvor det blir for mye fokus på Norge, og ved å se på hvordan dette brukes kan en få en viss forståelse for viktigheten av dette. Det er skrevet noe om bakgrunnen for dette på Wikipedia:Systematisk bias. Denne siden er det nokså stor uenighet om, spesielt om de tidlige utkastene. Ellers kan et søk på «globalt perspektiv» gi noen indikasjoner på hva vi mener. — Jeblad 25. apr 2009 kl. 15:44 (CEST)

Er enig med Kenneaal om at å omtale ting ut i fra f.eks. et hovedsaklig amerikansk perspektiv blir feil, og at vi må få nøytralisert en slik vinkling. Det blir heller ikke riktig å omtale ting i et kun norsk perspektiv slik Jeblad henviser til Mal:Norgesfokus om. Det beste ville i mine øyne være om norges-perspektivet (og gjerne flere perspektiver) legges til i tillegg til eksisterende vinkling, og sånn sett støtter jeg et merke for dette, men tror ikke merket skal ha noe med «lokalisering mot norsk», men heller f.eks. «denne artikkelen har hovedsaklig et USA-perspektiv og trenger flere vinklinger» eller tilsvarende. Laaknor 25. apr 2009 kl. 16:07 (CEST)

Synes det høres klokt ut Laaknor. Du sier det jeg tenkte :) Dette kan rett og slett få egne overskrifter i en artikkel, etter mitt skjønn. noorse 25. apr 2009 kl. 16:10 (CEST)

Det er slikt som merkes med Mal:Snever artikkel. — Jeblad 25. apr 2009 kl. 16:16 (CEST)

Jeg stiller meg bak Laaknor's definisjon her. Å benytte snever artikkel tag på artikler som kan forbedres med lokale vinklinger blir egentlig å heve terskelen for snever artikkel til å kreve lokale referanser for at en artikkel ikke blir ansett som snever, i min oppfatning. En egen tag for dette virker fortsatt som en god ide for min del. - Kenneaal 25. apr 2009 kl. 16:27 (CEST)

Vi har også {{geografisk omfang}}. Btd 25. apr 2009 kl. 17:08 (CEST)

Min oppfatning av {{geografisk omfang}} er at den hentyder at artikkelen er for lokalisert, ikke at den kan forbedres med lokale innslag. Jeg er en ganske fersk wikipedianer, men jeg er av den troen at å lage en ny tag som er mer spesifikk ovenfor hva som ønskes gjort med artikkelen er en god ting, fremfor å benytte eksisterende, bredere tagger som ikke rettleder andre wiki-redaktører til samme grad. - Kenneaal 25. apr 2009 kl. 17:46 (CEST)

Vi tar vanligvis opp endringsforslag på diskusjonssidene, merkemaler angir vanligvis hva som er feil med artikkelen. Hvis artikkelen er begrenset til amerikanske forhold, og dette er en feil, så merkes artikkelen. Hvis du ønsker at artikkelen skal få et annet fokus, men dette ikke er en klar feil ved artikkelen så tas dette som en notis på diskusjonssiden. Det finnes noen utvidelser for å hekte mer generelle arbeidsnotiser på artikler, men såvidt jeg vet har ingen Wikipediaprosjekt brukt slike. De fungerer som en slags to do-liste for artikkelens skribenter. — Jeblad 25. apr 2009 kl. 17:57 (CEST)