Wikipedia:Tinget/Arkiv/2009-08

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Myke omdirigeringer til Wiktionary

Burde vi åpne for myke omdirigeringer til Wiktionary? Jeg ser mye vandalisme opprettet under tittelnavn som egentlig bare tilsier at innholdet kan være en ordboksdefinisjon. Deler av denne vandalismen vil vi slippe ved å videresende brukerne til Wiktionarys oppføringer. Det er også da fullt mulig at vi kan stille strengere krav til artikler, for å unngå ordboksdefinisjoner. Kan være noen artikler i Kategori:Ord og uttrykk kunne blitt flyttet over til Wiktionary, med en myk omdirigering fra Wikipedia. På en.wiki er slike omdirigeringer utbredt ... se en:Category:Redirects to Wiktionary. --Eivind (d) 13. feb 2009 kl. 15:55 (CET)

Ja takk. Jeg har i flere situasjoner sett at slikt kunne være nyttig. Men vi må få det i ordnede former – en mal med tilhørende rutine – ellers blir det fort mye rot. — the Sidhekin (d) 13. feb 2009 kl. 16:00 (CET)

Jeg har nå gjort en test med Hvit løgn og malen {{wi}}. Hvis noen greier å få den boksen litt finere, hadde det også vært veldig fint (: --Eivind (d) 13. feb 2009 kl. 16:33 (CET)

Wi for wiki? Hva med wikt eller et annet litt mer beskrivende navn? Btd 13. feb 2009 kl. 18:11 (CET)

Slike omdirigeringer må gå til oppføringer, ikke til et søk. I tillegg må det fremgå tydelig hva som skjer når brukeren følger lenken. — Jeblad 13. feb 2009 kl. 18:18 (CET)

Det er slik det fungerer på enwp (se en:cowabunga), så ... hvorfor ikke søk? Teksten ser også ut til å være direkte fra engelsk, men klart, det skader ikke å være tydelig. Forslag? :) — the Sidhekin (d) 13. feb 2009 kl. 18:27 (CET)

Når du sier at en funksjonalitet eller et innhold eksisterer så inngår du en kontrakt med leseren, du garanterer at «her har du ordbokoppføringen». Når brukeren da følger lenken og havner på en søkeside så vil brukeren mene at han ble lurt, du lovde han noe du ikke holdt. Dette gir en negativ brukeropplevelse som akkumulerer over tid. Vi kan lage softlenker til Wiktionary utfra ord de har definert, men vi bør ikke opprette oppføringer på Wikipedia som lenker til tomme sider på Wiktionary. — Jeblad 13. feb 2009 kl. 18:39 (CET)

Hvorfor skulle vi garantere at et oppslag på Wiktionary ikke vil bli slettet? Søket, derimot, kan vi vel garantere vil være der. :) Men hvis poenget er at vi ikke bør opprette myke omdirigeringer for søkeord som ikke fins på Wiktionary, er jeg enig. — the Sidhekin (d) 13. feb 2009 kl. 18:44 (CET)

Det første er et vedlikeholdsproblem selvsagt, men prinsippet bør være der. Kanskje kunne noe i retning av interwikiboter løst noe av vedlikeholdsproblematikken? Haros 13. feb 2009 kl. 18:50 (CET)

Blir ikke disse telte som artikler? --Harald Khan Ճ 14. feb 2009 kl. 13:26 (CET)

Litt usikker (dvs. jeg har ikke sjekket selv), men dersom man legger inn disse som en egen kategori (eller en eksisterende) som listes under MediaWiki:Disambiguationspage, så vil det vel ikke telles som artikler.. Stigmj 16. feb 2009 kl. 15:27 (CET)

Foredragsholdere

Wikimedia Norge har begynt å sette sammen en liste over personer som kan holde foredrag.[1] De som vil stå på en slik liste må kontakte styret (e-postliste) for å bli lagt til da det er en forutsetning at de som står på lista har noe erfaring og at noen fra styret mener personen fungerer i en slik rolle. De er fint om vi klarer å få til spredning på flere fagfelt, ikke minst noen som kan snakke om hvordan det er å skrive på Wikipedia når en er opptatt av kunst, musikk, drama, militæret, tinnsoldater, hunder, hatter, frimerker eller bananfluenes parringsdans – eller noget helt andet. — Jeblad 12. feb 2009 kl. 12:10 (CET)

Liste for foredragsholdere er låst så det er ikke mulig å registrere seg der. Ulf Larsen 17. feb 2009 kl. 10:58 (CET)

Merk andre setning i Jeblads innlegg «De som vil stå på en slik liste må kontakte styret for å bli lagt til», da lista er ment å være kvalitetssikret av styret... Laaknor 17. feb 2009 kl. 11:06 (CET)

Det er litt vanskelig å kunne anbefale foredragsholder en ikke vet hvem er og ikke har noe kjennskap til om overhodet har holdt noe foredrag. Det er angitt en epostadresse som kan brukes for å si ifra om en ønsker å bli lagt til, i tillegg til at en kan skrive på diskusjonssiden. — Jeblad 17. feb 2009 kl. 11:10 (CET)

Det bør vel kjøres en runde med intern kursing før det holdes eksterne foredrag? SOA 17. feb 2009 kl. 11:28 (CET)

Et eksternt foredrag er en mye mindre aktivitet enn å gjennomføre et kurs. Ellers jobbes det med Wikipedia Academy 2009 isammen med Infomedia i Bergen. — Jeblad 17. feb 2009 kl. 11:43 (CET)

Ser nå at det skal gå via styret, min feil. Ulf Larsen 17. feb 2009 kl. 11:48 (CET)

Arkivering av Tinget

Tinget er nå på vei mot 800K, og det er kun tekste. Det er litt i overkant av hva som er fornuftig. Kan vi fjerne avstemmingen og det som er relatert til den? — Jeblad 15. feb 2009 kl. 11:29 (CET)

Det synes jeg er rimelig, avstemmingen og dermed ordskiftet er jo avsluttet. Lipothymia 15. feb 2009 kl. 11:41 (CET)

Jeg tror ikke inkluderte sider telles, kun selve teksten som brukes til å kalle malen (forutsetter at det er MediaWiki-tellingen du ser på). Likevel har jeg nå laget lenker istedet, så den faktiske lengden ikke er altfor stor. — H92 (d · b · @) 15. feb 2009 kl. 11:41 (CET)

Det er html-koden som er på noe under 800KB. — Jeblad 15. feb 2009 kl. 11:50 (CET)

Det hjelper også å starte færre avsnitt. Diskusjoner om Tinget kan f.eks. tas på Wikipedia-diskusjon:Tinget. ;-) Btd 15. feb 2009 kl. 15:43 (CET)

Om det er seksjonene du tenker på så vil færre og større seksjoner gjøre at de blir liggende lengre da det er datostempling for siste innlegg som blokkerer tråden fra arkivering. — Jeblad 16. feb 2009 kl. 12:15 (CET)

Jeg sa færre, ikke færre og større. Btd 16. feb 2009 kl. 16:17 (CET)

Færre vil medføre økt akkumulering av innlegg i de seksjonene som settes opp, noe som vil gjøre de større og at de står lengre. Det gjør at Tinget blir større. — Jeblad 17. feb 2009 kl. 09:14 (CET)

Tilbaketrekning av fri lisensrettigheter fra Creative Commons

Facebook opplever en masseflukt som følge av sin lisenspolitikk [2]. Bidrag under fri lisens som er lagt ut på Facebook, går over til deres enerett når medlemmene melder seg ut av organisasjonen. Tilsvarende problemstilling har vært oppe på Tinget. Problemet kan skyldes saklige eller følelsesmessige kontroverser der bidragsytere blir blokkert. Spesielt er problemet kinkig når blokkering skjer som følge av diskusjoner på Tinget eller andre diskusjonssider. Bidragsyteren, som i enkelte tilfelle har vært en etablert bruker, kan da ikke endre rettighetene på sine bidrag i leksikonet. SOA 17. feb 2009 kl. 13:30 (CET)

Kan du utdype hva du mener problemet er? Wikipedia kan ikke ha en slik klausul for innhold, men personlig informasjon finnes det vel rutiner for å få fjernet. Btd 17. feb 2009 kl. 13:54 (CET)

Brukere som blir blokkert for alltid, vil i enkelte tilfelle tilbakekalle sine bidrag. Dette er mulig for artikler der de er eneste bidragsyter, men ikke ellers. Uansett blir disse brukerne utestengt både for diskusjoner og editering av sine egne artikler. SOA 17. feb 2009 kl. 14:02 (CET)

Hypotetisk: Hvis jeg f.eks skulle bli utestengt på livstid fra wikipedia vil jeg ikke at de artiklene jeg har opprettet skal stå her lenger. Siden jeg er en etabler bruker og har skapt disse artiklene uten motytelser synes jeg det blir urimelig om mitt ønske ikke blir respektert.Ezzex 17. feb 2009 kl. 21:02 (CET)

Da du trykket Lagre siden utga du artiklene dine under GFDL, som innebærer at de fritt kan brukes av andre. Du har altså ikke krav på å få artiklene dine slettet. Jeg tror heller ikke noen har lyst til å slette over 1.000 artikler for å være grei (mot en utestengt bruker), da de er viktige bidrag til Wikipedia. — H92 (d · b · @) 17. feb 2009 kl. 21:17 (CET)

Det er jeg ikke så sikker på siden jeg gav dette uten noen form for motytelser. Bruker SOA skrev dessuten: «Brukere som blir blokkert for alltid, vil i enkelte tilfelle tilbakekalle sine bidrag. Dette er mulig for artikler der de er eneste bidragsyter, men ikke ellers».Ezzex 17. feb 2009 kl. 21:30 (CET)

Men dette tilbakeviste Laaknor rett under her (14:06). Motytelser eller ikke spiller ingen rolle, da dette er helt frivillig, som Btd skriver to hakk nedenfor (14:33). — H92 (d · b · @) 17. feb 2009 kl. 22:16 (CET)

Tilbaketrekning av en frigjøring er ikke mulig (det er akkurat derfor ting frigjøres). Den engelske right to vanish praktiseres ikke her, selv om det er fult mulig å få til. Dette gir ikke mulighet til at artikler slettes, men at man som bruker slettes fra historikken på artiklene. Laaknor 17. feb 2009 kl. 14:06 (CET)

Aministratorene utøver dermed en form for diktatur. SOA 17. feb 2009 kl. 14:20 (CET)

Det er frivillig å lisensiere bidragene sine fritt, enten direkte på Wikipedia der man aksepterer betingelsene hver gang man lagrer, eller på annen publikasjon. Administratorne har ingenting annet med lisensforholdene å gjøre enn at de er valgt til å "rydde" i dem for wiki-samfunnet og stiftelsen. Btd 17. feb 2009 kl. 14:33 (CET)

Administratorer har ikke rettigheter på lisensene til Wikipedia i GNU Free Documentation License og Creative Commons-lisensene. Det er disse som definerer rettighetene til alle parter, og selv om en bruker blokkeres så betyr ikke det at man mister opphavsretten til sin del av verket. Det hindrer at man kan gjøre flere bidrag til verket. Dersom Wikipedia-samfunnet ønsker at brukere som blir blokkert skal få en rettighet til å forsvinne helt, så er det opp til Wikipedia-samfunnet; ikke opp til den enkelte administrator som gjør den jobben de har blitt bedt om å gjøre av Wikipedia-samfunnet. Laaknor 17. feb 2009 kl. 14:36 (CET)

Det spesielle i en slik situasjon, er at artiklene kan redigeres og brukes fritt av alle andre unntatt bidragsyteren selv. Opphavet til en slik problemstilling, er en konflikt med administrator. Ytringsfriheten kan i gitte tilfelle krenkes i en slik situasjon. SOA 17. feb 2009 kl. 14:42 (CET)

Opphavet til en slik problemstilling (at en bruker blir blokkert fra å gi nye bidrag) er at brukeren selv har kommet i konflikt med retningslinjene for dette prosjektet. Det er ikke en krenkelse av ytrningsfriheten, det er ingen menneskerett å kunne redigere Wikipedia. Finn Rindahl ^disk. 17. feb 2009 kl. 14:46 (CET)

Artiklene kan fortsatt brukes og redigeres av opprinnelig bidragsyter, brukeren er bare utestengt for videre bidrag til artikkelen på Wikipedia. Det er som Finn sier ikke en rett. Btd 17. feb 2009 kl. 14:49 (CET)

Jeg er uenig med deg i ordbruken din. Brukeren har ikke kommet i konflikt med en administrator, men med prosjektet. Blokkering grunnet konflikt med en enkelt administrator kan og skal oppheves, enten av den aktuelle administratoren eller av en annen. Når det ikke er mulig å finne noen administratorer som er villig til å oppheve, så kan en ikke si at dette skyldes konflikt med en enkelt administrator. Administratoren er således bare en enkelt representant for hele prosjektet. Laaknor 17. feb 2009 kl. 15:08 (CET)

(ec- marg)Greit forklart av Laaknor og Btd, se ellers Wikipedia:Opphavsrett og teksten som står over feltet for redigeringsforklaring i redigeringsvinduet: «Om du ikke vil at dine bidrag skal kunne redigeres og distribuert fritt, ikke legg det til her.» Finn Rindahl ^disk. 17. feb 2009 kl. 14:43 (CET)

Administratorer bør i henhold til dette avstå fra å inngå i opphetede debatter, da de lett kan komme i en dobbeltrolle. SOA 17. feb 2009 kl. 15:06 (CET)

Administratorene er blant de mest aktive brukerne. Det er totalt urealistisk å skulle kreve at en administrator i praksis skal la være med å delta i prosjektet. Haros 17. feb 2009 kl. 15:22 (CET)

Det er viktig å skille det å ha en utøvende myndighet i forhold til prosjektets målsetting og opphavsretten til artiklene. Selv om en skulle gjøre noe som medfører blokkering så påvirker ikke dette opphavsretten til artiklene, denne består og påvirkes ikke av en blokkering. — Jeblad 17. feb 2009 kl. 15:28 (CET)

Jeg har vanskelig for å forstå hvorfor du mener at administratorene står i en særstilling i denne problemstillingen. Hvorvidt konflikten som fører frem til en utestengelse eller hvilken som helst annen reaksjon mot eller fra brukeren, som fører til at brukeren ikke ønsker eller ikke lenger har mulighet til å benytte og bidra til wikipedia, involverer en administrator er jo fullstendig irrelevant. Så snart man klikker på den knappen for å lagre teksten man har lagt inn, så har man lisensiert sitt bidrag under en lisens som gjør at hvem som helst, under gitte forutsetninger som angitt i lisensen, kan benytte seg av dette bidraget vederlagsfritt. Dette gjelder samme om det er tekst, bilder eller andre mediefiler man har lastet opp til Wikipedia/Wikimedia sine servere (med et lite forbehold om at man da faktisk har rett til å frigi det man laster opp under den gjeldende lisensen). Det er således ingen angrefrist eller tilbakekallelsesmulighet selv om brukeren skulle komme i konflikt med en eller flere administratorer, eller at brukeren skulle bli utestengt fra Wikipedia. TommyG (d^b) 17. feb 2009 kl. 22:08 (CET)

Personvern på Wikipedia

I løpet av det siste halve året har vi vært gjennom flere opprivende debatter rundt personvern i artikler på Wikipedia, og om eventuell sletting av artikler som folk har ment bryter med vårt syn på personvern. Disse debattene har både ført til vondt blod, og de har i flere tilfeller ledet direkte frem til blokkeringer av brukere.
Uten noe ønske om å rippe opp i enkeltsaker så har jeg personlig kjennskap til blant annet: «TV2/Bhatti–saken», «Fylkesmannsaken», «Mona Levihn», «Harald Langemyhr», m.fl.
Alle sammen er saker hvor WP har beveget seg godt innenfor hva vi juridisk har anledning til å skrive, men likevel saker der det har vært sterke følelser både for «slett» og «behold».

Det er derfor min påstand at dette er en etisk, og ikke en juridisk diskusjon.

Jeg ber om at wp-samfunnet gjør en vurdering av personvern på et mer prinsipielt plan;
«Hva skal til for at en opplysning skal være av offentlighetens interesse – på Wikipedia?»
«Når blir man en offentlig person?»
«Hvor relatert til en persons status som offentlig person må en handling være for at den skal kunne omtales?»
«Hvor skal grensene for hva vi regner som opplysninger av privat karakter gå?»

En god del argumentasjon har blitt gjort rundt dette i diskusjonen Gapestokkkategorier (dopingsaker), så denne kan med fordel leses gjennom.
Jeblad har gitt følgende lenker som juridisk bakgrunnsmateriale: Se Personvern og biografier av Jon Bing, Personvernkommisjonens delrapport Medier og personvern, eller andre på oversikt over personvernlitteratur.
ImanI 9. feb 2009 kl. 08:20 (CET)

En mer restrektiv linje vil gjøre wikipedia overflødig og dermed irrelevant.Ezzex 16. feb 2009 kl. 16:13 (CET)

Du starter ut med en påstand om at diskusjonen kun er etisk betinget og det er feil all den tid enkelte av disse sakene har medført trusler om søksmål. Dernest stiller du fire spørsmål hvorav flere er forsøkt besvart av Personvernkommisjonen uten at de har kommet med noe entydig svar. Igrunnen morsomme spørsmål, men det blir som å diskutere hvor blå himmelen må være på en solskinnsdag. — Jeblad 9. feb 2009 kl. 08:55 (CET)

Det er øyensynlig ikke enkelt, men generelt skal Wikipedia være forsiktig og konservativ i den forstand at vi skal ligge i ettertid. Det er fristende å kaste inn det siste man har lest i et forum eller en tabloidavis, men selv om man kommer med en referanse er det ofte basert på saker som ennå ikke har «satt seg» - og det er da ikke Wikipedias oppgave å bekrefte den aktuelle sak. Et annet punkt er at en biografi ikke skal få galt tyngdepunkt ved at den blir overfokusert av en enkelt sak som i den store sammenhengen er liten eller ubetydelig, eksempelvis hvis reklameskaperen Kjetil Trys biografi ble dominert av den falske kronikken i Dagbladet nylig, vil det være feil. Nå er Try en offentlig person, og det er langt større grunn til å være ytterligere forsiktige eller tilbakeholden med personer som blir nevnt i media for kun en sak. Altså, varsomhet, varsomhet, varsomhet. Finn Bjørklid 9. feb 2009 kl. 09:06 (CET)

Jeg er enig med deg i dette, Finn - og jeg er egentlig glad for at ImanI tar opp temaet. Det har virket være en trend at "bare det kan belegges med referanser, kan det legges inn i en artikkel". Etter min mening er dette en stadig balansegang, med varsomhet og skjønn hele veien. Det er greit med juridiske grenser, men kan og bør vi legge inn enhver detalj om en person som påtreffes i (den tabloide) pressen? Går det an å skissere noen føringer? Hva med Vær Varsom-plakaten - er det noe vi kan bruke som rettesnor i dette? Noorse 9. feb 2009 kl. 10:42 (CET)

Hva med en:WP:BLP og spesielt en:WP:BLP#Presumption in favor of privacy? — the Sidhekin (d) 9. feb 2009 kl. 10:52 (CET)

De er begge gode, etter min mening. Det er av interesse å legge merke til at en:WP:BLP fremmer «ingen original forskning» og «velrenomerte annenhånds kilder» som spesielt viktig for biografier. ImanI 9. feb 2009 kl. 14:06 (CET)

IADNAL (I am definately not a lawyer). I en:WP:BLP står det beskrevet forskjellige regler for offentlige personer og ikke-offentlige personer. Finnes det noe slikt skille i norsk lovgivning? Mvh Mollerup 9. feb 2009 kl. 15:26 (CET)

Ja. Det er også et klart skille mellom offentlig person i privat sammenheng og offentlig person i offentlig sammenheng. ImanI 9. feb 2009 kl. 17:15 (CET)

Finn/Noorse: Det jeg ikke skjønner her er først og fremst hvordan det skal være mulig å gjøre de vurderingene dere foreslår uten å gjøre et stykke «original forskning»?

Hvor lenge må en sak for eksempel ha gått før den har «satt seg»? Vi er et åpent medium, og folk er ganske skrivelystne når en sak er aktuell, så spørsmålet om hvor lenge man må vente kommer til å bli et gjentatt stridstema...

Videre er det et spørsmål av betydelig viktighet om avgjørelse av denne art skal kunne gjøres av en enkelt administrator, eller om det skal være et krav at slike avgjørelser må tas av samfunnet i sin helhet. Men dette er et spørsmål som kanskje hører til litt lenger ute i en sluttningsrekke...

Jeblad: Tonen, Jeblad, tonen... ;)

ImanI 9. feb 2009 kl. 12:22 (CET)

Vi skriver et leksikon, ikke en løssalgsavis. Forøvrig, hvis du har noe å utsette på innlegg jeg skriver så bør du være litt mer spesifikk. — Jeblad 9. feb 2009 kl. 12:44 (CET)

Hva mener du «løssalgsavis»? Jeg forstår ikke poenget ditt her, så det ville være hyggelig av deg om du var villig til å utdype. ImanI 9. feb 2009 kl. 12:53 (CET)

Til bruker ImanI: Jeg synes du reiser en viktig debatt, noe som tydeligvis også deles av Finn Bjørklid, Noorse og Nina. Muligens bør vi se på retningslinjer for dette på enwiki slik bruker Sidhekin viser til, men generell varsomhet er vel det beste vi kan møte dette med. I og med at det ofte kommer opp artikler som sammenfatter aktuelle hendelser så vil dette stadig dukke opp - slik sammenfatning er jo også blant det som aviser som New York Times finner spesielt interessant ved Wikipedia. I tillegg til varsomhet og å forhøre seg med andre bidragsytere så kan vel kanskje et forsøk på å sette seg i den man skriver om sitt sted bidra til å hindre de verste utskeielsene....? Atså - hva ville jeg syns om noen skrev dette om meg? Ulf Larsen 9. feb 2009 kl. 15:58 (CET)

Hadde jeg fått anledning til å velge så ville jeg helst ikke at det ble skrevet noen artikkel om meg, sånn i det hele tatt. Kanskje en idé vi burde vurdere? Å la folk velge selv, liksom? ;) ImanI 9. feb 2009 kl. 17:32 (CET)

1. Vi skal ikke gi noen vetorett om artikkel om seg selv.
2. Vi skal ikke ha artikler som er frisert for enhver negativ omtale.
3. Vi skal ikke la dagens krigsoverskrifter få farge vår omtale.
4. Vi skal ikke la dagens sak få dominere omtalen.
5. Vi skal ikke la oss forblinde av at det finnes referanser.
6. Vi skal ikke la andre gjøre relevansvurderingene for oss.

Haros 9. feb 2009 kl. 17:58 (CET)

Gjennom min erfaring med å behandle mail som blir sendt inn til Wikipedia-prosjektet kan jeg konkludere med en ganske enkel sak som de fleste nok er enige med meg i. Det er ikke produktet vi lager som tjener på å la de omtalte selv få kontrolere artikkelen om seg. -- Hans-Petter 9. feb 2009 kl. 19:02 (CET)

Haros’ seks punkter er så gode at vi burde trykke dem opp på fint papir og sende dem i posten til alle som har fått brukernavn på Wikipedia!

Vi snakker alle her er i generelle vendinger, men artiklene er svært forskjellige betydning. Vi har den lille personen som er blitt dratt inn i Wikipedia med navns nevnelse – her er det neppe stor betydning om navnet utelates eller i alle fall ikke at vedkommende har egen artikkel; og vi har artikkelen om en kjent skikkelse. Når det gjelder nålevende personer har vi et ansvar utover hva lovgivningen sier, og vi skal være mer varsom enn hva lovgivningen tillater. Grunnen er at vi skriver for evighetens perspektiv ved at vi er et leksikon, og vi er ikke en løssalgsavis.

Det betyr heller ikke at vi bøyer oss for enhver som krever at vi skal fjerne informasjon hvis denne informasjonen er relevant, balansert og kildebelagt. Vi driver ikke sensur, men vi skal likevel ha en viss form for selvsensur. Hvis vi tar feil og utelater noe som vi senere finner ut kunne likevel ha vært en del av artikkelen, da kan vi likevel legge det inn igjen senere. Kanskje hadde informasjonen godt av å gå gjennom et ekstra lag med filter?

Jeg blir alltid veldig forundret over de som med nebb og klør kjemper desperat mot at deres bidrag blir kommentert og endret slik at artikkelen til slutt blir låst for redigering. Min erfaring er at de fleste artikler har godt av ekstra øyne og hjerner, og at artikkelforfatterne bør se seg tjent med kollektiv arbeid – selv om det innebærer å inngå en del kompromisser. Det er selve kjernen i Wikipedias ånd å være lydhør og til dels noe ydmyk for andres innspill. Det er ikke et enkelt entydig svar på samtlige artikler, så enkel er dessverre ikke virkeligheten – men vi kan ha en del huskeregler i bakhodet. Til syvende og sist må man som forfatter og skribent være den som tar ansvarlige valg og vurderinger av det materiale man publiserer på Wikipedia. Finn Bjørklid 9. feb 2009 kl. 19:36 (CET)

Jeg er i hvert fall enig i Haros sine pkt 1 – 3. Pkt 4 – 6 mener jeg kanskje kan anvendes litt for vidt.

Ellers så mener jeg at Noorses forslag om at vi forholder oss til Vær Varsom-plakaten er godt. Den søker en balanse mellom retten (dels plikten) til å skrive og retten til privatliv. ImanI 9. feb 2009 kl. 21:00 (CET)

(undent) Jeg har ved tidligere anledninger tenkt høyt rundt BLP-retningslinje og -mal:

Alt som rimelig kan tenkes være til byrde for omtalte levende personer, bør være godt belagt eller fjernes.

Brukerdiskusjon:Kjetil_r/Arkiv 5#blp

Skulle jeg si det enda klarere, ville det vel bli noe slikt som:

Opplysninger som rimelig kan tenkes være til byrde for omtalte levende personer, og som ikke er belagt med referanse til velrenommerte kilder hvor opplysningen står sentralt, skal slettes umiddelbart.

I forhold til den teksten vi har nå, synes dette være en innskjerping, men slik jeg tolker denne diskusjonen, er det kanskje stemning for en slik innskjerping? — the Sidhekin (d) 10. feb 2009 kl. 20:03 (CET)

Jeg er enig i at en slik innskjerping av retningslinjene kan være bra, og at det ser ut som om det er stemning for noe slikt. Jeg er litt usikker på biten «hvor opplysningen står sentralt», fordi dette åpner for for mye synsing om hva som er sentral omtale og hva som ikke er det. Er det for eksempel sentral omtale dersom man er viet et par sider i en større biografi om en annen?

Det er likevel også min påstand at vi i mange tilfeller håndhever et regime som er adskillig mye strengere enn den foreslåtte teksten. Slik sett søker den foreslåtte teksten en avgrensing nedover; altså «hvor streng bør vi minst være», mens jeg søker en avgrensing oppover; altså «hvor streng bør vi maks være.» ImanI 14. feb 2009 kl. 10:27 (CET)

«Sentral» var kanskje feil ord – jeg hadde i tankene å utelukke karakteristikker eller andre opplysninger som ikke inngår i en slutningsrekke, men bare danner kontekst eller til og med fyllstoff – noen som har forslag til bedre formuleringer? Ellers er jeg enig i at jeg tenker nødvendige krav for å inkludere noe, ikke tilstrekkelige krav. Vi har også andre hensyn å ta, og jeg tror det blir vrient å oppsummere alt i ett avsnitt, enn si én setning. Det hadde blitt en lang setning, i så fall ... — the Sidhekin (d) 14. feb 2009 kl. 10:49 (CET)

Sannhet eller vertifiserbart?

Det som jeg syns er problemet i en del artikler som nevnt overfor er at der finnes opplysninger om personer som kan vertifiseres, men er de dermed sanne? Om vi er flinkere å bruke kildekritikk så kan vi muligens komme litt videre. I listen under se på punkt 4, 6 og 11. I noen av de sakene som er nevnt overfor så vil jeg si at kildene er tendensiøs og de er laget for å få frem et visst syn på en sak. I andre saker som ikke er listet her er det ofte syndet mot punkt 2 da artikkelskriveren har et engasjement og finner kilder som bekrefter vedkommendes syn. I alle disse tilfellene kan opplysningene vertifiseres, men er de av den grunn sanne og riktige? Et annet spørsmål er om en i biografier skal ta med alle småting som er på kanten da dette lett gir et feil inntrykk av den personen det skrives om. Nina 9. feb 2009 kl. 10:36 (CET)

Punkt fra Kjeldstadli, Knut; Fortiden er ikke hva den en gang var Oslo 1999 ISBN 82-00-12924-1

1. Finn den beste kilden
2. Fremstilling av konflikt; finne materiale fra begge parter
3. Datering av kilden
4. Hvem har produsert kilden, hvilket miljø stammer den fra?
5. Er kilden ekte?
6. Hva er denne kilden, Hvilken karakter her den, Under hvilke forhold oppstod den? Hvilke formål har de som har laget den med den?
7. Er kilden offentlig eller privat?
8. Har kilden en eller flere opphavsmenn?
9. Er kilden formell eller uformell?
10. Er dokumentet et konsept eller et endelig vedtatt dokument?
11. I hvilken kontekst står kilden?

Bestemmelse av kildens brukbarhet

• Er kilden relevant i forhold til spørsmålet?
• Er kilden troverdig?

Tommelfingeregler

• Vurdere kildens indre konsistens! Der skal ikke være store sprik og meningsløsheter i kilden.
• Sette kilden opp mot andre kilder. Der skal ikke være uoverenstemmelder mellom uavhengige kilder som er nær i tid og rom.
• Er kilden i samsvar med annen kunnskap og den større sammenhengen?

Gode poenger Nina. Men jeg støter i problematikken at kildekritikk til tider fremstår mer som vikarierende argumentasjon der man gjerne ønsker en artikkel slettet av andre årsaker (som i overfor nevnte eksempler.)

Selv har jeg for eksempel i det siste vært involvert i en artikkel hvor den aktuelle saken har gått i minst ti måneder, og hvor det kan argumenteres for at saken går tilbake til 2004.

Referansegrunnlaget er overveldene; et søk gir ca. 750 nyhetsartikler om saken – fordelt på norges tyngste nyhetsinstitusjoner. Og saken griper langt inn i det offentlige, både på kommunalt, fylkeskommunalt og på statlig nivå.

Likevel er det kraftig vilje til å slette hele eller deler av artikkelen.

Da er det åpenbart at det ikke er kildekritikken det er noe gale med; sletteviljen er tydelig tuftet på etiske og ikke juridiske vurderinger. ImanI 9. feb 2009 kl. 12:22 (CET)

Ps. Jeg mener ikke at det er noe galt med etiske vurderinger, snarere tvert i mot. Men jeg mener vi bør være klar i skillet mellom hvilke argumenter som hører hjemme hvor.

Noen eksempler på artikler og hvor vanskelig det er å trå rett når en omtaler andre for kritikkverdige og personlige forhold.

• NA24: Thon tapte i Høyesterett, om en farskapssak hvor en avis gikk ut med navnet på en finansmann i en påstått farsskapssak og hvor vedkommende deretter krevde rettergangsbot ovenfor avisen. Han vant i PFU men tapte i retten da Høyesterett mener dette påligger påtalemyndigheten.
• VG: TV2 dømt for Baneheia-uthenging, om en person som tidlig i Baneheia-saken ble omtalt av TV2. Det er en tilsvarende sak om Fædrelandsvennen, og det er litt usikkerhet rundt tolking av ytringsfrihet i saken. Høyesterett avviste senere en anke i saken.
• Dagens Næringsliv: Dagens Nærlingsliv anker dom for ærekrenkelser, om en lege som forfølger en sak hvor DN identifiserer en person og kommer med injurierende uttalelser.
• e24: Her er dommen, om Dagbladets «Amok» -oppslag. En finansmann blir påstått å ha gått amok på utesetedet Odeon. Dommen omtaler også det forhold at finansmannen som offentlig person må tåle berettiget kritikk, men at usann kritikk er ærekrenkende.
• BA: Se og Hør frifunnet i Høyesterett, her er det et brudepar som ble fotografert under en vielse som foregikk utendørs. Magasinet som var involvert tapte i lavere rettsinstanser, men vant frem i Høyesterett.

Gjengangeren er at det er en omtale hvor en person blir identifisert i en sak som spisses, og deretter faller grunnlaget bort eller det er tilstrekkelig svakt til at omtalte person senere kan forfølge saken. Hvis en ser på hva PFU mener om tilsvarende saker så finner en ofte at det ikke er samsvar mellom disse og rettsinstansene. — Jeblad 9. feb 2009 kl. 15:25 (CET)

En annen aktuell artikkel er journalisten.no: – Mediene vinner alltid injuriesaker. Det er interessant at det er en såvidt distinkt forskjell mellom hvem som vinner injuriesaker og hvem som vinner saker om privatlivets fred. Det kan tyde på at grensegangen rundt hva som er privat er vanskeligere enn grensegangen om hva som er injurierende, men det kan også tyde på at saker skiftes fra et injuriefokus og til fokus om privatlivet i noen av sakene. — Jeblad 9. feb 2009 kl. 19:46 (CET)

Alle disse eksemplene (hvor avgjørelsene har gått ca. halvparten hver vei) omhandler gjengivelse av original forskning. Det driver vi ikke med på Wikipedia.

I henhold til artikkelen du lenket til fra jussprofessor Jon Bing (Personvern og biografier – kapittel 5), har vi i biografier tilnærmet ubegrenset rett til å gjengi allerede publiserte opplysninger. ImanI 9. feb 2009 kl. 17:24 (CET)

Hvis du vil tolke han på det viset så ikke bruk meg som alibi for påstandene. — Jeblad 9. feb 2009 kl. 17:45 (CET)

Hvordan tolker du dette?:

«Med ”offentlige dokumenter” siktes det til dokumenter som er offentlig tilgjengelige. De kan være utgitt, som typisk vil være tilfelle med bøker, artikler mv. Eller de kan være tilgjengelige etter offentlighetsprinsoppet, jfr offentlighetsloven. Når dokumentene er offentlig tilgjengelig, vil det åpenbart også være tillatt å hente opplysninger fra dem, og bruke disse opplysningene bl a ved å bringe dem videre i form av en egen publikasjon.»

ImanI 9. feb 2009 kl. 17:51 (CET)

Det snakkes om offentlige vs private dokumenter vs levende kilder, klausulering av tilgang til disse og om en biograf kan bruke dem, uten å gå inn på riktigheten av det som står i dem eller det som fortelles av kildene. At et dokument er offentlig betyr ikke at det som står i dem er riktig, det er en helt annen diskusjon. Når du bruker materialet har du et selvstendig ansvar for å sjekke korrekthet for dokumentene. Igjen vil jeg vise til Straffeloven § 248 som kommer til anvendelse når en gjenforteller noe en vet eller burde vite at ikke holder mål «Har den efter § 247 skyldige handlet mod bedre Vidende, straffes han med Fængsel indtil 3 Aar.» Den gir ingen unntak for å gjenta injurier fra andre dokumenter – private eller offentlige, eller fra levende kilder. — Jeblad 9. feb 2009 kl. 19:01 (CET)

Meg bekjent har ingen noengang blitt dømt, eller har fått en avgjørelse mot seg i Pfu, for å skrive at «I (navn på annen publikasjon) hevdes det at (påstand) om (subjekt)».

Det er derfor jeg hevder at dette først og fremst bør føres som en etisk diskusjon. Altså: Hvor velger vi at grensene for personvern skal gå; på Wikipedia. ImanI 9. feb 2009 kl. 19:18 (CET)

Eksemplene er viktige - og kan illustrere at det er helt tilfeldig hvorvidt slike saker blir viktige eller ikke. Både løssalgsavisene og nettavisene øker sin omsetning ved å gi impulser som publikum reagerer på med spontan nysgjerrighet - og i stoffattige tider kan én liten skittsak få dekning fra vegg til vegg. Det er ikke nok med kildehenvisninger, det er høyst påkrevd med kildekritikk - og Ninas punktliste er vel verd å ha med før vi begynner å legge slike saker inn i omtaler av nålevende personer. mvh 91 9. feb 2009 kl. 15:52 (CET)

Balanse på slakk line?

Som et tilleggsmoment vil jeg bringe inn det med balanse. Noen personer er bare kjent for en ting - det er så sin sak - det blir fort noen centimeter av det. Mitt personlige dillemma fant jeg i Berlin, der jeg ramlet innom en Emil Noldeutstilling med bilder fra hans sydhavsreise 1913/14. Like før hadde jeg latt meg berøre sterkt av Käthe Kollwitz sine empatiske bilder. Kontrasten var slående: Mannen manglet empati med «de ville» som ble fremstilt. (POW? Ja, absolutt, hvis ingen andre har sett det samme - og skrevet om det. Min fru teller vel knapt her.). Vel hjemme finner jeg at mannen meldte seg inn i NSDAP i 1931. Ikke egnet til forundring slik jeg «leser» menneskesynet. (Han kjempet ellers en hard kamp for å få sin kunst inn på den ariske lista, og tapte.) Men samtidig var han en markant kunstner på andre felter, og har absolutt en plass i WP, både som kunstner - og entartet.

Balansegangen blir den samme som for en del av våre «egne» som ikke så politikken slik vi ser den i etterhånd. Det skal ikke forties, men heller ikke blåses opp - og jeg må være uhyre forsiktig med å trekke mine følelser og vurderinger for langt inn i stoffet - spesielt uten kilder.

De dagsaktuelle er ofte preget av tilgangen på «kilder». Jeg har hatt anledning til å se forskjellen mellom faktainnsamling og journalistisk vri (skyld på desken?) og er bare delvis overbevist om at pressereferanser alltid gir noen garanti for nøytral og fair fremstilling av det som er sakens endelige fakta. En skog av referanser er estetisk utiltalende og kan like gjerne vise at lupus journalisticus jager i flokk.

En siste sak er dette med «drittpakker» og under hvilke omstendigheter disse blir servert. Jeg ser ikke godt leksikonstoff i slikt okke som. Bjørn som tegner 9. feb 2009 kl. 20:31 (CET)

1. Ja, noen er bare kjent for en ting. Hvordan skal man da skrive en balansert «balansert» artikkel?

2. Spennende tanker rundt Emil Nolde. Som et apropos fra en undersøkelse fra den gang det meste av landets journalister hørte til på den politiske venstresiden; Nærmere undersøkelser viste at pressen hadde en tendens til å skrive artikler med høyre–bias – journalistene var rett og slett så oppmerksomme på sitt eget ståsted at skrivingen endte mer over på den andre siden. Det undersøkelsen samtidig viste var at journalistene hadde en tendens til å skrive med kraftig bias når det gjaldt de mer ubevisste sidene av sitt verdensbilde. I så måte var undersøkelsen en kraftig kritikk av pressen som støttespiller, videreformidler og opprettholder av hegemoniet, men en frikjenning når det gjaldt politisk bias. Noe å tenke på, det også... ImanI 10. feb 2009 kl. 09:56 (CET)

For å ta begge under ett: I mange tilfeller ser det ut til at tid, ettertanke og ikke minst felles innsats vil kunne tilføre noe som vi hver seg og i travelhet ikke helt makter.

Noldes figuranter henger sammen med tidens tendenser - også hvis vi ser på hva Picasso gjorde med «frøknene fra Avignon», og om hvilket kvinnesyn som kan tolkes av det. Vi kunne også idehistorisk nevnt det rådende kultursyn i alle land og hos så godt som alle etablerte kulturelle eliter. Det svekker min opplevelse, men gir et riktigere perspektiv for en leksikal framstilling.

Dagsaktuelle saker er vanskelige. Den som graver, gjør det ofte med ett siktemål. Den som skal bevare for ettertiden bør trolig ha et annet - og så blir spørsmålet: «Her mangler så mye - er det da verd å skrive noe, og håpe at resten dukker opp senere - eller er sannsynligheten for det så tynn at denne saken knapt er verd en stubb?» Tiden leger IKKE alle sår fort nok.

Jeg har ingen gode og enkle svar, men hjelper gjerne med flere spørsmål. (;-)) 84.202.87.59 10. feb 2009 kl. 11:02 (CET)Bjørn som tegner 10. feb 2009 kl. 11:06 (CET) (Maskina logget meg ut.)

1. Ja samarbeid er bra. Det er generell enighet om at vi bør være forsiktige, så det er et felles utgangspunkt. Men i det praktiske arbeidet med artikler er det ofte store uenigheter om hvor grensen for denne forsiktigheten bør gå. Jeg tror det hadde vært fordelaktig om vi etterhvert jobbet frem noen konkretiseringer, for eksempel over hvilke forutsetninger som må ligge til rette for at noe kan eller ikke kan omtales.

2. En helhetlig fremstilling er umulig, den må avgrenses ett eller annet sted. Man må vel gi leseren den tilliten at vedkommende klarer å sette seg noenlunde inn i den verdenen artikkelsubjektet levde i, og ellers begrense seg til å peke på trekk som er av spesiell viktighet, evt lenke til slike under «eksterne lenker» eller «se også».

3. Den engelske BLP er veldig klar på at eventualism kan være en god strategi for andre områder, men ikke for biografier. Det høres i hvert fall ut som en god idé å være forsiktig med dette.

4.Enig i at enkle svar er vanskelig å finne, men spørsmål er bra. Kjør på :)

For meg er det som sagt litt vanskelig å se hvor grensene mellom skjønn og original forskning går. Jeg er for eksempel litt skeptisk til hvor mye vi kan tillate oss å annta rundt hva som er grunnen til at noe står i pressen. Noen tilfeller er selvfølgelig tydelige og klare, men jeg mener vi har en rekke eksempler hvor synsingen har blitt tatt vel langt. ImanI 10. feb 2009 kl. 20:07 (CET)

Finn ut når det er best å kaste seg på bremsene.

Original forskning er når man hevder noe som andre ikke hørt før, eksempelvis spennende ting om kongen eller statsministeren. Det er da man virkelig trenger referanser. Vurdering er hva enhver skribent foretar ord for ord, linje for linje, men ikke minst i den totale komposisjonen: Hva er betydningsfullt og hva er ikke det? På slike spørsmål finnes ingen rene, matematiske svar, annet enn som Aristoteles nevntet, enhver artikkel skal ha en begynnelse, en midte og en avslutning. Jeg tror det var Jean-Luc Godard som sa seg enig så lenge det ikke var i samme rekkefølge.

Bjørn kommer inn på noe viktig, nemlig artikkelens balanse. Enhver artikkel må finne sitt balansepunkt slik at den ikke tipper ned på feil slagside. Man skal også være redelig overfor leseren, slik ImanI nevner.

Nøytralitet er et viktig prinsipp for Wikipedia, men la meg problematisere dette en smule. Sharon Dunwoody, professor i journalistikk og massekommunikasjon ved University of Wisconsin-Madison, besøkte Norge sist sommer og holdt foredrag for miljøinstituttene. Dunwoody støttet journalistikkens grunnleggende prinsipp om å la ulike synspunkter slippe til, og således bevare journalistens nøytrale posisjon som videreformidler. Likevel har skribenten et ansvar på se på hvor mye plass de ulike kildene får. Overført på Wikipedia må skribenten sette seg inn i emnet, vurdere majoriteten av hva andre som har skrevet om emnet og hva disse mener er sant og hva som ikke er det, og deretter foreta en balansert avveining om hva som er riktig og viktig. Denne er ikke nødvendigvis 50-50 prosent i pro et contra. Hvis det er snakk utryddelsen av jøder, homofile og sigøynere av nazistene blir det svært feil å gi Holocaust-nekterne like stor plass som de historikere som slår fast at det er et historisk faktum.

Også en artikkel på Wikipedia skal skille tøv fra fakta, meningsfylt fra meningsløst, ved å gi et klart signal hva som er riktig. Ellers skjuler man seg bak en nøytral skodde som sender ut et tvetydig signal til leseren. Som med artikler om 11. september kan man drukne det hele i referanser og ulike sære synsvinkler og hvor alt blir like sant eller usant i gråsone. Man sier da sannheten finnes kanskje der inne et sted, men ingen vet riktig hva det er. Det er en svak konklusjon for en artikkel og gjør den om ikke meningsløs, så iallfall uviktig – det finnes bedre ting å lese.

Nei, jeg sier ikke at vi skal kaste nøytralitet fra båten (med badevannet), men at vi kan ikke alltid måle opp for og imot på en vekt med linjal slik norsklærerne har forsøkt å lære elever i norsktimene. Det betyr heller ikke at det er åpent for spisse artikler i subjektive meninger. Enhver Wikipedia-skribent skal fungere i et fellesskap, og min artikkel er ikke bare min artikkel, men også din og alle andres. Det vi skal skrive er en god Wikipedia-artikkel, og det er ikke alltid like enkelt, men studerer tidligere artikler, særlig de som hever seg over gjennomsnittet – det gir som regel en pekepinn. Finn Bjørklid 10. feb 2009 kl. 23:28 (CET)

Original forskning: Jeg har forstått det helt anderledes når det gjelder original forskning. Så langt jeg har forstått det kan vi ikke presentere det på Wikipedia i det hele tatt. Har jeg forstått feil da?

Nøytralitet: Tja ... selv har jeg opplevd administratorer «slå seg sammen» og tvinge igjennom klare minoritetssyn som grunnlag for artikler. Ekstreme eksempler på dette finner man i enkelte av våre USA og Israel–relaterte artikler, hvor man møter synspunkter som «97% av landene i FN's generalforsamling utgjøres av araberstater og udemokratiske land, så stemmegivning i generalforsamlingen kan ikke tas hensyn til når man skal vurdere hva som er et globalt minoritetssyn og hva som ikke er det», eller «en organisasjons enkeltaktiviteter skal gis en forholdsmessig omtale etter hvor stor del av organisasjonens totale aktiviteter den bestemte aktiviteten utgjør, og ikke for eksempel etter hvor kjent organisasjonen har blitt for den bestemte aktiviteten.»

Dette er etter min mening så langt fra nøytralitet som man kan komme.

For eksempel må en enkeltperson kunne omtales med overvekt på en enkelt handling dersom vedkommende kun er kjent for dette, selv om enkeltpersonen har levd et langt liv, og selv om artikkelen hadde kommet til å se anderledes ut om man gav hvert enkelt minutt i personens liv forholdsmessig like stor plass i artikkelen.

Om å skille tøv fra fakta: Her har jeg også eksempler hvor flere administratorer har gått inn og gjort krav på ingen original forskning på områder hvor det langt i fra har avhjulpet artiklenes nøytralitet. For eksempel ble en referanse fra et ytterliggående politisk miljø introdusert i en artikkel jeg arbeidet med. Referansen var svært lite nøytral, og inneholdt åpenbare logiske brister. Jeg valgte da å gå inn med en kommentar i teksten og påpeke den mest åpenbare av disse. Kommentaren lød omtrent slik: «(navn på kilde) forholder seg til (argument A), men nevner ikke (argument B)» – hvor argument B var en åpenbar konsekvens av argument A. Kommentaren ble slettet, og kravet som ble reist var at jeg, dersom jeg ønsket å få den inn, måtte finne noen som hadde tatt vedkommende alvorlig nok til å gi et seriøst svar på påstandene i referansen, for så å bruke dette som referanse til kommentaren i artikkelen. Det å lese artikkelen som var brukt som referanse, konstatere at den ikke nevnte argument B, for så å skrive dette i wikipedia–artikkelen, utgjorde med andre ord original forskning. To av no:wiki's mer erfarne administratorer la sin vekt bak dette kravet.

Det er med andre ord relativt hva man kan tillate seg når det gjelder å skille tøv fra fakta...

Jeg mener disse eksemplene, blant mange andre, peker mot at det er nødvendig med en klarere definering av hva som er original forskning i forhold til referansebruk, og hvor grensene går for hvor mye man kan tillate seg å synse om bakgrunn for og innhold i referansene.

ImanI 13. feb 2009 kl. 19:14 (CET)

Jeg er uenig i den måten du konstruerer et skille mellom bidragsytere og adminer, også adminer er bidragsytere. Denne tråden er derfor avsluttet for mitt vedkommende. Finn Bjørklid 17. feb 2009 kl. 14:06 (CET)

Nå handler ikke denne tråden primært om forskjellene mellom adminer og andre, en forskjell som jeg forøvrig regnet med lå implisitt i forutsetningene når den startet. Men siden du bringer det frem som et poeng; adminer er vanlige brukere som har fått blokkeringsknapp. I den grad det utgjør en forskjell så behøver ikke jeg å «konstruere» den. Noen eksempler fra virkeligheten:

I et av eksemplene jeg har nevnt henvendte jeg meg til administratorkollegiets hemmelige e–post liste og ba om hjelp fordi en av deres kollegaer etter min mening utnyttet sin makt til å fremme ytterliggående politiske synspunkter. Resultatet av dette? Nada! Ikke engang et svar på min henvendelse. ... eller det vil si; jeg fikk to trusselbrev som bar preg av å være sendt på privat initiativ. (Det blir bedre: det ene av dem hevdet bastant at fraksjoner blant palestinerne i Sabra og Shatila massakrerte hverandre, mens kristenfalangistene og israelerne sto og så på som hjelpeløse vitner.)

I et annet av eksemplene ble jeg m.fl. blokkert for tre måneder (senere redusert til én uke.) Så langt jeg hittil har klart å bringe på rene var begrunnelsen at jeg deltok i diskusjonen om hvorvidt blokkeringen av en annen bruker hadde vært korrekt. Underbegrunnelsen lød omtrent slik: «Se hvor mange de har klart å få med seg i diskusjonen.»

Så joda, du har i hvert fall rett i at jeg er av den formening at det er forskjell på folk... ;) ImanI 17. feb 2009 kl. 17:59 (CET)

Ettersom jeg er blitt tema for ImanI; her er «trusselen», det er en av 10 eposter som jeg sendte i denne epostvekslingen før jeg ga opp å få vedkommende til å moderere sine påstander. Totalt har jeg sendt rundt 15 eposter til Imani og han har sendt rundt 20 til meg. Fordi epostene kun inneholder tekst fra meg så er de legitime å gjengi. Utfra påstandene til ImanI så er det vel i den første at «trusselen» skal finnes.

30. okt. 2008 16.53

Jeg har hørt noen tall, og en historie, men vet ikke om den stemmer.

Tallene var mye mindre enn det påstås, og ryktet er at det var to
fraksjoner av PLO i leirene, samtidig som falangistene kom. Hvis det er
riktig så er antakelig ingen av partene interessert i å fortelle hva som
faktisk skjedde.

Med litt kreativitet så kan kanskje siste e-post i tråden sies å være «trusselen», men den er nok adskillig mer ufarlig. Den er kort og greit en presisering av de faktiske forhold.

01. nov. 2008 15.54

Går det overhodet ikke inn at det finnes flere versjoner av disse
hendelsene? Det finnes flere undersøkelser som tar for seg dette. Du
velger å bruke en avisartikkel som tilnærmet eneste kilde, og denne er
skrevet 20 år etter og tar i liten grad utgangspunkt i de offentlige
rapportene som finnes.

WIKIPEDIA ER IKKE EN ARENA FOR Å FREMME SUBJEKTIVE SYN!

John

Noen dager etter dette gikk det en diskusjon med tittelen «Jeblad misbruker administratorrettigheter» på Wikipedia-diskusjon:Administratorer, som initielt dreide seg om en blokkering av en anonym bruker og som deretter dreide over i en TV2-journalist. Etter at denne hadde versert en tid så ble ImanI blokkert 4. november [3] av Ctande. Senere ble blokkeringen moderert av Zaarin. I den her sammenhengen gikk det en e-post til ImanI og den mener jeg oppsummerer hva som skjedde i dette tilfellet. Tråden er slettet fra diskusjonssiden. Jeg regner med at det er greit å beholde brukernavnet til Ctande og Zaarin da de er identifisert i blokkeringsloggen.

Tue, 4 Nov 2008 21.46.37 +0000

Jeg lå og sov men det her pågikk, men jeg kunne neppe påvirket det.
Blokkeringen er nedjustert og videre nedjustering blir det nok vanskelig
å få gehør for. Uten å ha sjekket epostlistene så kan jeg ikke si noe
sikkert, men det virker som zaarin har valgt å overstyre flere enn bare
ctande.

Det er slettet flere bidrag fra IPen, og såvidt jeg husker er det gjort
3 forsøk på å publisere navnet. Før dette er det gjort flere andre forsøk
på publisering, og flere har likhetstrekk. Det er flere ting som tyder på
at det er mer som skjer her enn en diskusjon om hvorfor vi kan, eller ikke
kan publisere.

Et greit utgangspunkt for en del slike diskusjoner er å sjekke hvor mange
administratorer som er involvert. Er det få så er saken gjerne allerede
avklart på administratorenes epostliste.

Min anbefaling er å la dette ligge.

John, som har lagt seg...

Da tror jeg at en del løse tråder er nøstet opp og en del forhold avklart. — Jeblad 17. feb 2009 kl. 20:32 (CET)

1. Jeg beklager, jeg gjorde en lang historie kort. Dersom jeg får din tillatelse skal jeg gjengi deg korrekt.

2. Ja. Jeg ble blokkert for å delta i en diskusjon om hvorvidt blokkeringen av brukeren var korrekt eller ikke. Den ble redusert til en uke. Jeg ser ikke at du tilfører ny informasjon her. At «noen hadde mistanker om at noen kanskje hadde gjort noe»? ImanI 18. feb 2009 kl. 00:23 (CET)

Vær litt mindre opptatt av andre skribenter og litt mer opptatt av hvor du kan bidra positivt. Vi har et stort og tilnærmet udekket felt innen audiovisuell kunst, noe du vet en del om som videokunstner. Kanskje du bør se om du kan bidra der? Selv vil jeg helst bruke tid på andre ting. Lykke til videre. — Jeblad 18. feb 2009 kl. 00:46 (CET)

Nå nok !

Fant denne som kan være en passende avslutning på denne tråden [4] og kanskje noen husker hva som var tittelen på serien musikken kommer fra? Nina 18. feb 2009 kl. 02:50 (CET)

For historisk korrekthets skyld vil jeg notere følgende: E–postene jeg nevnte over er ikke blant de e–postene Jeblad har gjengitt her.

Ut over det kan det godt ligge for min del. Fin video :) ImanI 18. feb 2009 kl. 09:49 (CET)

Six feet under. Og jeg er imun mot hint ;) ImanI 18. feb 2009 kl. 16:39 (CET)

Kanskje du skulle bytte navn til ImunI..? :-0 PeccataMundi 18. feb 2009 kl. 18:40 (CET)

Personvern rundt godt refererte opplysninger som er av offentlighetens interesse

Mye av diskusjonen over omhandler krav til referanser rundt personrelaterte opplysninger. Det er en viktig del av spørsmålet, men jeg sitter fremdeles med en opplevelse av at dette argumentet ofte opptrer som et vikarierende argument i slettediskusjoner.

Jeg sitter også med en opplevelse av at der er et sterkt ønske om et personvern på Wikipedia som går langt forbi både det juridiske og hva Værvarsomplakaten sier. «Wikipedia er ikke en gapestokk» er ett argument som blir brukt, «Vi skriver for fremtiden, og ønsker ikke at en media–storm (i et vannglass) skal påvirke innholdet i artikler» er et annet.

Holdningene rundt dette er dels så vage og udefinerte at det blir vanskelig for brukere å forholde seg til, og medfører både opprivende diskusjoner og blokkeringer. Jeg mener derfor Wikipedia med fordel kan være mer klar rundt dette.
Diskusjonene rundt TV2/Bhatti–saken, og rundt Langemyhr–artikkelen kan fungere som eksempler på dette. Der er sterke argumenter for at begge to er av offentlighetens interesse, men diskusjonene har likevel gått høyt. ImanI 14. feb 2009 kl. 11:49 (CET)

Den nederste av de tre e–postene Jeblad gjengir over omhandler den her nevnte TV2/Bhatti–saken, og illustrerer forsåvidt godt hva som skjedde.

For det første ble det gjort en masse antakelser off–wiki. Det sirkulerte e–poster der man spekulerte og antok at ip'en var den samme som tidligere hadde lagt inn opplysningene, og det ble spekulert i hvilke relasjoner vedkommende hadde til den i artikkelen omtalte personen.

For det andre var den offentlige argumentasjonen som ble ført mot brukerens sak preget av en rekke antakelser og synsing rundt referansene som var brukt, ved siden av argumentasjon for privatlivets fred.

Ip'en argumenterte overbevisende mot begge, og ble i mine øyne møtt med en argumentasjon som bar større og større preg av å være båret oppe av vikarierende argumenter. Ikke rart brukeren ikke ville gi seg...

Så langt jeg forstår gikk man her langt over i original forskning, både når det gjelder brukeren og vedkommendes intensjoner, og når det gjelder referansene. Og saken avdekker en konflikt rundt ønsket om et sterkere personvern på Wikipedia. ImanI 18. feb 2009 kl. 09:49 (CET)

Avskjed

Har lagt igjen følgende melding hos brukerne Flyvende Banan og ImanI:

Vil bare du skal vite at det at jeg har levert inn knappene ikke har noe som helst med deg å gjøre. Dersom folk påstår det, bør de antagelig heller take a long hard look at themselves.

Goodbye. Noorse 19. feb 2009 kl. 10:37 (CET)

Jeg vil ikke si så mye om dette, ut over at jeg syns det er fryktelig trist.

Og at dine ekskolleger ville nektet deg å levere inn knappene dersom de på noen måte var klar over hvilken diplomatisk innsats du har gjort for dem.

Lykke til, og jeg håper du kommer tilbake. ImanI 19. feb 2009 kl. 11:23 (CET)

Hell og lykke med deg i den virkelige verden. Takk for dine bidrag, og vit at du når som helst er velkommen tilbake. -- Hans-Petter 19. feb 2009 kl. 12:36 (CET)

Vit at du har vært savnet i perioder, og velkommen som «menig» bruker når du måtte føle for det. Bjørn som tegner 19. feb 2009 kl. 13:01 (CET)

Epost

Det ser ut som om en del har mistet epostoppsettet. Dette har skjedd en del ganger tidligere og er vist et tilbakevendende problem. — Jeblad 20. feb 2009 kl. 14:16 (CET)

Er dette det samme problemet som påpekt i Brukerdiskusjon:Stigmj#Mal:Status / bugzilla:17561 eller er det mer på gang? — the Sidhekin (d) 20. feb 2009 kl. 14:31 (CET)

Dunno. Av en eller annen grunn bruker epostadresser å forsvinne ved hver oppgradering av programvaren. — Jeblad 20. feb 2009 kl. 14:36 (CET)

Dette fikses i rev:47470, se Brukerdiskusjon:Stigmj#Mal:Status. E-post virker selv om det oppgis at den ikke virker (jeg prøvde på et par stk). — H92 (d · b · @) 20. feb 2009 kl. 14:39 (CET)

E-posten fungerer utmerket, har fått mange via Wp. Harry Wad 20. feb 2009 kl. 17:47 (CET)

Wikinytt

Det er nå en boks for Wikinytt på forsiden. Slike løsninger har vært diskutert før, og meningene har vært blandet. Dels går det på hva vi er og at vi ikke driver reklame, dels går det på hva som er prosjektfokus, og dels går det på hva signaler vi sender utad med noe slikt. De som er for en slik løsning mener tilsvarende at vi skal reklamere for egne prosjekter, at det skaper økt forståelse for søsterprosjekter, og at det er uproblematisk hva som skjer på andre prosjekter. [5] [6] [7] — Jeblad 7. feb 2009 kl. 20:30 (CET)

Støtter denne boks til Wikinytt på forsiden 100%, dette er bra. Harry Wad 7. feb 2009 kl. 20:41 (CET)

Da bør nyhetene være noenlunde ferske noe som ikke alltid er tilfelle. Nina 7. feb 2009 kl. 21:12 (CET)

«1558 – Olav Engelbrektsson, Norges siste katolske erkebiskop, døde i Lier..» er jo heller ikke så nytt. :-) Bare en liten spøk, er vel enig i at det bør være nyheter. Med en slik boks gir vi muligens litt driv og press på Wikinytt, dere må sørge for at det kommer nyheter! Tror fremdeles at dette er et bra tiltak. Harry Wad 7. feb 2009 kl. 21:25 (CET)

Tok en liten titt på den tyske hovedsiden. De har en liten Wikinews, men ligger også litt bakpå. Bør prøves også hos oss - kanskje det blir bedre? EVA(lueres) før sommeren? Bjørn som tegner 7. feb 2009 kl. 22:18 (CET)

En prøvetid på en tre-fire måneder med etterfølgende evaluering høres bra ut, Bjørn. Noorse 7. feb 2009 kl. 23:07 (CET)

En prøvetid er jo greit, så får vi se om de greier å opprettholde ferske nyheter. Harry Wad 7. feb 2009 kl. 23:14 (CET)

Skal det kalles nyheter så bør oppslag ikke stå mer enn 24 timer. Nå er eldste «nyhet» 14 dager gammel, og ville være ute av tidshorisonten selv for ukeblader. — Jeblad 8. feb 2009 kl. 00:44 (CET)

Veldig bra, men kan boksene skilles litt slik at det blir en hvit linje mellom de to boksene? Fargene skjærer litt. Mewasul 8. feb 2009 kl. 09:55 (CET)

Done. — H92 (d · b · @) 8. feb 2009 kl. 14:21 (CET)

Jeg synes denne boksen bør vekk snarest. Når vi jobber og sliter for å lage et godt produkt, er det ekstremt dårlig selvreklame å legge et såpass dårlig produkt som dette så tydlig på framsiden vår. Wikinytt bør vise at de kan produsere mer nyheter, slik at denne boksen blir oppdatert oftere, før de kan få så stor plass. 3s 8. feb 2009 kl. 20:07 (CET)

Synes aktuelt-boksen begyner å bli håpløs. Jeg er møkk lei de gamle nyhetene der. Nyheter som er mer enn en uke gammel bør fjernes så fremt det ikke er en ny utvikling i saken. Jeg setter også spørsmålstegn om alle nyhetene som står er av stor nok nyhetsverdi til å stå der.Ezzex 8. feb 2009 kl. 22:28 (CET)

Enig i det. Aktuelt-boksen er for lite oppdatert, og nivået på Wikinytt er for lavt. Det blir feil å gi Wikinytt masse plass på forsiden i håp om at Wikinytt på den måten skal klare å få flere bidragsytere, og i mellomtiden trekke ned inntrykket av vår Wikipedia. Synes heller vi bør endre vår forsiden til å bli mer lik (evt helt lik) den svenske. mali 8. feb 2009 kl. 22:38 (CET)

OT: Den svenske forsiden er blek, pregløs og med mye icons - ikke den... :( Noorse 8. feb 2009 kl. 23:13 (CET)

Enig i at boksen bør fjernes (ev. flyttes helt nederst i høyre hjørne). Hvis dette er måten å trekke bidragsytere til wikinytt på, hvor er da boksen for dagens ord fra Wiktionary? --Eivind (d) 8. feb 2009 kl. 23:17 (CET)

Signerer EivindJ: Skal den være med, bør den helt ned i høyre hjørne. Videre: Hvorfor skal Wikinytt få mer oppmerksomhet på forsiden enn andre søsterprosjekter? Hvorfor skal ikke Wiktionary, Wikisource, Wikibooks el.l. få ha sin egen boks? Jeg tror de alle sammen kunne hatt godt av å få mer oppmerksomhet, slik at de blir bedre kjent. Wiktionary er gjerne mer aktuell ettersom det er flere slettesaker om ting som er «ordbokstoff» enn det er om saker som er «nyhetsstoff». V85 8. feb 2009 kl. 23:37 (CET)

Hva med en enkel lenke til Wikinews i aktuelt-boksen (ikke artikler, men enkel lenke som viser at det er relatert)? Eventuelt én oppføring? Mewasul 9. feb 2009 kl. 00:24 (CET)

Det høres ut som en veldig grei løsning, for som sier i fra at nyhetssaker bør skrives på Wikinytt, og samtidig ikke gir Wikinytt mer plass på hovedsiden enn akkurat nødvendig. Laaknor 9. feb 2009 kl. 07:53 (CET)

Foreslår at boksen kuttes ned til tre saker: Selv om artiklene ofte er greie, er Wikinytt, som andre har sagt før, sjeldent up-to-date. Av 30 nyhetssaker på Wikinytts forside, er halvparten fra 2008, og kun 6 skrevet i løpet av de siste 7 dagene. 9. feb 2009 kl. 21:48 (CET)

Foreslår at boksen fjernes helt, inntil driften av Wikinytt bli mer kontinuerlig. Toppsaken akkurat nå (snøkaos på Gardermoen) er helt irrelevant, og den neste overskriften angir et feilaktig antall på omkomne i Australia-brannen. Lesere som ønsker å ha oversikt over hva som skjer i verden, lokkes ikke hit med slike utdaterte opplysninger. Guaca 10. feb 2009 kl. 22:12 (CET)

Det er trist, men jeg er enig. Hva med valget i Israel? Vi bør få noe på Wikinytt snarest om dette, og jeg tenkte å lage en stubb om valget nå ikveld. Hadde jeg som leser av Wikipedia sett en slik Wikinytt-boks som ikke har en oppføring om noe så dagsaktuelt som nettopp det valget, hadde jeg med én gang konkludert med at dette er utdatert informasjon (og som uerfaren kunne jeg da kanskje konkludert med at dette er “Wikipedias feil”). Jeg har altså ikke noe imot selve boksen, men den er nødt til å være up to date 24/7, og det tror jeg vil være en utfordring med tanke på skribentmassen på Wikinytt … — H92 (d · b · @) 10. feb 2009 kl. 22:49 (CET)

Det Israelske valget???

Du mener at dette valget endret noe i verden? Eller at det hadde potensiale for å endre noe i verden? ImanI 17. feb 2009 kl. 08:39 (CET)

Det ble lagt inn en boks til wiktionary nå som jeg tok bort igjen. Dette bør det tenkes litt rundt før vi innfører en hel haug nye bokser på en så viktig side. Stigmj 12. feb 2009 kl. 01:17 (CET)

Hvor er Wikinyttboksen på forsiden blitt av? Skulle det ikke være en prøveperiode? ImanI 16. feb 2009 kl. 14:13 (CET)

Jeg savner den også. Mvh Mollerup 16. feb 2009 kl. 14:25 (CET)

Jeg også. Den kunne godt ligge litt lenger, hadde ingen hatt vondt av. Det kunne kanskje hjulpet Wikinytt. Mvh PeccataMundi 16. feb 2009 kl. 18:52 (CET)

V85 fjernet Wikinytt-boksen med redigeringsforklaringen: «Foreløbig ingen enighet på Tinget om hvorvidt Wikinytt-boksen skal være på forsiden, tar den vekk». Mvh. Marius2 21. feb 2009 kl. 13:50 (CET)

24 timers kravet

Jeg observerer at Wikinytt–boksen faller på 24 timers kravet, og at det ser ut til at dette står sterkt.

Vi har da:
1. Endel artikler som vi ønsker å få over på Wikinytt. For eksempel Fylkesmannsaken 2008.
2. Et et krav om at Wikinytt–artikler må være under 24 timer gamle for at de skal komme på Wikinytt.

Hvor skal vi gjøre av de nyhetene som er over 24 timer gamle, men hvor man mener de er «for aktuellle» for Wikipedia?
Jeg regner da med at vi for eksempel kan gjenopprette Fylkesmannsaken?

Og at vi slipper å høre «Hører til på Wikinytt» fra nå av om alt som er over 24 timer?
ImanI 17. feb 2009 kl. 08:39 (CET)

Hei, kan du utdype hva som ligger i «24-timerskravet» (uten særskriving ;-)? Evt lenke til hvor dette er beskrevet? Mvh Mollerup 18. feb 2009 kl. 09:58 (CET)

Så langt jeg kan se er det kun dette. Med mindre også dette kvalifiserer? — the Sidhekin (d) 18. feb 2009 kl. 10:05 (CET)

Takk. Det høres jo ut som gode argumenter. Men det er vel overkommelig teknisk å vise Wikinytt-boksen kun når det er nyheter som er mindre enn 24 (evt 48) timer gamle? Mvh Mollerup 18. feb 2009 kl. 10:12 (CET)

Kanskje unøyaktig av meg. Tråden over er dominert av innspill om at sakene i boksen må være ferske. Jeg grep det eneste konkrete tallet som var gitt over hvor ferske de må være.

Uansett hvilken tidsfrist man setter for hva som er ferskt nok vil man ende opp med problemet at endel saker faller igjennom. Hva med de sakene som da er for ung for Wikipedia, men for gammel for Wikinytt? ImanI 18. feb 2009 kl. 10:24 (CET)

Her blander vi egentlig to diskusjoner. Jeg tenkte kun på visningen av Wikinytt-boksen på hovedsiden. Vi bør få denne tilbake. Forøvrig er jeg enig med deg at «Hører til på Wikinytt» er et ubrukelig argument i slettediskusjoner. Mvh Mollerup 18. feb 2009 kl. 10:43 (CET)

Aktuelt på forsiden.

På forsiden står det nå "En rekke norske nettsteder starter en kampanje for å få PC-brukere til å bytte ut Microsofts IE6.". Det finnes bare lenker til Microsoft og PC, ingen lenker til den aktuelle saken. Er dette verdt skjermen det står skrevet på? Overskriften lover nyheter, men lenkene inneholder ingenting av det lovede. 84.48.37.10 20. feb 2009 kl. 12:06 (CET)

Fjernet. ZorroIII 20. feb 2009 kl. 12:22 (CET)

Wikinytt har en sak om det, så hvis vi hadde fått tilbake wikinytt-boksen på forsiden... ;-) Mvh Mollerup 20. feb 2009 kl. 13:39 (CET)

Erstattet med en tre uker gammel sak, hjelpes, her skal det støve av sakene… — Jeblad 20. feb 2009 kl. 13:41 (CET)

Er ikke poenget med Aktuelt-spalten at Wikipedia-artiklene skal inneholde informasjon om nyhetene? Slik det er nå, ledes jo leserne til generell info, ikke til informasjon om sakene. Slik som dette har det aldri vært før, er dette "en ny giv"? I så fall synes jeg det var bedre før. 84.48.37.10 21. feb 2009 kl. 17:52 (CET)

Man kan ikke få i pose og sekk. Enten må vi ha «mindre» nyheter (alle sakene som er der nå har dekning i artiklene), eller så må vi godta at «store» nyheter står på forsiden legre tid. Mvh Mollerup 21. feb 2009 kl. 17:56 (CET)

Og der står dilemmaet. Man har lyst å fjerne oppføringer fordi de ikke har egne artikler, men så er noe av det så aktuelt (litt pov: og så bra (iPhone + Telenor)!) at man ikke kan fjerne det … Jeg mener vi fra nå av skal begynne med mer skjønnsmessige vurderinger ang oppføringer i Aktuelt-boksen. — H92 (d · b · @) 21. feb 2009 kl. 18:06 (CET)

Store brede bilder skal vi ha mange av dem?

Vi har før hatt diskusjoner om bilder og billedbruk og en konklusjon har vært at vi ikke bruker faste billedstørrelser uten i spesielle tilfeller.

I det siste har det imidlertid dukket opp brede bilder i stor størrelse i noen artikler. Nå sitter jeg med en 13-tommer skjerm og har problemer med et bilde i en artikkel som har dette formatet se: Sandviken (Bergen). Ønsker vi en slik bruk av bilder og tilføyer de artiklene noe som inne bildet i vanlig størrelse eventuelt litt større en standardinnstillingen kan gjøre? For meg ser det ut som det er en mote å bruke slike brede bilder som en forklarte meg kom fra brede skjermer og spill, men skal vi være med på dette? Nina 20. feb 2009 kl. 17:12 (CET)

Er dette et stort problem for deg, eller er det noe du kan leve med? ZorroIII 20. feb 2009 kl. 17:24 (CET)

Jeg hadde gjerne sett at vi fikk til en bedre løsning på slike store panoramabilder da løsningen som er brukt i den aktuelle artikkelen er litt lite funksjonell. (Mal:Wide image, artikler) Høyoppløselige panoramaer kan en gjøre så mye mer med enn å scrolle sideveis. Det finnes noen gode løsninger basert på Java, og så vet jeg en del gjerne vil ha Flash… — Jeblad 20. feb 2009 kl. 17:43 (CET)

Jeg syns en utstrakt bruk av slike bilder et et problem for Wikipedia. De bryter opp tekstflyt om det er mange av dem inne i selve artiklene. Et annet eksempel er bildet av Bryggen i Bergen der det er mye bedre å se alle husene i et bilde enn slik det er blitt nå. Ikke alle sitter med en stor skjerm og dette forringer bildet. Nina 20. feb 2009 kl. 17:49 (CET)

En stor takk til ZorroIII for å ha kommet med et slik positivt og konstruktivt innspill. Det er klart at ingen kommer til å dø på grunn av bredden på et bilde på Wikipedia, så slik sett spiller det ingen rolle hvordan det ser ut.

Slik jeg tolker Ninas spørsmål, er det et spørsmål om det er mulig å håndtere slike panoramabilder på en mer elegant måte enn det som nå blir gjort. Inntil jeg sjekket de to artiklene Nina lenket til, trodde jeg at jeg hadde en nokså bred skjerm, men også for meg kommer disse to panoramabildene opp med en liten scroller i bunnen. Jeg må si meg enig med Nina her: Det hadde vært bedre om dette kunne unngås. Er det mulig å lage et oppsett sånn at slike panoramabilder blir like brede som skjermen som default, fremfor at man skal skrive inn antall piksler i en mal? V85 20. feb 2009 kl. 20:39 (CET)

Er det ikke mulig å ha bildestørrelsen til en viss prosent av størrelsen på skjermen til brukeren, slik hele layouten ellers er her? Da tror jeg vi hadde fikset ganske mye av eller fjernet problemt totalt. Om en ønsker å se hele bildet i høy oppløsning, klikker man jo bare på det, enkelt og greit. Å begynne å bruke java og flash vil redusere f.eks. brukere med mobiltelefon sin opplevelse av sidene, og det tror jeg ikke er ønskelig. (Neida, ikke alle telefoner.) Det finnes sikkert fine løsninger i både flash og java, men jeg tror ikke det er veien å gå. Sindre Skrede 20. feb 2009 kl. 20:45 (CET)

Jeg er uenig i at måten panoramabilder presenteres på med malen mal:wide image (ev. Mal:Panoramabilde, hvilket ser ut til å være en duplikat). er lite funksjonell. Personlig synes jeg dette er en løsning som fungerer godt for å vise panoramabilder. Det gjenskaper jo litt den effekten man får når man kikker på noe irl. Man ser ikke på alt, på en gang, man sveiper gjerne over "motivet" med blikket. Dersom man skal vise hele bildet på siden, blir ofte panoramabilder så små i høyden, at det ikke er mulig å se hva bildet fremstiller. TommyG (d^b) 20. feb 2009 kl. 21:10 (CET)

Det spesiele med panoramabilder er at de kan brukes på andre måter enn ordinære bilder. Dette gjelder spesielt bilder med svært høy oppløsning, slik som bilder satt sammen av billedmosaikker. Vi klarer i liten grad å utnytte de mulighetene som finnes med slike bilder. For eksempel kan leseren panorere, zoome og klikke på aktive områder i de litt mer avanserte klientene for slike bilder. En løsning jeg gjerne hadde sett at vi kunne bruke var PTViewer som er skrevet i Java og open source. Dessverre har løsningen enkelte sikkerhetsproblemer. Se også et eksempel på panorama. Andre har jobbet med å få til tilsvarende løsninger i Flash. — Jeblad 21. feb 2009 kl. 10:01 (CET)

Om bredden settes til maks 1200px i stedet for 1500px så kommer bildet inn på flere vanlige skjermer noe jeg syns vil være en fordel da en da kan få oversikt over det bildet viser (Bryggen i Bergensartikkelen). En annen sak er at de fleste av disse bildene ikke er gode nok for en så stor visning. De fleste er vanlige bilder som er klippet til slik som det fra Sandviken. Nina 21. feb 2009 kl. 16:55 (CET)

Wikipedia for små skjermer

Nå tester man ut Wikipedia optimalisert for mobile brukere/brukere med små skjermer. PT er det ikke satt opp for oss, men test feks http://en.m.wikipedia.org/, http://nl.m.wikipedia.org og http://de.m.wikipedia.org. ZorroIII 20. feb 2009 kl. 21:38 (CET)

Så helt greit ut. Litt info på Brions bloggpost. I tillegg postet jeg en bug for å få fikset enkelte ting, hvis noen har noe mer jeg ikke oppdaget er det sikkert bare å skrive den der, selv om den er litt iPhone-spesifikk. — H92 (d · b · @) 22. feb 2009 kl. 02:38 (CET)

Eksterne data

I noen tilfeller har vi artikler som baserer seg på svært dynamiske data. Et eksempel kan være salgslister for musikk, men det typiske er at noe endrer seg med en så høy rate at vi ikke klarer å følge med ved ordinær oppdatering. I praksis har det vel vist seg at vi har problemer med å vedlikeholde alt av løpende oppdateringer. Jeg er ikke så begeistret for innholdsmaler som maskerer det faktiske innholdet, jeg mener at all nødvendig informasjon skal finnes i artikkelen, men hva gjør vi med slike artikler? For å ta et annet eksempel, flere radiostasjoner publiserer hva de spiller, det er mulig å lage statistikk over hva som er mest spilt, og dermed lage en sorterbar liste. En slik liste vil være en meget aktuell inngang til våre artikler. Det som nå skjer er at radiostasjoner lager sine egne spillelister og lenker til oss, jeg mener vi isteden burde lage slike lister som viser hva som faktisk blir spilt og på en måte som er nøytralt for alle parter. Problemet er at vi må gjøre dette på et vis som beholder innholdet i artiklene slik at stoffet blir gjenbrukbart selv om den som bruker stoffet mangler den nødvendige infrastrukturen for selv å hente inn underlagsdataene. Så hvordan gjør vi dette slik at det blir enkelt for oss og brukerne? — Jeblad 22. feb 2009 kl. 13:39 (CET)