Jean-Luc Godard

fransk-sveitsisk filmregissør, manusforfatter og filmkritiker

Jean-Luc Godard (født 3. desember 1930 i Paris, død 13. september 2022 i Rolle i Sveits[23][24]) var en fransk-sveitsisk filmregissør, og regnes som en av de mest betydningsfulle innen Nouvelle Vague, eller «den nye franske bølge» innen film.[25]

Jean-Luc Godard
Jean-Luc Godard at Berkeley, 1968.jpg
Født3. des. 1930[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
7. arrondissement, Frankrike[5]Rediger på Wikidata
Død13. sep. 2022[6][7][8][9]Rediger på Wikidata (91 år)
Rolle, Sveits[10][8][9]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filmregissør[11]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Paris, SorbonneRediger på Wikidata
Ektefelle Anne Wiazemsky (19671970)[12], Anne-Marie Miéville (19712022), Anna Karina (19611967)[12]Rediger på Wikidata
Far Paul Godard[13]Rediger på Wikidata
Mor Odile Monod[13]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Frankrike, Sveits (1953–)Rediger på Wikidata
Medlem av Groupe Dziga VertovRediger på Wikidata
Utmerkelser
17 oppføringer
Theodor-W.-Adorno-prisen (1995), Praemium Imperiale (2002)[14], Sutherland Trophy (1965), Gulløven (1983), Æres-César (1987)[15], Prix Louis-Delluc (1987), Æres-César (1998)[15], Æres-Oscar (2010)[16], Juryens pris ved Filmfestivalen i Cannes (2014)[17], Gullbjørnen (1965)[18], Pardo d'onore (1995), Den europeiske filmprisen for livslang innsats (2007)[19], Sølvbjørnen for beste regi (1960)[20], Sølvløven (1962), Gulløven for livsverk (1982), Gullpalmen (2018)[21], Sølvbjørnen for fremragende kunstnerisk prestasjon (1961)[22]Rediger på Wikidata
Aktive år19542022
IMDbIMDb
Signatur
Jean-Luc Godards signatur

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Jean-Luc Godards foreldre var franske Odile (født Monod) og den sveitsiske legen Paul Godard.[26] Hans velstående foreldre kom fra protestantiske familier av fransk-sveitsisk opphav. Hans mor var datter av Julien Monod, en av grunnleggerne av Banque Paribas. Hun var oldebarn av teologen Adolphe Monod. Andre slektninger på morssiden var komponisten Jacques-Louis Monod, naturalisten[klargjør] Théodore Monod, pastoren Frédéric Monod, og Perus statsminister og senere president Pedro Pablo Kuczynski.[27][28] Da Jean-Luc var fire år gammel tok faren med seg familien til Sveits. Ved utbruddet av andre verdenskrig var Godard i Frankrike, og klarte med nød og neppe å komme seg tilbake til Sveits. Han tilbragte det meste av krigstiden i Sveits, selv omt famiilien foretok hemmelige besøk til bestefarens herrregård på fransk side av Genèvesjøen.

Jean-Luc Godard gikk på skole først i Nyon i Sveits, og senere på Lycée Rohmer. I 1949 begynte han som nittenåring å studere etnologiSorbonne Université i Paris. Han hoppet av dette studiet, og begynte å lage film.

FilmskaperRediger

Han søkte om opptak på den parisiske filmskolen IDHEC, men fikk avslag. Deretter studerte han filmkunsten på egen hånd og ble en del av et filmkritisk og -teoretisk miljø. Blant dem han møtte i dette miljøet var François Truffaut.[29]

Han var del av gruppen av unge filmskapere og -teoretikere som formulerte den franske nye bølgen, som kjennetegnes ved sin kritikk av datidens konvensjonelle filmspråk samt standpunktet om at film skulle ta utgangspunkt i kunstneriske, sosialkritiske og politiske verdier. Andre sentrale regissører i det franske nybølgemiljøet var André Bazin, Jacques Rivette, Claude Chabrol, François Truffaut, Jacques Rozier og Jacques Demy.

Godard er blitt omtalt som den dristigste og mest radikale av filmskaperne i den nye bølgen. Han var en klart politisk filmskaper, og filmene hans reflekterte filmhistorien samtidig som de avspeilet eksistentiell og marxistisk filosofi.

FilmstilRediger

Som en del av den franske nybølgen formulerte Godard – sammen med gode venner, blant dem François Truffaut – den såkalte auteur-politikken, som senere fremstår som en auteurteori. I filmtidsskriftet Cahiers du Cinéma argumenterte de for et fornyet fokus på regissørens rolle i filmskapelsesprosssen. Regissøren skulle være filmens kunstneriske opphavsmann og ha posisjon i forhold til kunstverket som en forfatter har i forhold til sin litteratur. Filmregissører bør derfor utikle sitt eget, individuelle filmspråk.[30]

Godard hadde møtt Truffaut og Jacques Rivette i en filmklubb der de typisk så tre–fire filmer om dagen.[31] Auteur-politikken hadde utspring i de unge filmkritikernes fascination for eldre amerikanske filmer, deriblant filmene til Orson Welles, Alfred Hitchcock, Fritz Lang og John Ford, som alle hadde sitt unike filmspråk.[30] Godard publiserte flere artikler der han kritiserte det moderne Hollywood for å stagnere og for å produsere film uten samfunnsmessig, politisk og filosofisk betydning. Den franske nybølgen utsprang av denne typen kritikk.[32]

Godards film bar tydelig preg av en særegen filmstil i tråd med auteurteorien. Filmene var tydelig politiske og kritiske overfor institusjoner.[33] Det kom allerede til uttrykk i hans første spillefilm, Til siste åndedrag, hvor filmens hovedperson er en biltyv og morder på flukt fra politiet. Denne filmen brøt med alle konvensjoner for hvordan hovedpersoner på film skulle skildres, ikke minst når det gjaldt kriminaldramaer.[34] Dessuten lekte Godard ofte med ny filmteknikk, for eksempel de nye, mindre kameraene som kom på markedet i 1960-årene, og senere med digitale filmkameraer.[35] Godards filmer utviklet en særegen stil når det gjaldt både klipping, lyddesign, fargetoner og lysdesign, og dette gjør at filmene hans på én og samme tid fremstår både som realistiske med den utpregede bruken av for eksempel håndholdt kamera,[29] og som urealistiske som følge av bruken av verfremdungseffekter inspirert av den tyske scenekunstner Bertolt Brecht.[36]

I 1995 mottok Jean-Luc Godard Adorno-prisen.

Jean-Luc Godard var fortsatt produktiv frem til 2020. I alderdommen var han bosatt i Rolle i Sveits.

Godard var gift med den danskfødte skuespilleren Anna Karina fra 1961 til 1967. Hun spilte i syv av hans filmer. Han giftet seg siden med skuspilleren og forfatteren Anne Wiazemsky, et ekteskap som varte fra 1967 til 1979.

Godard døde i 2022 i Sveits ved assistert selvmord.[37]

FilmografiRediger

Spillefilmer

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jean-Luc-Godard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000009395, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.sudoc.fr[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.liberation.fr[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Guardian Media Group, The Guardian, Andrew Pulver, «Jean-Luc Godard, giant of the French new wave, dies at 91», verkets språk britisk-engelsk, utgitt 13. september 2022, besøkt 13. september 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b www.rts.ch[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b www.swissinfo.ch[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Luc Godard a eu recours au suicide assisté: «Il n’était pas malade, il était simplement épuisé»», besøkt 13. september 2022, «Son épouse Anne-Marie Miéville et ses producteurs ont confirmé sa mort en fin de matinée expliquant qu’il était «décédé paisiblement à son domicile entouré de ses proches», à Rolle, sur les rives du lac Léman.»[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 36958, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b The Peerage person ID p70307.htm#i703069, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.praemiumimperiale.org, besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b www.academie-cinema.org[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ awardsdatabase.oscars.org[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.festival-cannes.com[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.berlinale.de[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.berlinale.de[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ www.festival-cannes.com[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ www.berlinale.de[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ Péron, Didier (13. september 2022). «Mort de Jean-Luc Godard, histoire du cinéma». Libération (fransk). Besøkt 13. september 2022. 
  24. ^ Ulvin, Philippe Bédos (13. september 2022). «Sannhet 24 bilder per sekund: Mannen som revolusjonerte filmkunsten». NRK. Besøkt 14. september 2022. «Tirsdag sovnet regissøren Jean-Luc Godard (91) inn, etter å ha valgt aktiv dødshjelp.» 
  25. ^ «Jean-Luc Godard» (norsk). Store Norske Leksikon. Besøkt 31. januar 2019. 
  26. ^ Morrey 2005, p. 1
  27. ^ «The religion of director Jean-Luc Godard». Adherents.com. Archived from the original on 26. desember 2005. Besøkt 29. desember 2011. 
  28. ^ «Jean Monod (1765–1836), pasteur». Ordiecole.com. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 29. desember 2011. 
  29. ^ a b «Jean-Luc Godard». French New Wave Encyclopedia. Besøkt 13. september 2022. 
  30. ^ a b Kau, Edvin Vestergaard (2013). «Auteurteori». Medie- og kommunikationsleksikon. Frederiksberg: Samfundslitteratur. ISBN 978-87-593-1865-2. Besøkt 13. september 2022. 
  31. ^ «Jean-Luc Godard». French New Wave Encyclopedia. Besøkt 13. september 2022. 
  32. ^ McFarlane, Sarah (29. juni 2014). «5 Case Studies of Jean-Luc Godard’s Innovative Filmmaking Techniques». Besøkt 13. september 2022. 
  33. ^ Pulver, Andrew (13. september 2022). «Jean-Luc Godard, giant of the French new wave, dies at 91». The Guardian. 
  34. ^ Selous, Trista (1995). «Death of a Hero, Birth of a Cinema or Who or What is "A bout de souffle?"». L'Esprit Créateur. 35 (4): 18-27. doi:10.1353/esp.1995.0024. 
  35. ^ Grasso, Nicolò. «GODARD: From the Film Revolution to the Digital Revolution». Besøkt 13. september 2022. 
  36. ^ McFarlane, Sarah (29. juni 2014). «5 Case Studies of Jean-Luc Godard’s Innovative Filmmaking Techniques». Besøkt 13. september 2022. 
  37. ^ «Jean-Luc Godard: Legendary film director dies at 91 by assisted suicide». BBC. 13. september 2022. Besøkt 14. september 2022. 

Eksterne lenkerRediger