Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-16

Arkiv
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.


Vekstrate rediger

Det er lagd en animering av vekstrater på forskjellige prosjekter, og det er meget interessant hvor like vekstkurvene er. I animeringen ser en hvordan bobler vokser frem og at skyer av bobler utvikler seg på svært identisk vis. Animeringen ligger på Infodisiac: Animation. — Jeblad 26. mar 2008 kl. 10:45 (CET)

Høyst intressant. Takk for lenka. Bricklayer 4. apr 2008 kl. 10:06 (CEST)

hva legger dere i kategorien Oscar-vinnere (film) rediger

menes det utelukkende filmer som har vunnet Oscar i kategorien Beste Film, eller filmer som har vunnet Oscar i hvilken som helst kategori ?--Ezzex 4. apr 2008 kl. 20:57 (CEST)

Jeg er rimelig sikker på at det er beste film, og den bør selvfølgelig flyttes til det navnet. Btd 4. apr 2008 kl. 21:02 (CEST)
Dette var ikke noe godt navn på kategorien, nei. Med vennlig hilsen Tpb 4. apr 2008 kl. 21:14 (CEST)

WP:-snarveier rediger

På en: har de ordnet slik at WP: er det samme som Wikipedia:, dvs at WP: er et alias (på samme måte som Special: er for Spesial: og Project: er for Wikipedia:), se bugzilla:6313. Kunne det vært noe? Fordelen er at WP:-snarveiene fjernes fra artikkelnavnerommet, da de i dag er per definisjon cross-namespace-omdirigeringer. Jeg har ikke kommet over noen ulemper, men skulle Spice Girls gjøre comeback og slippe albumet WP:POINT må man bruke {{feilnavn}}. ;) H92 (d · b · @) 29. mar 2008 kl. 02:12 (CET)

Jeg tror ikke dette er noe vits å bruke noe særlig tid på egentlig.. men greit å vite om muligheten. -- Hans-Petter 5. apr 2008 kl. 23:32 (CEST)

Rådmann - byråd - borgermester rediger

Rådmann, byråd, administrasjonssjef, borgermester er i Norge den høyste administrative lederen i en kommune. I dag finnes Kategori:Norske byråder, og foreløpig kunne vi kanskje putte de andre inn i denne? På linje med ordfører vil det etterhvert komme mange personer inn som trenger kategori. Ofte er de i tillegg lokalpolitikere med tilknytning til et politisk parti. --SOA 1. apr 2008 kl. 11:41 (CEST)

Rådmann og byråd er to helt forskjellige ting. Rådmannen er en administrativ leder, og ansettes som dette. Dersom han har politiske verv, så bør han av habilitetshensyn trekke seg fra disse, siden det er han som gjør saksutredningen (i praksis er det somregel en administrativt ansatt, men det er han som "fremsetter" saken for politisk behandling). En byråd er politiker som er valgt, og det er forventet av ham at han har en politisk agenda. Borgermester er såvidt jeg vet å sammenligne med ordfører, uten at jeg har noe særlig erfaring på dette området. Laaknor 1. apr 2008 kl. 11:54 (CEST)
Elisabeth Enger skal ha Wikipedia:kategorier innen stabsjef og direktør i Kommunenes Sentralforbund, rådmann i Lier kommune, rådmann i Bærum kommune og jernbanedirektør. Hva blir det da? --SOA 1. apr 2008 kl. 18:36 (CEST)
KS-titler er noe helt annet enn Rådmanns-titler rundtomkring, og kan ikke sammenlignes. KS er en medlemsforening på lik linje med LO og speider'n, som de aller fleste kommunene er medlem av. Vil tro at Kategori:Rådmenn bør kunne brukes om alle kommune-vervene, men usikker på KS og jernbaneverket. Laaknor 1. apr 2008 kl. 23:30 (CEST)
Thaaaaank jau! Den lå langt ned i kategori-systemet. Litt av et byråbråkeri. Så de er embedsmenn åsså. --SOA 1. apr 2008 kl. 23:40 (CEST)
(KS har vel alle norske kommuner utenom Oslo) (Borgermester har vi ikke lenger, Friele prøvde, men fikk ikke tittelen) Mr. Hill 2. apr 2008 kl. 00:19 (CEST)
Nei, de er ikke embedsmenn. Bellisari 4. apr 2008 kl. 22:28 (CEST) Borgermesteren var statlig embedsmann, men det er en god stund siden. De andre er kommunale ombud. Bellisari 5. apr 2008 kl. 16:08 (CEST) Rådmannen er ikke et ombud. (Svært så vanskelig dette.) Bellisari 6. apr 2008 kl. 11:17 (CEST)
Borgermester er det samme en rådmann:
borgermester ~mester (fra lty) om e el. utenl forh: øverste administrative leder for en by Bokmålsordboka
borgermester (hist. el. utenl.) øverste administrative leder av en bys forvaltning (oftest tilsv. magistrat, ordfører, rådmann) Norsk ordbok (Men hvordan ordfører er blitt en administrativ leder står det ikke noe om. Dette må vel i så fall være utenlandske forhold?)
borgermester, fra eneveldets tid Kongens øverste embetsmann som styrte forvaltningen i byene. Etter formannskapsloven av 1837 sjef for den kommunale adm. i byene, men fortsatt embetsmann. Ble 1922 kommunal tjenestemann, i 1939 ble tittelen endret til rådmann.Caplex
Bellisari 4. apr 2008 kl. 22:28 (CEST)
Altså kan det bety både rådmann, ordfører, byråd, osv. Eventuelle problemer bør takles for seg på diskusjonssidene. Personer skal ikke feilkategoriseres fordi det ikke finnes nøyaktige kategorier for verv, da er det bare å opprette nye kategorier. Btd 4. apr 2008 kl. 23:04 (CEST)
Hva er "det" for noe? Rådmann er en gammel betegnelse på det som i dag vanligvis betegnes som rådmann. Det kan ikke bety byråd, ordfører, "osv." Byråd og ordfører har ikke noe med hverandre å gjøre (annet enn at begge sikkert er interessert i politikk og treffer hverandre ganske ofte). Bellisari 5. apr 2008 kl. 00:06 (CEST)

Skal vi bruke innholdsmaler ? rediger

I diskusjonen Wikipedia:Tinget#Folketall_i_infobokser (om forskjeller mellom informasjon i artikler/lister om land) kom vi fram til at maler som returnerer inbyggertall, areal og lignende fra "databasemaler" kunne være en måte å ha gjennomgående samme tall for disse land-artiklene våre. Stigmj har gjort et fint arbeid, og implementert dette i Mal:Linfo. Selv mener jeg vi kan bruke disse malen overalt, også inne i tekst, (se et eksempel i Ryfylke, der innbyggertall regnes ut ved hjelp av maler), men Jeblad mener med dette at «vi med dette går fra fritt tilgjengelig innhold til fritt tilgjengelig nettsted. Det vil si at innholdet kun fungerer inne på nettstedet»

Det siste innlegget i diskusjonen forklarer problemet og erfaringer på andre wikipedia:

En infoboks formaterer innhold for å presentere den i artikkelen, 
disse malene presenterer innhold som ikke ligger i artikkelen, 
men som hentes inn fra et annet sted. Det betyr at artikkelens 
innhold ikke lengre er knyttet til en enkelt side. En slik oppdeling 
har både fordeler og ulemper. Innholdet er fortsatt tilgjengelig som 
en html-representasjon, men om noen bruker den wikiformaterte teksten 
til å lage en ny representasjon så er ikke denne tilstrekkelig. For å 
bygge opp innholdet så må mal-rommet tas ibruk.
    På andre prosjekter har lignende diskusjoner endt i en formulering 
at maler ikke skal brukes i løpende tekst. Jeg er ikke sikker på om 
den formuleringen er helt god, for det er ikke bruk av maler i 
teksten som er problemet men at malene introduserer innhold som 
ikke er en integrert del av artikkelen. — Jeblad 26. mar 2008 kl. 19:59 (CET)

Dette åpner jo for bruk av slike maler inne i infobokser, og kanskje i tabeller, men jeg vil gjerne se dem i løpende tekst. — Kagee 27. mar 2008 kl. 13:09 (CET)
Jeg mener det er viktigere med riktige, like og oppdaterte data, heller enn at data ligger i teksten. — Kagee 27. mar 2008 kl. 14:27 (CET)

Du misforstår om du mener jeg sier det er fritt frem for slikt om det ikke ligger i den løpende teksten. Det jeg sier er at innhold knyttet til artikkelen skal befinne seg inne i artikkelen. Infobokser er presentasjon som ikke er essensielt for forståelsen av artikkelen. Andre prosjekter har formulert et krav om å ikke bruke maler i løpende tekst, og som har en viss relevans. — Jeblad 27. mar 2008 kl. 14:18 (CET)
Klart vi skal kunne bruke slike maler. Vi kan ikke la oss begrense av begrensinger hos eksterne. Så lenge all informasjon ligger hos oss må den gjerne systematiseres i maler om det gjør vårt arbeid lettere. ZorroIII 27. mar 2008 kl. 14:07 (CET)
Enig med ZorroIII her, så lenge vi ikke har formulert noe forbud mot dette så må det være anledning til det. Vi kan ikke legge unødvendige begrensninger på fremstilling av vårt eget innhold for å tekkes andre interesserte som maskinelt ønsker å hente stoffet herfra. Da får de heller ta det ekstra bryderiet med å plukke det ut manuelt, om jeg forstår problemstillingen her korrekt. Ulf Larsen 27. mar 2008 kl. 17:38 (CET)
Lisensen har en skiller mellom «Transparent» og «Opaque» innhold. Kommer den inn i bildet her? Vil artikler som bruker slike maler være «Opaque»? —Helland 28. mar 2008 kl. 09:53 (CET)
Jeg tror ikke det. All informasjonen er jo tilgjengelig som "standard HTML", og wikiteksten, malene og dataene i de er tilgjengelige og maskinlesbare. Det er ingen skjulte eller hemmelige wikifunksjoner som brukes for å sette inn denne informasjonen. — Kagee 28. mar 2008 kl. 10:07 (CET)
Eg må også sei meg enig med ZorroIII her. Riktige og oppdaterte data er mykje viktigare enn at eksterne brukarar skal kunne hente ut all informasjon gjennom wikikoden. Ovesen 28. mar 2008 kl. 09:58 (CET)
Det er eksterne brukere som er målgruppen for oppslagsverket, vi skriver ikke artikler som en greie for «us four and no more». Vi skriver artikler som skal gjenbrukes, og de skal være åpent tilgjengelig. Det er tidvis litt forstemmende å se hvor raskt dette glemmes. Ja det er mulig å lage mange morsomme greier som letter vårt vedlikehold, men å lage løsninger som isolerer større eller mindre deler av innholdet fra alminnelig vedlikehold er neppe veien å gå. Artikler består av navigasjon, presentasjon og innhold. Den første er kun nødvendig på web eller weblignende systemer. Den andre er kun nødvendig der vår type presentasjon er ønskelig. Det siste er kjernen i det vi driver med, og om vi vanskeliggjør eller umuliggjør gjenbruk så har vi forlatt målsettingen. Vi kan ta et bevist valg om at vi velger å neglisjere målsettingen i disse tilfellene for å forenkle vårt eget vedlikehold av stoffet, men vi kan ikke hevde at vi lager fritt innhold og så forsvare metoder som hindrer gjenbruk. Fritt tilgjengelig innhold er ikke det samme som fritt tilgjengelig nettsted. — Jeblad 28. mar 2008 kl. 10:26 (CET)
De eneste jeg kan tenkte meg at er interesert i wikiteksten (og ikke HTML-siden) er personer som skal oversette den til et annet wikipedia. Er det disse du mener ikke vil få tilgang til informasjonen fordi de ikke har tilgang til de samme malene? — Kagee 28. mar 2008 kl. 10:36 (CET)
Dette er målgruppen «The mission of the Wikimedia Foundation is to empower and engage people around the world to collect and develop educational content under a free license or in the public domain, and to disseminate it effectively and globally.» Det er ingenting der om at målet er å lage ett nettsted. Igjen, vi kan gjøre et valg om at det er viktigere å forenkle vedlikeholdet enn å opprettholde ett mer eller mindre veldefinert krav om at innholdet skal være i artikkelene. Da bør vi imidlertid være villige til akseptere den kosnaden det innebærer, også når det gjelder at vi med dette fragmenterer artiklenes innhold. Legg merke til at også prosjektet data.wikimedia.org har dette problemet så det er ikke unikt for dette malverket. (Prosjektet data.wikimedia.org er/var et prosjekt for å lage en slags commons for data som kunne brukes i malverk) — Jeblad 28. mar 2008 kl. 11:20 (CET)
Verktøyet vi bruker heter mediawiki. Det har en del muligheter og det utvikles hele tiden nye muligheter. Personer som skal gjenbruke informasjonen må uansett sette seg inn i hvordan mediawiki fungerer. Jeg vil fortsatt påstå at det ikke er vårt problem om eksterne ressurser ikke gidder bruke tid på å parse wikikoden når de skal gjenbruke informasjon vi stiller gratis til deres disposisjon. ZorroIII 28. mar 2008 kl. 11:29 (CET)
Jeg må inrømme at jeg er usikker på den direkte oversettelsen av disseminate, men jeg går for distribuere. «... og distribuere det effektivt og globalt». Hovedinngangen til leksikonet Wikipedia er HTML tolket av en kompatibel nettleser, ikke uformatert wikitekst. Hva skjedde med denne data.wikimedia.orgKagee 28. mar 2008 kl. 11:32 (CET)
Det er jo en interessant tolking. Ta det opp på Foundation-l, jeg tror brukere der vil ha en del meninger om dette. Prosjektet data.wikimedia.org lever delvis widere som OmegaWiki (tidligere WikitionaryZ), et prosjekt som bruker deler av kodebasen. Det opprinnelige prosjektet tror jeg har stoppet opp etter at det ble skilt ut. — Jeblad 28. mar 2008 kl. 11:40 (CET)
Min oversettelse av Wikimedias mission, eller min mening om Wikipedia's hovedinngang? — Kagee 28. mar 2008 kl. 11:44 (CET)
Disseminate: spre, (ex. the gospel), utbre (ut)Helland 28. mar 2008 kl. 12:22 (CET)
Å henvise til foundation-l blir for enkelt. De bør ikke blande seg inn i teknikaliteter som dette. Og velger de å blande seg får de henvende seg til oss direkte. ZorroIII 28. mar 2008 kl. 12:34 (CET)

Om jeg har forstått det Jeblad skriver rett, så medfører vel dette også at vi ikke kan bruke bilder fra Wikimedia Commons? Bildet er lagret et annet sted, og om man skal få det med seg må man da gå til Commoms, det bryter altså det ideelle prinsipp Jeblad har listet over.

Om dette eksemplet er rett, så viser det vel hvor urimelig det kravet er... Og NB, om vi bruker innholdsmaler så umuliggjør det ikke gjenbruk av den teksten for andre, det gir de bare noe mer arbeid, og det må de kunne leve med, gitt at de får innholdet fritt. Jeg synes dette virker som en helt uvesentlig sak (igjen med forbehold at jeg har forstått det rett) og har problemer med å se at dette skal være noe vi bør bry oss om. Ulf Larsen 28. mar 2008 kl. 13:09 (CET)

For at det skal være klar hva slags maler vi snakker om, gir jeg et eksempel med Norges befolkning, 5 265 158 (formatert med tusenskilletegn) og Sveriges HDI-rangering og verdi, 12 (0.898)Kagee 28. mar 2008 kl. 13:20 (CET)
Det er definert at bilder ikke er en del av teksten, dette skjedde for relativt lenge siden og skjedde for å unngå blanda lisensiering av en enkelt artikkel. Det er i en del tilfeller reist spørsmål ved riktigheten av dette. Utover det så tror jeg de fleste er klar over problemene det forårsaker å ha bilder på Commons, men også de vedlikeholdsmessige fordelene det har. Innholdsmaler kan også utløse noen merkelige problemer knyttet til bruk av merkevarenavn, i og med at en del slik har klare krav til hvordan de skal presenteres, selv inne i løpende tekst. Skal vi da akseptere bruk av innholdsmaler for å presentere de «riktig»? Hva med formatering av tekst generelt? Det er definert metoder for omskriving av landskoder, skal vi starte å bruke malverk for slikt? Hva med fylkesnavn og kommunenavn? Hvis vi bruker innholdsmaler for dette så kan vi få stedsvis kategorisering gratis? Hva med innholdsmaler for fødselsdato og dødsdato? Her kan vi også kategorisere automatisk. Infobokser kan vi jo også generalisere til innholdsmaler, da kan det lages smarte infobokser hvor vi kan spørre boksen om å få ut ektefellen til Bjørnstjerne Bjørnson. Tenk så fint, da har vi alle data knyttet til han på ett enkelt sted! Problemet er at for hver slik lille ting som vi ikke bryr oss med så fjerner vi oss fra målet om å lage noe som er gjenbrukbart. Det er som for et par år siden hvor en del brukere la masse arbeid i å lage maler som skulle fortelle alle at «dette er fra wikipedia», uten å ofre målsettingen om fritt innhold en eneste tanke. — Jeblad 28. mar 2008 kl. 13:37 (CET)
Ein må vel sette eit skille mellom statiske og dynamiske data. Poenget med å bruke slike malar, hvis det er ønskelig, må jo være å gjere det lettara å oppdatere dynamiske data som f.eks. befokningstal. -- Ovesen 28. mar 2008 kl. 13:48 (CET)
Fødsels og dødsdato, merkenavn og ektefeller endres ikke årlig, men det er noe annet med befolkningstall, HDI og andre. Jeg er enig med deg at informasjon som ikke oppdateres årlig skal være «i artikkelen». Hva om vi setter et krav om at innholdsmaler ikke skal brukes på informasjon som ikke endres på 3 år? Her tenker jeg på at vi f.eks ikke lager innholdsmaler som inneholder fødsels og dødsdatoer, men kun for informasjon som er dynamisk. (ingen krever at noen bruker disse malene). Pr i dag kan {{Linfo}} ta seg av både tallformatering, kilder og, for HDI, formateringen som brukes i infoboksene. — Kagee 28. mar 2008 kl. 13:57 (CET)
Jeg mener vi ikke bør sette noen krav i det hele tatt, men la det være opp til de som skriver artikler om de vil bruke innholdsmaler eller ikke. Dog forutsatt at andre lett kan sette seg inn i opplegget og dermed forstå hvordan ting henger sammen og hvordan man oppdaterer dataene. ZorroIII 28. mar 2008 kl. 14:01 (CET)
I dette tilfellet tror jeg det er bedre å implementere en skikkelig løsning fra bunnen av, eller så får en heller avstå fra å bruke denslags improviserte løsninger. Bakgrunnen for at dette gjøres er tidligere forsvart utfra at det er enklere å unngå vandalisme (dvs redigering av andre) på denne måten. Dette er en snikinnføring av en redaksjonsrolle, og er derfor noe som det absolutt bør stilles spørsmål ved. Det reelle behovet for å kun oppdatere en side kontra flere er nok også høyst diskutabelt da slike oppdateringer skjer via botkjøringer i andre sammenhenger, og jeg kan vanskelig se at det er noe unikt ved disse oppdateringene kontra andre oppdateringer. I korte trekk ser jeg ikke noe behov fordi den her typen oppdatering kan automatiseres, jeg ser ikke at dette er ønskelig fordi det hemmer tilgangen til dataene, og jeg ser ikke det støtter opp om målsettingen. — Jeblad 28. mar 2008 kl. 22:47 (CET)
Enig i at oppdaterte data er viktig. En type bruk som blir mer og mer vanlig er at søkemotorer dumper hele wikipedia (ikke crawler men henter arkiv-fila) jevnlig for å tilby et faktasøk (f.eks. Sesam). Selvsagt kan disse selv programmere mal-parsere som setter sammen artikkelen riktig før den indekseres, analogt til hva som må gjøre med JavaScript i HTML for å kunne indeksere all tekst som rendres i browser. Men det hadde nok vært en fordel om det ble utviklet en standard, og gjerne også APIer for slik håndtering. Da kunne f.eks. en søkemotor lage et minimalistisk stylesheet og generere en indekseringsvennlig artikkel fra Wiki-kildekoden. Janhoy 7. apr 2008 kl. 03:35 (CEST)

Wikispøken rediger

Tar sjansen på å publisere dette her, selv om artikkelen ligger ute fremdeles ;) Wikipedias aprilspøk har nådd ut i flere media, blant annet Aftenposten og Dagbladet. Godt gjort dere ;-) Alexanderkg 1. apr 2008 kl. 19:12 (CEST)

 
Ramp! Fin artikkel på Dagbladet. Litt finere enn din! ;-p Demon 1. apr 2008 kl. 22:31 (CEST)
Jeg har for det meste holdt meg unna nyhetene i dag, jeg oppdaget spøken her på Wikipedia ganske tidlig, ad omveier, og har smilt pent til det jeg ellers har hørt om aprilspøker... helt til jeg gikk på med begge bein her nå. Blæh.   Blue Elf 1. apr 2008 kl. 22:43 (CEST)
Æh! Din lille ... --Eivind (d) 1. apr 2008 kl. 22:45 (CEST)
  • Det har for øvrig vært mye moro i media i dag, blant annet gir Navarsete 500 kr til hver passasjer som har fått innstilt tog, Statkraft utnytter energi fra stjerneeksplosjoner. I fjor husker jeg at email skulle koste penger. 1. april er alltid meget fornøyelig. H92 (d · b · @) 1. apr 2008 kl. 23:11 (CEST)
Det har faktisk vært forslag om porto på e-post og de som foreslo det gjorde det i fullt alvor. Saken er også gjengitt på 1. april ifjor [1], men bakgrunnen er nok mer seriøs [2]. Personlig vet jeg ikke helt hva jeg liker best, aprilspøken eller originalen. — Jeblad 2. apr 2008 kl. 00:31 (CEST)
Det har vært oppunder 600 sidevisninger på årets aprilspøk. — Jeblad 2. apr 2008 kl. 01:59 (CEST)
Leste et par artikler på nettet sent på kvelden den 31. mars (am. tid) og tenkte ikke over at det allerede var blitt 1. april i Norge. Kom på det etter en liten stund og rettet meg inn. Mvh Røed (d · en) 2. apr 2008 kl. 03:02 (CEST)

Vi arbeider med å skrive et fritt leksikon. Aprilspøk er tradisjonelt noe som aviser og nyhetsmedier kommer med, jeg ser ikke noe poeng i at vi har det her. Så jeg foreslår at vi lar det ligge fra neste år, det er et fremmedelement i leksikonsammenheng. Ulf Larsen 2. apr 2008 kl. 11:07 (CEST)

Vi har hatt aprilspøk i mange år, så da er det blitt tradisjon også her. ZorroIII 2. apr 2008 kl. 11:09 (CEST)
Til min overraskelse må jeg si meg enig med Ulf. Jeg kommer imidlertid ikke til å foreslå en avstemning. --Frodese 2. apr 2008 kl. 11:14 (CEST)
At vi har hatt det i flere år er vel neppe et gyldig argument. Fordi om det er gjort en feil så trenger en ikke gjenta den. Jeg skal ikke lage noen stor diskusjon om dette, ei heller noen avstemning, men jeg kan ikke se noen gode argumenter for dette, men flere gode mot, som jeg nevnte i innlegget over. Ulf Larsen 2. apr 2008 kl. 11:43 (CEST)
Vi er mer enn tilstrekkelig seriøse, så det er neppe nødvendig å gjøre noe med store og små humorinnslag. — Jeblad 2. apr 2008 kl. 11:48 (CEST)
Dette er da bare artig, jeg kjenner noen som jobber i Kunnskapsforlaget og der hadde artikkelen blitt lagt merke til i går ;) Johannes Kaasa 2. apr 2008 kl. 14:58 (CEST)
Artig for bidragsyterne våre som en distraksjon... Hvor mange andre følger daglig med på aktuelt-boksen vår? Dette virker som en helt intern greie, og for andre bør vi være et seriøst alternativ til se-og-hør-informasjonen andre nettsteder tilbyr. Synes heller ikke "spøken" var plausibel eller morsom, hvem er det egentlig som konspirerer for å lage den? Uansett, jeg håper at dette kan være det ene nettstedet som slipper å drite seg ut med en teit liksom-nyhet neste 1. april. Vi er ikke et nyhets-nettsted og tulleartikler fungerer ikke her. Vi har allerede nok arbeid med å overbevise folket om at de faktisk kan stole på det som står her. Btd 4. apr 2008 kl. 23:20 (CEST)
Bare 600? Æsj! Demon 7. apr 2008 kl. 16:34 (CEST)

 Den som kun tar spøk for spøk Og alvor kun alvorlig, den har i grunnen fattet begge deler ganske dårlig. 

Piet Hein

--Nina 2. apr 2008 kl. 16:08 (CEST)

Stipend til Wikimania 2008 rediger

Om det er noen som kunne tenke seg å søke for å få reisestipend til Wikimania 2008 i Alexandria, så kan man nå gjøre det. Jeg fikk et slikt stipend til Wikimania på Taiwan i fjor, og det var kjempeartig. Man kan søke om å få flyreisa dekka, resta må man betale sjøl. Det er større sjanse for å få et stipend om man kan finansiere deler av flyreisa sjøl. Det anbefalas sterkt å prøve!   Jon Harald Søby 6. apr 2008 kl. 16:46 (CEST)

Jeg tenkte opprinnelig å reise men har ombestemt meg. Har i stedet gitt 15 000 EEK til en bidragsyter på estiskspråklig Wikipedia så de får minst en som deltar der, mulig det blir flere. Hvis det er andre som har mulighet til å avstå egne midler så er det sikkert andre språkversjoner hvor bidragsyterne har begrensede midler og kan trenge en oppmuntring i form av et bidrag til deltakelse på Wikimania 2008. Ulf Larsen 6. apr 2008 kl. 17:00 (CEST)
Det ser ikke ut til at Wikimedia Norge har særlig tyngde internasjonalt. --SOA 7. apr 2008 kl. 16:10 (CEST)

Flagg for militære infoboks rediger

Integreringen av flagg i mindre utgaver omkring de ulike parter i de militære artiklenes infoboks, mest slag og krig, har vunnet stor popularitet i wikipedia og er nå spredt hit til boksmål wikipedia. Det er meget mange artikler med deres infoboks som utvilsomt burde improviseres med flaggene, men det er et lite problem spesielt omkring de norske militærsammenstøtene i perioden 1300 til 1814. Valget av hvilken flagg som burde representerte de norske styrkene i diverse krigene i denne perioden.

Det nåværende flagget kan ikke brukes om begivenhetene før sin oppstandelse og det lot til å være to ulike flagger som kan brukes:   som var brukt på orlogskip og festninger fram til 1698, regimentsfanene fikk den norske løven fra dette flagget øverst på deres fane i 1600-tallet. Det annet,   Dannebrog var flagget for det dansk-norske kongeriket 1536-1814, men tror dette var ikke representativ fram til sent på 1600-tallet for det norske militæret. Derfor mente jeg at det burde gå en grense ved året 1698 for det eldre flagget som var brukt fra cirka 1318 og for det danske som var sist brukt i 1814 av det norske militæret. Om det finnes andre alternativer er jeg villige til å vurdere dette.

Jeg vil gjerne høre deres mening om det skulle være riktig å gjør bruk av disse to ulike flagger for de norske styrkene i krigstid i den dansk-norske tiden. Varulv2468 7. apr 2008 kl. 21:39 (CEST)

http://www.ub.uib.no/avdeling/jur/arkiv/flagg2004.htm --Nina 7. apr 2008 kl. 21:49 (CEST)

hvorfor reagerer interwikiene så forskjellig (et sp. for folk med peiling) rediger

når jeg lager en artikkel over et tema som finnes på mange andre språk så bruker jeg alltid å kopiere de andre språks wikier til min artikkel. Da registrerer jeg oftest at enkelte språks roboter oppdager den norske versjonen bare etter en 20-30 minutter mens de andre språka drøyer i flere timer, ofte dager - og noen ganger uker. Hvorfor denne forskjellen?

Tidligere har svensk, nederlandsk og fransk vært tidlige ute med å registrere når det blir skapt en artikkel på norsk (bokmål) og i løpet av en 30 minutter er disse språkene oppdatert med norsk wikie, mens f.eks engelsk og tysk er langt tregere. De siste 5-6 dagene er dette imidlertid endret og nå later det til at engelsk er blitt det språket som raskest fanger opp norsk wiki, mens svensk, fransk og nederlandsk blir hengende etter. Da jeg lagde artikkelen om den første Supermannfilmen så gikk det dager uten at den norske artikkelen ble oppdaget av roboter - og til slutte oppgraderte jeg de andre wikipediane manuelt. Hvorfor denne bemerkelsesverdige tregheten på akkurat denne artikkelen.

Har noen samme erfaring som meg ?

Håper ikke det jeg skrev ble alfor kronglete og uklart.--Ezzex 1. apr 2008 kl. 05:15 (CEST)

Det kommer an på hvilken boter som er aktive til enhver tid. Det finnes flere botoperatører på flere forskjellige språk, og noen av de er mer bevist på å kun oppdatere interwiki til artikler hvor de kjenner og forstår språket. Andre kjører iw-boter helautomatisk og gjør ingen manuell kontroll. — Jeblad 1. apr 2008 kl. 05:31 (CEST)
Min bot går døgnet rundt, året rundt. Den legger inn IW'er på alle nye artikler på nowiki, nnwiki, svwiki og dawiki. IW'ene blir lagt inn på disse wikiene samt nlwiki og frwiki. I tillegg kjører jeg div andre iw-jobber manuelt. For tida går det en jobb som tar ALLE artiklene på nowiki. Det som kan hindre at det blir lagt inn IW'er når jobben behandler en ny artikkel er om det er konflikt mellom IW-lenkene i de andre artiklene den kommer over. I så fall vil boten gi opp og gå over til neste nye artikkel. Se også Wikipedia:Interwiki#Automatisk interwiki. ZorroIII 1. apr 2008 kl. 19:21 (CEST)
Jeg har lagt merke til akkurat det samme som deg. Personlig pleier jeg å legge til norsk IW på engelsk wikipedia, i den tro at de fleste språkversjonene er koblet til den på en eller annen måte, og dermed drar med seg alle nye som måtte havne på den engelske. Om dette stemmer, eller bare er en merkelig teori jeg har fått for meg, kan jeg dessverre ikke svare på! Hilsen Tpb 7. apr 2008 kl. 23:56 (CEST)
Jeg ville lagt inn IW på enwiki, samt lagt IW i artikkelen på nowiki. Neste bot som passerer en av de to artiklene vil da fylle på resten, samt legge inn IW'er på andre berørte wikier (men kun på wikier hvor boten har konto). Legger man kun inn IW på et sted vil det sannsynligvis ta lengre tid før en bot passerer og oppdaterer IW-lista. ZorroIII 8. apr 2008 kl. 00:17 (CEST)

Det jeg skriver her, gjelder muligens også andre infobokser, der det er leget en automatisk oversettelse av engelsk tekst, slik at vi ved import av boksen til norsk vikipedia får tingene på plass på norsk.

Ved arbeid med Charlton Heston har jeg sett at denne oversettelsen har feilkilder. Når det på engelsk står "birthname", så gjengis det som "navn" på norsk. Det blir feil . jfr Charlton Heston. Det er fødenavn som er rett. Så har man kodet det slik at "spouse" blir til "gift/samboere". Det er også feil - uansett hva man måtte ha av oppfatninger av de nære relasjoner, så kan ikke de gjøres gjeldende ved at man feiloversetter ord. Når man i den engelske malen fyller ut "spouse", skriver man "ektefellens" navn.

Jeg aner ikke hvordan man retter dette, men vi kan ikke ha automatiske og systematiske feiloversettelser av fremmedspråklige maler. Ctande 6. apr 2008 kl. 11:35 (CEST)

Jeg endret malen til en kategori:oversettelsesmaler. Dermed bruker vi den norske malen {{Infoboks skuespiller}} i alle tilfeller. Kan noen sjekke at oversettelsene er riktig gjort her: Mal:Infobox_actor&action=edit. nsaa 9. apr 2008 kl. 09:44 (CEST)

Infoboks regissør er noe jeg savner rediger

er det noen som kan fikse en slik infoboks på norsk. --Ezzex 9. apr 2008 kl. 10:37 (CEST)

Noe som skal baseres på en mal fra engelsk wp? nsaa 9. apr 2008 kl. 12:51 (CEST)
ja , men det bør lages slik at alle funksjoner virker på norsk wikipedie: fødselsdato, fødselssted, dødsdsted, utvalgt filmografi, bilde, bildestørrelse, bildetekst osv.--Ezzex 9. apr 2008 kl. 14:01 (CEST)
Hva er navnet på den engelske? nsaa 9. apr 2008 kl. 14:22 (CEST)
har lett litt men finner faktisk ikke noen infoboks på engelsk wikipedia for regissører. Snodig da de virker å ha bokser for det meste--Ezzex 9. apr 2008 kl. 14:29 (CEST)
En snabbtur innom Kubrick, Spielberg og et par andre tyder på at de bruker skuespillerboksen sin på regissører. OPus- (mld, film) 9. apr 2008 kl. 14:35 (CEST)
Jeg vil tro at det er fornuftig å begrense antallet biografibokser. 87.248.11.164 9. apr 2008 kl. 14:36 (CEST)

Arkivering av diskusjonssider rediger

Jeg har nå tilpasset archivebot.py fra pywikipedia-rammeverket og satt Zorrobot til å kjøre det hver dag. Scriptet ser etter en spesiel usynlig mal (Bruker:ZorroIII/arkivkonfig) med arkivparametre. Sider som ønskes arkivert kan arkiveres på en rekke forskjeligge måter, tilpasset trafikkmengden. Se for eksempel her og her. Full dokumentasjon finnes på en:User:MiszaBot/Archive_HowTo (bytt ut User:MiszaBot/config med Bruker:ZorroIII/arkivkonfig i eksemplene). ZorroIII 7. apr 2008 kl. 00:23 (CEST)

Det så veldig smart ut, flott tiltak! -- Hans-Petter 9. apr 2008 kl. 12:37 (CEST)
To ting man må være oppmerksom på er at boten som standard kun tillater arkiv som undersider av siden som arkiveres og at den nekter å opprette arkiv om det tidligere har vært slettet. I sistnevnte tilfelle må man legge inn feks et punktum. Boten vil da fylle arkivet og punktumet kan fjernes. ZorroIII 10. apr 2008 kl. 00:32 (CEST)

Draft Attribution-ShareAlike Intent rediger

Det er publisert et dokument som viser intensjonen bak Attribution-ShareAlike, og dette har et punkt 3 som sier «Any clarification of whether a use constitutes an adaptation for the purposes of Attribution-ShareAlike licenses may only broaden the scope of uses considered adaptations rather than collections.» [3] Det dette sier, og gitt arbeidet som er igangsatt for å harmonisere GFDL og CC-by-sa slik at dette blir den nye lisensen for Wikimedia sine prosjekter, er at når bilder og annet materiale brukes fra Wikimedia sine prosjekter så vil dette medføre en omlisensiering av verket hvor dette brukes og i siste instans en omlisensiering av hele samlingen av verk hvor dette brukes. Kort sagt, om et bilde fra Commons er brukt i en avis så vil dette medføre en omlisensiering av hele avisen. (Forutsetter cc-by-sa –lisens) Tolkingen skaper også problemer i forbindelse med bruk av bilder inne på Wikipedia da bruk av bilder lisensiert under CC-by-sa vil gi lisensbrudd om vi fortsetter å bruke GFDL. På grunn av lisenstekster som er brukt så kan dette også tolkes slik at det får tilbakevirkende kraft. Dette har utløst en nokså omfattende diskusjon på Foundation-l etter at intensjonen ble publisert [4], og det er stilt spørsmål ved om dette er ønskelig og om det er juridisk holdbart. Jeg har ikke juridisk bakgrunn, men det synes som om Creative Commons intensjonsdokument griper inn i andres disposisjonsrett over eget verk på en utilbørlig måte, og jeg regner vel med at om dette blir stående så blir det bråstans i all bruk av stoff fra Wikipedia og Commons i aviser og andre publikasjoner, men sannsynligvis også fra Wikimedia Foundations prosjekter som hele. — Jeblad 7. apr 2008 kl. 08:58 (CEST)

«Kort sagt, om et bilde fra Commons er brukt i en avis så vil dette medføre en omlisensiering av hele avisen». Dette er jo en meningsløshet. Jeg prøvde å lese grunnteksten du lenka til, men det ga meg ikke annet enn hodepine. Jeg synes det ser ut som om vi har et desperat behov for juridisk ekspertise som kan forklare disse tingene på en forståelig og juridisk korrekt måte (kanskje to uforenlige ønsker?). Takk for at du følger med, men jeg klarer ikke å gripe innholdet i disse engelske tekstene, annet enn at jeg aner at noen på commons er blitt utrolig enspora. --Ekko 7. apr 2008 kl. 10:19 (CEST)
Diskusjonen er blitt nokså livlig. Problemet er nok ikke egentlig Commons, problemet er nok mer at prosessene til Creative Commons (de som har skapt cc-lisensene, ikke Wikimedia Commons) er lite transparente og at gode intensjoner har skapt en situasjon hvor vi biter oss selv i rumpa. — Jeblad 7. apr 2008 kl. 10:35 (CEST) (For øyeblikket omtales vi hele 194 ganger i artikler fra siste 24 timer, eller det brukes stoff fra oss eller et annet prosjekt innen Wikimedia. Da er sannsynligvis en god del stoff utelatt så en råtipp er at tallet er nærmere eller over 300 enkeltartikler.)
Situasjonen er
  1. Idag skal avisene hvis de følger GFDL lisensen trykke GFDL i avisen når de siterer tilstrekkelig mye fra Wikipedia, samt kreditere i det minste hovedbidragsyterne.
  2. Lisensen vi har idag gjør det, såvidt jeg forstår, egentlig ulovlig å benytte bilder lisensiert under CC-BY-SA sammen med tekst som er lisensiert under GFDL. (Dette er litt uklart, men en streng tolkning av GFDL ser ut til å tilsi det.) Fair use bilder er i alle fall ulovlig å bruke etter det jeg forstår.
  3. Lisensen vi har idag er følgelig ikke helt tilfredsstillende heller. (Se også en annen lisensdiskusjon som foregår her og nå.)
  4. At lisensen som ble valgt ikke er tilfredsstillende kan kanskje skyldes at Creative Commons ikke hadde laget en tilfredsstillende lisens. (Ettersom de ikke eksisterte på det tidspunkt er det kanskje ikke så rart det heller.)
  5. Det er i en del sammenhenger forskjell på hva lisensen egentlig tilsier, og den praksis som følges.
Det Wikimedia Foundation nå prøver å få til er å skaffe en lisens som er tilfredsstillende og å gå over til denne. At dette er vanskelig å gjøre er vel ett understatement. At dette vil være gunstig i fremtiden når skiftet er fullført er vel egentlig selvsagt.
Første skritt er å få laget en lisens som passer for våre formål. I den sammenheng oppstår det også en del diskusjonspunkter omkring hva som vil være en ideell lisens. Men at en ideell lisens krever omlisensiering av avisene hvis de skal bruke stoff herfra kan jeg ikke se. Det vil langt fra være noen ideell lisens.
Neste skritt vil være å få til en overgang til den nye lisensen. Hvis en del av våre største bidragsytere er villig til å dobbeltlisensiere sine bidrag, vil det definitivt lette overgangen. Selv med det skrittet er det nok fortsatt en del skjær i sjøen.
Jeg håper vi får til en lisens som blir tilfredsstillende, en som også gjør det greit å utveksle tekst under frie lisenser mellom oss og andre som driver med tilsvarende prosjekter. Jeg ønsker de som arbeider med dette, lykke til. Haros 7. apr 2008 kl. 11:42 (CEST)
Problemet som oppstår med lisensbrudd i aviser, og at det utfra intensjonsdokumentet til CC også oppstår en situasjon hvor vår bruk av eget materiale skaper lisensbrudd, er sakset mer eller mindre direkte fra Foundation-l. — Jeblad 7. apr 2008 kl. 12:09 (CEST)
Det er jaggu godt å vite at det ikke er noen som forventer at jeg skal løse denne saken... :D Jeg stoler på at dem som driver med dette til daglig finner en løsning det er mulig å leve med, imens får vel vi helst fokusere på det vi er flinke til, å lage gode artikler. (Selv om det er selvsagt er flott at folk som Jeblad følger med og holder oss oppdatert.) -- Hans-Petter 7. apr 2008 kl. 18:23 (CEST)
Tolkningen som er gitt først i tråden er malt med ganske bred pensel. Det punktet omhandler er videre lisensiering når man lager avledede verk (legg merke til at i eksempelet på forklaring av «adaptation» brukes begrepet «derivative work». Eksempelet som gis på adaptation er at når man legger bilder til film har det oppstått et avledet verk. Dermed gjelder, etter vanlige regler, den opprinnelige opphavsretten. Man har altså ikke laget et nytt verk, men må fortsatt forholde seg til lisensen. Det å lage et verk der CC-musikken utgjør den ene halvdelen av et integrert verk er ganske langt fra å bruke et bilde i en artikkel. Punktet sier heller ikke noe om en kursendring vekk fra prinsippet om at et CC-verk kan inkluderes i et verk under annen lisens (f.eks. i en bok eller avis under ufri lisens), det sier at CC kommer ikke til å lage en masse definisjoner på hva som utgjør et utledet verk, fordi det vil skape smutthull. Ingen forandring, men en bekreftelse på at man ikke kommer til å si noe slikt som at «hvis man bruker et cc-by-sa-bilde i en avis må hele avisen lisensieres fritt fordi avisen blir et avledet verk». Forøvrig er det heller ikke publisert noe dokument som viser intensjonen, det er publisert et forslag til et slikt dokument, som har vært ute til diskusjon i fem dager så langt. Cnyborg 10. apr 2008 kl. 00:56 (CEST)
Tolkingen er ikke i samsvar med tolkingen som brukes av dette på Foundation-l. — Jeblad 10. apr 2008 kl. 15:12 (CEST)
Det lengste jeg ser noen gå på Foundation-l er at det kan være slik at artikkelen bildet illustrerer må lisensieres som GFDL. I samme lenke som du har gitt over, «adaptations such as a picture embedded into a newspaper article trigger the share-alike clause, i.e. the newspaper article would be CC-BY-SA licensed» (min kursivering), men neste melding angir synet at det ikke er adaptation når man bruker bildet i en artikkel, men aggregation. Det er et definisjonsspørsmål om man har laget et helhetlig verk som består av tekst og bilde, eller om de to er atskilte verk. Noen tolkning som innebærer at hele avisen må lisensieres fritt kan ikke jeg finne på Foundation-l. Cnyborg 10. apr 2008 kl. 18:55 (CEST)
En endring av et bilde eller annet verk for å passe et bestemt formål er en adaption. En sammenstilling av verk er en aggregation (også omtalt som collection noen skiller dette ut som et 3. nivå). Dette fremgår av en nokså omfattende diskusjon. I denne diskusjonen fremkommer det flere påstander men det er neppe holdbart å velge en av de og si at dette er den jeg liker så denne må være rett. Hvor grensen går mellom sammenstilling av verk i en artikkel, vs en samling av artikler i et oppslag, vs en hel avis er en grensegang som er nokså vanskelig. Problemet oppstår fordi en ønsker å definere at et verk med en gitt lisensiering skal ha innflytelse på det overordnede verket. Dette er også omtalt som viral licenses i en del sammenhenger. Dette er («forsøkt») inkorporert i GFDL, men det er reist spørsmål ved gyldigheten til dette fra nokså mange hold. Så langt har jeg ikke klart å finne noen som kan avvise problemet utover en nokså diffus påstand at «slik er det ikke». Et resultat av dette er at hvis en artikkel i Wikipedia bruker GFDL, så vil artikkelen som sådan være gfdl uansett om vi måtte velge en omlisensiering til en annen lisens. Dette er hvis vi velger å følge lisensen. Hvis vi derimot ser på Åndsverkloven så sier denne i § 4; «Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Opphavsretten til det nye og selvstendige verk er ikke avhengig av opphavsretten til det verk som er benyttet.» [5] Utfra denne så virker det som om dette er å gripe inn i opphavsmannens rettigheter på en utilbørlig måte. Jeg mener tolkingen som det nå er en begynnende akseptert for er så håpløs at den er ubrukelig, og at vi bør revurdere cc-by-sa og gfdl på grunn av konsekvensene de har. Vis noen kan komme med noe som ikke bare er kvalifisert gjetting (les: kvalifisert synsing) så ville det være fint, for dette er en skikkelig showstopper i forhold til avisene. — Jeblad 10. apr 2008 kl. 19:20 (CEST)

ingen artikkel om avviklinga av statskirka enda ? rediger

dette er en temmelig stor sak--Ezzex 10. apr 2008 kl. 17:46 (CEST)

Vel, nå skal vel ikke Statskirken avvikles offisielt (i Grunnloven), men om det ikke finnes noen artikkel om saken ennå kan jo du opprette den også   Alexanderkg 10. apr 2008 kl. 18:21 (CEST)