Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-11

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Oppleste artikler

Det er tatt uformell kontakt med Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (hjemmeside høytleser) om det er mulig å få til noe rundt oppleste artikler. De bruker blant annet et kommersielt produkt for opplesing av artikler som muligens kan tilpasses Wikipedias artikler. Hvis vi skal få til noe slikt så kreves det muligens merking av materiale som vanskelig lar seg lese, og muligens må det lages et «personlig skin» for tjenesten slik at bare artikkelteksten leses og ikke all innpakning rundt teksten. — Jeblad 28. feb 2008 kl. 11:52 (CET)

Det beste hadde vært å kunne støtte utviklingen av en god syntetisk motor for tekst til norsk tale. I kildekoden til artiklene våre står det en kommentar for "start innhold" og "slutt innhold", dette burde kunne gjøres fra klientens side. -- Hans-Petter 29. feb 2008 kl. 23:12 (CET)

Jeg har sjekket litt rundt og det ser ikke ut som om det finnes en åpen løsning for norsk. Dels har dette med at det er begrenset hva som er tilgjengelig av motorer og dels er det begrenset hva som er tilgjengelig av stemmer. Utfra hva jeg har fått høre kan en påregne fra noen uker til flere måneders arbeid med å definere stemmen for de forskjellige motorene. På den andre siden ville det jo vært helt übercool å ha en egen «Wikipediastemme», for eksempel basert på sendingene til BBC under krigen eller lignende. Det er antakeligvis svært vanskelig å bruke en historisk stemme for noe slikt. ;) — Jeblad 29. feb 2008 kl. 23:38 (CET)

Muslimer mot Wikipedia

«Muslimene har startet en massiv underskrifts-kampanje for å stanse Wikipedia», skriver Digi.no. Tidligere har Wikipedia avvist sensur fra Kina. Dette er en ny problemstilling, skjønt beslektet. --Finn Bjørklid 14. feb 2008 kl. 15:52 (CET)

Jeg foreslår at vi tar vekk bildene, ingen grunn til å plage folk — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Magnuso (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Det er nå litt mer nyansert enn overskriften der skulle tyde på: Det er bilder av Muhammad på Wikipedia de aksjonerer mot. -- Olve Utne 14. feb 2008 kl. 16:39 (CET)

Selv om jeg har full respekt for religioner, er Wikipedia religionsnøytralt. Jeg synes således at vi ikke skal sensurere noe som helst. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 14. feb 2008 kl. 19:23 (CET)

Det er viktig å stå på for ytringsfriheten. All ære til de som trykker bildene. --Odd Eivind 14. feb 2008 kl. 19:28 (CET)

Selv om det er forskjell på å benytte seg av ytringsfriheten og å kjempe for den, syns jeg det er riktig av Wikipedia å bruke de bildene som er i artikkelen i dag. De som har et problem med dette, er i sin moralske rett til å boikotte Wikipedia så mye de vil, men der stopper det også, IMNSHO. - Soulkeeper 14. feb 2008 kl. 20:20 (CET)

En ting som er litt interessant er at artikkelforfatteren skriver at muslimene går ut mot Wikipedia. 150 000 av over 1 000 000 000 muslimer er ikke akkurat noe overveldende flertall. | Nå ser jeg også at det på diskusjonsrubrikken for den artikkelen er en bruker som hevder det er rasistisk av Wikipedia å ikke etterkomme kravet... Alexanderkg 14. feb 2008 kl. 22:15 (CET)

Jeg vet ikke hvorfor folk må ha bilder av Profeten Muhammad (fvmh), vi vet da lite om hans utsende og vi vet at dette provoserer mange. Her på no.wp aksepteres ikke bannskap eller utdriting av kristne verdier uten at man blir truet med blokkering. Jeg personlig aksepterer at man ikke har bilder av Profeten Muhammad (fvmh) eller bedriver harselas mot paven eller Jesus og lignende . Vi vet jo at mange katolske boikotter Amnesty International for deres mening i abortspørsmålet. Jeg mener at en boikott er et fint virkemiddel, bedre enn korstog eller selvmordsbombere som tar livet av mange uskyldige. Så min respekt til Profeten Muhammad (fvmh) og de som bruker boikott som våpen.--Harry Wad (HTM) 14. feb 2008 kl. 23:06 (CET)

Når man har en artikkel om Muhammed-karrikaturene, så er det naturlig at man faktisk også viser disse karrikaturene. Forøvrig stiller jeg meg uforstående til å respektere en drapsmann. --Odd Eivind 15. feb 2008 kl. 19:10 (CET)

Jeg har faktisk respekt for mange som her tatt liv og derfor per definisjon er drapsmenn. Jeg ser ikke noe galt i dette, jeg vil selv også kunne ta liv. Jeg er faktisk ikke pasifist, men jeg forstår at dette er betenkelig for pasifister. --Harry Wad (HTM) 15. feb 2008 kl. 19:25 (CET)

På siden, men dog: Blokkering på Wikipedia er ikke et virkemiddel spesifikt mot utdritning av kristne verdier, slik Harry unyansert velger å formulere det, men mot utdritning generelt. Det forventes at man i diskusjoner på Wikipedia oppfører seg i henhold til normal folkeskikk, og da er udritning ikke et akseptabelt virkemiddel. --Finn Bjørklid 15. feb 2008 kl. 02:40 (CET)

Tja det er vel øynene som ser dette, ofte bruker man andre ord, men i realiteten så er historien en annen. Vi som kommer fra Norge med en kristenkulturell bakgrunn ser ofte ting helt annerledes enn de om kommer fra andre religiøse og geografiske områder. Dette er jo faktisk temmelig godt dokumentert.

Hva normal folkeskikk er varierer også enormt, det vi definerer som banning her er ikke nødvendigvis stygt andre steder. Se bare her: Nordlys - hestpeis eller joddfettargnaidda kan snart få status som Nord-Norges flotteste uttrykk.

God eller dårlig moral er også noe som er temmelig forskjellig i verden.

Uansett så var det ikke meningen at jeg skulle trå på ømme tær når jeg skrev om slike blokkeringer eller trusler om slikt. På den Iranske wp regner jeg med at en del bilder ikke blir akseptert, men som blir akseptert her på no.wp. Og jeg tror mange ser på bruken av tegninger av Profeten Muhammad (fvmh) som dårlig folkeskikk, de bruker sikkert samme unnskyldningen som Finn også – Neida, vi sensurerer ikke eller blokkerer for slikt, vi forlanger bare normal folkeskikk.

Jeg mener at man ikke skal tråkke på grupperinger uansett tro eller tvil og jeg kommer selv ikke til å publisere slike bilder, andre får ta sine valg. Jeg kommer heller ikke til å legge inn masse kritikk og bevis på de forskjellige religioners ondskap, heller ikke i biografier om personer. Jeg liker ikke slike Se og Hør tendenser, ei heller at noen tror de vet alt bare de har sett den ene siden av en sak. --Harry Wad (HTM) 15. feb 2008 kl. 03:54 (CET)

Skribenten mens han løser verdens problemer…

Omtale av Muhammed og omtale av den spesifikke saken er ikke det samme, og i det siste tilfellet er det historieforfalskning å utelate omtale. I en omtale så hører alle fasetter hjemme, også historiske og nåtidige avbildninger. Det er ikke noe generelt forbud mot slike avbildninger i Islam, men en trosretning innen Islam har en historisk tradisjon imot slike avbildninger. Disse mener da at dette er fundert i deres tro. Det finnes noen svært gamle avbildninger i moskeer som jeg mener vi bør ha i en artikkel, men her er det mer spørsmål om tilgang til disse. Jeg mener dette er en del av den komplette historiske konteksten til denne religionen, og fjerner vi avbildninger på bakgrunn av synspunkter innen en fraksjon så introduserer vi en metodisk feil i artiklene. Katolikker og ortodokse kristne har en omfattende ikonografi, mens andre trosretninger innen kristendom mener at slike avbildninger er feil. Det betyr ikke at vi fjerner all omtale av ikoner, og heller ikke at vi skal fjerne slike fra aktuelle artikler. Muhammedkarikaturene er ikke en del av den historiske tradisjonen til Islam, men derimot en parentes i nyhetsbildet. Det som skjer når kampanjer medfører dødstrusler, terrortrusler og noe mer uskyldig, underskriftskampanjer, er at de omgjøres fra en nokså uskyldig parentes og til et ikon for ytringsfriheten i møte med en ekstremform av politisk Islam. Fra å være noe vi kan trekke på skuldrene av så blir de en historisk viktig hendelse. Kampanjene har effektivt fjernet vår mulighet til å tone ned eller fjerne stoffet. Vi skriver ikke et leksikon utfra politisk eller religiøs opportunisme, vi skriver et leksikon i håp om å gi et faktisk korrekt bilde av virkeligheten. Muhammedkarikaturene har blitt en del av virkeligheten og det er for sent å spole tiden tilbake. — Jeblad 15. feb 2008 kl. 06:47 (CET)

Det er ikke godt å si eller forstå hva Harry forsøker å formidle av direkte tale og indirekte hentydninger, men ham om det. Jeblad er tilgjengjeld krystallklar og informativ. Lenge før karikaturstriden hadde en Universitet i Bergen en egen utsilling av gamle islamske ikonbilder. Ingen av disse vekket noen kontrosvers før nettopp karikaturstriden, eller kanskje riktigere på grunn av frykten for karikaturstriden, jfr. UiB snur om Muhammed-bilder. En del av bildet, som Jeblad nevner, er at det innenfor islam finnes to ulike holdninger til dette og hvor sunnimuslimer er mer restriktive enn shiamuslimer. Forskning.no har en utmerket artikkel som belyser dette: Profetbilder - et ømtålig tema. --Finn Bjørklid 15. feb 2008 kl. 10:51 (CET)

Jeg mener at jeblads tolkning av hva som er Islam ikke er hele sannheten, ikke glem at billedforbudet er blitt praktisert blant både muslimer, jøder og kristen.

Islam bruker ikke Koranen alene, men anerkjenner også flere skriftsteder og profeter.

Det er i mosebøkene man finner dette bildeforbudet, at mange tolker dett annerledes i dag er faktisk det som er en tradisjonen.

I skriften står det temmelig klart et forbud, så da blir det faktisk litt motsatt av hva som blir forklart her av jeblad. «Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede eller nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden.» Noen vil si at dette er klare ord, andre foretrekker en tolkning. Om noen ikke forstår hva jeg sier så er det faktisk så enkelt som at jeg respekterer folk og deres tro. --Harry Wad (HTM) 15. feb 2008 kl. 19:03 (CET)

Problemet her er ikke så enkelt som at vi skriver en religiøs lærebok, under hensyntagen til alle de derværende kunstens regler. Vi skriver et leksikon, der vi til nå ikke har sett det som noe problem at Paven og Martin Luther gjensidig i ord og billeder fremstilte hverandre som både dette og hint, for ikke å snakke om Gulbrandsen og Blix sine fremstillinger av den etterhvert nokså vanhellige Reichsführer med ambassadørprotester og denslags. Men vi skriver verken for Pave eller profeter - vi skriver om, og er glade hver gang vi får fri bilder til rådighet. Harry har rett i at også ortodokse mosaikere har akseptert billedmessig fremstilling, selv om noen har gått langt i å holde igjen. Jeg ser også de religiøse dillemmaene her, men alle har fra før gitt Fanden minst en lillefinger - så resten er å trekke konklusjoner.

Ubalansen kan like gjerne slå ut i at en er overhensynsfull, noe enkelte vil si er en form for mangel på respekt på sin måte. Jeg mener at ingen kan kreve å være både voksne og barn samtidig, og har den teori at religioner utvikler seg på lik linje med mennesker: Barndom, pubertet, tidlig voksen - osv, men for hvert år vi bruker på å bli voksne, bruker religionene 100. (Hva skjedde ca. 1100 e. Kr. ?). Vi går i følge min visdom inn i turbulente tider, der alt vi gjør kan bli galt, samma hva vi gjør. Da er det mest korrekte å kjøre en strait linje der en har grunn for det en velger, men med rom for å si det hvis en tok feil.--Bjørn som tegner 15. feb 2008 kl. 22:57 (CET)

Slike diskusjoner som dette gjør meg bare enda mer forbannet på religion enn jeg er fra før av. Selvrettferdighet i mente. - Soulkeeper 16. feb 2008 kl. 01:31 (CET)

Nå skal heldigvis ikke Wikipedia løse religiøse problemer eller problemer med religion. Grunnen til at jeg nevnte nyhetssaken innledningsvis var at den satte søkelyset på en del av de praktiske problemene vi har med å administrere Wikipedia. Slike problemsaker møter vi stadig vekk, eksempelvis kjente personer som krever at artikler om dem skal fjernes fra Wikipedia, mistenkte i kriminalsaker som blir navngitt på Wikipedia, politiske eller religiøse pressgrupper og for dens saks skyld kommersielle aktører som vil styre presentasjonen av seg selv på Wikipedia og da i strid med de retningslinjer som vi forsøker å opprettholde. Det er disse problemstillingene som har interesse for en utveksling av synspunkter på Tinget. --Finn Bjørklid 16. feb 2008 kl. 01:59 (CET)

Wikipedia skal jo selvfølgelig ikke la seg presse av slikt.--Harry Wad (HTM) 16. feb 2008 kl. 02:09 (CET)

Status: Muslimer er en stor gruppe av mennesker, de blir (trolig) alle sammen krenket av en karikatur av deres gud Muhammed. Det har de god rett til å markere. De fleste muslimer har ikke noe problemer med et bilde av Muhammed, selv om det gjengir ansiktstrekk, dersom det er laget etter gitte kriterier. En liten gruppe av muslimer (husker ikke navnet) har bildeforbud når det gjelder gudommelige. En enda mye mindre gruppe er villige til å begå kriminalitet. Jeg mener vi skal respektere muslimers tro og unngå så langt som mulig å ha karikaturtegninger av Mumamed. For en troende er det svært sårende å se en karikatur av en gud. --Halvard 16. feb 2008 kl. 09:06 (CET)

Støttes. Jeg begynner å bli mektig lei av såkalte "modige oppgjør med islam/muslime" (oppgjør som ikke er stort annet enn hån og forakt overfor denne folkgruppe). Det hagler med argumenter at vi må kritisere/håne dem for å støtte opp om ytringsfiheten. Vel, nå velger jeg imidlertid å ikke kaste meg på denne bølger av flere årsaker, blant annet pga. at jeg tror disse "kritikerne" ser ut til å klare "jobben" uten min hjelp. Jeg vet også hvilket høyrepopulistisk-oppgulp av mennesker som sitter og gnir seg i hendene i skadefryd når disse tegningene publiserer i div. aviser og tidsskrifter. --Ezzex 16. feb 2008 kl. 19:20 (CET)

• 
  Muhammed ved Kaaba i Mekka. Dette er et miniatyrmaleri fra Siyer-i Nebi, som er oppbevart i Topkapı Sarayı Müzesi, Istanbul. Antakeligvis politisk korrekt.
• 
  Muhammed løser en disputt ved å løfte den sorte steinen ved al-Kaaba. Dette er eldste kjente avbildning av profeten, og er datert til 1315. Antakeligvis politisk akseptabel men det har vært en betydelig disputt over dette bildet.
• 
  Nærbilde av en tegning fra middelalderen som viser Muhammed som preker, og med en halo som er typisk i kristen ikonografi. Antakeligvis politisk akseptabel for flertallet.
• 
  Muhammed som ser kvinner som er hengt opp med kroker gjennom tungen. Deres synd var å erte ektemennene og forlate huset uten tillatelse. Persisk verk fra 1500-tallet. Antakeligvis politisk ukorrekt.

Hagia Sofia, ett unikt byggverk som har vært både kirke og moske

Det problemet er vel i og for seg ikke-eksisterende da en tegning må ha nødvendig relevans for at vi skal bruke den, samtidig med at lisensieringen må være akseptabel. Det betyr at vi ikke har anledning til å bruke de velkjente muhammed-karikaturene (engelsk Wikipedia har anledning til å vise dem i Jyllands-Posten Muhammad cartoons controversy ved å vise til fair use), mens vi har anledning til å bruke historisk viktige verk som har tilstrekkelig relevans. Vi har anledning til å bruke bilder av verk som understøtter påstander om kvinnesyn. Vi har anledning til å bruke bilder av verk som understøtter likhetstrekk, og forskjeller, mellom Islam og de andre store religionene. Vi har anledning til å bruke bilder av verk som viser den historiske utviklingen til kunst-synet i Islam. Vi har anledning til å vise bilder av verk som viser politiseringen av Islam. Hvis noen av våre lesere får problemer med å se slike bilder så vil jeg sterkt anbefale dem å finne et annet medium for sin kunnskapshunger enn internett, da skribenter på internett kan være grusomt åpenhjertige med sine meninger. Bilder finnes, gamle kunstverk finnes, og dette er ikke stoff som helt magisk vil forsvinne av seg selv. Noe av det jeg finner usedvanlig interessant er at det i gamle kirker faktisk finnes avbildninger av Muhammed, og at også gamle kirker med kristen kirkekunst er tatt i bruk som muslimske helligdommer. Dette viser at religiøs sekterisme og fanatisme er en minoritetsaktivitet som, heldigvis, er ytterst marginal blant muhammedanere på lik linje med kristne. — Jeblad 16. feb 2008 kl. 10:33 (CET)

I min nettleser havner en del av din innledende tekst oppå bildet. Mulig det ser annerledes ut hos andre.

Det er riktig som Jeblad sier at flere historiske bilder er juridisk lovlig (altså med lisens) og i tillegg akseptable for de fleste, selv om noen få heller ikke vil akspetere disse. Karikaturtegningene, som ikke var utgangspunktet for denne debatten, er ikke akseptable for de aller fleste, har vi heller ikke lisens for å gjengi, slik at det er uansett ikke aktuelt. Nå er det heller ikke vi på vår Wikipedia som avgjør hva som vises eller ikke vises, i og med at bildene ligger på Commons, men personlig mener jeg at vi bør støtte synet som opprettholder begrunnelsen til å gjengi historisk materiale som det tradisjonelt har vært aksept for, tilsvarende de bildene som Universitet i Bergen har vist, og som norsk bokverk tradisjonelt har vist. Wikipedia sensurer ikke lovlige synspunkter og visuell dokumentasjon for at det som potensielt er støtende, eksempelvis illustrasjoner av menneskelig anatomi, seksualitet og lignende. Wikipedia er heller ikke en kamparena for ytringsfrihet hvor vi går i spissen for endring eller utfordring av gjengs syn, jfr. karikaturtegningene. Denne balansegangen, hvor skjør den enn kan virke til tider, er det som er viktig for oss å opprettholde. --Finn Bjørklid 16. feb 2008 kl. 13:51 (CET)

Uttalelsen til Digi.no er jo hårreisende: "Muslimene har nå startet en massiv underskriftskampanje mot Wikipedia". Forsåvidt vil det være rart om en er muslim og synes karikaturtegningene av Mohammed er helt greit. Men likevel er det ekstremt å beskrive en gruppe mennesker på mellom 1.3 - 1.7 milliarder mennesker som om de utgjør en bevisst entitet med en felles inneforstått agenda. Digi.no er i så måte en større trussel mot verdier som Wikipedia står for en "muslimene". Jeg mener Wikipedia har et nøytralitetsproblem hvis majoriteten av verdens nest mest folkerike trossretning oppfatter dens formidling av informasjon om seg - Islam - som støtende. Wikipedia må etterstrebe å være en ressurs for muslimer like mye som kristne, religiøse like mye som sekulære, kvinner like mye som menn, lærde like mye som legfolk osv.. Mohammed på lik linje med Siddharta Gautama ville ikke at folk skulle fremstille dem. Årsaken er enkel, fremstiller en Mohammed som hvit, vil det kunne være diskriminerende for sorte. Mohammed er idealmennesket for alle mennesker uansett rase og identitet. Mohammed oppfordrer i stedet til å oppkalle en sønn i alle familier for Mohammed for slik å etablere det humanistiske ideal i alle familier. Å fremstille Mohammed som terrorist, slik som karikaturtegningene gjør, blir tolket som et uttrykk for at vi ser på muslimer som identitiske med terrorister. Her gjelder det å vise litt dybdepsykologisk skjønn. Tross alt er Islam en hengivenhetens og barmhjertighetens religion som eksisterer fordi Kristendommen lot seg korrumpere av klansmakt i år 325 da den fikk sitt hierarkiske og sentraladministrative apparat som vi kjenner som den Katolske kirken. Bi Ism-i- Allah al-Rahman al-Rahim... Jeg leser også, til min forbauselse, at noen tror at Muhammed er Muslimenes Gud. Muhammed er et menneske, profet som har oppnådd perfeksjon, og slik sett er Guddommelig. Hvis en selv ikke tror på dette, så er det greit, men en behøver ikke spytte på det andre holder hellig. En relevant sammenligning vil være å lage en pornofilm av Jesu lidelseshistorie og la den få fri aldersgrense på kino, og i tillegg forvente at kristne ikke skal reagere. Ærlig talt, hvor blir det av nøytraliteten? --Xactnorge 25. feb 2008 kl. 19:23 (CET)

Nå er det ikke karikaturtegningene dette angår, men historisk bilder laget av muslimer selv. --Finn Bjørklid 26. feb 2008 kl. 01:27 (CET)

Det var jo et interessant innlegg. Jeg er ikke sikker på om jeg går god for alle formuleringer, i alle fall ikke om jeg skal bedømme religionen utfra enkelte ekstreme utøvere av den. Jeg tror imidlertid at gjennomsnittsmuslimen har et mer velfundert virkelighetsbilde Bruker:Xactnorge, og kanskje også litt mer kunnskaper, også om det Finn påpeker at dette gjelder historiske bilder. Forøvrig er flere av bildene som er plassert litt tidligere i tråden omtalt som upassende. Også bildet fra 1325. — Jeblad 26. feb 2008 kl. 02:21 (CET)

Nå er de snart oppe i 400k underskrifter --Harry Wad (HTM) 1. mar 2008 kl. 22:41 (CET)

Vi jobber utfra fakta, ikke utfra opponionsundersøkelser. — Jeblad 1. mar 2008 kl. 22:56 (CET)

Nå også i Aftenposten

Nå er dette på nettutgaven av Aftenposten, vil anta at vi får en del reaksjoner derfra, det er jo en side som er godt besøkt. En av de som er mot skriver:

Jeg synes Wikipedia viser en total mangel på respekt. Bildene bidrar til en kløft mellom muslimer og andre religioner. Dette er feil, og burde stoppes, mener en person i Norge som har undertegnet kampanjen.

Så uansett hva en mener om dette så blir det nok mer oppmerksomhet rundt det fremover. Ulf Larsen 16. feb 2008 kl. 22:48 (CET)

Uansett hva du lager en underskriftskampanje for (eller imot) så vil noen skrive under. Noe merkelig igrunnen, at noen som underskriver på et offentlig opprop ikke blir sitert med navn, det virker som kjøkkenbordsjournalistikk på meg. Uansett synes jeg vel en del nettaviser har vært noe treige i denne saken, men de har vel vært opptatt med annet. — Jeblad 16. feb 2008 kl. 23:37 (CET)

Jeg syns de som har startet oppropet viser en total mangel på respekt (for Wikipedia). Bråket de skaper bidrar til en kløft mellom Wikipedia og.... en liten, perifer gruppe muslimer. Dette er feil, og burde ties ihjel. - Soulkeeper 18. feb 2008 kl. 09:21 (CET)

Enig med Soulkeeper, det som kom fram av kritikken mot Wikipedia omkring bildene tyder på en meget påfallende mangel på respekt for idealene som lå til grunn for opprettelsen av Wikipedia hos en «en liten, perifer gruppe muslimer» som ved søken etter oppmerksomhet får en stor gjennomslagskraft- spesielt mot de andre muslimer og visse vestlige intellektuelle. Her er det ikke snakk om bildeforbudet som ikke eksisterte i lang tid eller har aldri vært fullstendig håndhevet ( det er bøker med bilder av Muhammed- uten ansikt, av muslimske forfatterne ), men et angrep på det som står til grunn for Wikipedia. Varulv2468 27. feb 2008 kl. 02:34 (CET)

Hva bør Muhammed tegningene/karikaturene refereres til som da? I Danmark, så kalles de jo Muhammed-tegningene http://da.wikipedia.org/wiki/Muhammed-tegningerne, mens i Norge så kalles de karikaturer, og i Engelsk-språkelige land, så kalles de 'cartoons'. Disse ordene betyr vel ikke det samme? Jyllands-posten ville vel at 12 'blad-tegnere' skulle tegne Muhammed, slik de så han. I Danmark, så defineres dette som tegninger, i Norge som karikaturer, og i Engelsk-språkelige land, som 'Cartoons'. Norsk Wikipedia, skal vel forholde seg til hva som tegningene/karikaturene omtales som i Norge(?) Blir de ikke kalt tegninger også i Norge? Altså, at noen kaller de tegninger, og noen kaller de karikaturer? Jeg vet at dette ikke er helt nøyaktig temaet her, men burde man ikke finne ut nøyaktig om det er tegninger eller karikaturer, før man fortsetter, og skal finne ut hvordan skal forholde seg til dem? Johncons 27. feb 2008 kl. 07:10 (CET)

Jeg kikket litt i en ordbok nå, og å karikere betyr å imitere på en måte, slik at resultatet blir latterlig. Men disse tegnerne, fikk vel i oppdrag, å tegne Muhammed, slik de selv så han. Altså de skulle gi utrykk for sin mening, om Muhammed. Så de sa vel da bare sin mening, igjennom tegningen. I allefall var vel det oppdraget? Oppdraget var at de skulle si sin mening gjennom tegningen. Og resultatet det må man vel tolke da. Men hvis resultatet ble anderledes, enn at tegnerne sa sin mening om Muhammed, gjennom tegningen, så må vel dette, at resultatet ble anderledes, skyldes enten en missforståelse, eller en sabotasje fra tegnerne da? Har jeg skjønt det riktig da? Det er vel greit å prøve å få klargjort hva utgangspunktet er for diskusjonen, håper jeg. Så det hadde vært bra, synes jeg, hvis noen hadde hatt kunnet oppdatere mer om dette. Hvis det er i orden å spørre om det her. Johncons 27. feb 2008 kl. 10:12 (CET)

Navnerom for underprosjekter?

Vi har etter hvert fått en del underprosjekter. De ligger i dag på den noe kronglete formen [[Wikipedia:Underprosjekter/Tema]] (dette er imidlertid bedre enn tidligere, da de lå på [[Wikipedia:Liste over underprosjekter/Tema]]). På franskspråklig Wikipedia har de innført navnerommet Projet for slike prosjekter, slik at de ligger på formen [[Projet:Thème]] i stedet. Dette er mye mer praktisk når underprosjektene har undersider også – vi har f.eks. Wikipedia:Underprosjekter/Språk/Artikler, som kunne ha ligget på Prosjekt:Språk/Artikler i stedet. Synes dere vi skal innføre et slikt prosjektnavnerom her også? Jon Harald Søby 20. feb 2008 kl. 20:09 (CET)

God idé Kph 20. feb 2008 kl. 20:11 (CET)

Jeg er imot å kalle dette Projet! ;) Spøk tilside, for meg virker det ikke som disse prosjektsidene fungerer. Jeg tror at det er nødvendig å tenke gjennom hvordan prosjektene skal stukturereres før det introduseres navnerom. — Jeblad 20. feb 2008 kl. 20:13 (CET)

Jeg har aldri deltatt i et underprosjekt, og jeg vil tro at det er fordi de er så lite «tilgjengelige». Det er lite prat om dem, og det faller meg ikke naturlig å lete dem frem uten videre. Jeg har vurdert tanken om en Økonomi/Finans-portal, men avventer til disse prosjektene oppnår større popularitet og synlighet. For øvrig er jeg enig i den godeste Søby sine tanker her. Mvh Tpb 20. feb 2008 kl. 20:22 (CET)

Vi har hatt det samme problemet med portaler, noen fungerer og har betydelig trafikk mens andre er mer eller mindre døde. Ett par av dem støver det av på grunn av manglende vedlikehold. Noen andre wikier har organisert prosjekter rundt portalenes diskusjonssider og dette ser ut til å fungere hvis ikke prosjektene må ha egne undersider. — Jeblad 20. feb 2008 kl. 20:28 (CET)

Jeg har vært inne på tanken om at det kan opplyses om dem ved tilknyttede kategorier. Tror du det kunne være en ide? --Odd Eivind 20. feb 2008 kl. 21:12 (CET)

Der ga TpB meg en glimrende unnskyldning til nok en gang å minne om mitt underprosjekt: Wikipedia:Underprosjekter/Politiske partier. Det er et bra forslag å gjøre dem mer tilgjengelig. Det bør gjøres oppmerksom på dem på mer sentrale steder. Jeg støtter ethvert forslag som bidrar til dette. Uansett, så oppmuntrer jeg alle til å slenge seg på mitt prosjekt. Jeg jobber forøvrig også med ulike parlamentsvalg, uten at jeg har opprette et eget prosjekt om dette, men det faller naturlig å komme inn på dette, da det henger nært sammen med partiene. --Odd Eivind 20. feb 2008 kl. 21:10 (CET)

Her er noen viktige partistubber som dere evt. kan gi dere i kast med! --Odd Eivind 21. feb 2008 kl. 13:49 (CET)

Jeg synes også dette var en god idé, jeg har alltid sett på det som meget knotete og lite profesjonelt å bruke Wikipedia:Underprosjekter/XX. Jeg foreslår Underprosjekt: og Underprosjektsdiskusjon:. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 20. feb 2008 kl. 22:11 (CET)

Uff, det blir kronglete det også. Prosjekt: og Prosjektdiskusjon: var det jeg tenkte på. Enkelt™ & greit™. Jon Harald Søby 20. feb 2008 kl. 22:28 (CET)

Ja, når du sier det er det litt langt det også. Prosjekt– høres OK ut. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 20. feb 2008 kl. 22:35 (CET)

«Wikipedia» er prosjektrommet, så sant det ikke kalles noe annet. Dette følger prosjektnavnet. Hjelperommet er nesten tomt, men der hører mye av stoffet i prosjektrommet hjemme. Portalrommet burde brukes mer for å organisere arbeid rundt artikkelgrupper, men er tilnærmet dødt. — Jeblad 20. feb 2008 kl. 23:26 (CET)

Det stemmer, men så lenge det ikke er kollisjon med det engelske navnet Project: (som teknisk sett er og må være en omdirigering til navnerommet Wikipedia:) så er det ingen problemer med å ha et slikt navnerom. Det er ikke akkurat slik at folk her går rundt og snakker om «prosjektnavnerommet» til stadighet, det er heller «Wikipedia-navnerommet». Og franskene har jo allerede vist at det går fint å ha et navnerom med navnet Projet:. Jon Harald Søby 1. mar 2008 kl. 17:04 (CET)

Skjulte kategorier

Det er kommet en ny funksjon nå, nemlig Kategori:Skjulte kategorier. Om man legger inn __HIDDENCAT__ på en kategoriside, vil denne ikke vises i kategorilisten som er nederst på artiklene. Dermed kan man skjule diverse funksjonskategorier, som stubbkategoriene, slik at deres funksjon fortsatt ivaretas, men man slipper å se kategorien i oversikten. Kategorien vil vises i redigeringsmodus likevel. Jeg legger det nå inn på stubbkategoriene – det er muligens andre kategorier vi bør ha det på også, som opprydning og lignende. Jon Harald Søby 28. feb 2008 kl. 10:56 (CET)

Finnes det noen mekanismer for å fange opp skjult vandalisme knyttet til dette? Det er vel uansett ikke det som er mest spennende å bruke for slikt, det blir vel bare marginalt verre en å vandalisere med utkommentert tekst. Det kan vel kanskje brukes til å opprette kategorier av typen «politiske duster» som kan få et morsomt innhold. — Jeblad 28. feb 2008 kl. 11:47 (CET)

Kategorien må først legges inn på sidene det gjelder for at noe slikt skal ha noen effekt. For øvrig ligger kategoriene på selve siden, slik at de kan vises ved hjelp av CSS, om noen ønsker det (for å fikse det legger man inn #mw-hidden-catlinks { display:block; } i CSS-en sin. Uansett er sjansen for hærverk her ekstremt mye mindre enn sjansen for diverse annen vandalisme (type «døde i 2008»). Mekanismen for å fange opp «skjult vandalisme» finnes her og her. Jon Harald Søby 28. feb 2008 kl. 11:57 (CET)

Jeg tror dette er en kjekk ting for brukere flest, men kanskje er det en fordel om administratorer viser disse kategoriene? Kanskje bare jeg som er paranoid! Det er flere tilfeller hvor slike skjulte kategorier er interessant, spesielt ved systemkategorier og i tilfeller der kategorier brukes for å angi en topic. Slike er gjerne svært spesialiserte, og vil ofte ha stoff som er kategorisert i overliggende kategori. — Jeblad 28. feb 2008 kl. 12:09 (CET)

Jeg la til en tilleggsfunksjon i Spesial:Innstillinger for å slå på slike skjulte kategorier. Legg merke til at dette ikke er et argument imot skjulte kategorier, det er en tilleggsfunksjon for å gjøre det enklere å følge med på hvordan disse kategoriene blir brukt. All honør til Jon Harald Søby som har ryddet i stubbene! — Jeblad 28. feb 2008 kl. 12:20 (CET)

Aiai, ille bra (og kjapt)! Jon Harald Søby 28. feb 2008 kl. 13:55 (CET)

Men det kommer fortsatt opp en kategorilinje i artiklene, slik som i Ørkenkjøtt. Dette ser litt merkelig ut i artikler som kun er kategorisert i skjulte kategorier, men er vel ikke noe større problem. --Eivind (d) 28. feb 2008 kl. 17:34 (CET)

Se bugzilla:13152. Det blir nok løst snart. Jon Harald Søby 28. feb 2008 kl. 17:36 (CET)

En annen ting: Hadde det ikke vært gunstig om artikler som kun er i skjulte kategorier får status «ukategorisert» og dermed havner på Spesial:Ukategoriserte sider? Dette er jo faktisk sider som mangler ordentlig kategorisering ... --Eivind (d) 29. feb 2008 kl. 10:15 (CET)

Det er det vi har {{ukategorisert}} til… Og så har vi Spesial:Ukategoriserte sider, men den oppdateres med ujevne mellomrom, og lenge mellom hver gang. Jon Harald Søby 29. feb 2008 kl. 16:28 (CET)

Tror du misforsto meg litt. Sider som ligger i f.eks. i en stubbkategori havner vel egentlig ikke i Spesial:Ukategoriserte sider, gjør den vel? Tanken var at systemet skulle fange opp artiklene som kun ligger i skjulte kategorier, da disse egentlig ikke kan anses som kategoriserte. En artikkel som kun ligger i kategorien stubb er ikke å finne i sin korrekte kategori, og er derfor ukategorisert, men vil ikke automatisk have blant ukategoriserte artikler. Det hadde vært en fordel om den gjorde akkurat det. --Eivind (d) 29. feb 2008 kl. 23:59 (CET)

Editsection-lenker

Se i artikkelem Jøder. Bare én seksjonsredigeringslenke. Morsomt nok ligger alle redigeringslenkene på linje nederst i artikkelen, mest sannsynlig fordi artikkelen har bilder langs hele siden. Er dette på grunn av den nye preprocessoren? — H92 (d · b · @) 29. feb 2008 kl. 22:06 (CET)

Nei, sånn har det vært så lenge jeg kan huske. Har med CSS-rendering å gjøre, og er således et nettleserbugg og ikke et MediaWiki-bugg, så det er ikke så lett å gjøre noe med det for vår del … Jon Harald Søby 29. feb 2008 kl. 22:28 (CET)

Faktisk er feilen knyttet til utlegget i Monobook, og at det ikke er mulig å style edit-lenkene slik at en unngår problemet. «Feilen» kan følges hele veien tilbake til W3 sin spesifikasjon, men kommer av det konkrete utlegget i Monobook. Vi kan unngå problemet ved å sette edit-lenka foran seksjonsteksten, eller ved å flytte selve lenka til etter teksten ved hjelp av javascript eller css3. Disse løsningene vil gjøre at problemet forsvinner. Det blir noe merkelig og ustandard i og med at jeg tror fransk wp er de eneste som gjør noe slikt. Om de faktisk bruker en av disse metodene eller har kommet opp med en annen løsning vet jeg ikke. Se også fr:Anamorphose. — Jeblad 29. feb 2008 kl. 22:55 (CET) (De bruker Javascript for å få til dette)

Eller så kan spre bildene utover i teksten. Zaarin 1. mar 2008 kl. 00:49 (CET)

På Liste_over_broer_i_Norge måtte vi inn med en tabell og litt tabellmagi (høyre kolonne har en bredde på 1px), men dette passer kanskje bedre til denne typen lister, og ikke i en artikkel. — Kagee^t/d·c/b·e 1. mar 2008 kl. 13:50 (CET)

Hva har skjedd?

Etter mitt lille helgefravær har plutselig infoboksen til høyre på brukersiden min blitt usedvanlig stygg! Hva kan gjøres for å rette det opp? — Erik (d · b · @) 24. feb 2008 kl. 18:14 (CET)

Den ser grei ut hos meg. Hos meg derimot ser infoboksen for fotballag stygg ut for tiden, eks. (blant utallige) Idrettsklubben Start. Se på draktene. Shauni 24. feb 2008 kl. 21:29 (CET)

På Meta og M:Migration to the new preprocessor kan man lese "On February 22, 2008, the new preprocessor went live on all Wikimedia wikis. Help is still needed to identify any bugs or issues with the transition." Dette har nok noe med saken å gjøre. Der kan man også lese om hvordan diverse feil skal rettes, og evnt hvordan man melder ifra om feil som ikke er wikisiden sin egen skyld. -- Hans-Petter 25. feb 2008 kl. 00:17 (CET)

Da er det kanskje det som er årsaken til at tidsmarkeringen på Substubb-malen ikke fungerer lenger. Malen bruker funksjonen #time, og det ser ut til at den ikke har fungert etter 22. februar. Se Maldiskusjon:Substubb#Tidsmarkering. --Gaz 25. feb 2008 kl. 09:15 (CET)

Jeg forsto heller lite av det der, men vil malen jeg bruker på brukersiden min noen gang bli normal igjen? — Erik (d · b · @) 26. feb 2008 kl. 18:19 (CET)

Hmm, så vidt jeg klarer å se så ser brukersiden din ok ut. Hva er det som ikke er som det skal være? --Gaz 27. feb 2008 kl. 07:52 (CET)

Nå ser det ut til å ha ordnet seg... Jaja, da er problemet ut av verden! — Erik (d · b · @) 28. feb 2008 kl. 18:35 (CET)

Det så ut til at problemet med fotballklubbene også var løst i går, men i dag er det like galt igjen. Jeg fulgte lenken lenger oppe, men ble kun klokere i den grad at jeg oppdaget nok et felt jeg ikke kan noe om. Shauni 29. feb 2008 kl. 21:09 (CET)

Jeg tror du må forklare hva som er galt, eventuelt legge ved et print-screen. Den ser helt grei ut hos meg, men jeg vet ikke hvordan den skal se ut da jeg ikke så ofte er inne på den typen artiker. — Kagee^t/d·c/b·e 1. mar 2008 kl. 21:34 (CET)

Nå ser det greit ut igjen. Skal legge ved print-screen dersom det skjærer seg igjen. Shauni 1. mar 2008 kl. 21:51 (CET)

Hva er dette fornoe? Skyt først og spør etterpå? Er det mulig sier nå jeg.. se f.eks bare på London Calling og Enter Sandman hvor Mal:Infoboks musikkalbum og Mal:Infoboks låt er tatt i bruk. Dette gir forsåvidt en gyllen mulighet til å erstatte det mindre pene designet med et annet.. Mvh Beagle84 2. mar 2008 kl. 10:05 (CET) (oppgitt)

«Reklame» for Wikinytt

Hva syns dere(/vi) om linker til artikler på Wikinytt fra artikler her på Wikipedia? Mvh. Marius2 29. feb 2008 kl. 18:22 (CET) (her fra Wikinytt)

Har sett du har lagt inn noen, og har fjernet hvertfall en der det ikke var innhold i andre enden. Vi bør ikke reklamere for Wikinytt, men kan selvsagt lenke til relevant innhold. Da bør det først og fremst være nyheter om det som omtales i vår artikkel, og ikke en generell lenke til en kategori for samme emne (som til Commons). Disse lenkene utgir seg for å ha nyheter om saken, men man havner i en kategori som vil ha max. 5-6 usorterte saker uten datering. Jeg ser ikke nytten i det. Om lenkingen skal være nyttig, bør det være direktelenker til nyheter som er aktuelle. Først når (og om) Wikinytt blir stort og fullstendig, vil det bli aktuelt med lenker til nyhetsarkiv for sentrale artikler. Btd 29. feb 2008 kl. 18:47 (CET)

Har sett at det ikke lå noen artikler i kategorien Sør-Trøndelag på Wikinytt nå i ettertid ja, glemte å fjerne lenken. Marius2 29. feb 2008 kl. 18:50 (CET)

Lenkene bør også ligge under "eksterne lenker", ikke "se også" som er forbeholdt lignende emner på Wikipedia. Btd 29. feb 2008 kl. 19:03 (CET)

Det er bare unntaksvis at lenker til nyhetsartikler er relevante, da mest som kilder for pågående saker. Den type stoff er lite interessant i andre sammenhenger. Vi kan naturligvis ikke bruke artikler på Wikimedia-prosjekter som kilder i noe fall. Kph 29. feb 2008 kl. 18:53 (CET)

Jeg tror jeg ville like best om {{wikinytt}} eller lignende ble lagt på toppen (som et banner eller i en flytende boks?) mens saken var aktuell og fjernet straks den ikke lenger var det. Hvis noe legges i «eksterne lenker» forventer jeg ikke at det er en aktuell sak, så det overser jeg typisk. Og gamle nyheter er lite interessante. :) — the Sidhekin 29. feb 2008 kl. 19:31 (CET)

Det bør være avhengig av om artikkelen til Wikinews tilfører noen merinformasjon i forhold til det som allerede står på Wikipedia. Nå er det også sånn at det kan være mye utvikling i en sak og sakskomplekset kan bli nokså stort. Jeg er sterkt i tvil om de heller korte meldingene til Wikinews, om situasjonen på bestemte tidspunkter, kan tilføre noe i det hele tatt i forhold til det vi kan presentere på Wikipedia på en ryddigere og mer omfattende måte. Wikinews er forøvrig et inaktivt prosjekt, de som opprinnelig lovet dyrt og hellig å gjøre det til et aktivt prosjekt er borte, jeg ser det er kommet en ny aktiv bruker, men en artikkel om dagen, som er et tre linjers referat av VGs toppsak (som her [1]) er ikke akkurat noe supplement til noe som helst. Kph 29. feb 2008 kl. 21:11 (CET)

Selv om Wikinytt på ingen måte kan måle seg volummessig med Wikipedia, ER det aktivitet der, og er på ingen måte et dødt prosjekt. Det ligger i sakens natur (analogt med Wikipedia) at man i stor utstrekning baserer seg på andre nyhetskilder. Du har rett i at Wikipedia er egnet til å fremstille større sakskomplekser i sammenheng, men Wikinytt er godt egnet for rapportering om aktuelle saker som ikke nødvendigvis passer inn i Wikipedias format (som f.eks. den saken du refererer til med Siv Jensen). Med skjønnsomhet er det selvfølgelig ikke noe i veien for man at det lages interlenker mellom de to prosjektene. En naturlig plassering er under "eksterne lenker" i likhet med lenker til Commons, Wikiquote osv. --Lipothymia 1. mar 2008 kl. 02:26 (CET)

Skriv på Wikinytt du også da, Kph. Det trengs flere brukere der, for å kunne lage flere enn en nyhet om dagen. (Dessuten er det (nesten) pålagt å ha kilder med i artikler (ref Wikinytt:Manifest-nb, og det er vanskelig at en sak ikke kan oppfattes som et referat av en annen sak på et annet nyhetssnettsted (som eksempelet du trakk fram)) Marius2 1. mar 2008 kl. 12:28 (CET) (ps: bruk gjerne Wikinytt, ikke Wikinews)

Nei, jeg har ikke tenkt å skrive på Wikinews, og det er ikke det saken handler om. Saken som er nevnt med Siv Jensen er sikkert en av et titalls ganger Siv Jensen var i media denne uken. Saken har overhodet ingen varig relevans. I den store sammenheng har den heller ikke særlig stor relevans i det hele tatt, men norske medier er opptatt av alt som kan kobles til nordmenn på en eller annen måte. Jeg vil ikke nøle med å kalle det spam om det blir lagt til nyhetslenker til slike saker under eksterne lenker i Siv Jensens biografiske artikkel. Medmindre det står noe om hendelsen i biografien er lenken uinteressant. Så til dette med omfang: Alle artiklene på Wikinews har dette korte omfanget. Jeg kan ikke skjønne hvem som vil lese tre linjers referat av VG istedenfor å lese originalen. Hvis vi skulle lenke til nyhetsartikler, hvorfor bare Wikinews? Hvorfor ikke lenke direkte til VG eller de som måtte ha den beste dekningen? Kph 1. mar 2008 kl. 13:09 (CET)

Det linkes i flere artikler til nettopp VG-artikler, Dagbladet-artikler, lokalavis-artikler osv., vet ikke hvordan dette er i Siv Jensen-artikkelen, men det er ingen ting i veien for at man lenker til avisartikler i artikler her på Wikipedia. Marius2 1. mar 2008 kl. 13:42 (CET)

Det mest sentrale her er vel om lenker til Wikinytt vil tilføre noe når nyhetssakene det lenkes til er gamle og kun av historisk interesse (noe de blir få dager etter at de er publisert). Slik jeg ser det er det veldig avhengig av hvilke typer nyhetssaker det er. Det vil ikke være interessant å lenke til n:kategori:trafikk fra Trafikk, siden opplysninger om hvilke dager fjellovergangene i Norge var stengt i 2008 ikke er interessant om 20 år. Det vil imidlertid være nyttig å lenke til n:Kategori:Presidentvalget i USA fra f.eks. Demokratenes nominasjonsprosess til presidentvalget 2008 også lenge inn i fremtiden, siden sakene på Wikinytt har et detaljnivå som ikke passer inn i WP-artikkelen, mens de likevel er interessant bakgrunnsstoff. --Kjetil_r 1. mar 2008 kl. 13:46 (CET)

Kan bare si meg helt enig med Kjetil: Kph har også et poeng med at den saken med Siv Jensen nok ikke har noen varig verdi som nyhetslenke i oppslaget på Wikipedia. --Lipothymia 2. mar 2008 kl. 09:52 (CET)

Wikipedia: The missing manual

Jeg har nettopp fått boka Wikipedia: The missing manual av John Broughton, på Pogue press og O'Reilly – ISBN 978-0596-51516-4. Hvis noen skal sette opp kurs så virker det som boka er et nyttig utgangspunkt. Jeg sliter med å finne [edit] på sidene, men ellers virker den bra.

Fra sistesiden

• Learn the right way to edit, create and maintain Wikipedia articles.
• Find out what makes an article good – and which articles don't belong.
• Communicate and collaborate with fellow editors.
• Combat vandalism and spam using Wikipedia's built in tools.
• Format and illustrate articles using images, links, and citations.
• Review new articles, improve existing ones, and reverse mistake-ridden edits.
• Save time and prevent errors with templates and automated editing tools.

Selv savner jeg vel omtale av slikt som community og crowdsourcing. — Jeblad 28. feb 2008 kl. 20:31 (CET)

En kommentar sakset fra «Liste: Biblioteknorge» skrevet av Petter Næss: I nyeste nummer av New York Review of Books skriver den uforlignelige Nicholson Baker med barnlig glede om vidunderlige Wikipedia (artikkelen er en anmeldelse av John Broughtons «Wikipedia: the Missing Manual».) Hvilken annen forfatter ville finne på å beskrive Wikipedia slik: «It's like some vast aerial city with people walking briskly to and fro on catwalks, carrying picnic baskets full of nutritious snacks.» --Harald Haugland 3. mar 2008 kl. 09:59 (CET)

Kategorisering på Commons

Jeg har inntrykk av at ganske mange bilder på Commons er mangelfullt kategorisert eller ikke kategorisert i det hele tatt. Noen kategorier er kanskje også feil eller misvisende. Kategoriene er viktig, for de gjør det mye lettere å finne bilder til artiklene på Wikipedia. Selv om vi ikke tar en stor kategoriseringsdugnad, så kan vi kanskje sjekke bildene i artiklene vi tilfeldigvis er innom (hvis vi har tid), og sjekke at de er skikkelig kategorisert på Commons. Jeg har kommunekategoriene som kjepphest, men dette gjelder i grunnen alle naturlige kategorier. Blue Elf 2. mar 2008 kl. 21:24 (CET)

Støttes! Det virker som mange bilder er kategorisert etter kor dei kjem frå og ikkje etter kva det er bilde av. Det kan være svært vanskelig å finne fram til det ein eigentlig er ute etter. Ovesen 2. mar 2008 kl. 21:45 (CET)

Glad dere har plukket opp dette :) Det stemmer - dessverre. Lisensierings- og vanitykategorier er de mest vanlige, men ingen av dem er nyttige om man leter etter bilder... En periode var det in å avkatte bilder der - «det så så stygt ut, og vi har da galleriene?» var svaret jeg fikk da jeg spurte. Det vedkommende ikke kunne svare på var hvordan en statisk side kunne overta for en dynamisk kategori. Galleriene er meget ofte mangelfulle i forhold til hva som ligger i kategoriene. Videre er det i alle fall et par fra nl-wiki som flytter bilder til commons med bot - uten at de gidder gjøre jobben ferdig og kategorisere. En annen ting som gjør bilder vanskelige å finne er intetsigende filnavn, om dere laster opp, bruk beskrivende - gjerne på engelsk. Da er det enkelt å finne ting man leter etter :) Noorse 2. mar 2008 kl. 22:22 (CET)

Jeg har syndet med intetsigende filnavn, dessverre. Jeg skal rette på det og også legge inn større versjoner av flere av bildene jeg har tatt på commons, når jeg får ånden over meg, en vakker dag. Blue Elf 2. mar 2008 kl. 23:06 (CET)

Tror jeg får sende ånden som går og Peter Pan nordover til Blåalven :) Fint du plukker dette opp! Noorse 3. mar 2008 kl. 00:10 (CET)

Jeg er helt enig i at kategoriseringen i beste fall er mangelfull på commons, og jeg har også gjort det for vane å forsøke å oppdatere kategoriseringen der jeg eventuelt legger inn nye bilder eller tar i bruk flere bilder i forbindelse med et spesielt emne. Det blir fort mye arbeid når man begynner, men det er jo like viktig der som her, så det tiltredes fult og holdent fra min side. — Galar71 3. mar 2008 kl. 10:16 (CET)

Jeg likte best det med å få ånden først. Men det ligger mye hodeknekk i å finne «blå katter». Common Sense-verktøyet er ganske hjelpsomt - ofte underholdende så, hvis en har lagt inn noen beskrivende ord på engelsk til bildet. Absolutt noe å komme tilbake til, hvis en skal gjøre seg nytte av det en lærer etterhvert om dette fantastiske nettstedet. (Grensetilfelle for POV og egenreklame?) --Bjørn som tegner 3. mar 2008 kl. 11:22 (CET)

Begrense edits av uregistrerte

I forlengelsen av den overstående debatten vil jeg gjerne foreslå at man innfører en begrensning i redigeringer fra uregistrerte på 10 pr. dag. Bakgrunnen for det er at jeg patruljerer bidrag fra uregistrerte. Enkelte dager kan jeg ha opp til 400 patruljeringer, det vil si 400 sider jeg kontrollerer. Noen steder er det tull som medfører blokkering med påfølgende melding på brukersiden til ip-adressen. Da blir det ikke tid til andre bidrag, og det både irriterer meg og gjør meg motløs. Enkelte av de uregistrerte kan bruke temmelig mange edits på å finne ut av ting i stedet for å bruke forhåndsvisning og unngå lagring av ting som blir feil. Jeg har tidligere foreslått at man ikke skal få lov til å lagre uten å ha brukt forhåndsvisning, men det var det ikke stemning for. Om det blir en begrensning på 10 edits pr. dag for uregistrerte, vil en bruker trolig heller registrere seg enn å vente til neste dag med å legge inn mer.

Konsekvensen av en slik ordning vil over tid trolig bli en betydelig nedgang i behovet for å patruljere artikler fra uregistrerte. Samtidig vil brukere med mange edits fort komme opp i gruppa autopatruljerte. Behovet for admins til å rydde blir da mindre, og for meg personlig vil det bety at jeg kan få skrive mer selv, hvilket jeg ikke ser negativt på. Slik det nå er, er det nesten hver dag flere hundre bidrag fra uregistrerte som ikke blir patruljert, og det er ikke bra for prosjektet.

Jeg luftet ideen på irc i ettermiddag, og flere av administratorene der mente at ideen kunne ha noe for seg. De som ikke selv patruljerer, vil nok ha vanskelig for å forestille seg lettelsen i dette arbeidet som en slik ordning ville medføre. Ettersom patruljeringsarbeidet ikke er en særlig populær del av å være administrator, tror jeg alle ville vinne på å redusere dette til å være så lite som mulig. Mvh --Harald Haugland 1. mar 2008 kl. 22:58 (CET)

Hva med å kreve forhåndsvisning for de som ikke er «autopatroller»? Jeg tror dette vil redusere antall bidrag som må godkjennes fra denne gruppen uten at det får noen konsekvenser for de som gjør mye her inne og er registrert. Dette vil begrense antall bidrag fra disse, men vil muligens ikke påvirke mengden bidrag fra disse brukerne. — Jeblad 1. mar 2008 kl. 23:11 (CET)

Begrensning på 10 pr. dag mener jeg er en uting og ikke i tråd med Wikipedia grunntanke. Jeg ser på dette som en enda en måte å tvinge bidragsytere til å registrere seg, det er så mange her som bare forlanger at folk skal være registrert.

Når folk så registrerer seg blir neste skritt at det ”forlanges” at man også må fortelle noe om seg selv på brukersiden. Dette kommer vi til å miste mange gode bidragsytere på, men jeg tro noen kontrollbehov er viktigere. Om vi må ha begrensninger liker jeg Jeblads forslag bedre, det er flere språk som har dette.--Harry Wad (HTM) 1. mar 2008 kl. 23:18 (CET)

La oss prøve og se om Jeblads forslag vil fungere. Ingenting er bedre enn om det fungerer. Skru den på, Jeblad! Kan man i tillegg begrense edits av uregistrerte, vil det være ytterligere forbedring. Den som ikke patruljerer er ikke berørt av problemet med å skulle kontrollere/ patruljere langt mer enn tusen redigeringer daglig og vil neppe forstå det. Med en policy om et begrenset antall edits daglig fra uregistrerte bruker vil det være mulig for folk å bidra uten å registrere seg, men ikke å skape store mengder merarbeid for administratorene. Mvh --Harald Haugland 1. mar 2008 kl. 23:30 (CET)

Det er mulig å slå på preview for de som ikke er listet i en av de aktuelle gruppene som kan eller bør slippe preview om de ønsker det. Eneste er at de vil ha et valg i innstillinger for om de ønsker preview, noe som ikke rimer med at bidrag fra dem vil bli tvunget gjennom preview. Vi kan vel la dette ligge ett døgn og se om det er en allmenn aksept for en slik løsning. — Jeblad 1. mar 2008 kl. 23:36 (CET) (Av 5000 bidrag som ga oppføring i patruljeringsloggen ble 1596 egengodkjent, omtrent 32%, resten eller omtrent 68% ble manuelt patruljert. Av 5000 bidrag fra siste endringer var 704 bidrag fra uregistrerte, eller omtrent 14%. Dette tallet er uavhengig av om de ble tilbakestilt fordi de var vandalisme.)

Jeg støtter helt og fullt innføring av obligatorisk forhåndsvisning for iallfall uregistrerte, og kanskje også for andre (Jeg har for lite kunnskap om hvilke kategorier vi egentlig er inndelt i). bombadil 1. mar 2008 kl. 23:37 (CET)

Jeg er ikke enig i at vi bør begrense hver uregistrerte bruker til 10 redigeringer pr. dag. Jeg vet det kommer mye tøv fra uregistrerte brukere, men det kommer virkelig en del bra også. Men jeg kan godt støtte obligatorisk forhåndsvisning for uregistrerte eller alle som patruljeres manuelt. Det vil nok begrense litt av tøvet som kommer, og forhåpentligvis få noen av de som redigerer seriøst men veldig klønete til å tenke seg om litt ekstra. Blue Elf 1. mar 2008 kl. 23:47 (CET)

Jeg er sterkt i mot at man skal sette begrensninger på uregistrerte. Kjetil2006 2. mar 2008 kl. 00:44 (CET)

Jeg synes ikke at det skal begrenses til så lite som 10 redigeringer, heller 25 eller 50. Jeg synes vi skal kreve forhåndsvisning av de som ikke er autopatrolled og nedover, da får de det inn med teskje. Jeg ser en del brukere som ikke bruker forhåndsvisning, og tvangsforhåndsvisning bidrar til flere forandringer per redigering. Dette bidrar også til at vandalisme fjernes fortere, og jeg vil tro det er kjedeligere å massevandalisere når man må trykke to ganger for hver redigering man gjør. — H92 (d · b · @) 2. mar 2008 kl. 21:07 (CET)

Gar det ann å skrive inn ip-adresser på godkjennings-/whitlist eller lignende på samme måte som for registrerte brukere? Å begrense seriøse hard arbeidende bidragsyteres adgang til å bidra på prosjektet er en dårlig ide. --Svart 2. mar 2008 kl. 00:03 (CET)

Nei, det går ikke. De som skal på whiteliste må være registrert. Det sier seg egentlig selv, nick er registrert med et passord, en ip-adresse kan hvem som helst bruke, og da kan det komme gull en dag og dritt en annen fra samme ip. --Harald Haugland 2. mar 2008 kl. 00:11 (CET)

Jeg tror ikke automatisk patruljering av IP-adresser er noen god ide. Vi vet ikke engang om IP-adressene er permanent statisk allokert eller om allokeringen er temporær. — Jeblad 2. mar 2008 kl. 00:12 (CET)

Obligatorisk forhåndsvisning er et godt verktøy for noen hver, selv om jeg av og til må gjøre ting omigjen fordi teksten med påminnelse havner langt under knapperekken med «lagre», «forhånds» og «vis» i stedet for over og i umiddelbar nærhet. Dermed blir en ikke alltid advart. Jeg ser det er forskjellig praksis landene imellom, så kanskje bra å la den linjen bytte plass?

Ellers er jeg blitt svært glad i de to pilene i nest øverste linje på skjermen. Kanskje noe å legge inn i en forklaring? Trolig at ikke alle de som skriver tull finner veien ut uten å gå via «lagre siden», fordi de tror at de ødelegger noe ellers. --Bjørn som tegner 2. mar 2008 kl. 00:17 (CET) PS. Nå fikk jeg stopp pga manglende kommentar - igjen!

Dette er etter min mening et dårlig forslag. Jeg har all mulig forståelse for Harald Hauglands frustrasjon, men tror ikke løsningen er å overtale brukere til å registrere seg ved å begrense antall redigeringer. De som driver med vandalisme greier da utmerket godt å gjør mye ugagn med 10 redigeringer. Dessuten vil ikke en uregistrert bruker «sløse vekk» sine tilmålte redigeringsmuligheter på å tilbakestille vandalisme, hvis han/hun i det hele tatt vil fortsette å bidra. Hvis en bruker ønsker å bidra til at Wikipedia blir bedre, men ikke ønsker å registrere seg, er ikke denne typen tiltak særlig effektivt for å «overtale» vedkommende til å registrere seg. Selv bruker jeg alltid forhåndsvisning, så innføring av obligatorisk forhåndsvisning - også for registrerte brukere - er jeg ikke i mot. Jeg merker også at under «Siste endringer - Vandalismetilpasset» vises ikke mine redigeringer, noe som må bety at IP'n min er flagget et sted som «pålitelig»? Er bruk av slike flagg i filter kanskje en mulighet for å begrense useriøse bidragsytere?193.216.225.242 2. mar 2008 kl. 00:20 (CET)

I vandalismetilpasset brukes parametrene hideliu=1 (hide logged in user), limit=100 (begrens til 100 linjer), hidepatrolled=1 (hide patrolled) og hidemyself=1 (ikke vis meg selv). Den siste gjør at du aldri blir vist. Forøvrig vil en uregistrert bruker ha langt større sjanse for å bli oppdaget enn en registrert bruker. Det er et par alternative løsninger for å få ned volumet på bidrag som må manuelt patruljeres, ikke minst kan vi relativt enkelt automatisere kontroller av iw-lenking. — Jeblad 2. mar 2008 kl. 00:35 (CET)

Påtvunget forhåndsvisning når man bedt om lagring og ikke forhåndsvisning er en uting. Jeg har opplevd det på noen prosjekter når jeg har lagt inn interwikilenker, og det er ikke annet enn plaging av bidragsytere og å kaste bort folks tid - og minst like irriterende som redigeringskonflikter. Forhåndsvisning bør være frivillig. Jeg kan se ikke se hvorfor vi skal tvinge folk til å bruke forhåndsvisning. Kph 2. mar 2008 kl. 00:57 (CET)

Ja, men bedre enn at må registrere seg. Jeg har flere ganger hatt flere enn 10 redigeringer på prosjekter som jeg ikke er registrert på. Tror ikke at jeg hadde orket å registrere meg bare for at jeg skulle legge inn bilder eller IW. --Harry Wad (HTM) 2. mar 2008 kl. 02:14 (CET)

Sjekk om du er på lista over autopatrollers (kravet er 500 bidrag) eller patrollers (kravet er 1000 bidrag). Hvis du er utelatt i den første så gi meg beskjed. Hvis du kan tenke deg å stå på den siste så gi meg beskjed. Den siste forutsetter at du faktisk ønsker å bidra med litt gjennomgang av andres bidrag. Se også Wikipedia:Underprosjekter/Patruljering. — Jeblad 2. mar 2008 kl. 01:05 (CET)

Nødvendig kode er implementert og vil slå av «Lagre siden» første gang den vises i redigeringsmodus. Når den deretter vises med «Forhåmdsvisning» vil «Lagre siden» igjen være aktiv. De brukerne som er i en av rollene "autopatrolled", "bureaucrat", "patroller" eller "sysop" får siden på gamlemåten. Koden er foreløpig ikke lagt på Mediawiki:Monobook.js, og om den legges dit eller på Mediawiki:Common.js så bør det sjekkes om den fungerer som annonsert for alle skins og nettlesere. Jeg antar vi ikke ønsker en situasjon hvor ingen kan redigere… — Jeblad 2. mar 2008 kl. 03:02 (CET)

Jeg synes det vil være en uting å innføre restriksjoner for anonyme bidrag. Det mest vesentlige man vil oppnå ved det er at antall bidrag faller, og det er jo ikke det vi ønsker!--Lipothymia 2. mar 2008 kl. 09:58 (CET)

Jeg tror det er uproblematisk å tvinge denne gruppen til å gå via preview slik at antallet småredigeringer begrenses, men dette vil neppe redusere antall bidrag som må godkjennes særlig mye. Det eneste som virkelig kan bedre situasjonen er om det blir vesentlig flere patrollers. — Jeblad 2. mar 2008 kl. 12:36 (CET)

Jeg har delte meninger om tvunget forhåndsvisning. Har opplevd hvor kjipt det er når jeg skal legge inn iw-lenker på andre språkutgaver, men ser også behovet for det. Personlig har jeg tro for å skaffe flere patrollers + få til en funksjon hvor man kan merke en rekke bidrag som patruljert. Når en bidragsyter har mange redigeringer etter hverandre på en artikkel (ofte over kort tid) har vi en enkel funksjon for å tilbakestille alle hvis det er vandalisme, og dermed fjerne det røde utropstegnet fra listen. Derimot, hvis det er seriøse bidrag, og man kan se at utfallet av redigeringene ble positivt, så mangler vi en funksjon for å kunne merke alle de endringene som patruljert. Hadde vi kunnet gjøre det i historikken hadde vi fort kunne rydde unna mange røde utropstegn. --Eivind (d) 2. mar 2008 kl. 13:30 (CET)

Wikipedia bør være så åpent som mulig, og jeg synes det som Jeblad nevner over, at vi øker antallet som kan patruljere er den beste løsningen. Vi kan f.eks gå ned på kravene til antall bidrag en skal ha før en får muligheten til å patruljere andre bidrag. Det kan sikkert være en eller to som gjør feil, men så lenge vi får flere som patruljerer så får vi heller leve med det. Ulf Larsen 2. mar 2008 kl. 14:43 (CET)

Svar til Ulf: Du klikker på den pila, så åpner den seg og du kan patruljere hver enkelt edit. --Harald Haugland 2. mar 2008 kl. 23:28 (CET)

Jeg kunne vel se for meg en mulighet for å senke kravet til autopatroller, men da samtidig åpne for at de som er patroller kan sette og fjerne dette etter behov. Muligens ville jeg gjort dette så aggresivt at alt over nybegynnere kan bli satt til autopatroller. Likevel løser ikke dette problemet at en svært stor andel av bidrag som bli stående med røde utropstegn er uregistrerte brukere, og svært ofte er disse en serie småendringer. — Jeblad 2. mar 2008 kl. 15:43 (CET)

Jeg vil at vi fjerner autotilbakestilling, som imiterer en administratorfunksjon som er ment brukt med stor varsomhet, før vi senker kravene til patroller. Det er fremdeles delte meninger om hvor nyttig patruljeringsmerkingen er i det hele tatt, men hvis folk vil holde på med dette er det ingen grunn til å nekte dem det. Jeg synes da at de statusene som er innført i forbindelse med patruljeringsmerking utelukkende bør knyttes til rettigheter som gjelder patruljeringsmerking. Kph 2. mar 2008 kl. 15:57 (CET)

Nå som «vi» er i «jeg»-modus, så kan jeg jo komme med mine meninger om dette også. «Autotilbakestilling» er slik jeg ser det ingen ren administratorfunksjon lenger. Mulighetene den innfører er i utgangspunktet ment for å hjelpe til med effektiviteten til de som driver med vandalismebekjempelse og slik jeg ser det så er RC-patruljeringen en del av vandalismebekjempelsen. Sett i lys av dette er det naturlig å la patrollerene ha denne tilbakestillingsknappen tilgjengelig. Vedrørende autopatroller, så synes jeg at «kravene» gjerne kan være veldig mye slakkere og gjerne la patrollerene ha mulighet til å sette/fjerne disse, men det er viktig å la det kunne være skjønnsbaserte retningslinjer for denne tildelingen. Det finnes en del nyregistrerte som går rett inn i rollene som aktive og produktive bidragsytere som det ikke er nødvendig å fotfølge. Det er viktig å finne flere som tenke seg å drive med patruljering dersom dette skal fungere tilfredsstillende. --Stigmj 2. mar 2008 kl. 16:33 (CET)

Jeg tror at vi trenger patruljering eller lignende funksjoner hvis vi skal bli oppfattet som seriøse, de fleste er nok pinlig klar over nødvendigheten, men det er ikke er hogd i stein hvordan disse tingene skal fungere. En av de tingene jeg tror er aktuelt er å få en tidsbegrensing på utnevning av autopatroller. Da kan en patroller bedømme om bidragene er gode, og deretter sette en midlertidig autogodkjenning. Senere ville det vært opp til andre patrollere om de ville fornye tillatelsen. En slik midlertidig utnevning bør være meget enkel og rask å gjøre. — Jeblad 2. mar 2008 kl. 17:56 (CET)

Det er to løsninger som kanskje kan ha noe for seg, men begge krever en del koding for å virke. Den ene er å kunne godkjenne siste og mellomliggende bidrag i en diff knyttet til en artikkel. (Ideen til Jona) Fordi godkjenning forutsetter tilgang til noen underlagsdata så må dette gjøres via utvidelser i serveren. Hvis vi får til dette så kan en patroller ta opp en diff fra en kjent god versjon og til siste vversjon, og deretter godkjenne alle mellomliggende hvis tilveksten i teksten totalt sett er god. En slik løsning bør også ha en mulighet for å automatisk finne frem til en diff mellom siste godkjente og siste bidrag. Den andre løsningen er å kunne inspisere alle bidrag fra en bruker (også uregistrert) innenfor en sesjon, og se resulterende diff'er på enkeltartikler. (Ideen kommer fra Harald trur eg) Disse bør angi om noen har kommet inn mellom vedkommendes bidrag, og om vedkommende står som siste bidragsyter. Hvis resultatet synes bra så godkjennes brukerens bidrag innenfor hans sesjonen, og han gis eventuelt rollen autopatroller inntil sesjonen avsluttes. Tilsammen vil disse to metodene øke effektiviteten betydelig for de som gjør patruljering. — Jeblad 2. mar 2008 kl. 19:19 (CET)

Disse løsningene hadde vært gavepakker! Det hadde gjort hverdagen som patroller en del enklere --Eivind (d) 2. mar 2008 kl. 19:39 (CET)

Jeg blir litt forvirret her. Administrator Harald Haugland ser et problem i mengden artikler som må patruljeres, kommer med noen forslag hvordan det kan løses, og byråkrat Jeblad ser tydeligvis også et problem her. Byråkrat Kph synes derimot ikke å se et problem. Vil det si at Kph ikke ser noe behov for patruljering? Dvs, betyr det at den tiden jeg har brukt på å patruljere har vært bortkastet? I såfall bør vi jerne ordningen snarest. Men i den tiden jeg har patruljert, både som admin og nå som mening bruker, så har jeg da vitterlig fjernet en god del rent skadeverk. Hvordan skal vi ellers bli kvitt den vandalismen?

Gitt at patruljering er fornuftig (noe jeg selv tror det er) så mener jeg som Harald Haugland at vi bør gjøre det vi kan for å få det til å fungere mest mulig effektivt. Jeg synes imidlertid at vi bør være forsiktig med å begrense brukernes muligheter, vi bør heller få flere til å patruljere. Med over 60 tusen registrerte brukere så bør vi ha en del muligheter der.

Til sist, et spørsmål fra en dum bruker, hvordan godkjenner man flere redigeringer som er lagt samen til en (med blå pil til venstre). Jeg finner ingen måte å gjøre det på. Ulf Larsen 2. mar 2008 kl. 21:05 (CET)

Vi har fått en del nye patrollere; Efloean, SOA, Ovesen, Reinhardheydt, Jpfagerback, Chell Hill og Flums. Gratulerer og lykke til! — Jeblad 2. mar 2008 kl. 22:13 (CET)

Jeg tok opp i forbifarten opp forskjellige syn på patruljeringsmerkingen, altså det å merke artikler som patruljert. Mitt synspunkt er at dette er svært tidkrevende og jeg er ikke sikker på om det betaler seg. Personlig bruker jeg derfor ikke dette verktøyet. Det betyr ikke at jeg ikke driver artikkelovervåkning, men jeg oppfatter f.eks. overvåkningslisten som et langt mer effektivt verktøy. Kph 2. mar 2008 kl. 22:32 (CET)

Akkurat nå står det på min overvåkningsside: «1 640 sider overvåket, utenom diskusjonssider.» De fleste er kommet der fordi det har vært tull på dem. Så jeg bruker også det midlet i vandalismebekjempelsen. Når vi er få som patruljerer, blir det svært tidkrevende og slitende for de få, derfor trenger vi flere som driver med det. Men overvåkning av sider er trolig ikke nok. Vi er 60 administratorer. Om alle har så mange sider på overvåkning som jeg, blir det 100.000 sider overvåket, forutsatt at ingen overlapper. Men vi har 160.000 artikler. Selvsagt er det mange brukere som overvåker og reverterer vandalisme uten å ha knappene, og takk for det. - Jeg tror denne diskusjonen har vist at det er nyttig å ha flere hjelpemidler i kampen mot vandalisme, særlig når det er frivillig for alle hvilke man vil bruke og hvor mye man vil bruke dem. I forlengelsen av diskusjonen har vi fått flere patrollere. Jeg gleder meg over det og stemmer i med John i å ønske dem lykke til og velkommen i laget. --Harald Haugland 2. mar 2008 kl. 23:28 (CET)

Til Ulf: Jeg tror dessverre du må ta de en etter en... . Det at du er en dum bruker får du ta på egen kappe. Jeg synes nå ihvertfall ikke det. — Galar71 3. mar 2008 kl. 10:23 (CET)

Ytterligere patrollere har kommet til: Haakon K, Kjetil2006, Ljalvik, Bjørn som tegner, 91, Fredrifj, Apple farmer, Banangraut, Stiangutten og Grrahnbahr. Lykke til! Som sikkert flere har sett så er vi i ferd med å ha to hele døgn uten en eneste upatruljert endring ... det er veldig bra! --Eivind (d) 3. mar 2008 kl. 20:13 (CET)

Om problemet med røde utropstegn som må taes en for en. Greit nok, men selv når man går inn på slike artikler så forsvinner de ikke, se f.eks på Kvås Videregående Skole. Jeg fant den i listen over siste endringer, fikset litt på artikkelen men like fullt står den med utropstegn??? Hva er hensikten med det? Når neste person innom listen ser utropstegnet så må hun/han sjekke det og først når de ser at jeg har vært der, sjekket mine redigeringer (evnt husker meg) så er det greit, og neste igjen - og neste.

Om dette skal fungere mest mulig optimalt så mener jeg at redigering på en artikkel av en som har patruljeringsrettigheter må medføre at merket fjernes, dvs på de med blå pil foran og hvor flere redigeringer ligger under en. Ulf Larsen 4. mar 2008 kl. 16:40 (CET)

Man kan nok ikke forutsette at om jeg går inn og setter kategori på en upatruljert artikkel, så fikser jeg all dritt og lort som en eller annen vandal har lagt inn i samme slengen. Derfor er det inntil videre eneste løsning å ta hver edit for seg. Det tar lenger tid, men man får sjekket de enkelte redigeringer. Etter hva jeg skjønner må nå de som skriver uregistrert la artikkelen forhåndsvises før de får lagre. Jeg håper at det fører til at folk skriver mer pr. edit enn før, slik at de ikke lagrer for hvert nytt ord som legges inn når de gjør en serie edits på samme artikkel. Noen ganger går jeg inn på en artikkel og fikser en ortografisk feil uten å gå inn i alle deler av artikkelen. Det kan være at den feilen plutselig springer meg i øyet, men det betyr ikke at jeg har kontrollert alt i artikkelen. --Harald Haugland 4. mar 2008 kl. 17:03 (CET)

Jeg forutsetter heller ikke at alt er fikset selv om andre godkjente brukere har vært innom en artikkel. Men slik jeg ser det blir det en unødvendig mengde dobbeltarbeid her når det røde utropstegnet blir stående. Det er jo akkurat det samme fenomenet med de artiklene hvor en kan merke patruljert, det blir jo ikke nødvendigvis at alt rettes av den grunn. Jeg sjekket igjen den artikkelen om Kvås VGS, og den har fremdeles rødt utropstegn, nå etter at også Ctande har vært innom. Igjen - jeg mener at det bør fungere slik at om en annen godkjent bidragsyter har vært innom artikkelen så går utropstegnet automatisk vekk, ellers har det ingen hensikt. Ulf Larsen 4. mar 2008 kl. 17:29 (CET)

Dine egne redigeringer blir automatisk merket som «patruljert», men andre brukeres endringer blir ikke merket som patruljert selv om du har gjestet artikkelen. Noe slikt tror jeg er uheldig å gjøre for du vil neppe få med deg alle detaljer i en artikkel selv om du leser gjennom ganske grundig. Kanskje om flere leste samme artikkel, men hvordan skulle en få en slik sjekk til å fungere uten inngrep i serveren? Løsningen er imidlertid ganske besnærende og det er interessant å regne på uregistrertes revertering av vandalisme. Saken er at et antall lesere slår opp artikler, ett sted rundt 10-100 ganger så mange som antall skriftlige bidrag, og utfra en matematisk modell av levetiden til vandalismne så kan en anslå hvor mange som må innom artikkelen før den er «ren». Når dette antallet er passert så kan eldre merker for upatruljerte bidrag fjernes. — Jeblad 4. mar 2008 kl. 18:16 (CET)

(kræsj!) · Det betyr at man som patroller eller administrator må sjekke historikken før man redigerer i tilfelle det er uoppdaget vandalisme i en redigering som har ramlet igjennom siste endringer. Denne redigeringen kan ha stått i flere dager, og hvis patrolleren/administratoren skal gjøre en liten redigering og ikke oppdager vandalismen, blir vandalismen automatisk godkjent. Dermed blir det praktisk talt umulig å oppdage det uten å se i historikken. Veldig tungvindt, og da kan jo det at jeg redigerer en artikkel føre til at jeg „bidrar“ med vandalisme. — H92 (d · b · @) 4. mar 2008 kl. 18:18 (CET)

Tar dette nok en gang siden jeg tydeligvis ikke har klart å formidle problemet.

1. Når jeg patruljerer artikler så går jeg inn og ser på diff og om den ser ok ut så trykker jeg for patruljert. Med det forsvinner det røde utropstegnet foran artikkelen i listen.
2. Om jeg derimot velger å se på en artikkel med blå pil foran seg, som da har flere redigeringer i samme, så får jeg ikke fjernet det røde utropstegnet, uansett hvor nøye jeg går gjennom artikkelen.
3. Konsekvensen av det er at neste person som går gjennom listen også risikerer å gå gjennom samme artikkel som jeg har sett på - jeg vil da påstå at dette er dobbelt arbeid.

Det bør derfor være en mulighet for å enkelt merke også slike artikler som patruljert, dvs kunne fjerne rødt utropstegn, noe jeg ikke kan se er mulig i dag. Håper dette er en klar nok fremstilling av problemet. Ulf Larsen 4. mar 2008 kl. 20:31 (CET)

Prøv å klikke på den blå pilen. Da skal de endringene det dreier seg om åpne seg i sine enkelte deler. Du kan nå se på de enkelte endringene og patruljere dem. Haros 4. mar 2008 kl. 20:57 (CET)

Den er god, fant endelig ut hvordan det fikses, ved å bla gjennom diffene... takker og bukker. mvh - Ulf Larsen 4. mar 2008 kl. 21:34 (CET)