Wikipedia:Skole- og universitetsprosjekt

(Omdirigert fra «Wikipedia:Studentoppgaver»)

Skole- og universitetsprosjekt er en beskrivelse av noen av de problemene en støter på når en skal lage oppgaver for studenter som skal publiseres på Wikipedia, eller når eksisterende oppgaver skal publiseres på Wikipedia. Under arbeid med studentoppgaver kan studentenes prøving og feiling bli oppfattet som vandalisme og det er derfor viktig at de er velinformert om forholdene på Wikipedia, og også at en del mekanismer er på plass før arbeidet starter.

Forut for større oppgaver kan det være lurt å sette seg inn i Wikimedia Foundation Research Goals.

Bakgrunn rediger

Nettstedet er et av de som brukes hyppigst av elever ved norske skoler når de søker etter informasjon. Det er også det mest brukte nettleksikonet på verdensbasis. Det er derfor all grunn til å tro at bruken av åpne oppslagsverk som Wikipedia, dets søsterprosjekter og lignende prosjekter kommer til å bli et permanent innslag i elevenes arbeid.

I tillegg til å være en stadig viktigere kilde når elever søker etter informasjon, kan også Wikipedia være et redskap i læringsprosessen. Konsepter som åpen kildekode, copyleft, samarbeid mellom forfattere med vidt forskjellige ståsteder og frivillig skrivearbeid er nye for mange, og Wikipedia gir en god mulighet til å utforske denne utviklingen. Dette kan ikke minst være verdifullt dersom man kombinerer eksempler fra Wikipedia med en lokal wiki hvor elevene kan lære seg å samarbeide på nye måter.

Studentoppgaver får lett form av debatt, det være seg at debatt (drøfting) er en implisitt del av oppgaven eller fordi studenten velger denne tilnærmingen. En leksikalsk artikkel tar opp et tema, presenterer det, og på Wikipedia presenteres dette på en objektiv form, det vil si at det gis referanser som beskriver hvordan et forhold er, uten å gå inn på en vurdering (drøfting) om dette er riktig. For å ta et eksempel, Adolf Hitler presenteres som den mannen han var, og hva han gjorde. Artikkelen skal ikke ha noen debatt om hvorvidt det han gjorde var «ondt», denne avgjørelsen overlates til leseren. Hans handlinger beskrives like klinisk som om en beskriver en kjemisk prosess eller beskriver en plante.

Det er viktig at de som setter opp slike oppgaver forstår at tekstene i en encyklopedi skal være leksikalske, og at de derfor har konkrete krav form og til objektiv fremstilling. Hvis formkravene brytes så får man et stilbrudd, mens brytes det siste kravet får man en meget kontant tilbakemelding fra nettsamfunnet.

Fremgangsmåte rediger

Tilrettelegging med hjelpesider rediger

Når en oppgave gis til studentene er det sterkt ønskelig at studentene samtidig får pekere til relevante manualer som beskriver aktuelle forhold ved Wikipedia. Hvis oppgaven er å skrive om kunstnere så bør det henvises til Wikipedia:Stilmanual/Kunstnere, hvis det skrives om politikere så bør det henvises til Wikipedia:Stilmanual/Politikere, og hvis det skrives om tettsteder så bør det henvises til Wikipedia:Stilmanual/Tettsteder. Andre oppgaver kan bruke helt andre stilmanualer, eller det må skrives nye for den spesifikke oppgaven, eller oppgaven kan være slik at det må henvises til helt andre sider. Alle studenter bør gis en orientering om Hjelp:Hvordan man redigerer en side og Wikipedia:Bruk av kilder.

For å forenkle navigeringen kan det opprettes en side «Hjelp:Studentoppgave om tema for skoleklasse». Denne skal oppgi brukernavnet til den som har ansvar for prosjektet og denne brukeren skal ha en fungerende adresse. Siden bør også definere rammene for prosjektet innen tematikk og tidsutstrekning. Siden bør også inneholde alle relevante lenker.

Arbeidsbetingelser og skjerming rediger

Det er viktig at studentene oppretter kontoer med gyldig e-postadresse. Uten en slik adresse vil all dialog med studenten gå via vedkommendes diskusjonside, og det kan av og til være belastende for studenten å få kortfattede tilbakemeldinger om feil i artikkelen på diskusjonsiden. Det bør også fremgå av brukersiden at vedkommende er student innen de aktuelle fagene, men det er ikke nødvendig å påføre hvor vedkommende studerer. Det kan imidlertid være lurt å føre på lenker som viser hvem som samarbeider og om arbeidene er en del av en større oppgave gitt til en klasse.

Det har og betydning at eleven/studenten får et visst eierforhold til artikkelen i startfasen før artikkelen legges ut ved f.eks at bare elevens signatur forekommer i historikken inntil artikkelen er lagt ut i ferdig form så langt eleven/studenten og læreren finner rimelig. Etter at artikkelen er lagt ut er det fritt frem for andre å bidra for å utvikle artikkelen. Men eleven/studenten står i historikken som opprinnelig artikkelforfatter.

Om det er mulig å låse elevenes/studentenes kladdesider for utenforstående med unntak av prosjektledere og administratorer, ville dette sikre at den enkelte elev/student kunne få arbeide uforstyrret og føle seg tryggere i skriveprosessen.

Kommunikasjon mellom prosjektleder og student rediger

For å få til dette kommuniseres alle korrigeringer og rettingsforslag via e-post og at alle endringer legges inn av eleven/studenten. Diskusjonssidene bør brukes til prinsipielle spørsmål som man kan ha ulikt syn på osv. Ikke rettelser til artiklene før de er utlagt i foreløpig ferdig form. Det er avgjørende at prosjektlederen følger den enkelte og sikre kvaliteten slik at artiklene har en form og et innhold som ikke gjør dem til en naturlig slettingskandidater fra det øyeblikk de legges ut.

Prosjektlederens kontroll med antall produserte artikler rediger

Eleven/studenten må pålegges å legge lenker til de utlagte artiklene på sin brukerside med eksempelvis teksten "Dato, artikkel NN og bilder lagt ut". Ellers er det vanskelig for den som styrer prosjektet å holde rede på og navigere mellom de ulike artiklene og se hva som faktisk er utført og utlagt. Enda bedre er en prosjektside med elevenes/studentenes signaturer og lenkeliste til artiklene.

Viktig med skikkelig forhåndsinformasjon rediger

Det er foreleser eller lærer som har ansvaret for å formidle til studentene hvordan Wikipedia fungerer. Hvis ikke et minimum av informasjon er gitt til studentene, så kan møtet med Wikipedia bli svært konfliktfylt. Ved at studentene gis en skikkelig innføring så kan de vanligste innkjøringsproblemene unngås og studentene kommer i dialog med nettsamfunnet istedenfor at de kommer i konflikt med det. I en innkjøringsfase kan det være lurt å hente inn lokale wikipedianere som kan hjelpe til og vise hvordan nettsamfunnet fungerer og hvordan selve skriveprosessen best kan organiseres.

Om hjelpesiden rediger

Hjelpesiden bør identifisere flere forhold ved temaet som tas opp. Dette er svært aktuelt for å få en avgrensing av problemområdet for overhodet å gjøre det mulig for studentene å løse oppgaven.

  • Tematikk – hva tema skal tas opp, hvordan er dette tenkt løst?
  • Formål – hvorfor er nettopp denne løsningen valgt for innlæring av stoffet?
  • Delmål – hvilken delmål skal studentene oppnå? Husk å angi sluttdato for det endelige delmålet!
  • Bidragsytere – hvilken kontaktpersoner finnes, og hvilken skribenter er involvert?
  • Artikler – hvilken artikler blir berørt, inklusive bakgrunnsartikler og foreldreartikler?
  • Manualer – hvilken manualer har relevans for dette prosjektet?
  • Maler – hvilken maler (infobokser, navigasjonsbokser, artikkelmerker) har relevans for dette prosjektet?
  • Litteratur – hvilken litteratur regnes som sentral for at studentene skal kunne gjøre oppgaven?
  • Annen informasjon – hva annen informasjon må gis til studentene?

I tillegg til de foregående punktene, som gjerne kan være i form av egne seksjonstitler, så er det noen ekstra forhold som må avklares. Disse kan gjerne plasseres under «annen informasjon». Dette er hvordan artiklene skal navngis, hvordan foreldreartikler blir identifisert og hvordan artiklene skal kategoriseres.

Artikler navngis veldig metodisk i et leksikon. Hvis strukturen i navngivingen fravikes så skaper det problemer for lesere som ønsker å finne de aktuelle artiklene. Dette gjør at det i en del tilfeller må tas opp til diskusjon hva som er «riktig» artikkelnavn. I tillegg må det ofte settes opp ekstra omdirigeringer fordi brukere har forskjellig oppfatning om hva som er den mest riktige oppføringen. Ytringsfrihet kan for eksempel plasseres under pressefrihet og mediefrihet, selv om begge disse er avvikende fra grunnbetydningen.

Artikler som ikke har et opplagt navn kan gis økt trafikk ved at de knyttes til foreldreartikler. Dette er artikler hvor de aktuelle forholdene blir omtalt og hvor en derfor kan sette inn lenker til artikkelen. Hvis artikler blir foreldreløse så synker sjansen for at de blir oppdaget og lest. Det finnes egne oversikter over foreldreløse sider, og artikler som havner på disse og som i tillegg har uvanlige navn har en svært liten sjanse for å bli lest. Samtidig med at artikler identifiseres som aktuelle for en studentoppgave så bør det identifiseres aktuelle foreldreartikler. Dette bør skje uavhengig av om artiklenes navn er entydige og «opplagte» for de involverte.

Artikler skal kategoriseres, og om det mangler fungerende kategorier så må de opprettes. I størst mulig grad forsøker vi å unngå å lage aggregerte kategorier, men i en del tilfeller er det vanskelig for ikke si umulig å unngå dette. Det betyr at vi har kategorier som Kategori:Norske sangere men ikke kategorier som «Kategori:Norsk-svenske sangere».

Artikler hvor det pågår studentarbeid skal merkes særskilt slik at det er helt tydelig for alle involverte at det er et pågående studentarbeid. Malen for dette er {{Studentoppgave}}, og denne tar to parametre; en for å angi hvilket prosjekt det gjelder, det vil bli satt opp en lenke til en hjelpeside for prosjektet, og eventuelt en ekstra forklaring.

Huskeliste rediger

Noen gode råd som kan tas med på veien til et godt prosjekt:

  1. Prøv selv før du gjør en målformulering. Lag en konto og gjør deg kjent med hvordan du redigerer, skriv gjerne noen artikler, og ikke minst hold på lenge nok slik at du får noen tilbakemeldinger på arbeidet – gjerne også noen negative tilbakemeldinger slik at du får en bakgrunn så du forstår den noe tilfeldige naturen til Wikipedia og også hvor vanskelig det kan være å håndtere negativ og tildels usaklig tilbakemelding. Hvis du synes det er vanskelig at du blir assosiert med Wikipedia under fullt navn så bruk et pseudonym, men lag en fullverdig konto og sett opp e-post til deg selv.
  2. Lag en introduksjon til prosjektet. Introduksjonen kan være nokså kortfattet, og du kan ta utgangspunkt i et av de andre prosjektene og endre og fylle inn etter behov. Når du poster en slik prosjektbeskrivelse under korrekt navn så vil den bli lenket opp automatisk litt lengre ned på siden. Siden skal inneholde en brukerkonto med fungerende e-postadresse i tilfelle noen trenger å komme i kontakt med prosjektet, eller så må det finnes en eksplisitt og fullstendig adresse til lærested eller lignende. Vanligvis er det nok å sette opp en bruker som kontaktperson, og i de aller fleste tilfeller vil tilbakemeldinger komme på dennes diskusjonsside eller på diskusjonssiden til prosjektet.
  3. Konkretiser og bruk virkelige tema. Under ingen omstendighet si til elever og studenter at de skal skrive artikler om tull, eller annet som kan oppfattes som vandalisme. Pass også på å være tydelig på at det ikke skal skrives inn noe som kan oppfattes som vandalisme på andre sider på Wikipedia. Slikt vil bli ryddet i, men det stjeler verdifull tid fra andre brukere, tid som bør brukes på mer nyttige ting. I tillegg så kan slik aktivitet medføre at elever og studenter, endatil lærere og hele studiestedet, kan bli blokkert for kortere eller lengre tid. Grunnleggende introduksjon til wikiteknologi, skrivemetoder og lignende, er tilgjengelig i lenker nederst på denne siden. I tillegg kan det testes i Wikipedia:Sandkassen. Dette er en egen side hvor eksperimentering kan skje etter hjertens lyst.
  4. Utvidet testing. I noen tilfeller er det nødvendig, og ønskelig, å gjøre omfattende testing og kursing. I disse tilfellene kan det derfor være nødvendig å sette opp en wiki på et eget nettsted. Programvaren som brukes på Wikipedia er kalt Mediawiki og er tilgjengelig for fri nedlasting. På et slikt separat nettsted er det fullt mulig å produsere innhold under helt andre lisenser enn på Wikipedia.
  5. Unngå numeriske brukernavn. På skoler og universiteter brukes det ofte numeriske brukernavn, men selv om det er lettvint å fortsette å bruke disse, og kanskje ønskelig for studiestedet hvis de brukes i kombinasjon med studiestedets navn, så er det lite ønskelig for oss på Wikipedia og for studentene. Grunnen er at studentene svært ofte fortsetter å skrive å Wikipedia, og etter noen år når de har forlatt studiestedet og ønsker et annet brukernavn så utløser dette et merarbeid på Wikipedia. En annen grunn til at dette er uønsket er at brukere som kun kan skilles på et nummer ofte blir blandet sammen i diskusjoner. Dette kan få svært uheldige konsekvenser. La derfor studentene få bruke kontonavn de selv velger og som er forskjellige.
  6. Les manualene før det gjøres feil. Nordmenn leser aldri manualer, før de må, og da leter de dem frem i søpla rett før søppelbilen reiser. Dette fungerer som oftest svært dårlig. Oppfordre derfor studentene til å følge ditt eksempel, ved at du og dine studenter leser manualene før dere starter å redigere på Wikipedia. Det gjør at prosjektet løper knirkefritt og uten for mye konflikter med andre brukere av Wikipedia.
  7. Respekter opphavsretten. Vær vennlig å presiser Wikipedia:Opphavsrett for studentene, og påpek at denne og opphavsrett generelt skal respekteres. Ikke alt som publiseres på nettet er fritt, og selv ikke det som sies at er fritt er alltid kompatibelt med vår lisens – Gnu fri dokumentasjonslisens. Dette gjelder både tekst og bilder. Husk også på at studentene vil ta utgangspunkt i notater utdelt som en del av undervisningen, og de må få en forklaring på hvordan disse relaterer til åpne lisenser. Det kan også være nødvendig å kontrollere hva slags eierskap som er på kursnotater, inkludert om lærestedet har regler om implisitt eierskap på studentarbeider. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å sende en erklæring til info-no@wikimedia.org om at arbeidene frigis under GFDL.
  8. Analyser dine resultater og oppsummer. Når prosjektet er ferdig så er det veldig fint om du analyserer hva som var bra og hva som var mindre bra i prosjektet, og at du gjør en oppsummering. Det er ikke nødvendig, og heller ikke ønskelig, å sette karakterer på de enkeltes innsats, men det er svært viktig for oss å vite hvor det oppstår problemer slik at vi om mulig kan finne løsninger. Analysen og oppsummeringen kan skrives på prosjektsiden eller på en egen side.
  9. Husk på å unngå originalforskning. Dette nettstedet er ikke et sted for nye konsepter og idéer, oppdagelser og artikler om slike oppdagelser. Wikipedia er en encyklopedi, ikke et akademisk tidsskrift, og vi kan ikke gjøre peer review av ukjente forhold. Les sidene Wikipedia:Verifiserbarhet og Hva Wikipedia ikke er, det er disse som fører til at vi ikke tillater publisering av originalforskning. Hvis du ønsker å skrive om noe nytt og ukjent, publiser i et velrenomert akademisk tidsskrift – når artikkelen er antatt kan du skrive om det på Wikipedia.
  10. Passer publiseringen her. Tenk etter om dette er rette stedet for den planlagte publiseringen. Innen rammene av Wikimedia finnes det flere prosjekter som kan være bedre egnet, i tillegg til at det finnes en serie andre wikier som kan være langt bedre egnet for spesifikke prosjekter. At artikler på Wikipedia har høy rank i søk på de fleste søkemotorer er i seg selv et dårlig argument for å velge Wikipedia som foretrukket publiseringssted, for spesielle emner kan det være andre nettsteder som er langt bedre egnet. Reglene for hva som kan publiseres på Wikipedia er også svært strenge når det gjelder nøytralitet, objektivitet og verifiserbarhet, dermed kan andre nettsteder være mer tilbøyelig til å akseptere personlige meninger og egenreferanser.

Spesielt om kvalitetstesting rediger

Kvalitetssikringen i Wikipedia foregår på forskjellig vis, og det har avstedkommet betydelig interesse for å finne ut hvordan de drivende mekanismene fungerer. De forskjellige språkene har valgt litt forskjellig tilnærming og det gjør at resultater fra en utgave ikke uten videre lar seg overføre til andre utgaver, eller helt andre prosjekter. For eksempel har bokmålsutgaven et betydelig deterministisk element i tillegg til et stokastisk element ved at alle nye bidrag patruljeres. Noen utgaver har valgt en løsning hvor upatruljerte versjoner ikke vises overhodet, derved har de ytterligere redusert det stokastiske elementet. Det stokastiske elementet er drevet av tilfeldige lesere som finner en feil og retter den. Denne typen feilretting er ofte svært langsom for vanskelige fagspørsmål mens den er svært rask for åpenbar vandalisme. Det deterministiske elementet er enda raskere for åpenbar vandalisme, men vil i mange tilfeller overhodet ikke fungere for fagspørsmål. Ved fagspørsmål kommer det inn om noen har den aktuelle artikkelen på overvåking og om personen har tilstrekkelig fagkunnskaper. Hvis så er tilfelle så kan feilretting gå svært raskt om vedkommende er en aktiv skribent.

Fordi mekanismene for kvalitetskontroll er såvidt spesielle, og at de dermed er svært vanskelig å analysere, så er det ikke lurt å gå løs på en omfattende analyse uten nødvendige basiskunnskaper. I noen tilfeller har det blitt gjort sporadisk «testing» for å se hvordan mekanismene fungerer, ofte uten annet resultat enn å irritere de som er involvert i vandalismebekjempelse på Wikipedia. Det er derfor sterkt å anbefale at de som ønsker å gjøre slike analyser tar kontakt med brukere og administratorer som har erfaring med slike analyser, og etablert praksis, på de enkelte prosjektene. De bør også diskutere metodene som er ønsket brukt på en av e-postlistene Wikimedia Quality Discussions <wikiquality-l@lists.wikimedia.org> eller Research into Wikimedia content and communities <wiki-research-l@lists.wikimedia.org>. Det er også fornuftig å varsle arbeidet til Wikipedia Info Team <info-no@wikipedia.org>.

For analyser så finnes det noen kategoriserte testsett Wikipedia Vandalism Corpus Webis-WVC-07. Denne bør brukes for analyser av detektorer og klassifikatorer slik at forskjellige løsninger kan sammenlignes. Hvis de ikke er ideelle for den gitte oppgaven så bør tall likevel publiseres for denne i tillegg til mer optimale testsett, nettopp for å muliggjøre sammenligning med andre løsninger.

Aktiv live testing av vandalismebekjempelse i Wikipedia kan medføre at skoler og studiesteder blir blokkert fra å bidra, og at det blir publisert blokkeringsmeldinger til samtlige på det aktuelle lærestedet!

Spesielt om teknisk-vitenskapelige oppgaver rediger

Det er noen oppgaver som egner seg som oppgaver ved vitenskapelige institusjoner. En god del av oppgavene er spesifikke for å løse konkrete problemstillinger inne på Wikipedia, men mange kan la seg generalisere til nærliggende felt. Noen kan også gis generelle tilnærminger slik at de kan brukes på helt andre felt enn wikibaserte nettsamfunn, men de aller fleste er fokusert på sosiale nettverk og dugnadsbasert arbeid.

Aktuelle problemstillinger er innenfor operasjonsanalyse, dels tekniske løsninger og dels må en hente inn kunnskap fra andre felt. For flere av oppgavene kan det formidles kontakt med sentrale brukere på Wikipedia – også fra Wikimedia Foundation – eller andre høyskoler som har personer med aktuell bakgrunn, men det må påregnes at det vil medgå betydelig tid for å avklare hva som finnes av informasjon og hva som er nødvendig kunnskap for å gjennomføre prosjektene.

For flere av oppgavene ønskes det en vurdering om større prosjekt eller konkrete implementeringer er gjennomførbare. I noen tilfeller vil løsningsforslag bli grunnlag for å initiere diskusjoner i nettsamfunnene, men ingen av oppgavene er avhengig av at de skal tas ibruk i Wikipedia som en del av en gjennomføring.

Forslag til studentoppgaver rediger

Hjelpesider for studentoppgaver rediger

Aktuelle sider rediger

Bakgrunnsmateriale rediger

Oversikt over studentoppgaver rediger

Se også rediger