Hjelp:Studentoppgaver ved Fagerlia videregående skole (oppsummering)

Bidrag fra skoler er svært problematisk på Wikipedia fordi slike bidrag ofte har en svært lav kvalitet inntil de blir gått over og rettet av en bruker med litt erfaring. Det betyr at en slik artikkel vil være svært utsatt for sletting og dette kan oppleves som svært problematisk av de enkelte elever og studenter. Denne artikkelen tar for seg noen forsøk og hvordan disse er løst. De diskuteres også hvordan dette teknisk kan løses bedre og mer generelt.

Frode Inge Helland har vært sentral i forsøk ved Fagerlia videregående skole hvor det er brukt wikiteknologi i vanlig undervisning. Han mener at bruk av slike løsninger i en læringsstrategi er en stor og uutnyttet ressurs med spennende perspektiver. Som for eksempel at elevene kan delta og ta ansvar i selve undervisningen i og med at hver enkelt av dem får egne, særlige kunnskaper som de kan bidra med.

Det er i allefall to forskjellige modeller som brukes for bidrag av den her typen. Den ene løsningen er knyttet til lukkede fagwikier og den andre er knyttet til en egen transittwiki. For begge gjelder det at det er viktig å kunne skrive uten innblanding for en del elever. Det er også viktig å bli kreditert for arbeidet.

Lukkede fagwikier

En akseptabel løsning er å bruke mer eller mindre lukkede fagwikier hvor wikienes faste bidragsytere trår inn og hjelper elevene til rette. En måte å få til dette er å la elevene arbeide på egne, beskyttede kladdesider. Slike sider kan angis slik at det er synlig for andre at dette er kladd. Ved behov kan en veileder gå inn og kopiere arbeidet, korrigere og komme med kommentarer og forslag, og deretter sende dette tilbake til eleven på e-post som så selv kan gjøre endringer på kladdesiden – eller vedkommende kan komme opp med interessante alternative tekster. Slike artikler legges ikke ut før elevene har fått klarsignal fra veilederen.

Denne modellen forutsetter at fagwikien bruker registrering av bidragsytere og har tilstrekkelig kapasitet til å følge opp elevene. Veilederene (lærerene) må ha en viss wikierfaring skal dette fungere, og må derfor i mange tilfeller kurses opp.

Det eneste som er nødvendig er at elevene blir gjort oppmerksom på at de skriver på undersider til sin egen brukerside. Da er det normal wikiquette å ikke gjøre annet enn nødvendig retting for at andre deler av wikien skal fungere.

Det er ønskelig for veileder å ha en bak-kanal for å kommunisere med eleven, gjerne i form av en spesialside for å poste den wikiformaterte siden tilbake til eleven. Dette vil da skje ved hjelp av en knapp «E-post» ved siden av «Lagre siden», «Forhåndsvis» og «Vis endringer». Denne vil kun være tilstede når det redigeres på en underside for en brukerside.

Case report – Kunsthistorie

Den underliggende tekniske modellen er som beskrevet for en fagwiki.

Ved Fagerlia videregående skole i Ålesund ble det gitt en oppgave i faget Moderne kunsthistorie hvor elevene kunne velge «Enten fordypningsoppgave eller en tilsvarende arbeidsinnsats på Kunsthistorie.com». Alle elevene valgte det siste. Betingelsen som ble gitt var noen få store artikler eller flere små. Tre artikler ble satt som et middeltall. Rammene var alt som hadde relevans til temaet moderne kunst, var leksikonverdig og som kunne behandles på en leksikalsk måte. De ble oppfordret til å skrive om lokale kunstnere og til å ta kontakt med dem og gjerne vise dem arbeidet etter hvert som det skred fram.

Organisering

Nina Aldin Thune opprettet velvilligst prosjektet Moderne kunsthistorie på Kunsthistorie.com, mens Frode Inge Helland opprettet brukersider, kladdesider og notatsider til hver enkelt elev. Thune opprettet en omfattende veiledning som skulle fange opp spørsmål som måtte melde seg underveis.

Kladdesidene og brukersidene ble låst for alle unntatt den enkelte bruker selv og administratorene, slik at ingen skulle kunne ødelegge for dem (gutter som ville ha oppmerksomhet etc. Klassen består av tolv jenter og en gutt).

En del eldre, egenproduserte kunstneromtaler, introduksjoner og katalogomtaler fra tidlig på 90-tallet forelå digitalt, som så elevene kunne omarbeide, oppdatere og komplettere. Dette ble lagt ut i et eget rom på ClassFronter. Der kunne elevene plukke de kunstnerne de ville blant artiklene. De artiklene som en elev valgte ble flyttet over i en mappe og kunne da ikke velges av andre. Elevene sto fritt om de ville bruke dette materialet eller finne frem til annet selv.

Sånn litt ut i oktober var prosjektet på luften og ballen var på elevenes banehalvdel. Det ble lite bevegelse å spore før det nærmet seg juletider, og da heller lite. Og for å få litt momentum måtte man bruke litt av både kunsthistorietimene og tegnetimene hvor alle satt med hver sin PC og læreren gikk til og fra og hjalp til der det var behov.

Metode

Helland mente det var viktig at den enkelte elev skulle ha et eierforhold til artikkelen vedkommende skrev, så det var viktig at bare eleven fremkom i historikken, ikke han som verken lærer eller administrator. Derfor fulgte han med på kladdesidene, kopierte artikkelen, la inn kommentarer og forslag til rettinger og sendte dette tilbake til eleven på e-post. Han overlot til eleven selv å ta hensyn til merknadene og rettelsene.

Når så artikkelen begynte å få en noenlunde form ble den gitt struktur og wikifisert, med nødvendige koder og avsnittsinndelinger med overskrifter.

Erfaringer

Det er riktig at enkelte hadde vegring for å publisere, å bli lest av hvem som helst og måtte stå for det. Men dette viste seg å være en forbigående usikkerhet som passer samen med mange elevers tendens til skyve oppgavene foran seg i stedet for å ta ballen i luften. Når først en artikkel er lagt ut til «ulvene» og der ikke skjer noe, så blir de stolte av det de har gjort – og det i en helt annen grad en hva tilfelle er med de tradisjonelle fordypningsoppgavene som ble lest av en lærer med slitt gane, mor og far og kanskje noen slektninger.

De er alle fullt ut innforstått med at nå er artikkel først er lagt ut, er det fritt frem for alle andre å bearbeide den videre. Men ved at de har gått igjennom ulike kilder og referanser og sammenliknet med andre artikler har de oppnådd en faglig selvtillit innenfor sine tema.

Noen av elevene klarer seg selv. De er bevisste, tar bevisste valg og finner ut av eventuelle vanskeligheter underveis. To artikler dukket opp fullt ferdige og med en kvalitet som er overraskende uten at de to elevene hadde stilt et eneste spørsmål:

• Håkon Gullvåg (Her kan man blant annet merke seg bruken av referanser.)
• Eli Marie Johnsen (Her er det brukt billedgalleri.)

Begge elevene har selv funnet ut hvordan disse tingene skal gjøres. Andre elever må i større eller midre grad ledes gjennom skriveprosessen.

Noen andre artikler fra prosjektet er Kåre Haram, Trond Botnen, Jarle Rosseland og Jan Ove Ringstad.

Konklusjon

• De flinkeste elevene klarer seg selv og læreren får mer tid til de øvrige.
• Der foreligger en struktur for skriving som elevene derfor selv kan lære gjennom prosessen frem til artikkelen legges ut
• De lærer seg å holde sine egne, personlige meninger utenfor, og en helt annen uttrykksmåte preget av struktur og saklighet
• Elevene lærer å finne fagstoff i en helt annen grad enn i de tradisjonelle fordypningsoppgavene fordi de vet at artiklene kan bli lest av hvem som helst
• De må lære å orientere seg i lisensrettigheter og følge disse ved publisering av bilder
• Deres innsats blir nyttig for andre
• Arbeidet blir lest og respektert i stedet for glemt.
• De lærer at de kan bli juridisk ansvarlig for "copyvio"
• De kan delta i faglige diskusjoner på diskusjonssidene.
• Læreren opptrer som veileder i prosessen og garanterer for det faglige innholdet
• Elevene kan arbeide alle steder de har tilgang på Internett
• Denne måten å bruke en wiki på, en rik pedagogisk ressurs - og den er ikke forbundet med egne kostnader.
• WP er trolig ikke uten videre like egnet fordi man der i langt større grad risikerer å bli utsatt for uvennlige inngrep og vandalisering som kan virke ødeleggende på enkeltlevers bidragslyst.

Så langt er dette rimelig vellykket, tro jeg at det kan forklares av følgende:

• Det erstatter et forventet arbeid i stedet for å komme som en merbelastning.
• At det gjøres litt krus på dem og at tilretteleggingen er tilstrekkelig (Prosjekt moderne kunsthistorie)
• De får karakter for dette (pisk/gulrot)

Flere av elevene har senere spurt om de får lov til å fortsette å skrive artikler etter at de er ferdige med skolen.

Case report – Engelsk

Ved Fagerlia videregående har det også pågått et annet prosjekt. Eli Sonja Vasset har undervist i engelskfaget for 3. klasse og der skriver eller oversetter elevene artikler – fortrinnsvis med innhold som kan tenkes å interessere norskættede engelskspråklige – og legger dem ut på engelsk Wikipedia.

Vasset er ansvarlig for det språklige og Helland for vurderingen av det leksikonverdige og struktur og utseende – wikifisering. Helland har hatt avtalefestet pensjon med fri de to siste dagene i uken, og har kunnet bidra ved at elevene sender artiklene på e-post hvorpå han gjennomgår dem og eventuelt foreslår endringer og sender dem tilbake igjen.

Helland mener at bare rundt 10 % av elevene har sendt ham artikler til gjennomgang, og han kan derfor ikke vurdere den læringsmessige verdien av prosjektet.