Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Desember 2013

← November 2013 | Desember 2013 | Januar 2014 →

Desember 2013

Callisto (måne)

I samråd med Cocu foreslår jeg denne artikkelen nominert. På skalaen i underprosjektet astronomi er den blitt tildelt «høy prioritet». Ranværing (diskusjon) 15. nov. 2013 kl. 20:49 (CET)

Utmerket

1. For Ranværing (diskusjon) 15. nov. 2013 kl. 20:49 (CET)
2. For Det er gjort mange språkforbedringer siden nominasjonen. Det er mulig at det er et noe teknisk språk (men det er ikke et språk jeg har problemer med å forstå), men vi har artikler om begrepene som brukes og et mindre teknisk språk vil nok også føre til mindre presise formuleringer. –Mathias-S 30. nov. 2013 kl. 17:26 (CET)
3. For Det er gjort en grei språkvask her, men det er en stadig utfordring for oss å finne et leksikonspråk som både er faglig presist og genuint norskklingende; det gjelder alle artikler, ikke bare denne. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. des. 2013 kl. 12:54 (CET)

Kommentarer

Jeg anser artikkelen som viktig av flere grunner.

Dette er den fjerde og siste av de galileiske måner som foreslås som UA. Fra før har vi UA om de tre månene Io, Europa og Ganymedes. Den inngår således i en artikkelserie.

Dessuten er dette den tredje største månen i solsystemet. Den har planetmasse og ville vært en dvergplanet, dersom den gikk i bane rundt solen. Norsk wikipedia vil komme til å ha UA om alle Jupitermåner med planetmasse den dagen denne artikkelen blir UA. Og da er i hvert fall denne biten i astronomiprosjektet «komplett». Ranværing (diskusjon) 15. nov. 2013 kl. 20:49 (CET)

Jeg har ingen grunn til å tvile på det faglige nivået i artikkelen, men jeg er litt ubekvem med språket. Jeg forstår jo at astronomi og planetologi har sitt eget fagspråk og sine egne termer og problemstillinger, men jeg har sant å si problemer med å forstå noen av setningene her. Og da bør vi kanskje spørre oss hvem som et den tenkte leseren, og hvilken forkunnskapsnivå som forventes av ham. Setninger som de følgende er vriene for meg:

1. Den delvise differensieringen (avledet for eksempel fra målinger av treghetsmomentet) betyr at Callisto aldri har blitt tilstrekkelig oppvarmet til å smelte bestanddelene av is
2. Den videre utviklingen etter akkresjon ble bestemt av balansen mellom radioaktiv oppvarming, kjøling gjennom termisk konduksjon nær overflaten og konveksjon av fast eller subfast fase i det indre.

I begge setningene forstår jeg at det har foregått noen prosesser som har blitt påvirket av noe. Men jeg forstår ikke riktig hva slags prosesser, og betydningen av det.

En setning som «Som med Europa og Ganymedes har det blitt fremmet ideer om ekstraterrestrisk mikrobiologisk liv i et salt hav under Callistos overflate» er i og for seg forståelig, men den mangler subjekt. Det samme gjelder «Målet som ble valgt ut til detaljvurdering var Callisto.» og «Fordelene inkluderer lav stråling (på grunn av avstanden fra Jupiter) og geologisk stabilitet.» Og dette er bare noen raske eksempler, det er ikke en uttømmende liste.

Jeg skal gjerne stemme for UA-status hvis noen fagkyndige (Cocu og/eller Ranværing, antagelig) tar en runde eller to til på språket, og prøver å få det nærmere norsk setningsform og litt mer forklarende setninger. Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. nov. 2013 kl. 00:20 (CET)

Takk for tilbakemeldingene. Jeg skal prøve å omskrive noe av dette for å gjøre det mer forståelig. Den første setningen – om differensieringen – må ses i sammenheng med Ganymedes. Det ligger egentlig underforstått i setningen, uten at det direkte sies. Jeg har omskrevet den slik:

Callisto er bare delvis differensiert, i motsetning til Ganymedes som er fullt differensiert. Disse forskjellene ble avdekket av banesonden Galileo da den målte månenes treghetsmoment.[S12]

Differensiering betyr at de tyngre stoffene synker nedover mot kjernen, mens lettere stoffer blir igjen lengre oppe. Denne prosessen etterlater seg distinkte lag med ulik sammensetning. Ganymedes består således av en kjerne, en indre mantel, en ytre mantel og en skorpe, der grensene mellom de ulike lagene er klart adskilte av egenartede stoffer. Sammensetningen av Callistos indre er mer ensartet. Stoffene i Callisto har ikke i like stor grad blitt skilt fra hverandre gjennom oppvarming. Callisto har derfor aldri blitt oppvarmet tilstrekkelig mye til å smelte bestanddelene av is.[S12]

Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 15:42 (CET)

Jeg har endret setning nr 2. Jeg la inn en bedre forklaring av akkresjon og den generelle teorien om månenes dannelse, og at denne pågikk saktere på Callisto. Videre har jeg endret de tre setningene du nevner. Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 20:33 (CET)

Jeg må dessverre si meg enig med Morten, her trengs det en grundigere gjennomgang av språk og oversettelse før det kan bli snakk om UA-stemme. Noen eksempler:

• «knotter»: knobs betyr blant mye annet ifølge dict.org «A rounded hill or mountain», så bruk heller den betydningen

Endret. Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 20:05

• «Den absolutte alderen til landformene er ikke kjent.» er tatt nesten ordrett fra «The absolute ages of the landforms are not known.» og blir ikke godt norsk, altså bør setningen omskrives

Endret til «alderen» ... så kompliseres ikke ingressen med relativ og absolutt alder. Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 19:56

• ... og sammen med de tett påfølgende «Den gradvise akkresjonen», «Den sakte konveksjonen» blir det i tillegg til engelsk ganske monotont språk.

Endret til «langsom akkresjon» og «konveksjonen», kort og godt. Muligens unødig å si at konvensjonen var langsom. Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 19:56

• «Navnene til Marius var lenge tatt ut av bruk» er oversatt fra «However, the names of the Galilean satellites fell into disfavor for a considerable time,» hva med «...ble lenge sett på med misbilligelse og ikke brukt»?

Endret. Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 19:18 (CET)

• «i mindre skalaer» fra «at the small scale»: flertall blir feil, «småskala»? «tett på»?

Endret. Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 19:24

• «utvidete mørke områder» fra «extended dark areas» områdene er større enn de små, men er ikke «utvidet»

Endret. Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 19:26 (CET)

• «Den etterfølgende halvkulen er tilsynelatende beriket med karbondioksid,» «etterfølgende halvkule» virker pussig, men finner ikke noe bedre. I stedet for «beriket med» ville jeg valgt «anriket med» eller kanskje heller «rik på»

Endret. Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 19:28 (CET)

• «Mange nyere nedslagskratre som Lofn viser også berikelse av karbondioksid» – igjen veldig engelsk.

Endret. Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 19:32 (CET)

• «Den ramponerte overflaten». Noe sier meg at om noe er ramponert har noen gjort det med forsett. Varier gjerne også den monotone bruken av setninger som begynner med «Den...»: «Under Callistos forslåtte overflate...» Liker ikke «forslått» heller, men finner ikke noe bedre i farta

Endret. Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 19:34 (CET)

• «Tykt» hav? Bruk heller «dypt» som litt ovenfor i samme avsnitt

Endret. Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 19:35 (CET)

• Overskriften «Overflateformasjoner» tatt fra «Surface features» kunne vært bedre. «Overflatetrekk», «Trekk ved overflaten», bare «Overflaten» eller «Callistos overflate»? Usikker.

Endret til «Overflaten». Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 19:38 (CET)

• «Den gamle overflaten er en av de mest kraterbelagte i solsystemet. Tettheten av nedslagskratre er nær en metning,» belagt? metning? Jeg foreslår noe sånt (også for å variere monotonien «Den...»): «Ingen andre steder i solsystemet finnes det større tetthet av kratre enn på Callistos gamle overflate, tettheten er så høy at nye kratre oftest utraderer gamle. » eller noe sånt

Endret. Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 19:40 (CET)

• «sammen med utvalgte brudd», her er «utvalgt» feil oversatt fra «associated». Prøv «tilhørende» el.lign.

Endret. Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 19:42 (CET)

• «og står for de antikke litosfæren» er feil oversatt fra «ancient»

Endret. Ranværing (d) 20. nov. 2013 kl. 19:47 (CET)

Stopper der, men det er mer å ta tak i. Faglig kan artikkelen være grei, men framstillingen må bli bedre før jeg synes dette fortjener UA. Kaitil (diskusjon) 20. nov. 2013 kl. 18:34 (CET)

Hele avsnittet «Opprinnelse og utvikling» er nå omskrevet, for å gjøre stoffet mer forståelig. Ranværing (d) 22. nov. 2013 kl. 05:23 (CET)

Kanskje har dette vært ei hard nøtt å knekke. Det er ikke lett å lage en utmerket artikkel, samtidig som man i den grad har å gjøre med tørre og kjedelige naturvitenskapelige fakta som akkurat i denne artikkelen. Hvordan gjør man tørre, vitenskapelige fakta til noe som er utmerket og «fengende»? Jeg hadde flere runder med meg selv om dette når det gjaldt Jupitermånen Io. Men her var det verre, for artikkelen var mer teknisk. Jeg tilføyde et avsnitt – «Callisto i populærkulturen» – men jeg har foreløbig kommentert det bort.

Videre håper jeg andre astronomiartikler blir enklere. Meteoritt kan f.eks. ha større almen interesse, og skrives på en måte som er mer «norsk».

Dette tatt i betraktning, må jeg takke for de to stemmene. Ranværing (d) 2. des. 2013 kl. 18:33 (CET)

Jeg har vært inne på tanken om dette burde vært «bare» en AA, i og med innvendingene mot språket, men de stemmene som er gitt, er tross alt gitt for UA-status; og som Mathias er inne på: dette er ikke barnemat uansett, og et visst presisjonsnivå i språket er rimelig. Så derfor:

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 3. des. 2013 kl. 22:43 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Det kinesiske tributtsystemet

Hmmm. Unge Fløan har tatt turen ut av heimfylket , og har kombinert eksamenslesing med å bearbeide lærdommen til en Wikipediaartikkel. Lur modell som ser ut til å kunne anbefales. Kinesisk utenrikspolitikk i «gamle dager» kan kanskje fungere som en god innfallsvinkel til kinesernes selvbilde. M O Haugen (diskusjon) 1. des. 2013 kl. 21:03 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 1. des. 2013 kl. 21:03 (CET)
2. For Ctande (diskusjon) 2. des. 2013 kl. 17:15 (CET)
3. For 3s (diskusjon) 3. des. 2013 kl. 23:17 (CET)
4. For Haakon K (diskusjon) 4. des. 2013 kl. 05:24 (CET)
5. For Ranværing (d) 6. des. 2013 kl. 06:29 (CET)

Kommentarer

For en som ikke kjenner til emnet fremstår det ikke som selvsagt hvorfor David C. Kang og John K. Fairbank blir nevnt slik de gjør. Om det de sier er allment akseptert holder det vel å skrive «Systemet fant sin legitimitet....» og «Som en konsekvens av dette var den kinesiske keiseren den eneste som ble titulert som huángdì (皇帝), «himmelske sønn».» og føre inn fotnoter for dette? Om det er mer omdiskutert er det usikkert om det bør få en så fremtredende plass i artikkelen.

Setningen «Fairbank har også vist til den språklige forvirringen som rådet i Kina så sent som på 1800-tallet, med tanke på de europeiske statenes beliggenhet og forhold til hverandre.» forstår jeg ikke helt hva som er ment med. Forstod ikke kineserne europeisk geografi og politikk? Hva har det i såfall med språklig forvirring å gjøre? Og hva har det egentlig med tributtsystemet å gjøre? I tillegg gjelder det før nevnte spørsmålet om å navngi Fairbank i den løpende teksten også her.

Forøvrig en flott artikkel. Mvh 3s (diskusjon) 3. des. 2013 kl. 23:17 (CET)

Takk for gode tilbakemeldinger. Det er sikkert en miljøskade fra universitetet, men jeg syntes formuleringen «systemet fant sin legitimitet» lød for bastant. Det er mange akademikere som har gitt sine definisjoner, og disse er ikke nødvendigvis sammenfallende, uten at Kang er særlig kontroversiell av den grunn. Jeg syntes det var bedre å henvise til akademikeren i brødteksten enn å lage en passiv setning. Dette gjelder forsåvidt også for Fairbank, men jeg har fjernet ham fra brødteksten, inkludert setningen om språkforvirring. Til spørsmålet så kan jeg si at ja, kineserne var visstnok godt innpå 1800-tallet før de helt fikk rede på hvordan Europa så ut. Et utdrag fra Fairbank:

Since Ricci's map of the world had not gained acceptance, the native habitat of these Europeans remained shadowy. They all arrived by sea from the southwest and the Collected Statutes of 1818 therefore opined that their location was "in the southwestern sea," the same as Siam, Sungora, Ligor, Patani, Johore and way stations on the route to the Straits. One of the Portugals (Kan-ssu-la, Castilla), however, was in the northwestern sea, as were also Sweden and Denmark. […] The relations between these miniscule kingdoms in the western sea were naturally difficult to keep straight, particularly when they were not too permanent in actual fact and were differently described by the patriotic members of each nationality when they visited Chinese ports. An official work compiled in the 1750's under the direction of the highest officials of the empire, for example, in describing the various barbarians illustrated in its pages made these statements: that Sweden and England were dependencies of Holland; that Sweden (Gui) and England (Ying-chi-li) were shortened names for Holland (Ho-lan); that France was the same as Portugal; that I-ta-li-ya (instead of Holland) had presented tribute in 1667, and that the Pope himself came to do so in 1725.

Kineserne misforstod også europeernes referanse til «vesthavet» (Atlanterhavet) som vesthavet fra Zheng Hes ekspedisjoner, dvs. farvannene vest for Borneo (Indiahavet?). Som Fairbank også skriver, dette handler ikke om ignoranse, men om kultur- og språkbarrièrer. Forklarer det her for interessens skyld. Erik F. 3. des. 2013 kl. 23:56 (CET)

Jeg regnet med at det hadde noe med oppgaveskriving å gjøre ja. ;) Det er helt klart på sin plass i en typisk akademisk tekst. Jeg liker det ikke så godt i en tekst som denne, uten at det på noen som helst måte er en stor sak.

Forøvrig synes jeg det var svært interessant med hvordan kineserne så på Europa. Takk for innblikk. Det kunne vært morsomt å også fått et tilsvarende innblikk i europeeres misforståelser av forhold rundt i verden en gang. Jeg regner med de ikke stod noe tilbake for kinesernes forvirring 3s (diskusjon) 4. des. 2013 kl. 09:26 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 8. des. 2013 kl. 21:27 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Sørsamer

Denne artikkelen er inspirert av et høgskolestudium jeg deltar på i vinter. Det kunne vært skrevet mer, og det å skrive like mye fra både svensk og norsk side er en utfordring, men jeg håper at det likevel oppleves som informativt. Jeg er halvveis i studiet nå, og håper å skrive minst en like lang artikkel til våren, f.eks. om samisk religion. Jeg har forsøkt å tette noen røde lenker, men samtidig lager jeg visst også nye hele tiden. Jeg skal gjøre mitt beste for å følge opp innspill i løpet av kandidatprosessen. M O Haugen (diskusjon) 11. des. 2013 kl. 22:48 (CET)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 11. des. 2013 kl. 22:48 (CET)
2. For - jeg synes dette er imponerende etter et halvt studium! Bjoertvedt (diskusjon) 12. des. 2013 kl. 02:32 (CET)
3. For - viktig del av historien i min landsdel. Ranværing (d) 12. des. 2013 kl. 02:44 (CET)
4. For Bred og grundig artikkel. Fint med dokumentasjon om minoriteter! Erik F. 12. des. 2013 kl. 12:17 (CET)
5. For Imponerende og interessant. Ikke lest med "rødpenn". mvh Kjersti L. (diskusjon) 12. des. 2013 kl. 19:58 (CET)
6. For Kunne med hell merkes utmerket med det samme. Ctande (diskusjon) 13. des. 2013 kl. 11:37 (CET)
7. For Kjempebra artikkel. --Gálaniitoluodda (diskusjon • bidrag) 13. des. 2013 kl. 23:29 (CET)
8. For Haakon K (diskusjon) 13. des. 2013 kl. 23:58 (CET)
9. For Trondtr (diskusjon) 15. des. 2013 kl. 18:42 (CET). Gut geschrieben, leider nicht von mir :-)

Kommentarer

Hva med IW-artikkel på svensk, samisk og/eller nynorsk ? Mvh Migrant (diskusjon) 12. des. 2013 kl. 17:39 (CET)

Den finnes ikke, såvidt jeg kan se. Mønsteret ser ut til å være at artiklene om språkene (sørsamisk, pitesamisk osv) har mye iw (språknerder på wp, ventelig), mens det nesten ikke finnes artikler om folkegruppene (sammenlign umesamer og umesamisk mht iw). Det har vært etterlyst fra flere hold, så jeg har lurt på om jeg skulle lage noen korte artikler på nn og en, men tiden strekker ikke til. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. des. 2013 kl. 18:06 (CET)

Oki, den er grei, men da har jeg bedt Gálaniitoluodda om å ta en titt med denne meldingen. Mvh Migrant (diskusjon) 12. des. 2013 kl. 19:56 (CET)

Det finnes nok ingen artikkel på samisk, svensk eller nynorsk. Wikipedia på finsk har derimot en artikkel, fi:Eteläsaamelaiset. Den norske artikkelen i seg selv ser veldig flott ut. Skal koble den til den finske siden. --Gálaniitoluodda (diskusjon • bidrag) 13. des. 2013 kl. 23:29 (CET)

Viktig og interessant artikkel. Veldig merkelig at den ikke fins på andre språk enn finsk, men desto viktigere var det å få den på plass på norsk. Et par kommentarer:

• «Reindriftsnomadismens tid antas å ha begynt sent i middelalderen, omkring 1200–1400, og varte fram til 1900/1960.» Er det noen grunn til at det er brukt skråstrek i det andre tilfellet? Mens «1200–1400» angir en usikker tidsperiode, forstår jeg «1900/1960» som «enten 1900 eller 1960».
• «Sørsamisk ble brukt regelmessig i NRK fra 1973, først med 5 minutter hver uke.» Det bør nevnes om det fremdeles brukes regelmessig i NRK, og i tilfelle hvor mange minutter, og hvis ikke, når man slutta med det.

Haakon K (diskusjon) 13. des. 2013 kl. 23:58 (CET)

Gode spørsmål, Haakon. Jeg skal se en gang til på begge to. Når det gjelder det første spørsmålet så er det en ulikhet i tidsangivelsene som jeg ikke riktig visste hvordan jeg kunne få fram best mulig. Overgangen i middelalderen er umulig å datere, og skjedde antagelig glidende fra 1100- til 1600-tallet. Overgangen på 1900-tallet er helt konkret datert for Norges del, innenfor et spenn fra 1902 til 1964 for de ulike reinbeitedistriktene, jfr denne kilden, som jeg først nå oppdaget at var online. Kanskje vi kan finne en bedre måte å si det på? Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. des. 2013 kl. 00:27 (CET)

Jeg får ikke sett kilden, sikkert fordi jeg ikke er i Norge, men etter som jeg forstår det går det kanskje an å skrive noe à la «og tok slutt i perioden/tidsrommet 1900–1960» (hvis det da skjedde på omtrent samme tid i Sverige). Haakon K (diskusjon) 14. des. 2013 kl. 22:49 (CET)

Kapittelet «Språk» begynner med tre avsnitt om (a) språkets offisielle status, (b) sørsamiske skoler (c) antall talende. Deretter følger et avsnitt om hva språket er for noe, sørsamiske dialekter og dets forhold til umesamisk.

Selv ville jeg ha forklart hva sørsamisk er for noe, dets dialekter og grense mot umesamisk i nord – først. Før avsnittene om antall talende, offisiell status og så sørsamiske skoler.

I tillegg er avsnittet om sørsamiske språksentere plassert sist, som avsnitt 7. Det henger sammen med avsnitt 2 (sørsamiske skoler).

I tillegg vil jeg ha gjort avsnitt 4 (hva sørsamisk er for noe) mer begripelig for almuen. Det er viktig å bevare det sørsamiske språket. Men samtidig er det viktig å øke den almene forståelsen.

En stor hindring for forståelse er en begrepsforvirring blant lærde. De bruker ulike former for kategorisering og ulike navn på kategoriene. I Troms snakkes f.eks. lulesamisk. Så følger det pitesamiske området fra Bodø-traktene til de nordlige delene av Saltfjellet i Rana kommune. Problemet er bare at noen behandler pitesamisk som om det ikke eksisterer. De behandler det som en dialekt av lulesamisk. I tillegg kalles pitesamisk for noe annet i Sverige. Der kalles det arjeplogsamisk.

I henhold til Stadnamnlova skal et stedsnavn reflektere folkene som bor der. Det skal ikke bare tres nedover hodene på folk ovenfra – av makt og myndigheter. § 3 lyder: «Eit stadnamn kan som hovudregel ikkje takast i bruk på ein stad der det tradisjonelt ikkje høyrer heime». Finnes det f.eks. pitesamiske stedsnavn? Nå spør jeg bare dumt. For jeg er ingen ekspert. Jeg vet bare at det brukes lulesamiske navneformer på det pitesamiske språkområdet. Fordi det ikke finnes noen anerkjent offisiell ortografi for pitesamiske navn.

Så kommer vi til det umesamiske språkområdet i Rana, Hemnes og østover. Hva er umesamisk? Noen behandler pitesamisk og umesamisk som to dialekter av lulesamisk. Javel, ja. Betyr dette at vi bør ha lulesamiske stedsnavn også i det umesamiske språkområdet? Eller? ... Andre velger å betrakte umesamisk som en dialekt av sørsamisk. Betyr dette at vi bare bør ha sørsamiske navn i Rana og Hemnes? Og ikke umesamisk? Eller ......???

Det sørsamiske området inndeles i Vefsn-samisk og Røros-samisk. «Tradisjonen tro» mangler samsvar mellom norske og svenske benevnelser. For i Sverige snakkes det om Jämtland och Åsele dialekter ... Betyr dette at Jämtlandsamisk tilsvarer Røros-samisk og at Åselesamisk tilsvarer Vefsnsamisk? Åsele kommune ligger nærmere Vefsn enn Røros når vi ser på kart. Vi kan derfor gjette at Åselesamisk og Vefsnsamisk er det samme. Eller .... ? Åsele grenser i nordvest til Vilhelmina kommune. Der har samisk status som offisielt minoritetsspråk, og noen språkforskere bruker benevnelsen Vilhelminasamisk. Er Vilhelminasamisk og Åselesamisk to dialekter? Eller det samme?

Vel, dette var bare noen strøtanker. Og noen dumme spørsmål. Jeg prøver å se dette utenfra gjennom brilleglassene til en person som ikke er innviet. Språkforskere har tildels uavhengig av hverandre skapt sine egne begrepsapparater, uten noen overordnet «plan». Dette skyldes ikke artikkelforfatteren. Det er likevel noe vi må ta hensyn til.

Jeg ville f.eks. ha skrevet at «Sørsamisk danner et dialektkontinuum med umesamisk». Deretter vil jeg ha skrevet at «En annen, svensk kilde regner umesamisk som en [dialekt] ... av sørsamisk ...» Før omtalen av de to dialektene av sørsamisk.

Til slutt vil jeg bare si at artikkelen burde nomineres til UA, og ikke AA.

Hvis noen klarer å si det jeg nettopp har sagt – enkelt ... hvis noen klarer å fortelle meg dette ved å gi det inn med teskje – vil jeg stemme for UA. Det er jaggu behov for en artikkel som denne, dersom den klarer å rydde mitt eget og andres hoder for begrepsforvirring. Mvh --Ranværing (d) 14. des. 2013 kl. 00:46 (CET)

@Ranværing Tillater meg å gi en liten rettelse til din kommentar ovenfor: Det snakkes nordsamisk i Troms, ikke lulesamisk. Lulesamisk snakker den samiske befolkningen fra sør-Ballangen (i Nordland), og videre de to Nordlandskommunene Tysfjord og Hamarøy. TorbjørnS (ʦ) 14. des. 2013 kl. 01:03 (CET)

Du har selvfølgelig rett. Det «tok litt av» da jeg skrev dette. Mvh --Ranværing (d) 14. des. 2013 kl. 03:26 (CET)

Hei, Ranværing. Takk for dine bidrag til artikkelen. Jeg tillot meg å ta noen av dem ut igjen, fordi jeg synes detaljnivået ble unaturlig grundig; for eksempel hører Otto Donner hjemme i artikkelen om Fjellner, ikke her. Når det gjelder skilting på sørsamisk er det nok riktig at det er første gang man skilter adkomsten til en kommune på sørsamisk; men jeg har i flere år kjørt forbi skilt hvor det står både «Låarte-Skæhkere» og «Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark». --M O Haugen (diskusjon) 19. des. 2013 kl. 00:12 (CET)

Okidoki. Avsnittet «kultur» kunne kanskje ha hatt mer om klær og brukskunst og flere bilder. Åarjelhsaemien Teatere i Mo i Rana har en utstilling av klær og kunst, og jeg tenkte å kontakte dem for å fotografere til bruk på Commons. Men – hverdagens strøm av gjøremål torpederte planene, og nå er det bare 5 dager til julaften. Uansett, jeg har dette «bak øret» i det nye året. Særlig med tanke på å gjøre artikkelen UA ved en senere anledning. Det er direkte «rødt kort» av meg å glemme denne siden av vår kommune. Særlig fordi tanken med mine fotosafarier var å «dekke alt». Mvh --Ranværing (d) 19. des. 2013 kl. 03:17 (CET)

Noen små bemerkninger til første del (skal se på resten i morgen):

• Formuleringa «grunnlag for tvil om interessemotsetninger» virker snodig.
• «Samisk informationscentrum hos Sametinget» – er ikke dette bare hos det svenske Sametinget? Bør i så fall presiseres.
• «Det finnes 13 sørsamiske språksentre i Norge» – dersom ikke dette er feilskrift, bør det sies noe om de ti som ikke omtales.
• Det ville vært fint med noen eksempler på endringene ved overgang fra nordsamisk til sørsamisk rettskriving.
• Reindrifta eller reindriften?

Hilsen GAD (diskusjon) 18. des. 2013 kl. 22:39 (CET)

Takk for gode detaljobservasjoner. Punkt 1-3 er nå rettet. Punkt fire mener jeg at ikke hører hjemme her. Detaljer om det språklige innholdet bør inngå i artikkelen sørsamisk, her i denne artikkelen om folkegruppen er det mer naturlig å se på det språksosiologiske og språkets brukshistorie. Punkt fem er fulgt opp ved at reindrifta er innført - bortsett fra i et tittelgjengivelse. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 19. des. 2013 kl. 00:12 (CET)

Litt småpirk til historiedelen:

1. «I nyere tid har få støttet Nielsens teorier; mest tydelig i sin tilslutning til dette synet har Kjell Haarstad vært.» Litt utydelig setning. Det er ikke heilt klart at dette skal bety at Haarstad støtta framrykkingsteorien. Jeg prøvde å finne ei omformulering, men trur kanskje passasjen bør skrives heilt om.
2. Ordet «lekeplasser» på kulturminner fra langt tilbake virker underlig. Er det barns leikeplasser (leikte barn på denne tida?) eller er det festplasser for voksne det menes?
3. Bruken av presens i avsnittet om historisk tamreindrift.
4. «Det er også antatt at denne rettsordningen har vært utøvd av «dommere» som øverste instans, og at disse kan ha blitt omtalt med tilnavn som «Snåsakongen».» Rar setning. Dels verbbruken (utøve ei rettsordning). Dels referansen til Snåsakongen, som det ellers ikke gis noen omtale av.
5. «På 1700-tallet intensiverte staten ...» Hvilke(n) stat?
6. Det virker knapt at samisk religion bare omtales gjennom angrepene på den.
7. «regelmessige konflikter»; regelmessig er et ord som ofte misbrukes – det menes kanskje hyppig eller rett som det er.
8. «Ofte tok man i bruk gressvoller hvor reinen hadde stått inngjerdet og gjødslet gresset frodig.» Uklart. Tok man vollene i bruk og gjødslet dem? Eller var det reinen som hadde stått for gjødslinga?
9. «Renberg og Mortenson ble talsmenn for hver sin gruppe på samelandsmøtet.» Landsmøtet er ellers ikke omtalt. Hva slags grupper er det snakk om? Politiske uenigheter, geografiske, ...?
10. «I 1968 ble den andre samiske skolen etablert.» Er dette riktig, eller menes det den andre sørsamiske?
11. På slutten av historieavsnittet er det noen gjentakelser fra språkavsnittet.

Hilsen GAD (diskusjon) 19. des. 2013 kl. 13:53 (CET)

Takk for nye gode innspill. Punkt 1, 3, 5, 7, 8 og 10 er rettet opp ved presiseringer eller omformuleringer.

I forhold til pkt 2, «lekeplasser» så er det det ordet som brukes i kildens liste over kulturminnetyper, jeg har bare gjentatt det. Min gjetning er at det er snakk om barns lekeplasser, men siden det virker forstyrrende, så har jeg tatt det ut. Det er uansett ikke snakk om en type kulturminner som er registrert og beskrevet ofte, så jeg tror det er en del av en slags hypotetisk liste fra Fjellheims side.

Mht dommerne (pkt 4) har jeg byttet verb. Igjen er det kilden som gjengis, og jeg tolker det som at dette var en arvelig tittel, og at det fantes tilsvarende -konger i andre regioner: «Tjåhkerekongen» osv, men det blir gjetning utenfor kilden.

Mht samisk religion (pkt 6) er jeg enig i at dette er knapt, og jeg har et nytt avsnitt i artikkelen på beddingen om et «sørsamisk verdensbilde og verdisett», basert på Ween og (no) Jernsletten. Men ellers mener jeg nok at samisk religion bør behandles i sin egen artikkel, og også der må det til dels skilles mellom sørsamisk og annen samisk religion.

Ja (pkt 9), det er snakk om politisk-strategisk uenighet om hvordan samenes sak best skal fremmes. Kilden er ikke særlig detaljert her, og uansett er dette noe som det er mer naturlig å utdype i artikkelen samemøtet i 1917.

Ja, det er noen gjentagelser om språkområder, men dette kan nettopp sees fra flere vinkler: utbredelse, språksosiologi og som ledd i en historisk prosess. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 19. des. 2013 kl. 15:08 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 19. des. 2013 kl. 19:50 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside