Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Desember 2009

← November 2009 | Desember 2009 | Januar 2010 →

Desember 2009

Fugloy

Tror denne artikkelen oppfyller kravene som settes for avsideliggende øyer og anbefalte artikler generelt. Erik 28. nov 2009 kl. 01:11 (CET)

Anbefalt

1. For Erik 28. nov 2009 kl. 01:11 (CET)
2. For MHaugen 28. nov 2009 kl. 11:49 (CET) god disposisjon og godt språk
3. For Ctande 28. nov 2009 kl. 13:29 (CET)
4. For PaulVIF 28. nov 2009 kl. 20:10 (CET)
5. For – Cocu (d) 28. nov 2009 kl. 20:23 (CET)
6. For – Bjoertvedt 29. nov 2009 kl. 13:21 (CET) - en kjempejobb er gjort her!
7. For Kaitil 1. des 2009 kl. 09:27 (CET) Grein mikla!
8. For Ranværing 1. des 2009 kl. 22:49 (CET)
9. For Det deilige med Eriks artikler er at man slipper korrekturjobben. Haakon K 2. des 2009 kl. 03:35 (CET)

Kommentarer

«Kommunestyret består av fem personer». I lista over kommunestyret er det bare tre personer. Haakon K 2. des 2009 kl. 03:35 (CET)

Bra du sa i fra. Det var oppgitt fem personer i kilden jeg leste, men fra 1. januar 2001 er det tre personer. Nå rettet opp og presisert i teksten. Erik 2. des 2009 kl. 16:54 (CET)

Ser ikke ut til at det er noen innvendinger etter en 14 dagers tid, så tror denne er klar for å avsluttes. Takker for all rosen. Erik 11. des 2009 kl. 15:39 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. Ooo86 12. des 2009 kl. 17:32 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Slaget på Bergens våg

Et samvittighetsfullt og grundig arbeid av mange bidragsytere har gjort dette til en meget habil artikkel. MHaugen 9. des 2009 kl. 21:24 (CET)

Anbefalt

1. For MHaugen 9. des 2009 kl. 21:24 (CET)
2. For Bjoertvedt 10. des 2009 kl. 01:23 (CET)
3. For Erik 10. des 2009 kl. 09:59 (CET). Det med navnet bør imidlertid avklares.
4. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 10. des 2009 kl. 22:01 (CET)
5. For – Cocu (d) 10. des 2009 kl. 22:03 (CET)
6. For PaulVIF 11. des 2009 kl. 12:25 (CET)
7. For Christoffer 16. des 2009 kl. 10:32 (CET)
8. For Ranværing 19. des 2009 kl. 19:56 (CET)
9. For Ooo86 23. des 2009 kl. 18:52 (CET)

Kommentarer

«Anglo-nederlandske krig» virker på meg som en anglisisme. Er ikke «engelsk-nederlandske krig» det vanlige norsk navnet? Vi skriver jo den fransk-tyske krig, ikke «den franko-tyske krig». Kåre-Olav 9. des 2009 kl. 21:40 (CET)

Tja. anglo- blir jo mye brukt på norsk. Jeg kan ikke huske å ha sett et annet navn på norsk, men ser at nynorsk wikipedia kaller den nn:Den andre engelsk-nederlandske krigen... 3s 9. des 2009 kl. 21:57 (CET)

Krigen kunne selvsagt like godt blitt kalt den engelsk-nederlandske krig, men anglo- er så innarbeidet at jeg ikke tror det kvalifiserer som en «engelsksisme». For eksempel høres det rart ut å uttrykke den kjente påstanden slik: «Vi oversvømmes av engelsk-amerikansk kultur». Siden artikkelen andre anglo-nederlandske krig og samleartikkelen de anglo-nederlandske krigene allerede fantes, gikk ihvertfall jeg ut fra at «det er slik vi gjør det her». Mvh Kaitil 10. des 2009 kl. 10:53 (CET)

Selv om jeg har en sterk aversjon mot «anglofisering» av språket (som ofte er litt slang- og motepreget - og i mange tilfeller kommer i stedet for gode norske ord), har jeg ikke den motstanden mot ordet «anglo». Det er såpass innarbeidet og forståelig at jeg synes det er greit. PaulVIF 11. des 2009 kl. 12:25 (CET)

Jeg vil anbefale at noen går over artikkelen og bruker den nye måten programvaren vår kan organisere <ref>-merker på, som i denne redigeringen. Det gjør artikkelen mye lettere å redigere for fremtiden om alle referansene ligger samlet i bunnen i «Referanser»-seksjonen. Mvh. --Kjetil_r 9. des 2009 kl. 21:59 (CET) (P.S.: dette er ikke et debattinnlegg som går på i hvor stor grad man skal benytte seg av referanser i forhold til andre teknikker for å vise artikkelens kilder, i tilfelle noen skulle tro det.)

Har endret referansene så alt står i bunnen, nytt for meg men ser bedre ut. Hadde vært nyttig om det var en knapp for det. mvh - Ulf Larsen 10. des 2009 kl. 19:42 (CET)

Under selve slaget står følgende: «Den engelske flåten lå på lesiden, og hadde derfor bedre rekkevidde, men de engelske skytterne overkompenserte for dette og de fleste av skuddene falt for kort.»

-og det blir vist til denne siden på enwiki:

http://en.wikipedia.org/wiki/Weather_gage

Men det som vises til her er fordelen en har taktisk ved å være i le under kamp med et seilfartøy og det er noe annet enn det som foregikk i Bergen, hvor fartøyene lå stille. Om en har vinden mot så gir det seg selv at effekten er en viss reduksjon i rekkevidde, men ikke den effekten ved krenging som er beskrevet i artikkelen over. Om ingen har noen tungtveiende argumenter og/eller referanser så foreslår jeg at vi sløyfer den setningen. Derimot hadde de engelske styrkene en klar ulempe ved å ligge i le i og med at de fikk sin egen kanonrøyk over seg under kampen. Ulf Larsen 10. des 2009 kl. 22:18 (CET)

Under kamp i rom sjø ser det ut til at lovart var ønskeposisjonen som man forsøkte å manøvrere seg inn i: med vinden i ryggen drev røyken vekk, brannskip kunne settes inn og man var i posisjon til å bestemme avstanden under kampen. Fordelene ved le var høyere fribord pga krengingen, og for en underlegen styrke var det lettere å komme seg unna. Under slaget på Bergens våg, der skipene lå stille er jeg ganske overbevist om at påstanden om at skipene i le har bedre rekkevidde er direkte feil, så jeg foreslår også at setningen fjernes. Jeg tror at engelskmennene bare hadde ulemper med posisjonen (bortsett fra at de til forskjell fra nederlenderne lett kunne trekke seg ut). Teddimanns kommentarer som er sitert i artikkelen kan virke som et forsøk på å unnskylde seg, men jeg har ikke funnet noe som tyder på at det ble foretatt noen forføyninger mot ham etterpå, så forklaringen ble nok godtatt. Teddiman gjorde også en god innsats som viseadmiral (stedfortredende admiral i front) under det senere St. James' day battle, dvs at han beholdt sin rang etter Bergen. Mvh Kaitil 14. des 2009 kl. 12:50 (CET)

Bare å ta vekk om du har gode grunner for det. (Noe du virker å ha.) 3s 14. des 2009 kl. 18:44 (CET)

Jeg har ikke gode grunner. Riktignok «er jeg ganske overbevist», men det skyldes en enkel common-sense reaksjon på setningen som er korrekt oversatt fra «The English fleet was in a leeward position and thus had a better range,...» (min uth.) Først tenkte jeg bare på at motvinden måtte bidra til at de hadde en marginalt kortere rekkevidde. Krengingen tenkte jeg ikke på før Ulf brakte det på bane, kanskje engelskmennene hadde noe seilføring for å stabilisere fartøyene og krenget noe slik at de kunne hatt lengre rekkevidde om det hadde vært behov for det. Men det var det jo ikke så kort som avstanden var. Kanskje skytterne trodde de krenget mer enn de gjorde og derfor holdt for lavt? Siden jeg ikke vet tar jeg det ikke bort, for dersom det er er riktig er det jo et interessant moment. Mvh Kaitil 14. des 2009 kl. 22:42 (CET)

Jeg har vært på Bergens Sjøfartsmuseum og tatt to bilder som jeg har lagt inn. Desverre hadde jeg glemt at kameraet mitt har fått en eller annen sykdom (Sansynligvis et kakk) som gjør at det ikke tar gode bilder lenger. Om dere mener bildene er for dårlige, er det bare å fjerne ett eller begge igjen. mvh 3s 14. des 2009 kl. 18:44 (CET)

Da har jeg fjernet denne setningen: «Den engelske flåten lå på lesiden, og hadde derfor bedre rekkevidde, men de engelske skytterne overkompenserte for dette og de fleste av skuddene falt for kort.» - kan ikke se at det kan være korrekt i denne situasjonen, dvs i et slag tett ved en havn. Ulf Larsen 16. des 2009 kl. 13:47 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 23. des 2009 kl. 23:56 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Ludvig Daae

I håp om at denne artikkelen skal få litt oppmerksomhet av andre enn meg selv, nominerer jeg den herved til anbefalt-status (subs. utmerket) Kåre-Olav 23. des 2009 kl. 00:03 (CET)

Anbefalt

1. For Kåre-Olav 23. des 2009 kl. 00:03 (CET)
2. For Finn Bjørklid 23. des 2009 kl. 13:10 (CET)
3. For (Vedr. plassering kan MH ha et poeng) Ooo86 23. des 2009 kl. 19:05 (CET)
4. For Kristoffer A Giljeskrik! 24. des 2009 kl. 02:36 (CET) Utenom MHs punkt om plassering ser denne passende ut.
5. For MHaugen 25. des 2009 kl. 12:37 (CET)
6. For Kaitil 25. des 2009 kl. 17:29 (CET)
7. For Petter Bøckman 25. des 2009 kl. 20:42 (CET) Når ble den bra! Et meget grundig arbeide!
8. For - dette var solide saker! - Bjoertvedt 25. des 2009 kl. 20:49 (CET)
9. For – Cocu (d) 27. des 2009 kl. 00:31 (CET)
10. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 28. des 2009 kl. 18:46 (CET)

Utmerket

Kommentarer

Hei, Kåre Olav. Det er en spennende mann du har jobbet med, og mye relevant stoff i artikkelen. I løpet av de kommende dagene regner jeg med at du vil få mange gode innspill til forbedringer, og kanskje noen kontrollspørsmål.

• Som en begynnelse må artikkelen flyttes til den vanlige navneformen, den valgte navneformen har den effekten at den får leseren til å tvile på om det er rett person man leser om. Siden som i dag heter Ludvig Daae må flyttes til Ludvig Daae (andre betydninger). Dette er wikipedias sedvanlige måte å løse navnelikhet på, når én av navnebærerne helt udiskutabelt er mest kjent, sammenlign med Christian Krohg og Jonas Lie.
• Formatteringen av artikkelens avsnitt kan vi kanskje også gå en runde eller to om. Når fotnotene tydeliggjør hvilke bøker som er brukt som kilde til hvilke opplysninger, så kan det ellers virke forvirrende med to separate litteraturlister, selv om jeg tror jeg forstår hva du har ment: "Kilder" er bøker du har brukt; "Litteratur" er andre bøker. Riktig?

Jeg har dessverre ikke tid til å gå inn i realitetene i artikkelen i dag, men skal se på det i løpet i av helga. MHaugen 23. des 2009 kl. 00:32 (CET)

Jeg har presisert dette med navnet i innledningen, for jeg tror det er en dårlig idé å flytte artikkelen, ettersom denne Ludvig Daae og den andre Ludvig Daae er omtrent like kjente (den ene professor, den andre statsråd). Mellomnavnet Ludvigsen brukes ofte når det er fare for forveksling med statsråden. Jeg har samlet all litteratur i én liste, «litteratur». Kåre-Olav 23. des 2009 kl. 12:34 (CET)

Dette med mellomnavnet blir parodisk. Det finnes ikke på tittelsider på bøkene han ga ut, og brukes verken av Bibsys eller andre bibliotekkataloger. Navnet brukes dersom det er "fare for forveksling", sier du. Jeg mener at faren er forsvinnende liten, og at den andre LD langt på vei har forsvunnet i historiens glemsel. Men det er ikke poenget. Poenget er at wikipedia har andre, innarbeidede rutiner for å håndtere navnelikhet enn å skyte inn navneledd som ellers ikke er i bruk. La gå at SNL kaller ham LLD, de har en mindre smidig programvare enn wp. Wp har rutiner for dette, og de bør følges! MHaugen 23. des 2009 kl. 13:08 (CET)

Jeg har sjekket med Wikipedia:Stilmanual/Biografier#Navn_p.C3.A5_artikkel, og flyttet artikkelen og denne kandidatsiden til navneformen Ludvig Daae. MHaugen 25. des 2009 kl. 12:37 (CET)

Flott med en gode og illustrerte biografer av norske historiske menn (og kvinner). Slikt bør vi ha mer av. Bortsett fra Mortens korrigering er artikkelen innenfor kriteriene for Anbefalt. Finn Bjørklid 23. des 2009 kl. 13:10 (CET)

Daaes privatliv

Jeg stusser litt på 2. avsnitt av Studier, der det står:

Som lærer fikk han dessuten råd til å gifte seg mot slutten av 1859. Mens han bodde i Drammen forsømte han ikke å reise inn til Christiania for å avlegge besøk hos vennene i «Det lærde Holland». Han visste dessuten at han skulle bli historiker: 1860–61 var han i København med stipend for å lete etter kildeskrifter til norsk historie, og i 1863 ble han universitetsstipendiat, samtidig som han begynte å undervise ved Christiania katedralskole.

Denne biten synes jeg henger dårlig sammen. Vi får vite at han giftet seg, men ikke med hvem eller under hvilke omstendigheter. Hvor kom denne kvinnen fra? Var ekteskapet lykkelig? Kona er også fraværende i resten av artikkelen. Settningen blir således hengende helt i løse lufta. Har den noen form for forbindelse med neste settning om reiser til Oslo?

Det står at han "visste" at han skulle bli historiker. Hvordan visste han dette? Hadde noen lovet ham en historikerstilling? Menes det at han hadde siktet seg inn mot historie, mao at han ønsket å bli historiker? Hadde han bestemt seg for det? Leddet bak kolon gir ingen klar forlaring på leddet før. Jeg noterer meg dessuten at han stakk til Danmark året etter at han giftet seg. Var kona med? Hvor var det han ble univeritetsstipendiat, i København eller ved Frederiks Univeritet i Christiania? Seksjonene om Daae som historiker, politiker og intelektuell er grundige og ganske velskrevne, men studietiden og privatlivet er litt vanskelig å få flyt i.

Når dette er rette opp, vil jeg også stemme for anbefalt!Petter Bøckman 24. des 2009 kl. 22:08 (CET)

Jeg har laget et eget avsnitt om Daaes ekteskap og familie, og forsøkte å klargjøre dette med hvordan han ble historiker. Ut fra de tilgjengelige kildene er det imidlertid vanskelig å svare helt presist på alle spørsmålene dine uten å spekulere. Kåre-Olav 25. des 2009 kl. 16:57 (CET)

Klart bedre! Man kan vel uten å ta munnen for full si at han søkte seg mot en akademisk karriære som historiker? Petter Bøckman 25. des 2009 kl. 17:16 (CET)

Joda, akkurat det er klart nok. Kåre-Olav 25. des 2009 kl. 17:25 (CET)

Denne setningen i ingressen:

«Som politiker hev han seg inn i 1870- og 1880-årenes strid på de konservatives side, skrev polemikk i Morgenbladet, og reiste omkring som folketaler.»

Er det riktig å kalle han politiker? Såvidt jeg kan se hadde han intet politisk verv, men var aktiv i politisk polemikk, hva med å endre begynnelsen av setningen til følgende:

«Som politisk interessert hev han seg inn i 1870- og 1880-årenes strid på de konservatives side, skrev polemikk i Morgenbladet, og reiste omkring som folketaler.»

En trenger selvfølgelig ikke være heltids ansatt i et politisk verv for å kalles politiker, men her synes jeg det blir noe tynt og at politisk interessert passer bedre. mvh - Ulf Larsen 28. des 2009 kl. 10:02 (CET)

Har fjernet endel omdirigeringer, i teksten vises blant annet til hans dødssted som var Kristiania, byen ble siden gitt navnet Oslo, det bør da stå slik [[Oslo|Kristiania]] så lenken går direkte til artikkel om Oslo og ikke via en omdirigering, har rettet den og endel andre lignende lenker. mvh - Ulf Larsen 28. des 2009 kl. 11:28 (CET)

Sitater i løpende tekst

Jeg slår med dette et slag for at sitater i løpende tekst vises i kursiv i tillegg til anførselstegn slik at de står litt bedre fram i teksten. Samme idé som i sitatmalen, altså (men innser også at det er en smakssak). --Kaitil 25. des 2009 kl. 17:29 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 31. des 2009 kl. 09:57 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside