Wikipedia:Kandidatsider/Slaget på Bergens våg

Slaget på Bergens våg rediger

Et samvittighetsfullt og grundig arbeid av mange bidragsytere har gjort dette til en meget habil artikkel. MHaugen 9. des 2009 kl. 21:24 (CET)

Anbefalt rediger

  1.   For MHaugen 9. des 2009 kl. 21:24 (CET)
  2.   For Bjoertvedt 10. des 2009 kl. 01:23 (CET)
  3.   For Erik 10. des 2009 kl. 09:59 (CET). Det med navnet bør imidlertid avklares.
  4.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 10. des 2009 kl. 22:01 (CET)
  5.   ForCocu (d) 10. des 2009 kl. 22:03 (CET)
  6.   For PaulVIF 11. des 2009 kl. 12:25 (CET)
  7.   For Christoffer 16. des 2009 kl. 10:32 (CET)
  8.   For Ranværing 19. des 2009 kl. 19:56 (CET)
  9.   For Ooo86 23. des 2009 kl. 18:52 (CET)

Kommentarer rediger

«Anglo-nederlandske krig» virker på meg som en anglisisme. Er ikke «engelsk-nederlandske krig» det vanlige norsk navnet? Vi skriver jo den fransk-tyske krig, ikke «den franko-tyske krig». Kåre-Olav 9. des 2009 kl. 21:40 (CET)

Tja. anglo- blir jo mye brukt på norsk. Jeg kan ikke huske å ha sett et annet navn på norsk, men ser at nynorsk wikipedia kaller den nn:Den andre engelsk-nederlandske krigen... 3s 9. des 2009 kl. 21:57 (CET)
Krigen kunne selvsagt like godt blitt kalt den engelsk-nederlandske krig, men anglo- er så innarbeidet at jeg ikke tror det kvalifiserer som en «engelsksisme». For eksempel høres det rart ut å uttrykke den kjente påstanden slik: «Vi oversvømmes av engelsk-amerikansk kultur». Siden artikkelen andre anglo-nederlandske krig og samleartikkelen de anglo-nederlandske krigene allerede fantes, gikk ihvertfall jeg ut fra at «det er slik vi gjør det her». Mvh Kaitil 10. des 2009 kl. 10:53 (CET)
Selv om jeg har en sterk aversjon mot «anglofisering» av språket (som ofte er litt slang- og motepreget - og i mange tilfeller kommer i stedet for gode norske ord), har jeg ikke den motstanden mot ordet «anglo». Det er såpass innarbeidet og forståelig at jeg synes det er greit. PaulVIF 11. des 2009 kl. 12:25 (CET)

Jeg vil anbefale at noen går over artikkelen og bruker den nye måten programvaren vår kan organisere <ref>-merker på, som i denne redigeringen. Det gjør artikkelen mye lettere å redigere for fremtiden om alle referansene ligger samlet i bunnen i «Referanser»-seksjonen. Mvh. --Kjetil_r 9. des 2009 kl. 21:59 (CET) (P.S.: dette er ikke et debattinnlegg som går på i hvor stor grad man skal benytte seg av referanser i forhold til andre teknikker for å vise artikkelens kilder, i tilfelle noen skulle tro det.)

Har endret referansene så alt står i bunnen, nytt for meg men ser bedre ut. Hadde vært nyttig om det var en knapp for det. mvh - Ulf Larsen 10. des 2009 kl. 19:42 (CET)

Under selve slaget står følgende: «Den engelske flåten lå på lesiden, og hadde derfor bedre rekkevidde, men de engelske skytterne overkompenserte for dette og de fleste av skuddene falt for kort.»

-og det blir vist til denne siden på enwiki:

http://en.wikipedia.org/wiki/Weather_gage

Men det som vises til her er fordelen en har taktisk ved å være i le under kamp med et seilfartøy og det er noe annet enn det som foregikk i Bergen, hvor fartøyene lå stille. Om en har vinden mot så gir det seg selv at effekten er en viss reduksjon i rekkevidde, men ikke den effekten ved krenging som er beskrevet i artikkelen over. Om ingen har noen tungtveiende argumenter og/eller referanser så foreslår jeg at vi sløyfer den setningen. Derimot hadde de engelske styrkene en klar ulempe ved å ligge i le i og med at de fikk sin egen kanonrøyk over seg under kampen. Ulf Larsen 10. des 2009 kl. 22:18 (CET)

Under kamp i rom sjø ser det ut til at lovart var ønskeposisjonen som man forsøkte å manøvrere seg inn i: med vinden i ryggen drev røyken vekk, brannskip kunne settes inn og man var i posisjon til å bestemme avstanden under kampen. Fordelene ved le var høyere fribord pga krengingen, og for en underlegen styrke var det lettere å komme seg unna. Under slaget på Bergens våg, der skipene lå stille er jeg ganske overbevist om at påstanden om at skipene i le har bedre rekkevidde er direkte feil, så jeg foreslår også at setningen fjernes. Jeg tror at engelskmennene bare hadde ulemper med posisjonen (bortsett fra at de til forskjell fra nederlenderne lett kunne trekke seg ut). Teddimanns kommentarer som er sitert i artikkelen kan virke som et forsøk på å unnskylde seg, men jeg har ikke funnet noe som tyder på at det ble foretatt noen forføyninger mot ham etterpå, så forklaringen ble nok godtatt. Teddiman gjorde også en god innsats som viseadmiral (stedfortredende admiral i front) under det senere St. James' day battle, dvs at han beholdt sin rang etter Bergen. Mvh Kaitil 14. des 2009 kl. 12:50 (CET)
Bare å ta vekk om du har gode grunner for det. (Noe du virker å ha.) 3s 14. des 2009 kl. 18:44 (CET)
Jeg har ikke gode grunner. Riktignok «er jeg ganske overbevist», men det skyldes en enkel common-sense reaksjon på setningen som er korrekt oversatt fra «The English fleet was in a leeward position and thus had a better range,...» (min uth.) Først tenkte jeg bare på at motvinden måtte bidra til at de hadde en marginalt kortere rekkevidde. Krengingen tenkte jeg ikke på før Ulf brakte det på bane, kanskje engelskmennene hadde noe seilføring for å stabilisere fartøyene og krenget noe slik at de kunne hatt lengre rekkevidde om det hadde vært behov for det. Men det var det jo ikke så kort som avstanden var. Kanskje skytterne trodde de krenget mer enn de gjorde og derfor holdt for lavt? Siden jeg ikke vet tar jeg det ikke bort, for dersom det er er riktig er det jo et interessant moment. Mvh Kaitil 14. des 2009 kl. 22:42 (CET)

Jeg har vært på Bergens Sjøfartsmuseum og tatt to bilder som jeg har lagt inn. Desverre hadde jeg glemt at kameraet mitt har fått en eller annen sykdom (Sansynligvis et kakk) som gjør at det ikke tar gode bilder lenger. Om dere mener bildene er for dårlige, er det bare å fjerne ett eller begge igjen. mvh 3s 14. des 2009 kl. 18:44 (CET)

Da har jeg fjernet denne setningen: «Den engelske flåten lå på lesiden, og hadde derfor bedre rekkevidde, men de engelske skytterne overkompenserte for dette og de fleste av skuddene falt for kort.» - kan ikke se at det kan være korrekt i denne situasjonen, dvs i et slag tett ved en havn. Ulf Larsen 16. des 2009 kl. 13:47 (CET)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 23. des 2009 kl. 23:56 (CET)