Wikipedia:Kandidatsider/Ludvig Daae

Ludvig Daae rediger

I håp om at denne artikkelen skal få litt oppmerksomhet av andre enn meg selv, nominerer jeg den herved til anbefalt-status (subs. utmerket) Kåre-Olav 23. des 2009 kl. 00:03 (CET)

Anbefalt rediger

  1.   For Kåre-Olav 23. des 2009 kl. 00:03 (CET)
  2.   For Finn Bjørklid 23. des 2009 kl. 13:10 (CET)
  3.   For (Vedr. plassering kan MH ha et poeng) Ooo86 23. des 2009 kl. 19:05 (CET)
  4.   For Kristoffer A Giljeskrik! 24. des 2009 kl. 02:36 (CET) Utenom MHs punkt om plassering ser denne passende ut.
  5.   For MHaugen 25. des 2009 kl. 12:37 (CET)
  6.   For Kaitil 25. des 2009 kl. 17:29 (CET)
  7.   For Petter Bøckman 25. des 2009 kl. 20:42 (CET) Når ble den bra! Et meget grundig arbeide!
  8.   For - dette var solide saker! - Bjoertvedt 25. des 2009 kl. 20:49 (CET)
  9.   ForCocu (d) 27. des 2009 kl. 00:31 (CET)
  10.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 28. des 2009 kl. 18:46 (CET)

Utmerket rediger

Kommentarer rediger

Hei, Kåre Olav. Det er en spennende mann du har jobbet med, og mye relevant stoff i artikkelen. I løpet av de kommende dagene regner jeg med at du vil få mange gode innspill til forbedringer, og kanskje noen kontrollspørsmål.

  • Som en begynnelse må artikkelen flyttes til den vanlige navneformen, den valgte navneformen har den effekten at den får leseren til å tvile på om det er rett person man leser om. Siden som i dag heter Ludvig Daae må flyttes til Ludvig Daae (andre betydninger). Dette er wikipedias sedvanlige måte å løse navnelikhet på, når én av navnebærerne helt udiskutabelt er mest kjent, sammenlign med Christian Krohg og Jonas Lie.
  • Formatteringen av artikkelens avsnitt kan vi kanskje også gå en runde eller to om. Når fotnotene tydeliggjør hvilke bøker som er brukt som kilde til hvilke opplysninger, så kan det ellers virke forvirrende med to separate litteraturlister, selv om jeg tror jeg forstår hva du har ment: "Kilder" er bøker du har brukt; "Litteratur" er andre bøker. Riktig?

Jeg har dessverre ikke tid til å gå inn i realitetene i artikkelen i dag, men skal se på det i løpet i av helga. MHaugen 23. des 2009 kl. 00:32 (CET)

Jeg har presisert dette med navnet i innledningen, for jeg tror det er en dårlig idé å flytte artikkelen, ettersom denne Ludvig Daae og den andre Ludvig Daae er omtrent like kjente (den ene professor, den andre statsråd). Mellomnavnet Ludvigsen brukes ofte når det er fare for forveksling med statsråden. Jeg har samlet all litteratur i én liste, «litteratur». Kåre-Olav 23. des 2009 kl. 12:34 (CET)
Dette med mellomnavnet blir parodisk. Det finnes ikke på tittelsider på bøkene han ga ut, og brukes verken av Bibsys eller andre bibliotekkataloger. Navnet brukes dersom det er "fare for forveksling", sier du. Jeg mener at faren er forsvinnende liten, og at den andre LD langt på vei har forsvunnet i historiens glemsel. Men det er ikke poenget. Poenget er at wikipedia har andre, innarbeidede rutiner for å håndtere navnelikhet enn å skyte inn navneledd som ellers ikke er i bruk. La gå at SNL kaller ham LLD, de har en mindre smidig programvare enn wp. Wp har rutiner for dette, og de bør følges! MHaugen 23. des 2009 kl. 13:08 (CET)
Jeg har sjekket med Wikipedia:Stilmanual/Biografier#Navn_p.C3.A5_artikkel, og flyttet artikkelen og denne kandidatsiden til navneformen Ludvig Daae. MHaugen 25. des 2009 kl. 12:37 (CET)

Flott med en gode og illustrerte biografer av norske historiske menn (og kvinner). Slikt bør vi ha mer av. Bortsett fra Mortens korrigering er artikkelen innenfor kriteriene for Anbefalt. Finn Bjørklid 23. des 2009 kl. 13:10 (CET)

Daaes privatliv rediger
Jeg stusser litt på 2. avsnitt av Studier, der det står:

 Som lærer fikk han dessuten råd til å gifte seg mot slutten av 1859. Mens han bodde i Drammen forsømte han ikke å reise inn til Christiania for å avlegge besøk hos vennene i «Det lærde Holland». Han visste dessuten at han skulle bli historiker: 1860–61 var han i København med stipend for å lete etter kildeskrifter til norsk historie, og i 1863 ble han universitetsstipendiat, samtidig som han begynte å undervise ved Christiania katedralskole. 

Denne biten synes jeg henger dårlig sammen. Vi får vite at han giftet seg, men ikke med hvem eller under hvilke omstendigheter. Hvor kom denne kvinnen fra? Var ekteskapet lykkelig? Kona er også fraværende i resten av artikkelen. Settningen blir således hengende helt i løse lufta. Har den noen form for forbindelse med neste settning om reiser til Oslo?
Det står at han "visste" at han skulle bli historiker. Hvordan visste han dette? Hadde noen lovet ham en historikerstilling? Menes det at han hadde siktet seg inn mot historie, mao at han ønsket å bli historiker? Hadde han bestemt seg for det? Leddet bak kolon gir ingen klar forlaring på leddet før. Jeg noterer meg dessuten at han stakk til Danmark året etter at han giftet seg. Var kona med? Hvor var det han ble univeritetsstipendiat, i København eller ved Frederiks Univeritet i Christiania? Seksjonene om Daae som historiker, politiker og intelektuell er grundige og ganske velskrevne, men studietiden og privatlivet er litt vanskelig å få flyt i.
Når dette er rette opp, vil jeg også stemme for anbefalt!Petter Bøckman 24. des 2009 kl. 22:08 (CET)
Jeg har laget et eget avsnitt om Daaes ekteskap og familie, og forsøkte å klargjøre dette med hvordan han ble historiker. Ut fra de tilgjengelige kildene er det imidlertid vanskelig å svare helt presist på alle spørsmålene dine uten å spekulere. Kåre-Olav 25. des 2009 kl. 16:57 (CET)
Klart bedre! Man kan vel uten å ta munnen for full si at han søkte seg mot en akademisk karriære som historiker? Petter Bøckman 25. des 2009 kl. 17:16 (CET)
Joda, akkurat det er klart nok. Kåre-Olav 25. des 2009 kl. 17:25 (CET)

Denne setningen i ingressen:

«Som politiker hev han seg inn i 1870- og 1880-årenes strid på de konservatives side, skrev polemikk i Morgenbladet, og reiste omkring som folketaler.»

Er det riktig å kalle han politiker? Såvidt jeg kan se hadde han intet politisk verv, men var aktiv i politisk polemikk, hva med å endre begynnelsen av setningen til følgende:

«Som politisk interessert hev han seg inn i 1870- og 1880-årenes strid på de konservatives side, skrev polemikk i Morgenbladet, og reiste omkring som folketaler.»

En trenger selvfølgelig ikke være heltids ansatt i et politisk verv for å kalles politiker, men her synes jeg det blir noe tynt og at politisk interessert passer bedre. mvh - Ulf Larsen 28. des 2009 kl. 10:02 (CET)

Har fjernet endel omdirigeringer, i teksten vises blant annet til hans dødssted som var Kristiania, byen ble siden gitt navnet Oslo, det bør da stå slik [[Oslo|Kristiania]] så lenken går direkte til artikkel om Oslo og ikke via en omdirigering, har rettet den og endel andre lignende lenker. mvh - Ulf Larsen 28. des 2009 kl. 11:28 (CET)

Sitater i løpende tekst rediger

Jeg slår med dette et slag for at sitater i løpende tekst vises i kursiv i tillegg til anførselstegn slik at de står litt bedre fram i teksten. Samme idé som i sitatmalen, altså (men innser også at det er en smakssak). --Kaitil 25. des 2009 kl. 17:29 (CET)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 31. des 2009 kl. 09:57 (CET)