Walther Gerlach
Walther Gerlach (1889–1979) var en tysk fysiker. Han utførte Stern-Gerlach-eksperimentet i 1922 som ble foreslått av Otto Stern året før. Under slutten av andre verdenskrig ledet han det tyske forskningsprosjektet som prøvde å utvikle en atomreaktor.
| Walther Gerlach | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. aug. 1889[1][2][3][4] Wiesbaden (Det tyske keiserrike) | ||
| Død | 10. aug. 1979[1][2][3][4] (90 år) München (Vest-Tyskland) | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer, kjernefysiker | ||
| Utdannet ved | Eberhard-Karls-Universität Tübingen[5] | ||
| Doktorgrads- veileder | Friedrich Paschen[5] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Bayerische Akademie der Wissenschaften De atten fra Göttingen Académie internationale d’histoire des sciences Corps Borussia Tübingen | ||
| Utmerkelser | Den bayerske fortjenstorden Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1970) Pour le Mérite for vitenskap og kunst Harnack-medaljen (1974) | ||
| Arbeidssted | Eberhard-Karls-Universität Tübingen Johann Wolfgang Goethe-Universität Ludwig-Maximilians-Universität München Georg-August-Universität Göttingen Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität | ||
| Fagfelt | Teoretisk fysikk, eksperimentell fysikk,[6] kjernefysikk,[6] magnetisme,[6] spectral analysis,[6] anvendt vitenskap,[6] naturvitenskapshistorie[6] | ||
| Doktorgrads- studenter | Gertrude Scharff Goldhaber Heinz Billing Heinrich Strecker[5] Paul Etzel[5] | ||
Biografi rediger
Gerlach ble født den 1. august 1889 i Wiesbaden. Han begynte studier i fysikk ved Universitetet i Tübingen i 1908. Fire år senere mottok han sin doktorgrad basert på eksperimentelle undersøkelser av sort stråling, under ledelse av Friedrich Paschen. Han arbeidet videre der som assistent til Paschen inntil han ble trukket inn i første verdenskrig. På grunn av sykdom ble han etter en stund permittert og kunne gjøre ferdig sin habilitation i 1916 før han måtte fortsette ved fronten.[7]
Den første tiden etter krigen arbeidet Gerlach i privat industri, men han ble i 1921 ansatt ved det nye Universitetet i Frankfurt. Her møtte han Otto Stern, som allerede hadde begynt å tenke på en måte man eksperimentelt kunne påvise kvantisering av dreieimpulsen til atomer. Året etter viste de at en stråle med sølvatomer som er rettet gjennom et inhomogent magnetfelt blir splittet i to. Dette Stern-Gerlach-eksperimentet ble først riktig forstått et par år senere, og viste at elektronet er en spinn-1/2-partikkel.[8]
Da Paschen i 1925 gikk av som professor i Tübingen, kunne Gerlach overta stillingen. Han ble der noen få år inntil han i 1929 ble professor ved Universitetet i München etter Wilhelm Wien.
Ettersom nazistene tok over makten i Tyskland på slutten av 1930-årene, holdt Gerlach seg borte fra denne bevegelsen. Han ble ikke medlem av NSDAP og tok avstand fra angrepene mot «jødisk fysikk». Han betraktet heller seg selv som tysk nasjonalist som var hevet over denne politiske striden.[9]
Andre verdenskrig rediger
Da den tyske marinen ved invasjonen av Norge i 1940 opplevde at mange av dets torpedoer ikke traff som forventet, ble Gerlach engasjert for å finne ut av problemet. Han hadde tidligere forsket på magnetisme i forskjellige materialer, og utløsermekanismen i de fleste av torpedoene gjorde bruk av denne effekten.[10]
Løsningen av denne «torpedokrisen» må ha gitt Gerlach stor anerkjennelse i det tyske militæret, slik at han ved slutten av 1943 ble utnevnt til å lede all forskning i fysikk innen det tyske forskningsrådet direkte underlagt Hermann Göring. Dette ga ham også ansvaret for å videreutvikle en atomreaktor. Denne utnevnelsen fikk ham senere til å bli omtalt som «Reichsmarschall für Kernphysik».[11] Otto Stern som allerede i 1933 var flyktet til USA, fikk Nobelprisen i fysikk samme år.
Da krigen var slutt i 1945, ble han av denne grunn tatt til fange av amerikanske soldater og sendt til avhør på Farm Hall i England sammen med flere andre ledende fysikere.[7] Etter å hå blitt satt fri i 1946, kom han tilbake til Tyskland, men måtte akseptere en stilling ved universitetet i Bonn da han var pålagt å forbli i den britiske sonen. Først to år senere fikk han flytte til München og gjenoppta sin gamle stilling. I årene som fulgte ble han en viktig person i gjenoppbyggingen av tysk forskning og undervisning. Han viste seg da som en liberal og fremsynt person som ble belønnet med flere hedersbevisninger.[10]
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Frankfurter Personenlexikon, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002703, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub20231206607, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ a b H. Rechenberg, Walther Gerlach zum Neunzigsten, Physikalische Blätter, 35 (8), 370–374 (1979).
- ^ J.J. Sakurai, Modern Quantum Mechanics, The Benjamin/Cummings Publishing Company, Menlo Park CA (1985). ISBN 0-8053-7501-5.
- ^ J.G. Huber, H. Schmidt-Böcking und B. Friedrich, Walther Gerlach (1889–1979): Precision Physicist, Educator and Research Organizer, Historian of Science, Springer, Sveits (2021). ISBN 978-3-030-63963-1.
- ^ a b U. Herbert, Walther Gerlach: Ein Physiker im politischen Feld, foredrag ved DPG-møte, Berlin (2022).
- ^ FAZ, Der Reichsmarschall für Kernphysik, februar 2022.
Eksterne lenker rediger
- (en) Walther Gerlach – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- T. Kuhn, Oral History Interview with W. Gerlach, AIP (1963).
- U. Herbert, Walther Gerlach: A Physicist in the Political Field, 1889 - 1979, kollokvium ved universitetet i Freiburg (2022).