Walisisk mytologi

Walisisk mytologi, levningene av religiøse og mytologiske forestillinger hos førkristne, hedenske britonere, den stedegne walisisktalende befolkningen i Britannia (Wales, England, og sørlige Skottland), har blitt overlevert til ettertiden i en meget endret utgave i middelalderens walisiske manuskripter som Llyfr coch Hergest (Hergests røde bok), Llyfr Gwyn Rhydderch (Rhydderchs hvite bok), Llyfr Aneirin (Boken til Aneirin), og Llyfr Taliesin (Boken til Taliesin).

Prosafortellingene i de hvite og røde bøkene er kjent kollektivt som Mabinogion, en tittel gitt til dem av deres første oversetter, Charlotte Guest, og er siden også benyttet av senere oversettere. Dikt som Cad Goddeu (Slaget ved trærne) og mnemoniske (det som hjelper hukommelsen) tekstlister som De walisiske triader og Tretten skatter på øya Britannia, inneholder også en del mytologisk materiale. Disse tekstene omfatter også de tidligste formene av legenden om kong Arthur og den tradisjonelle historien til sub-romersk Britannia.

Andre kilder er den latinske historiske samlingen Historia Britonum (Britonenes historie) fra 800-tallet, og Geoffrey av Monmouths latinske pseudo-krønike Historia Regum Britanniae (De britiske kongenes historie) fra 1100-tallet, foruten også en del senere folkeminne som Walisisk eventyrbok av W. Jenkyn Thomas fra 1908.

Mabinogion

Mabinogis fire grener

De mest mytologiske fortellingene finnes i samlingen Mabinogion som kollektivt er titulert Mabinogis fire grener. Grener betyr fortellinger, og disse var opprinnelig deler, eller «grener», av et enkeltstående verk, framfor en samling av fortellinger.

Den felles tråden som går gjennom De fire grenene er livet til helten Pryderi. Han er unnfanget, født og navngitt i Den første grenen, kjemper for Bendigeidfran i den andre, taper og gjenvinner sitt kongedømme i den tredje, og dør i den fjerde. Han var antagelig opprinnelig sentral i alle fire grenene, og forble så i første og tredje, mer er redusert til en forbigående benevnelse i andre og fjerde som isteden konsentrerer seg om barna til Llŷr og barna til Dôn, to slekter med figurer som antagelig en gang ble oppfattet som guder.

Pwyll, prins av Dyfed

Den første grenen forteller hvordan Pwyll, prins av Dyfed, bytter sted for et år med Arawn, herskeren av Annwn (underverden), beseiret Arawns fiende Hafgan, og på tilbakereisen møter Rhiannon, den vakre ungkvinnen som har en hest som ingen kan innhente. Han greier å vinne hennes hånd på kostnad av Gwawl som hun egentlig var trolovet til, og hun føder ham en sønn. Men barnet forsvinner kort etter at han er født. Rhiannon blir anklaget for å ha drept barnet og blir tvunget til å bære gjester på ryggen som straff. Barnet har blitt tatt av et uhyre og blir reddet av Teyrnon og hans hustru som oppfostrer barnet som deres egen. De kaller ham Gwri med gullhåret inntil hans likhet med Pwyll blir åpenbar. De leverer barnet tilbake til barnets virkelige foreldre, Rhiannon ble fritatt sin straff og gutt får nytt navn som Pryderi.

Branwen, datter av Llŷr

De to konger av skulptøren Ivor Robert-Jones, 1984 i nærheten av Harlech Castle i Wales. Bendigeidfran fraktet legemet til sin nevø Gwern, etter denne var drept av Efnysien.

I den andre grenen er Branwen, søster av Bendigeidfran («Brân den velsignede»), konge av Britannia, gitt vekk i gifte til Matholwch, konge av Irland. Branwens halvbror Efnisien fornærmet Matholwch ved å lemlestelse hestene hans, men Bendigeidfran ga ham i vederlag nye hester og skatter, inkludert en magisk kjele som kunne lege døde og gi dem livet tilbake. Matholwch og Branwen fikk sønnen Gwern, men Matholwch fortsatte å mishandle Branwen, banket henne opp og tvang henne til å arbeide som trell. Branwen trente opp en stær til å fly en beskjed til Bendigeidfran som da gikk til krig mot Matholwch. Hans hær krysset Irskesjøen med skip, men Bendigeidfran var så voldsomt stor at han måtte vade over. Irene forsøkte å inngå fred, og bygde et hus som var stort nok til å huse Bendigeidfran. Inne i huset hengte de opp hundre sekker og fortalte Efnisien at de inneholdt mel, men i virkeligheten var det skjult krigere i dem. Efnisien drepte krigerne ved å klemme sammen sekkene. Senere ved gjestebudet kastet Efnisien Gwern på ildstedet og det brøt ut kamp. Da Efnisien oppdaget at irlenderne brukte den magiske kjelen for å lege sine døde, skjulte han seg blant de døde og ødela kjelen, men denne anstrengelsen kostet ham livet. Kun syv menn, alle britonere, overlevde slaget, blant dem Pryderi, Manawyddan og Bendigeidfran, som var dødelig såret av et forgiftet spyd. Bendigeidfran ba sine venner at de skulle hogge av ham hodet og ta det med tilbake til Britannia. Da de kom hjem døde Branwen av sørg. Fem gravide kvinner overlevde og de befolket Irland på nytt.

Manawydan, sønn av Llŷr

Pryderi og Manawydan dro tilbake til Dyfed, hvor Pryderi giftet seg med Cigfa og Manawydan giftet seg med Rhiannon. Imidlertid kom en skodde over landet og etterlot det tomt og avfolket. De fire livnærte seg først med jakt, og flyttet deretter til England hvor de skaffet seg et levebrød som håndverkere ved å framstille saler, skjold og sko av en slik kvalitet at ingen av de engelske håndverkerne kunne konkurrere. De ble derfor drevet fra by til by av sinte lokale håndverkere. Til sist kom de tilbake til Dyfed og igjen levde de av jakt. Mens de var på jakt førte en hvit bjørn dem til en merkelig festning. Pryderi ignorerte Manawydans råd og gikk inn i festningen, men kom ikke ut igjen. Rhiannon gikk da inn for å undersøke og fant ham holde seg fast til en bolle, ute av stand til å snakke. Den samme skjebnen kom over henne, og deretter forsvant hele festningen.

Manawydan og Cigfa dro tilbake til England for å framstille sko, men på nytt ble de drevet av sted av de lokale og de kom tilbake til Dyfed. De sådde tre åkre med hvete, men den første marken ble ødelagt før den kunne bli høstet. Den neste natten ble den andre åkeren ødelagt. Manawydan våket over den tredje åkeren og da han oppdaget at den ble ødelagt av mus, fanget han deres leder og besluttet å henge den. En lærd, en prest og en biskop tilbød ham gaver om han sparte livet til musen, men holdt fast på sin beslutning. Da han ble spurt om hva han ønsket seg til gjengjeld for å spare musens liv, krevde han at Pryderi og Rhiannon ble levert tilbake og at forhekselsen som var blitt kastet over Dyfed ble løftet. Biskop gikk med på det da musen egentlig var hans hustru. Han hadde ført en magisk krig mot Dyfed ettersom han er venn av Gwawl som Pwyll, far til Pryderi, hadde ydmyket.

Math, sønn av Mathonwy

Mens Pryderi hersket over Dyfed i sørlige Wales ble Gwynedd i nordlige Wales styrt av Math, sønn av Mathonwy. Hans føtter måtte bli holdt av en jomfru, unntatt når han var i krig. Maths nevø Gilfaethwy elsket Goewin, hans nåværende forholder, og Gilfaethwys bror Gwydion lurte Math til å til krig mot Pryderi slik at Gilfaethwy fikk tilgang til henne. Gwydion drepte Pryderi i tvekamp, og Gilfaethwy voldtok Goewin. Math giftet seg med Goewin for å redde henne fra vanære, og forviste Gwydion og Gilfaethwy ved å forvandle dem til et par dådyr, deretter griser, og så til ulver. Etter tre år fikk de tilbake sin menneskelige form og kunne komme tilbake.

Math trengte en ny forholder, og Gwydion foreslo sin søster Arianrhod. Da Math på magisk vis undersøkte henne møydom kom hun til å føde to sønner. Den ene, Dylan, dro øyeblikkelig til sjøs. Det andre barnet ble oppfostret av Gwydion, men Arianrhod forteller ham at han aldri vil ha et navn eller armer om hun ikke gir det til ham, noe hun ikke vil. Men Gwydion lurte henne til å gi ham navnet Lleu Llaw Gyffes (”«Strålende netthendte hånd), og dessuten å gi ham armer. Hun fortalte ham da at han aldri vil få en hustru fra ingen steder på kloden. Gwydion og Math lagde da en hustru til ham av blomster som ble kalt for (muligens i betydning «Blomsteransikt», skjønt andre betydninger har også blitt foreslått). Blodeuwedd møtte en jeger ved navn Gronw Pebr og de elsket hverandre, og planla deretter å få drept Lleu. Blodeuwedd lurte Lleu til avsløre hvordan han kunne bli drept, men da Gronw forsøkte å få ham tatt av dage, slapp Lleu unna ved å omforme seg til en ørn.

Gwydion finner Lleu omformer ham tilbake til menneskelig form igjen, og omformet Blodeuwedd til en ugle og kalte henne ved et nytt navn som Blodeuwedd, og samtidig forbannet han henne. Gronw tilbød å betale bot til Lieu, men han avslo og insisterte på å gjengjelde det slag som hadde blitt rettet mot ham. Gronw ba om å få skjule seg bak et berg mens han forsøkte å drepe ham. Lleu gikk med på det, men drepte uansett Gronw ved å slynge et spyd mot ham, og han kastet det så hardt det gjennomhullet steinen som den andre hadde skjult seg bak.

Stedegne fortellinger

Drømmen om Macsen Wledig

Denne fortellingen er så forskjellig fra Geoffrey av Monmouths redegjørelse om Maximian (som Geoffrey kaller Magnus Maximus) i Historia Regum Britanniae at forskere er enig om at Drømmen om Macsen Wledig ikke kan være basert utelukkende på Geoffreys versjon. Fortellingen i Drømmen synes også å være mer i overensstemmelse med detaljene i Triadene, og reflekter således antagelig en tidligere versjon.

Macsen Wledig, keiseren av Roma, drømmer en natt om en yndig pike i et vakkert land langt borte. Da han våknet fikk han sendt sine menn over hele kloden for å søke etter henne. Etter stor møye fant de henne til sist i rikt slott i Britannia, datter av en høvding basert på Segontium (Caernarfon). Keiseren dro til henne og han fant alt som i sin drøm. Piken, som het Helen eller Elen, aksepterte hans kjærlighet, men ettersom Elen er en jomfru ga Macsen hennes far overherredømme over Britannia og beordret deretter at tre festninger skulle bli bygd for hans brud. I Macsens fravær grep en keiser makten og advarte ham mot å komme tilbake. Ved hjelp av menn fra Britannia, ledet av Elens bror Conanus (walisisk Kynan Meriadec, fransk Conan Meriadoc), marsjerte Macsen over Gallia og Italia og gjenerobret Roma. I takknemlighet for sin britonske allierte belønnet Macsen dem med en del av Gallia som deretter ble kjent som Bretagne.

Lludd og Llefelys

En annen mytologisk fortelling omfattet fortellingen Lludd og Llefelys fra samlingen Mabinogion. Lludd er konge av Britannia, og hans bror Llefelys er konge av Frankrike. Lludds kongedømme er beleiret av tre trusler: Coraniaidene, et demonisk folk som kan høre alt; et forferdelig skrik som blir hørt hver eneste natt til mai måned og forskrekker folk; og uavbrutt forsvinner forsyninger fra kongens hoff. Lludd ber om hjelp fra sin bror Llefelys, og ber ham om ta med seg en messingtuba slik at coraniaidene ikke kan høre. Llefelys framskaffet en giftdose av drepte insekter i vann som drepte coraniaidene da det ble sprutet på dem. Skriket, oppdaget han, kom fra to drager som slått. Han klarte å få dragene full av mjød og gravla dem begge i Dinas Emrys i det som i dag er nordlige Wales. Han kom deretter over en trollmann som var den som stjal alle forsyningene til Lludd, og tvang ham til å være den som serverte Lludd.

Culhwch og Olwen

Fortelingen om Culhwch og Olwen, også funnet i samlingen Mabinogion, er hovedsakelig en fortellingen innenfor kong Arthur-myten, og hvor Culhwch får Arthurs hjelp i å vinne hånden til Olwen, datteren til kjempen Ysbaddaden. Fortellingen er fylt av detaljert bakgrunn som er preget av mytologi. Figurer som Amaethon, den guddommelige plogmannen, Mabon ap Modron, den guddommelige sønn og Gwyn ap Nudd, en mytologisk psykopomp, opptrer. Den sistnevnte i en endeløs sjøslag med Gwythr ap Greidawl for hånden til Creiddylad. De forhold som er plassert på Culhwch av hans mor minner om de som ble plassert på Lleu Llaw Gyffes av Arianrhod, og Culhwchs ankomst til Arthurs hoff minner om den irske guden Lugs ankomst til hoffet til kong Nuada i Cath Maige Tuireadh («Slaget om Mag Tuired»).

Drømmen om Rhonabwy

Rammefortellingen forteller at Madog sender Rhonabwy og to ledsagere for å finne prinsens opprørske bror Iorwerth. En natt under søkningen finner de ly sammen med Heilyn den røde, men hans hus og skittent og sengene er fulle av lus. Da Rhonabwy lå på et gult okseskinn fikk han en visjon om Arthur og hans tid. Den som tjente som hans ledsager var en av Arthurs tilhengere, Iddawg spannet fra Britannia, han ble kalt så da han gnistret i slaget ved Camlann da han forvansket kongens budskap om fred som var forventet å avlevere til fienden Medrawd (Mordred). Iddawg introduserer Rhonabwy og hans venner til Arthur som beklager at Wales er bebodd av så små menn.

Iddawg avslører at Arthurs menn er samlet for å møte sakserne i slaget ved Badon Hill. Imidlertid er Arthur mer opptatt å spille brettspillet gwyddbwyll og hans motstander her er Owain mab Urien (Ywain). Mens de spiller kommer det budskap som erklærer at Arthurs væpnere angriper Owains ravner; når Owain ber om at dette må stoppes er Arthurs eneste svar, «din tur». Til sist beordrer Owain sin ravner om å angripe Arthurs tjenere; da Arthur ber om å kalle dem tilbake, sier Owain «din tur, herre». Til sist knuser Arthur spillebrikkene til støv, og de to erklærer fred mellom deres styrker. Etter dette sender sakserne en budbringer som ber om fred, noe Arthur gir etter å ha rådspurt sine rådgivere. Cai (Kay) erklærer at enhver som ønsker å følge Arthur skal komme til Cornwall. Støyen fra soldatene vekker Rhonabwy som da innser at han har sovet i tre dager.

Tre walisiske romanser

De tre romanser er versjoner av kong Arthur-fortellinger som også finnes i verkene til den franske forfatteren Chrétien de Troyes. Litteraturforskere har diskutert om de walisiske romanser er basert på Chrétiens dikt eller om de er avledet fra en felles original. Selv om det synes sannsynlig at de bevarte romansene er avledet, direkte eller indirekte, fra Chrétien, er det like sannsynlig at han har basert sine fortellinger fra en eldre keltisk kilde. Romansene er bevart i Rhydderchs hvite bok og Hergests røde bok, begge fra manuskripter fra 1300-tallet, skjønt materialet er minst like gammel som Chrétien.

Owain, eller Fruen fra kilden

Helten i Owain, eller Fruen fra kilden, er basert på den historiske figuren Owain mab Urien. Han opptrer som Ywain i den senere fortsettende tradisjonen. Romansen består av en helt som gifter seg med sin kjærlighet, Fruen fra kilden, men han mister henne da han overser henne for sine oppdrag som ridder. Med hjelp fra en løve reddet han seg fra en slange, han finner balansen mellom sine plikter som ridder og sine sosiale plikter og finner tilbake til sin hustru. Fortellingen er nært beslektet med Chrétien de Troyes' franske ridderromanse Yvain Løveridderen.^[1]

Peredur, sønn av Efrawg

Fortellingen om Peredur tilsvarer Gralsfortellingen, Chrétien de Troyes' romanse fra mellom 1180 og 1190. Som med de andre walisiske romanser har litteraturforskere diskuterte denne tekstens forhold til Chrétiens dikt. Det er mulig at det har bevart en del materiale som er funnet i Chrétiens kilde. Sekvensen i en del hendelser er endret i Peredur i forhold til Chrétien, og det finnes også flere originale episoder, blant annet heltens 14 år lange opphold i Konstantinopel hvor han styrer sammen med keiserinnen, som inneholder en del levninger av en selvstendig fortelling. Den hellige gral er erstattet av et skadet hode på en plate. Til tross for forskjellene kan innflytelsen fra den franske romansen ikke bli oversett, særlig ettersom den første delen er dårlig tilpasset andre halvpart.

Som i fortellingen om Perceval dør heltens far mens han er ung, og hans mor tar han med inn i skogen og oppfostrer ham avsondret fra folk. Da han til sist møtte en gruppe riddere og beslutter å bli som dem, reiste han til kong Arthurs hoff. Her ble han latterliggjort av Cei og han drar ut på eventyr for å hevne Ceis fornærmelser. Mens han er ute på reise møtte han to av sine onkler, den første hadde samme rolle som Percevals Gornemant og utdannet han i våpenbruk og advarte ham om ikke å spørre betydningen av hva han ser. Den andre tilsvarte Chrétiens Fiskekonge, men istedenfor å vise Peredur den hellige gral avslører han et brett med en manns avkappede hode. Den unge ridder spør ikke om dette og fortsetter på andre eventyr, blant annet et opphold som med De ni heksene i Gloucester, og et møte med kvinnen som kom til å bli hans sanne kjærlighet, Angharad Gullhånd. Peredur kommer til sist tilbake til Arthurs hoff, men havner snart på en ny rekke av eventyr som ikke har sitt motstykke til materialet i Percival (Gawains eventyr opptar denne delen i det franske verket). Til sist lærte helten at den halshogde hodet ved hans onkels hoff var hans egen fetter som hadde blitt drept av De ni heksene i Gloucester. Peredur hevnet sin familie og ble deretter feiret som en helt.

Geraint, sønn av Erbin

Fortellingen om Geraint tilsvarer Erec og Enide, den første av Chrétien de Troyes' fem romansedikt. Den walisiske romansen handler om kjærligheten til Geraint, en av kong Arthurs menn, og den vakre Enid. Paret giftet seg og bosatte seg, men snart gikk det rykter om at Geraint var blitt myk og huslig. Oppskaket over dette gråt Enid for seg selv at hun ikke er en skikkelig frue for sin mann da hun holdt ham fra å gjøre sine plikter som ridder, men Geraint misforsto hennes gråt til å bety at hun ikke lenger var trofast til ham. Han tvang henne med på en lang og farlig reise og kommanderte at hun ikke skulle si et eneste ord til ham. Enid brøt hans ordre flere ganger for å advare sin ektemann mot farer. De eventyrene som fulgte beviste både Enid sin kjærlighet og Geraints sin dyktighet som kriger. Paret ble lykkelig forsonet mot slutten og Geraint arvet hennes fars kongedømme.

Hanes Taliesin

Charlotte Guest inkluderte Hanes Taliesin i hennes oversettelse av Mabinogion til tross for at denne fortellingen var ikke Rhydderchs hvite bok og Hergests røde bok. Senere forskning har identifisert denne fortellingen som forfattet etter middelalderen og er derfor utelatt fra de fleste moderne utgaver av Mabinogion. Likevel er det en del elementer i fortellingen som synes å være eldre enn hovedfortellingen. Denne fortellingen er heller ikke med i Llyfr Taliesin (Taliesins bok), en samling med dikt tilskrevet Taliesin, en walisisk skald fra 500-tallet.

I henhold til fortellingen begynte Taliesin sitt liv som Gwion Bach, en tjener av trollkvinnen Ceridwen, og hun hadde en vakker datter og meget heslig sønn ved navn Avagddu (andre steder kjent som Morfran). Ceridwen er bestemt på å hjelpe sin sønn med sitt magiske brygg; de første tre tropene vil gi ham visdommens gave og inspirasjon (awen). Brygget må bli kokt i et år og en dag, og Ceridwen får en blind mann ved navn Morda til å passe på ilden mens Gwion Bach ble satt til å røre i gryten. Tre varme dråper sprutet på Gwions tommel mens han rørte, og uten å tenke seg om stakk han tommelen i munnen, og fikk da øyeblikkelig visdom og kunnskap. Hans første kloke tanke var at Ceridwen ville drepe ham og han løp da avsted.

Ikke lenge etter ble han jaktet på av Ceridwen, og de havnet i tvekamp hvor de forvandlet seg til ulike dyr, først som en hare og en hund, deretter som en fisk og en oter, og en fugl og en hauk. Utslitt endte til sist Gwion som et stykke korn på et aks, men forvandlet seg til en høne og spiste ham. Ceridwen ble deretter gravid og etter at hun fødte en sønn kastet hun barnet i havet i lærsekk. Sekken ble funnet av Elffin, sønn av Gwyddno Garanhir, som så at gutten var vakker med hvite øyenbryn og utbrøt «dyma dal iesin» («dette er strålende øyenbryn»), og således fikk Taliesin navnet sitt og deretter begynte å deklamere vakker poesi.

Elffin fostret Taliesin som sin egen sønn og de to havnet på mange eventyr. I nærvær av Maelgwn, konge av Gwynedd, hevdet Elffin at hans hustru var like dydig som kongens dronning, og at Taliesin var en langt bedre skald enn kongens skalder. Maelgwn stengte Elffin inne i fangehullet og sendte avsted sin uhøflige sønn Rhun for å voldta og tilsmusse Elffins hustru og stjele hennes ring som bevis. Imidlertid har Taliesin fått Elffins hustru erstattet med en kjøkkenpike og bevarte således Elffins påstand. Taliesin ydmyket deretter Maelgwns skalder med sin dyktighet og fikk satt sin fosterfar fri.

Figurer

Waliserne hadde vært kristne i mange århundrer da deres tidligere hedenske mytologi ble skrevet ned, og deres guder hadde for lenge siden blitt omvandlet til fortidens gamle konger og helter. Mange av figuren som viser guddommelig karaktertrekk består av to rivaliserende familier, Plant Dôn (Barna til Dôn) og Plant Llŷr (Barna til Llŷr).

Barna til Dôn

Dôn, datteren til Mathonwy, var matriark for en familie. Hennes ektefeller er vanligvis oppgitt å være Beli. Hennes barn var:

Denne slekten besto også av Arianrhods sønner Dylan og Llew Llaw Gyffes. Caswallawn (den historiske Cassivellaunus), Lludd, Nyniaw, Llefelys, og Penarddun er navngitt som barna til Beli Mawr, som tidvis er beskrevet som ektefelle av Dôn.

Barna til Llŷr

Llŷr, patriarken av den andre familien, er muligens et lån fra den irske mytologiske havguden Lír. En utenlandsk opprinnelse er ytterligere antydet ved hans tilnavn Llediaith ("halvtale"). Hans hustru er vanligvis oppgitt å være Penarddun, og deres barn var:

Penarddun hadde også to sønner, Nisien og Efnisien, av Eurosswydd. Caradawg (den hsitoriske Caratacus) er navngitt som en sønn av Bendigeidfran.

Andre sannsynlige guddommer

Andre figurer

Referanser

^ Yvain Løveridderen er utgitt på norsk, oversatt av Olaug Berdal, Oslo 1986.

Eksterne lenker

The Four Branches of the Mabinogi i engelsk oersettelse
Timeless Myths: Celtic Mythology, keltisk mytologi

[1] Yvain Løveridderen er utgitt på norsk, oversatt av Olaug Berdal, Oslo 1986.

[1]