Vitenskapsåret 1799
Vitenskapsåret 1799 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1799.
Vitenskapsåret 1799 |
1797 | 1798 | 1799 | 1800 | 1801 |
Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
Teknologi og vitenskap Vitenskap |
Andre årsmaler |
Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA |
Ledere Statsledere |
Hendelser
rediger- 13. mars – I Berlin ble «Bauakademie» grunnlagt, en av forgjengerne til Technische Universität Berlin.
Astronomi
rediger- Pierre-Simon Laplace begynte utgivelsen av «Méchanique céleste».
Biologi
rediger- Thomas Beddoes gjorde den første registrerte bruk av ordet «Biologi» i moderne betydning.[1][2]
- George Shaw ved British Museum fikk utgitt den første vitenskapelige beskrivelse av nebbdyr (Ornithorhynchus anatinus Shaw) i hans magasin The Naturalists' Miscellany.[3]
Fysikk
rediger- Tidsskriftet «Annalen der Physik» ble utgitt for første gang.
Geologi
rediger- sommer – William Smith laget det første storskala geologisk kartet, over området rundt Bath, Somerset, England.[4]
- 11. desember – Smith tegnet opp en tabell over strata rundt Bath.[4]
Matematikk
rediger- William Wallace ble den første som publiserer konseptet Simsonlinje.[5]
Medisin
rediger- Ukjent dato – Caleb Parry fikk utgitt «An Inquiry Into the Symptoms and Causes of the Syncope Anginosa Commonly Called Angina Pectoris, illustrated by Dissections», som beskrev angina pectoris' mekanismer.[6]
- Maria Dalle Donne ble den første kvinne som tok den medisinske doktorgrad, ved Universitetet i Bologna.[7]
- Matthew Baillie begynte utgivelsene i London av «A Series of Engravings, Accompanied with Explanations, which are Intended to Illustrate the Morbid Anatomy of Some of the Most Important Parts of the Human Body», det første omfattende patologiatlas som eget verk.
Metrologi
rediger- Ett kilogram av reint platinum ble laget som en prototype med mål om å ha samme tyngde som massen av en kubikkdesimeter av vann ved 4 °C. Prototypen ble lagt fram for de franske autoritetene i juni. 10. desember ble den formelt ratifisert i «Kilogramme des Archives», og kilogrammet ble definert lik dens masse. Denne standarden ble beholdt de neste nitti årene.
Mineralogi
rediger- Tolv år gamle Conrad John Reed fant det som han beskriver som en "tung gul stein" langs Little Meadow Creek i Cabarrus County, Nord-Carolina, og brukte den som dørstopper hjemme. Conrads far, John Reed, fant ut at steinen faktisk var gull i 1802, noe som startet det første gullrushet i USA.
Paleontologi
rediger- USAs visepresident Thomas Jefferson, skrev i «Transactions of the American Philosophical Society» 4, og beskrev skjellettet til Megalonyx jeffersonii, et utdødd bakkedovendyr.
Teknologi
rediger- Eli Whitney, som hadde en USAkontakt fra januar 1798 for tilvirkning av musketter, ble introdusert av Oliver Wolcott, Jr. til det franske konseptet med utbyttbare deler, en forløper til American system of manufacturing.[8]
Oppdagelsesreiser
rediger- Alexander von Humboldt og Aimé Bonpland begynte en fem år lang utforskning av naturhistorien til Sør-Amerika.
Vitenskapshistorie
rediger- Benjamin Hutchinson utgir Biographia Medica i London, det første engelskspråklige historiske leksikon over internasjonal medisinsk biografier.
Prisvinner
rediger- Copleymedaljen: John Hellins, britisk prest, lærer, matematiker og astronom
Fødsler
redigerMåned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Januar | James Meadows Rendel | engelsk | sivilingeniør | 1856 | |||
Februar | 8. | John Lindley | engelsk | botaniker | 1865 | ||
Mars | 16. | Anna Atkins | engelsk | botaniker og fotograf | 72 | 1871 | [9] |
22. | Henrik Nikolai Krøyer | dansk | zoolog | 1870 | |||
Friedrich Wilhelm August Argelander | tysk | astronom | 1875 | ||||
Mai | 21. | Mary Anning | britisk | paleontolog | 47 | 1847 | [10] |
Juni | 17. | Jean Baptiste Boisduval | fransk | entomolog, sommerfuglsamler og lege | 1879 | ||
18. | Prosper Meniere | fransk | lege | 1862 | |||
Juli | 21. | Sebastiano Purgotti | italiensk | kjemiker, matematiker og filosof | 79 | 1879 | [11] |
August | 11. | Joachim Barrande | fransk | geolog og paleontolog som virket i Böhmen | 84 | 1883 | [12] |
September | 8. | James Bowman Lindsay | skotsk | oppfinner | 1862 | ||
Desember | 20. | Nicholas Callan | irsk | fysiker | 1864 | ||
30. | David Douglas | skotsk | botaniker | 1834 | |||
sannsynlig | Maria Ann Sherwood | engelskfødt | hortikulturlist | 1870 |
Dødsfall
redigerMåned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Januar | 17. | Maria Gaetana Agnesi | italiensk | matematiker og filosof | 80 | 1718 | [13] |
Februar | 19. | Jean-Charles de Borda | fransk | matematiker, fysiker, samfunnsviter og marineoffiser | 65 | 1733 | [14] |
24. | Georg Christoph Lichtenberg | tysk | fysiker | 1742 | |||
Mai | 26. | James Burnett | skotsk | dommer, lingvist og filosof | 84 | 1714 | [15] |
Juni | 26. | Pierre-Jacques Willermoz | fransk | medisiner, kjemiker og encyclopedist | 64 | 1735 | [16] |
Juli | 5. | Cornelis de Pauw | nederlandsk | filosof, geograf og diplomat | 59 | 1739 | [17] |
August | 2. | Jacques-Étienne Montgolfier | fransk | oppfinner, ballongpioner | 1740 | ||
6. | Marcus Élieser Bloch | tysk | dr.med. og iktyolog | 75/76 | 1723 | [18] | |
Oktober | 6. | William Withering | britisk | lege, botaniker og geolog | 1741 | ||
29. | Domenico Cirillo | italiensk | lege, entomolog og botaniker | 1739 | |||
November | 28. | Vincenzo De Filippis | italiensk | matematiker, filosof og patriot | 50 | 1749 | [19] |
Desember | 6. | Joseph Black | britisk | kjemiker og fysiker | 1728 |
Bildegalleri
rediger-
James Burnett
(1714–1799) -
Maria Gaetana Agnesi
(1718–1799) -
Marcus Élieser Bloch
(1723–1799) -
Jean-Charles de Borda
(1733–1799) -
Pierre-Jacques Willermoz
(1735–1799) -
Mary Anning
(1799–1847) -
Anna Atkins
(1799–1871) -
Joachim Barrande
(1799–1883)
Referanser
rediger- ^ Contributions to Physical and Medical Knowledge, principally from the West of England p. 4.
- ^ «biology, n.». Oxford English Dictionary online version. Oxford University Press. 2011. Besøkt 1. november 2011.
- ^ «Historical Background and Naming». Australian Platypus Conservancy. Besøkt 16. april 2011.
- ^ a b Winchester, Simon (2001). The Map That Changed the World: William Smith and the Birth of Modern Geology. New York: HarperCollins. ISBN 0-14-028039-1.
- ^ Bogomolny, Alexander. «Simson Line: What is it?». Cut The Knot: Interactive Mathematics Miscellany and Puzzles. Besøkt 23. januar 2012.
- ^ «Parry, Caleb Hillier». Whonamedit?. Besøkt 27. februar 2011.
- ^ «The 18th Century Women Scientists of Bologna». ScienceWeek. 2004. Arkivert fra originalen . Besøkt 26. april 2011.
- ^ Woodbury, Robert S. (1960). «The Legend of Eli Whitney and Interchangeable Parts». Technology and Culture. 1.
- ^ (en) Anna Atkins i Encyclopædia Britannica Online
- ^ (no) «Mary Anning» i Store norske leksikon
- ^ (fr) Purgotti, Sebastiano (1799-1879) i Bibliothèque nationale de France
- ^ (no) «Joachim Barrande» i Store norske leksikon
- ^ (no) «Maria Gaetana Agnesi» i Store norske leksikon
- ^ (no) «Jean-Charles de Borda» i Store norske leksikon
- ^ (fr) Monboddo , James Burnett (1714-1799 ; lord) i Bibliothèque nationale de France
- ^ (fr) Willermoz, Pierre-Jacques (1735-1799) i Bibliothèque nationale de France
- ^ (fr) Pauw, Cornelius de (1739-1799) i Bibliothèque nationale de France
- ^ Marcus Bloch i Prabook
- ^ (fr) De Filippis, Vincenzo (1749-1799?) i Bibliothèque nationale de France
Autoritetsdata