Jean-Charles de Borda

Jean-Charles de Borda (født 4. mai 1733 i Dax i Frankrike, død 19. februar 1799 i Paris) var en fransk matematiker, fysiker, samfunnsviter og marineoffiser.

Jean-Charles de Borda
Jean Charles Borda.jpg
Født4. mai 1733[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
DaxRediger på Wikidata
Død19. februar 1799[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (65 år)
ParisRediger på Wikidata
Utdannet ved Prytanée national militaire, Collège Henri-IV de La Flèche[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Matematiker, fysiker, ingeniør, statsviter, offiser, militæringeniør, skribentRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av Det franske vitenskapsakademiet (1756–), Académie de Marine, IngenieurkorpsRediger på Wikidata
Militær gradAdmiral
Signatur
Jean-Charles de Bordas signatur

Jean-Charles de Borda måler le Pic de Ténériffe, 1771.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Borda var sønn av Jean‐Antoine de Borda og Jeanne‐Marie Thérèse de Lacroix. Han fikk sin høyere utdannelse fra Collège Henri-IV de La Flèche og inntrådte deretter i ingeniørvåpenet. Allerede i 1756 ble han medlem av Académie des sciences takket være hans forskning på ballistiske problemer.

KarriereRediger

Han deltok i 1757 som adjutant for marskalk Jean-Baptiste Desmarets i kamp ved Hastenbeck. Året etter gikk han inn i marinen. Her beskjeftiget han seg for det meste med nautiske, astronomiske og hydrauliske problemer. Han behandlet spørtsmål vedrørende sansynlighetsberegning, variasjonskalkyle, differensialligninger med mer. Han syslet blant annet med ballistiske beregninger med hensyntagen til luftmotstandet. Som grunnlegger av den franska skipsbygningsskole, gjennom teknisk-teoretiske fartøysundersøkelser og ved instrumentskonstruksjoner har de Borda hatt stor innflytelse på den franske sjøfarts utvikling.

I 1770 formulerte Borda et valgsystem for preferansevalg som kalles Bordavalg, eller Borda-telling. Det franske vitenskapsakademiet brukte Bordas metode for å velge sine medlemmer i omtrent tjue år før Napoléon Bonaparte insisterte på å bruke en egen metode etter at han ble akademiets president i 1801. Bordas metode brukes også i dag av noen akademiske institusjoner, konkurranser og ved noen politiske valg.

I 1771 reiste han med Jean-René de Verdun de la Crenne (1741−1805) og Alexandre Guy Pingré til USA og rundt i Karibia for under reisen å teste ut et kronometer, og kunne underveis beriktige geografiske lengde- og breddegrader til en rekke kystpunkter, øyer og klipper. Resultatene offentliggjorde de tre i Voyage fait par ordre du roi en 1771 et 1772 en diverses parties de l'Europe et de l'Amerique, 2 bind, Paris (1778).

Da det metriske systemet ble innført etter den franske revolusjonen ble det bestemt at en sirkel skulle deles inn i 400 grader i stedet for 360 grader. Dette krevde nye geometriske tabeller og logaritmer som samstemte med den nye graden, og Borda konstruerte nye instrumenter for revolusjonens nye enheter.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  2. ^ a b GeneaStar, oppført som Jean-Charles De Borda, GeneaStar person ID borda
  3. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Jean Charles de Borda, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0011310
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Jean Charles Borda, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id borda-jean-charles, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017
  6. ^ Wikipedia på tysk, besøkt 4. mai 2019

Eksterne lenkerRediger