Denne artikkelen omhandler de kunstige boområdene i Nord-Europa, for skipsbyggerier se Skipsverft

Et verft (nederlandsk og frisisk: terp; nedertysk og høytysk: warft; tysk: wierde, warf, werfte, worth, wurt, og terpe; nordfrisisk: werew) er en kunstig forhøyning eller voll som gir ly i stormflo, høyvann, og flom[1] på tvers av Det nordeuropeiske lavlandet; de mange forskjellige begrepene og navnene speiler regionale dialekter i Nord-Europa.

Terphalligen Hooge

Verft kan en finne i kystområder i Nederland (i provinsene Zeeland, Friesland og Groningen), i Sør-Danmark, og i Tyskland, hvor, før dikesystemet fantes, flom var en stor plage i det dagligdagse liv. De finnes også i Rhinens og Meuses elvesletter i Sentral-Nederland.

I Nederland rediger

I Friesland rediger

I den nederlandske provinsen Friesland er kunstige bovoller kalt terp (flertall: terpen). Terp betyr «landsby» på gammelfrisisk, og er kognat med det engelske thorp, danske torp, tyske Dorf, moderne vestfrisisk doarp, og nederlandsk dorp.

Historiske frisiske bosetninger ble bygd på kunstige terpen, opp mot 15 meter høye, for å være trygge mot flom i perioder med høyvann. Den første terp-byggingsperioden dateres tilbake til 500 f.Kr., og den andre fra 200 f.Kr. til 30 f.Kr. På midten av 200-tallet var stigningen på havnivået så dramatisk at leiredistriktet ble forlatt, og bosetterne vendte først tilbake rundt år 400. En tredje terp-periode er datert til år 700 (den gammelfrisiske tiden). Denne endte med dikesystemets inntog omtrent rundt 1200.[trenger referanse]1700- og 1800-tallet ble mange terper ødelagt for å benytte den fruktbare jorden de inneholdt til å gjødsle åkrer. Terpen var usedvanlig godt gjødslet av søppel og personavfall lagt igjen av beboere på tvers av århundrer.[trenger referanse] Den største terpen, sett i illustrasjon til høyre, er fortsatt bevart.

Wierden i provinsen Groningen rediger

I den nederlandske provinsen Groningen blir en kunstig bovoll referert til som wierde (flertall: wierden). Som i Friesland ble de første wierde bygd omtrent 500 f.Kr., eller kanskje tidligere.[trenger referanse]

Liste over verft rediger

Stedsnavn i frisiske kystområder som slutter med -werd, -ward, -uert og lignende refererer til at landsbyen ble bygd på en kunstig bovoll (wierde). Størstedelen av verftlandsbyer derimot ender med -um, fra -heem eller -hiem, som betyr «gårdsområde». Det er et fåtall landsbynavn i Friesland som ender med -terp (som Uruterp), og refererer ikke til en bovoll, men heller det gammelfrisiske ordet for «landsby». Første ledd av toponymet er ofte en persons navn, eller en beskrivelse av trekk ved bosetninger (for eksempel Rasquert, av Riazuurđ, som betyr wierde «med siv», eller «hvor siv gror»).

Omtrent 1200 terpen finnes i bare Groningen og Friesland. De varierer fra fraflyttede bosetninger, til voller med kun ett eller fler gårdshus, til større landsbyer og eldre byer. Et fåtall er oppført lenger ned.

Friesland rediger

Groningen rediger

Nord-Tyskland rediger

Referanser rediger