Stormflo er en heving av vannspeilet ved værsystemer med lavtrykk kombinert med pålandsvind som skyver vann i en bølge mot kysten. Et slikt værsystem kan typisk være en tropisk syklon. Også ekstratropiske lavtrykk (den typen lavtrykk som er vanlig i bl.a. Europa) kan forårsake stormflo, som når Bryggen i Bergen oversvømmes av sjøvann. Det er vindtrykket mot havoverflaten som utgjør det største tilskuddet til stormfloen, mens lufttrykket har en sekundær effekt. Likedan kan havdybden ha innvirkning. Kombinasjonen av lavtrykk med vedvarende vind over grunt vann er hovedårsaken til flom og skadeverk av stormfloen.

Illustrasjon fra 1718 av gjennombrudd av demning ved en stormflo julaften 1717
Stormflo fra den tropiske syklonen Carol over Rhode Island, USA i 1969.

Særlig er stormflo skadelig når den kommer samtidig med høyt tidevann og former en kombinert effekt av de to bølgene.

Den høyeste stormfloen som er registrert ble produsert av syklonen Mahina i 1899, som førte til en 13 meter høy stormflo ved Bathurst Bay i Australia. Orkanen Katrina dannet en 9 meter høy stormflo i St. Louisbukta i Mississippi, USA i 2005. I 1970 ble Bengalbukta rammet av syklonen Bhola. Stormfloen som denne førte med seg tok svært mange liv, sannsynligvis så mange som 500 000, men tallet kan ha vært høyere.

Stomflo i forbindelse med tropiske sykloner

rediger
 
Flom ved stormflo i 1992

Ni av ti mennesker som dør som følge av tropiske sykloner blir drept av stormfloen som oppstår. Bengalbukta er det området i verden som oftest rammes av stormfloer, og man har registrert 142 alvorlige hendelser fra 1582 til 1991. Disse floene har tatt livet av hundretusenvis av mennesker, hovedsakelig i Bangladesh. Øyene i Karibia har også vært rammet av mange stormfloer.

I 1900 ble Galveston i Texas rammet av Galveston-orkanen 1900 som var en kategori 4 orkan som tok mellom 6 000 og 12 000 liv, noe som gjør dette til den mest dødelige naturkatastofen i USAs historie.

Drivkrefter

rediger
 
Grafisk illustrasjon av stormflo.

Det er minst fem prosesser som kan heve vannflaten i forbindelse med uvær. Dette er effekter av lufttrykk, vind, jordrotasjonen, bølger og regn. Lufttrykket til tropiske sykloner er ofte så lavt at vannflaten vil stige i lavtrykkssenteret. Vindstress på overflaten kan skyve vann opp mot en kyst. Denne effekten er omvendt proporsjonal med havdypet.

Bølgehøyden og stormfloen er begge påvirket av hvor grunt vannet er og utformingen av havbunnen. Grunt vann fører til høyere bølger og stormflo enn dypt vann. Årsaken til dette er at stormfloen på dypt vann kan spre seg nedover i dypet, mens den over grunt vann bare kan vokse i høyden og blir så drevet mot land av vinden fra uværet. Topografien spiller også en viktig rolle for hvor alvorlig en stormflo kan bli. Områder som ligger mindre enn et par meter over havnivå er særlig utsatt for stormflo.

Vern mot stormflo

rediger

Etter Nordsjøflommen i 1953, som tok mange liv i Nordvest-Europa, så man at det var nødvendig med forebyggende arbeid for å verne seg mot stormfloer. Disse verna er åpne for fri passasje, men lukkes når området er truet av stormflo. Nederland, der store landområder ligger lavere enn havoverflaten og som ble hardt rammet av Nordsjøflommen i 1953, har mange slike vern.

Se også

rediger

Litteratur

rediger
  • Anthes, R.A., 1982. Tropical Cyclones; Their Evolution, Structure and Effects, Meteorological Monographs,19(41), Ephrata, PA., 208 p.
  • Cotton, W.R., 1990. Storms. Fort Collins, Colorado: *ASTeR Press, 158 p.
  • Dunn, G.E. and Miller, B., 1964. Atlantic Hurricanes. Baton Rouge: Louisiana State University Press, 377 p.
  • Finkl, C.W. Jnr., 1994, Disaster Mitigation in the South Atlantic Coastal Zone (SACZ): A Prodrome for Mapping Hazards and Coastal Land Systems Using the Example of Urban subtropical Southeastern Florida. In: Finkl, C.W., Jnr. (ed.), Coastal Hazards: Perception, Susceptibility and Mitigation. Journal of Coastal Research, Special Issue No. 12, 339-366.
  • Florida Department of Community Affairs, Division of Emergency Management, 1995. Lake Okeechobee Storm Surge Atlas for 17.5' & 21. 5' Lake Elevations. Southwest Florida Regional Planning Council, Ft. Myers, Florida. var. pag.
  • Gornitz, V.; Daniels, R.C.; White, T.W., and Birdwell, K.R., 1994. The development of a coastal risk assessment database: Vulnerability to sea level rise in the U.S. southeast. Journal of Coastal Research, Special Issue No. 12, 327-338.
  • Harris, D.L., 1963. Characteristics of the Hurricane Storm Surge, Technical Paper No. 48, United States Weather Bureau, Washington, D.C., 139 p.
  • Hebert, P.J. and Case, R.A, 1990. The Deadliest, Costliest, and Most Intense United States Hurricanes of This Century (and other Frequently Requested Hurricane Facts), NOAA Technical Memorandum NWS NHC 31, Miami, Florida, 33 p.
  • Hebert, P.J.; Jerrell, J.; and Mayfield, M., 1995. The Deadliest, Costliest, and Most Intense United States Hurricanes of This Century (and other Frequently Requested Hurricane Facts), NOAA Technical Memorandum NWS NHC 31,Coral Gables, Fla., In: Tait, Lawrence, (Ed.) Hurricanes...Different Faces In Different Places, (proceedings) 17th Annual National Hurricane Conference, Atlantic City, N.J., 10-50.
  • Jarvinen, B.R. and Lawrence, M.B., 1985. An evaluation of the SLOSH storm-surge model. Bulletin American Meteorological Society 66(11) 1408-1411.
  • Jelesnianski, C.P., 1972. SPLASH (Special Program To List Amplitudes of Surges From Hurricanes) I. Landfall Storms, NOAA Technical Memorandum NWS TDL-46. National Weather Service Systems Development Office, Silver Spring, Maryland, 56 p.
  • Jelesnianski, Chester P., Jye Chen and Wilson A. Shaffer, 1992. SLOSH: Sea, Lake, and Overland Surges from Hurricanes, NOAA Technical Report NWS 48. National Weather Service, Silver Spring, Maryland, 71 p.
  • Lane, 1981. Environmental Geology Series, West Palm Beach Sheet; Map Series 101. Florida Bureau of Geology, Tallahassee, 1 sheet.
  • Murty, T.S. and Flather, R.A., 1994, Impact of Storm Surges in the Bay of Bengal. In: Finkl, C.W., Jnr. (ed.), Coastal Hazards: Perception, Susceptibility and Mitigation. Journal of Coastal Research, Special Issue No. 12, 149-161.
  • National Oceanic and Atmospheric Administration, National Weather Service, 1993. "Hurricane!" A Familiarization Booklet, NOAA PA 91001, 36 p.
  • Newman, C.J.; Jarvinen, B.; and McAdie, C., 1993. Tropical Cyclones of the North Atlantic Ocean, 1871-1992, National Climatic Data Center, Ashville, N.C. and National Hurricane Center, Coral Gables, Florida, 193 p.
  • Sheets, R.C., 1995. Stormy Weather, In: Tait, Lawrence, (Ed.) Hurricanes... Different Faces In Different Places, (Proceedings) 17th Annual National Hurricane Conference, Atlantic City, N.J. 52-62.
  • Simpson, R.H., 1971. A Proposed Scale for Ranking Hurricanes by Intensity. Minutes of the Eighth NOAA, NWS Hurricane Conference, Miami, Florida.
  • Tannenhill, I.R., 1956. Hurricanes, Princeton University Press, Princeton, New Jersey, 308 p.
  • Will, L.E., 1978. Okeechobee Hurricane; Killer Storms in the Everglades, Glades Historical Society, Belle Glade, Florida, 204 p.