Venstrebremsing,[1][2] noen ganger kalt venstrefotbremsing,[3][4] er en kjøreteknikk hvor man bruker venstre fot for å betjene bremsepedalen slik at høyre fot ikke trenger å tas av gasspedalen.[5] Dette står i motsetning til den konvensjonelle teknikken hvor høyre fot veksler mellom gasspedal- eller brems, og venstrefoten brukes til clutchpedal eller hviler.

Venstrefotbremsing kan, ved å eliminere behovet for å flytte høyrefoten mellom bremse- og gasspedalen, redusere reaksjonstiden ved bremsing og gasspådrag. Det kan også brukes for å gi bedre kontroll over bilens vektoverføring (dynamisk lastfordeling) under bremsing og svinging.[5] Teknikken er mye brukt i bilsport. På biler med turbo kan venstrebremsing brukes for å bygge eller holde turbotrykket oppe ved å bremse og gi gass samtidig.

Teknikken bør ikke forveksles med hel-og-tå-giring som er en annen kjøreteknikk brukt med manuelle girkasser.

Bilsport rediger

I gokarter, mange formelbiler og andre biler som er utstyrt med automatisk girkasse eller halvautomatisk girkasse med rattgir (som i Formel 1) fins det ingen fotbetjent clutchpedal, hvilket gjør det mulig (og noen ganger påkrevd) for føreren å bruke venstre fot for å bremse. Clutchen på disse bilene (som ofte har usynkroniserte girkasser) betjenes som regel istedet med en hendel, for eksempel på rattet, og brukes bare mellom nøytral og første gir.

En vanlig situasjon i billøp som krever venstrebremsing er når en reserbil svinger under gasspådrag. Dersom sjåføren ikke ønsker å løfte av på gassen, hvilket potensielt kan forårsake retardasjonindusert overstyring (engelsk: lift-off oversteer), så kan venstrebremsing indusere en mild overstyring som kan hjelpe bilen med å snu seg og svinge krappere. Mild venstrebremsing kan også bidra til å redusere understyring.[6]

I rally er venstrebremsing svært gunstig, særlig for forhjulsdrevne kjøretøy.[7][8] Dette har mange likheter med håndbrekksladd, men innebærer å låse bakhjulene ved hjelp av fotbremsen (egentlig retarding for å redusere trekkraft, full låsing er sjelden ønsket) som ofte er satt opp med en betydelig forskyvning av bremsebalansen til bakbremsene. Kjøretøyet balanseres så ved hjelp av motorkraft ved å bruke gasspedalen, som styres av høyre fot, mens venstrefoten betjener bremsen. Denne teknikken er ikke nødvendig på rallybiler med bakhjulsdrift og firehjulsdrift fordi disse lett og raskt kan dreies ved å gi overflødig kraft til hjulene og benytte motstyring. Teknikken kan imidlertid fortsatt være gunstig når føreren trenger å bremse og sladde samtidig. Med bakhjulsdrift kan venstrebremsing brukes når bilen motstyrer og i ferd med å spinne. Samtidig gass og brems vil låse forhjulene, men ikke bakhjulene, og gir dermed mer trekkraft til bakhjulene og gjør det mulig å snu fremsiden av bilen over til motsatt side.

Gassbremsing rediger

Gassbremsing er en bremseteknikk hvor føreren ønsker å kombinere bruk av venstrebremsing med gasspådrag for å dynamisk styre bremsebalansen og/eller unngå motorbremsing (at en motor med lavt pådrag bremser hastigheten). For eksempel vil gasspådrag under bremsing med et bakhjulsdrevet kjøretøy motvirke bremseeffekten bak, og vil dermed flytte bremsebalansen fremover.[9]

Referanser rediger

  1. ^ «Lær deg riktig kjøreteknikk». KNA. Besøkt 8. juli 2022. 
  2. ^ «Kunsten å bruke bremsepedalen». Red Bull (norsk). Besøkt 8. juli 2022. 
  3. ^ Vardenær, TEKST: Knut Gaute (5. januar 2010). «Gassen i bånn, det er lov!». Nettavisen (norsk). Besøkt 8. juli 2022. 
  4. ^ «Anmeldelse: Logitech G27». Gamer.no (norsk). Besøkt 8. juli 2022. 
  5. ^ a b «Team O'Neil Rally School & Car Control Center | Press». Team-oneil.com. Arkivert fra originalen 16. april 2009. Besøkt 4. mai 2009. 
  6. ^ «Left Foot Braking In Front Wheel Drive, Rally Racing News». Rallyracingnews.com. Besøkt 4. mai 2009. 
  7. ^ Dave Coleman. «We join the reigning champion team...and drive the junior car». sportcompactcarweb.com. Arkivert fra originalen 16. november 2006. Besøkt 10. oktober 2007. 
  8. ^ «How to left foot brake» (PDF). Rally Talk. Arkivert fra originalen (PDF) 7. oktober 2007. Besøkt 10. oktober 2007.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 7. oktober 2007. Besøkt 8. juli 2022. 
  9. ^ «Racing and motorsport Terms Glossary». Besøkt 4. august 2016.