Go-kart eller Formel K er en form for motorsport med et lite motorisert kjøretøy som kjøres på lukkede baner. Kjøretøyet har de fleste komponenter fra en ordinær bil, men mangler karosseri, hjuloppheng og alt som har med komfort og utrustning å gjøre. Man finner derimot motor, bremser, kraftoverføring, hjul, ramme og styring som alt er bygget for å by på fart.

Go-kartkonkurranse ved KNA Klepp Motorsport

Både ungdom og voksne kan konkurrere i gokart, og det konkurreres aktivt i alle aldre fra 8 år og opp. Det trengs kurs og gyldig lisens for å delta både i konkurranser og på trening, med unntak av utleiegokarter som har begrenset hastighet.

I løpet av det siste halve århundret det er kjørt gokart har det skjedd store endringer og samtlige komponenter på gokarten er forbedret gjennom årene. Motor, ramme, dekk og øvrige komponenter har blitt forfinet. Samtidig har baneanleggene blitt forbedret fra de første midlertidige baner på grus, til flotte anlegg med store tribuneanlegg. Det skjer med jevne mellomrom oppdateringer av klasseregler for å følge en jevn utstyrsutvikling, holde prisnivået nede og sikre konkurransedyktighet mellom utøvere.

HistorieRediger

 
Gokartkonkurranse i gatene av Øst-Berlin, DDR, i 1963

Amerikanske Art Ingels er generelt akseptert som gokartens far. Som en veteran innen hot rod (gamle, klassiske amerikanske biler med store, modifiserte motorer) og konstruktør av racerbiler ved Kurtis Kraft bygget han sin første gokart i Sør-California i 1956.[1] Disse små racerbilene ble øyeblikkelig populære. Gokart spredte seg til andre land, og har siden hatt mange tilhengere i Europa.[2]

Den første store gokart-fabrikanten var det amerikanske selskapet Go Kart Manufacturing Co. i 1958. I 1959 ble McCulloch Motors Corporation det første selskap som produserte egne motorer for gokart. Deres første motor var McCulloch MC-10 [3] som var en tilpasset totaktsmotor fra en motorsag.[4] Senere, på 1960-tallet, ble også motorsykkelmotorer tilpasset for gokart, før egne, dedikerte fabrikanter, særlig italienske IAME (grunnlagt 1968 i Bergamo),[5] begynte å framstille egne motorer for disse små bilene.

KlasserRediger

 
Rotax Max racingkart.

Det er ulike klasser tilpasset alder, økonomi og ambisjoner. Internasjonalt finner man et stort antall klasser, gjerne spesielt tilpasset for hvert enkelt land. I USA er det for eksempel flere forbund med ulike klasseinndelinger. Det etterfølgende i denne artikkelen gjelder nasjonale klasser i Norge, hvorav flere egentlig er nær for kloner å regne av internasjonale klasser.[trenger referanse] Valg av klasse vil i praksis bli styrt av alder, økonomi og tilbudet på aktuelle gokarter. Selv om alder og ønsker kan peke i retning av en rask kart, vil det kanskje være smart å få noe erfaring i en mindre klasse først for å utvikle god kjøreteknikk. Svært mange med erfaring vil hevde dette. I gokartkjøring konkurrerer både gutter og jenter i samme klasse, og begge kjønn er ofte representert høyt oppe på resultatlistene. Kjøp av gokart blir styrt av hvilke klasser man har lov til å kjøre i forhold til alder. Det finnes også en del eldre gokarter laget for klasser som ikke lenger kjøres i løp, og det anbefales generelt ikke å kjøpe slike gokarter.[6]

I Norge kjøres det hovedsakelig med totaktsmotor. Alle gokartbakaksler er stive, liksom om man kjører med innkoplet differensialsperre hele tiden. Klassen KZ2 (125 cm³) har clutch og gir. En kort beskrivelse av klassene følger under.

Fra 6-13 årRediger

 
Moderne gokarter i KF-klassen

Fra 6 til 13-14-års alder brukes samme gokart og samme motor, men i klassene før man fyller 10 år må gokarten trimmes ned med annen forgasser og eksosanlegg. Innenfor hver klasse finnes det mange modeller å velge i. Maks tillatt akselavstand er 950 mm i Cadetti-klassene. Selv om det er tillatt med 1010 mm akselavstand i Mini-klassen, så brukes ofte de samme 950 mm-rammene også her. Cadetti og Mini (60 cm³) bruker samme motor, men cadetti har plombering i eksosstuss og annen forgasser. Har er det slureclutch og snorstart.

Treningscadetti
Treningscadetti er klassen for de yngste, og kan kjøres fra det året man fyller 6 år til og med året man fyller 7 år. Klassen får kun lov til å trene, men inviteres til løp som oppvisningsklasse. Her kjøres det med 60 cm³ motorer med snorstart og slureclutch. Motoren er turtallsbegrenset og har en effekt på 4 kW, og det kun tillatt med utvekslingen 11/92 slik at topphastighet begrenses til 55 km/t.
Cadetti
Cadetti er løpsklassen for de yngste, og kan kjøres fra det året man fyller 8 år. Det tekniske oppsettet er likt som for treningskadetti, bortsett fra at det er fri dreving slik at topphastigheten økes til 85 km/t. 100 kg minimumsvekt inkludert fører og personlig utstyr for å sikre likere konkurransevilkår. Det er ingen øvre aldersgrense, men førervekt opp til 35-40 kg ansees som konkurransedyktig.
Mini
Mini kan kjøres fra det året man fyller 10 år. Her brukes det 60 cm³ motor med effekt på 8 kW, el-start og slureclutch. Topphastighet beregnes til ca. 90 km/t. 115 kg minimumsvekt inkludert fører og personlig utstyr for å sikre likere konkurransevilkår. Det er ingen øvre aldersgrense, men førervekt opp til 60-65 kg ansees som konkurransedyktig.

Fra 12 årRediger

Junior 125
Junior 125 er en nasjonal klasse som kan kjøres fra det året man fyller 12 år til det året man fyller 16. Gokartene har vannkjølt 125 cm³ motor med 16 kW effekt, elektrisk start og slureclutch, og topphastighet på 105 km/t. Det er vanlig å kjøre til man er 16 år. Minimumsvekten er 150 kg inkludert fører og personlig utstyr, og førervekt opp til 70 kg ansees som konkurransedyktig.
OK Junior
OK JR er en videregående internasjonal 125cm³-klasse som kan kjøres fra det året man fyller er 12 år til og med det året man fyller 15. Det brukes vannavkjølte 125 cm³ motorer med 20 kW effekt uten slureclutch. OK JR er en seedingklasse til den internasjonale KF1-klassen (for førere mellom 11 og 15 år). OK-Junior står for «Original Kart Junior», og erstatter den tidligere KF3-klassen. Andre tidligere navn på klassen er «Junior Intercontinental A» (JICA eller ICA-J) og deretter «KF-Junior». Minimumsvekt 140 kg inkludert fører og personlig utstyr.

Fra 15 årRediger

 
KZ2 racingkart.
X30, Rotax og Rotax DD2
X30 og Rotax kan kjøres fra men er 14 år, mens Rotax DD2 kan kjøres fra man er 15 år. Alle de tre klassene er nasjonale. Det brukes vannkjølte 125 cm³-motorer med 21 kW effekt, elektrisk start, slureclutch og 110 km/t topphastighet. En av forskjellene er at Rotax DD2 har 2 gir istedet for 1.
KZ2
KZ2 kan kjøres fra det året en fyller 15 år, og er den raskeste 125 cm³-klassen i Norge per 2020, og den nest raskeste KZ-klassen i Europa etter KZ1. Vannkjøt motor med ytelse 34 kW, 3-6 gir og cluch. Dette er en krevende klasse som er i framgang i Norge. Klassen byttet navn fra Intercontinental C (ICC) i 2007. Grunnet mye støy er det noen steder begrenset når i året man kan kjøre utendørs. Grunnet mye fart, g-krefter og vedlikehold er dette ikke en anbefalt nybegynnerklasse. Minimumsvekt 175 kg inkludert fører og personlig utstyr.

Andre klasserRediger

ROK
[bør utdypes] ROK er en nasjonal klasse man kan kjøre fra året man fyller 14 år.
Senior 125
[bør utdypes] Senior 125 er en nasjonal klasse man kan kjøre fra året man fyller 14 år.
OK
Original Karting er en seedingklasse til KF1 for førere 14 år og eldre. Motorene yter 25–27 kW. Tidligere navn på klassen er KF2 og Intercontinental A (ICA). Minimumsvekt 150 kg inkludert fører og personlig utstyr.
KF1
KF1 (tidligere kalt Formula A) er den internasjonale toppklassen innen karting. Motorene yter 30 kW, og topphastighet kan komme opp i 140 km/t avhengig av bane. Førerne konkurrerer typisk først i nasjonale klasser før de konkurrerer i KF3 og KF2, hvor de må være blant de 34 beste for å bli kvalifiserte til KF1. Når man har komt til KF1 er det vanlig å konkurrere der noen år før man enten går videre til bilracing eller forblir profesjonelle kartracere i KF1 til man legger opp. Mange suksessfulle KF1-førere har gått videre til Formel 1. KF1 kjøres ikke i Norge per 2020.
KZ1
KZ1 er den raskeste 125 cm³-klassen i Europa og verden, men kjøres ikke i Norge per 2020. Ytelse 34–37 kW, 3-6 gir og cluch. Svært krevende klasse. Tidligere kalt Formula C, deretter Super ICC og nå KZ1.
Superkart
Superkart er en spesiell type motorsport som skiller seg fra vanlig gokart ved at det kjøres racingbiler i gokartstørrelse på større racerbaner beregnet for motorsykkel- og bilrace. Superkarter kjører i svært høye hastigheter opp mot 250 km/t, og har gjerne aerodynamisk utstyr som vinge og karosseri. Mange klasser har 250 cm³ motor og for eksempel 46 kW ytelse, men det er også klasser for 125 cm³ og andre størrelser. Klassen er lite utbredt i Norge. Tidligere var det en nasjonal klasse for superkart kalt 250 Nasjonal, men denne er nå utgått. Klassen kjøres nå istedet etter CIK-regelverket for Superkart-klassen. I tillegg til førerlisens kreves det at sjåføren har førerkort på motorsykkel eller bil.

Utgåtte klasserRediger

 
Gokart med eldre Yamaha KT100J-motor.
Micro
Micro var for aldersgruppen 9-13 år. Micro brukte samme motor som Mini, men med strupebrikke og annet eksosanlegg.
ICA Junior
ICA Junior var den minste av de internasjonale klassene. Aldersgrensen var fra 13 år.

Det ble brukt 100 cm³ motorer som gikk til 18-19 000 o/min.

Formula A
Formel A var en 100 cm³ klasse, reed- eller dreieventilmotor som yter over 22.3 kW (30 hk). Motorene kan gå over 20,000 o/min. Etter 2 timers kjøring av disse motorene må de til overhaling for om lag 8 000 kr. Klassen ble kjørt internasjonalt med blant annet EM og VM.
Yamaha
Tidligere nasjonal klasse, kjøres ikke lengre.[bør utdypes]

Gokarter som tidligere har vært godkjent (homologert) i Norge kan benyttes til trening, men ikke i konkurranser.

LisenserRediger

For å trene og konkurrere må man være medlem i klubb og ha førerlisens. For å ta førerlisens kreves det kurs. Førere under 18 år må i tillegg alltid ha med seg en ledsager som enten har egen førerlisens eller ledsagerlisens.[trenger referanse] Før man tar kurset er det mulig å kjøpe engangslisens hver gang man skal kjøre.

Enhver gokart som skal kjøres må ha vognlisens; dette gjelder også dersom man bare skal trene. Vognlisensen må fornyes hvert år.[7]

De ulike banene og klubbene har i tillegg egne årskort eller avgifter for tilgang til å trene.

UtleiegokartRediger

Det er også mulig å kjøre utleiegokart uten å være med i klubb eller ha førerlisens. I Norge er regelverket for dette regulert gjennom «forskrift om utleiegokart».[8] Forskriften angir følgende hastighetsgrupper:

Småbarnskarting
Kan kjøres fra fylt 3 år, og går i maksimalt 11 km/t.
Barnekarting
Kan kjøres fra fylt 8 år med redusert akselavstand og fra 10 år med normal akselavstand. Har maksimal hastighet på 25 km/t.
Karting
Kan kjøres fra fylt 15 år, og har maksimal hastighet på 50 km/t.

Det er ikke tillatt at karter fra ulike hastighetsgrupper kjører samtidig på banen.

UtstyrRediger

Gokart kan enten kjøpes ny eller brukt. Det anbefales ofte å snakke med noen som driver med gokart for å sikre at man kjøper noe som er egnet. En nybegynner-gokart kan gjerne koste mellom 8 000-15 000 kr.[9] Det er viktig at gokarten passer i en klasse man kan tenke seg å kjøre.

Kjøreutstyr som er påbudt inkluderer:

  • Gokarthjelm med visir (må være CIK-FIA-godkjent, vanlige bil- og MC-hjelmer er ikke uten videre godkjent).[10]
  • Kjørehansker som dekker over håndleddene.
  • Sko som dekker anklene.
  • Kjøredress. Til kjøring i løp må dressen være av godkjent type.[10]
  • Ribbeinsbeskyttere.

Hver fører må ha med et brannslokningsapparat som oppbevares lett tilgjengelig på depotplass merket med førernavn, lisensnummer og kontroll-godkjenning (6 kg pulver eller 6 liter skum).

Mellom depot og startstreken er det vanlig å transportere gokarten på spesielle traller. Til og fra banen er det vanlig å transportere gokarten med enten henger eller varebil. Det er vanligvis ikke mulighet for å oppbevare gokarten på banen.

Selveide racing-gokarter krever gjerne en del skruing og vedlikehold. Hvor fort slitedeler må skiftes varierer også en del mellom klassene, og KZ-klassene er særlig kjent for høye vedlikeholdskostnader.[trenger referanse] I starten kan det derfor være et godt alternativ å prøve seg med utleie-gokarter for å se om sporten er noe man liker. Med utleie-gokarter trenger ikke føreren tenke på vedlikehold, og de er ofte mer robuste.

Gokart-klubberRediger

Rundt i hele Norge finnes det gokart-klubber som alle er velkommne til. Lokalklubbene må være medlem i Norges Bilsportforbund (NBF) for å få tillatelse til å drive med løp og trening, hvilket kan gjøres enten via Kongelig Norsk Automobilklub (KNA) eller Norsk Motor Klubb (NMK). Tidligere hadde Norges Automobil-Forbund (NAF) også en avdeling for motorsport hvor man kunne drive med gokart, men har ikke dette lenger etter at NAF gikk ut fra bilsportforbundet i 2016[11] med virkning fra og med 2017.[12]

KlubblisteRediger

Oslo
  • (tom)
Viken
  • KNA Fredrikstad & Sarpsborg
  • NMK Gol
  • KNA Indre Østfold
  • NMK Kongsberg
  • NMK Modum & Sigdal
  • KNA Rudskogen Gokart
  • NMK Sarpsborg
  • NMK Trøgstad
  • KNA Varna
Vestfold og Telemark
  • NMK Andebu[13]
  • NMK Grenland
Agder
Rogaland
  • NMK Haugaland
  • KNA Klepp Motorsport
  • NMK Sandnes & Jæren
Vestland
  • NMK Bergen
Innlandet
  • NMK Kongsvinger
  • KNA Solør Motorsport
  • NMK Sør Gudbrandsdal
  • KNA Vestoppland Karting
  • KNA Oppland
Møre og Romsdal
  • NMK Halsa
  • KNA Nordvest
  • NMK Sunnmøre
Trøndelag
  • NMK Frøya
  • NMK Melhus
  • KNA Midt-Norge
  • NMK Rennebu
  • NMK Steinkjer
  • NMK Trondhjem
Nordland
  • (tom)
Troms og Finnmark
  • NMK Bardu
  • NMK Tromsø

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «50 years of karting 1956–2006 – CIK-FIA» (PDF), arkivert den 24. august 2009 hos Wayback Machine
  2. ^ Reinfrank, Burton (juni 2004): «How the kart was first introduced to Europe», Vintagekarts.com.
  3. ^ «The McCulloch Kart Engines». Macbobaust.com. 15. september 2002
  4. ^ «1959 – McCulloch's Entry into Kart Racing». Vintagekarts.com
  5. ^ IAME
  6. ^ 7 Ting du behøver for å begynne med gokart
  7. ^ Bilsportboka - Teknisk reglement Karting 2020 - § 710 Registrering av karter
  8. ^ Forskrift om utleiegokart - Lovdata
  9. ^ Har du lyst til å begynne med go-kart? - NMK Bergen Go-kart
  10. ^ a b § 713 Personlig sikkerhetsutstyr
  11. ^ NAF trekker seg ut av Norges Bilsportforbund
  12. ^ NAF og norsk bilsport - Norsk bilsport
  13. ^ «nafgokartvestfold.no». nafgokartvestfold.no. Besøkt 1. september 2020. 

Eksterne lenkerRediger