Vasil Bykaw
Vasil Uladzimiravitsj Bykaw (belarusisk: Васі́ль Уладзі́міравіч Бы́каў) (født 19. juni 1924 i Bytsjki i Den belarusiske sosialistiske sovjetrepublikk i Sovjetunionen, død 22. juni 2003 i Baravljany nær Minsk) var en belarusisk forfatter.
| Vasil Bykaw | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Bykaw i Romania 1944 | |||
| Født | 19. juni 1924[1][2][3][4] Byčki[5] | ||
| Død | 22. juni 2003[1][2][6][7] (79 år) Barawlyany | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, manusforfatter, journalist, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Vitebsk People's Art School | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen Belarus[8] | ||
| Gravlagt | Østgravstedet | ||
| Medlem av | Den sovjetiske forfatterforeningen Беларускі саюз дызайнераўIn | ||
| Utmerkelser | 18 oppføringer
Sovjetunionens statspris
Leninordenen Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen Helt av det sosialistiske arbeidet Den røde stjernes orden 1. klasse av Fedrelandskrigens orden Arbeidets røde fanes orden Ordenen folkenes vennskap Jubileumsmedaljen i anledning av 50-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Leninprisen Francysk Skaryna-medaljen Jubileumsmedaljen i anledning av 20-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 30-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Gosudarstvennaja premija Belorusskoj SSR imeni Jakuba Kolasa Medaljen «For fortjenster i strid» Narodny pіsmennіk Belarusі Fedrelandskrigens orden | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Bykaw ble født i landsbyen Bytsjki i det nordøstlige Belarus. Han flyttet til Vitsebsk for å studere kunst ved kunsthøgskolen, men måtte avbryte utdanningen på grunn av dårlig økonomi.[trenger referanse] Under andre verdenskrig sluttet han seg til Den røde armé. Han ble såret i kamp, men vendte tilbake til fronten etter et sykeleie og var med til krigens slutt.
Etter krigen bosatte han seg i Hrodna i det vestlige Belarus hvor han etterhvert fikk jobb i en lokal avis.
Forfatter rediger
Hans litterære karriere startet på 1950-tallet med korte fortellinger om andre verdenskrig, men først på 1960-tallet ble han for alvor lagt merke til[trenger referanse].
I 1978 flyttet han til den belarusiske hovedstaden Minsk hvor han etterhvert deltok aktivt i sovjetrepublikkens politiske liv, både som delegat i Det belarusiske øverste sovjet og Det sovjetiske øverste sovjet. Han deltok i Belarus’ nasjonale front (BNF) fra organisasjonens oppstart i 1989 og var en sterk tilhenger av belarusisk uavhengighet.[trenger referanse] Bykaw var med på å starte Det belarusiske PEN og var en periode leder for organisasjonen.
Etter at Aleksandr Lukasjenko ble valgt til president fant Bykaw det vanskelig å leve i landet og han flyttet utenlands. Han bodde i Finland, Tyskland og Tsjekkia i de siste årene av sitt liv. Bykaw døde av kreft i 2003 under et besøk i hjemlandet.
Forfatterskap rediger
Bykaw skrev om sentrale tema i Sovjetunionens historie som andre verdenskrig og kollektiviseringen. Han skrev på belarusisk, men hans verker ble raskt oversatt til russisk (enkelte av bøkene oversatte han selv) og han ble en av de mest populære samtidsforfatterne i Sovjetunionen[trenger referanse].
Bykaw var sterkt inspirert av eksistensialister som Jean-Paul Sartre og Albert Camus, og hovedpersonene i hans verker ble gjerne stilt overfor grunnleggende moralske valg.[trenger referanse] Dette gjelder også for romanen Sotnikaw (1970) hvor partisanene Rybak og Sotnikaw blir tatt til fange av nazistenes lokale medløpere. De to står overfor valget mellom å dø eller samarbeide med fienden, og Bykaw viser de fulle konsekvensene av begge alternativene.
Utvalgte verker rediger
- 1960 – «Tranens skrik» («Жураўліны крык»)
- 1962 – «Den tredje raketten» («Трэцяя ракета»)
- 1964 – «Alpeballaden» («Альпійская балада»)
- 1965 – «De døde lider ikke» («Мёртвым не баліць»)
- 1970 – «Sotnikaw» («Сотнікаў») Norsk oversettelse 2008: Sotnikaw, ved Martin Paulsen
- 1971 – «Obelisken» («Абеліск»)
- 1973 – «Å overleve til daggry» («Дажыць да світання»)
- 1974 – «Ulveflokken» («Воўчая зграя»)
- 1975 – «Hans bataljon» («Яго батальён»)
- 1978 – «Å gå uten å komme tilbake» («Пайсці і не вярнуцца»)
- 1982 – «Dårlig tegn» («Знак бяды»)
- 1987 – «I tåken» («У тумане»)
- 1997 – «Muren» («Сьцяна»)
- 2002 – «Den lange veien hjem» («Доўгая дарога дадому»)
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, oppført som Vasilij Bykov, abART person-ID 69559[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Wassili Wladimirowitsch Bykow, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bykow-wassili-wladimirowitsch[Hentet fra Wikidata]
- ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
- ^ Russian literature of the 20th century. Volume 1, 2005[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som Vasil Bykov, Find a Grave-ID 7703336, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 17. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (en) Vasil Bykaŭ – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Vasil Bykaw på Internet Movie Database
- (sv) Vasil Bykaw i Svensk Filmdatabas
- (fr) Vasil Bykaw på Allociné
- (en) Vasil Bykaw på AllMovie
- (en) Vasil Bykaw hos The Movie Database
- (en) Informasjon om og tekster av Vasil Bykaw