Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk

Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk (belarusisk: Беларуская Савецкая Сацыялістычная Рэспубліка [БССР] Belaruskaja Savetskaja Satsyjalistytsjnaja Respublika [BSSR]; Russisk: Белору́сская Сове́тская Социалисти́ческая Респу́блика [БССР] Belorusskaja Sovjetskaja Sotsalistitsjeskaja Respublika [BSSR])[1] var en av 15 delrepublikker i Sovjetunionen. Republikken var en av de fire opprinnelige republikkene som dannet Sovjetunionen i 1922 sammen med Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk og Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk.

Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk
Belarusiske SSR
Беларуская Савецкая Сацыялістычная Рэспубліка
Sovjetrepublikk
1919–1991

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Proletarer i alle land, foren dere!

Kart over Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk Belarusiske SSR

Grunnlagt1. januar 1919
Opphørt25. august 1991
HovedstadMinsk
Areal207 600 km²
Befolkning10 199 709 (1989)
Bef.tetthet49,13 innb./km²
StyreformSovjetisk sosialiststat
Offisielle språkBelarusisk og russisk
ValutaSovjetisk rubel (карбованець)
Historie
EpokeMellomkrigstiden
Andre verdenskrig
Den kalde krigen
1. januar 1919Proklamert som republikk
31. juli 1920Sovjetrepublikk
Etterfølger
Belarus
24. august 1991Erklært uavhengig
I dag del av
Belarus
Litauen
Polen
Russland

Delrepublikken var en av de viktigste i Sovjetunionen og grenset mot den ukrainske, den russiske, den litauiske og den latviske delrepublikken samt Polen.[2] I 1991 ble Sovjetunionen oppløst og den uavhengige republikken Belarus (den gang kalt Hviterussland på norsk) ble etablert.

HistorieRediger

Belarus (kalt Hviterussland på norsk) var før første verdenskrig en del av det russiske keiserdømmet, og erklærte seg selvstendig for første gang 25. mars 1918 under navnet Den belarusiske folkerepublikken. Republikken fikk imidlertid ikke leve lenge, og ble gitt tilbake til russerne like etter at krigen tok slutt. 1. januar ble Den sosialistiske sovjetrepublikken Belarus oppretta. Den levde heller ikke lenge, og ble etter kort tid en del av Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og den nyoppretta Litauisk-belarusiske SSR. Den sistnevnte republikken gikk i oppløsning samme året, 1919, da den polsk-sovjetiske krig pågikk. Da krigen mot Polen tok slutt i 1921, ble det belarusiske territoriet fordelt mellom Polen, Russland og den gjenoppretta Sosialistiske sovjetrepublikken Belarus, som ble med på å grunnlegge Sovjetunionen i 1922 og endra navn til Den belarusiske sosialistiske sovjetrepublikk.

Det polske autonome distriktet ble oppretta i Belarusiske SSR i 1932, men mista den autonome statusen i 1935. I september 1939 annekterte Sovjetunionen det polskstyrte Vest-Belarus og gjorde det til en del av Belarusiske SSR. En del av området ble seinere overført til Litauiske SSR.

Da FN ble oppretta etter andre verdenskrig, ble Belarusiske SSR tildelt et sete i generalforsamlinga, sammen med Sovjetunionen og Ukrainske SSR. Etter augustkuppet i 1991, erklærte Hviterussand seg selvstendig fra Sovjetunionen 25. august. Republikken fikk navnet Republikken Belarus 19. september samme år. 8. desember undertegna Belarus Minsk-avtalen sammen med Russland og Ukraina, som gjorde at Sovjetunionen ble erstatta av Samveldet av uavhengige stater (SUS).

DemografiRediger

 
Hviterussere kledd i folkedrakter på et sovjetisk frimerke fra 1961

Ifølge sovjetiske tall fra 1959, var 89 % av innbyggerne i Belarusiske SSR hviterussere, 16 % var polakker, rundt 1 % var ukrainere, mens under 1 % var russere.

De største byene var Minsk, Brest, Gomel, Hrodna, Mogilev, Vitebsk og Bobrujsk.

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger