Vannklorering

Vannklorering er en prosess hvor man tilsetter klor eller klorforbindelser som for eksempel natriumhypokloritt til vann. Metoden brukes for å drepe bakterier, virus og andre mikrober i vannet.[1] Klorering brukes spesielt for å forebygge vannbårne sykdommer som kolera, dysenteri og tyfus.

Kontroll av klorinnhold fra en lokal drikkevannsklide i La Paz, Honduras.

BiprodukterRediger

Ved klorering av vann som inneholder humus dannes det biprodukter som kloroform og bromdiklormetan m.m., hvilket regnes som mulig kreftfremkallende stoffer.[2] Av denne grunn har EU fastsatt en øvre grense på 100 µg/L for summen av alle disse stoffene. WHO anbefaler en grenseverdi på 200 µg/L. Den anbefalte metoden for å unngå disse biproduktene er å sikre at vannet inneholder er å lite organisk materiale.[3]

I Norge brukes lave konsentrasjoner av klor i drikkevannet.[trenger referanse]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Disinfection with Chlorine | Public Water Systems | Drinking Water | Healthy Water | CDC». Besøkt 30. april 2020. 
  2. ^ T, Krogh (30. juni 1999). «Klorering av drikkevann - livsgaranti eller helserisiko?». Tidsskrift for Den norske legeforening (norsk). ISSN 0029-2001. Besøkt 3. september 2020. 
  3. ^ «Norsk Vann - Vannbehandling». www.norskvann.no. Besøkt 3. september 2020.