Valchiavenna
Valchiavenna er en alpedal i den norditalienske regionen Lombardia. Den 30 km lange dalen strekker seg fra Comosjøen (197 moh.) i syd til Splügenpasset (2113 moh.) ved den sveitsiske grensen i nord. Dalens største og navngivende by er Chiavenna. Valchiavenna utgjør et av provinsen Sondrios fem forvaltningsdistrikter.
| Valchiavenna | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Italia | ||
| Region | Lombardia | ||
| Provins | Sondrio | ||
| Hovedstad | Chiavenna | ||
| Areal | 571 km² | ||
| Befolkning | 24 260 | ||
| Bef.tetthet | 42,5 innb./km² | ||
| Kommuner | 13 | ||
 Valchiavenna 46°15′N 9°24′Ø | |||
Geografi rediger
Valchiavenna er på tre sider (vest, nord og øst) omgitt av den sveitsiske kantonen Graubünden. Dalen begynner der elven Mera munner ut i Comosjøen. Derfra strekker den seg mot nord langs Mera til Chiavenna. Her deler dalen seg i to. Sidedalen som bøyer av mot øst, heter Val Bregaglia og ligger hovedsakelig i Graubünden. Dalen som fortsetter nordover langs Liros løp mot Splügenpasset, heter Val San Giacomo.
Den ubebodde dalen Val di Lei regnes også administrativt og historisk til Valchiavenna, selv om den ligger nord for Alpenes hovedkam. Den er samtidig den eneste delen av Italia som ligger i Nordsjøens tilsigsfelt.
Kommuner rediger
Valchiavenna har 13 kommuner:
Historie rediger
I antikken og middelalderen hadde Valchiavenna stor betydning for handelen på tvers av Alpene, fordi veiene over både Splügen-, Settimo-, Maloja- og Julierpasset førte gjennom dalen (for de tre sistnevnte via Val Bregaglia). Dalen var omstridt mellom fyrstbiskopene av Chur og Como, men keiser Otto I av Det tysk-romerske rike bestemte i favør av Como, an avgjørelse som (i form av statsgrensen mellom Sveits og Italia) har overlevd til nåtiden.
1512 erobret graubünderne dalen (som på tysk het Kleven) og gjorde den sammen med Valtellina til et Untertanenland. Innbyggerne beholdt likevel en stor grad av autonomi, og profitterte på handelen og transporten over veipassene. Det var derfor mot innbyggernes uttalte vilje at de i 1797 ble løst fra Graubünden og slått til den nyoppretta Cisalpinske republikken.
På 1800-tallet mistet veipassene i området sin betydning, hovedsakelig pga. jernbanetunnelen under St. Gotthard-passet. Til en viss grad har turismen kunnet skape nye inntektskilder.