Splügenpasset
Splügenpasset er et fjellpass mellom den sveitsiske dalen Rheinwald (Graubünden) og den italienske dalen Valchiavenna (Lombardia). Det er oppkalt etter landsbyen Splügen, som ligger ved den nordlige passfoten, 6 km unna. Passet er enkel å nå fra nordsiden, som har en jevn stigning på 600 m fra Splügen og frem til passhøyden. Sydsiden begynner imidlertid med en veldig bratt strekning. Høydeforskjellen mellom Chiavenna, som ligger 30 km syd fra passet, og passhøyden er 1800 m.
Splügenpasset | |||
---|---|---|---|
Andre navn | Splügenpass (tysk), Passo dello Spluga (italiensk) | ||
Høyde | 2 113 moh. | ||
Geografi | |||
Fjell | Adula-Alpene | ||
Fra nord |
Fra syd |
||
Land | |||
Kanton/provins | |||
Sted | |||
Beskaffenhet | |||
Utbygning | vei | ||
Stigning | 9 % |
9 % |
|
Vinterstengt | november–mai | ||
Posisjon | |||
Splügenpasset 46°30′20″N 9°19′49″Ø |
Passet har vært kjent i romertiden, men en sti som var passerbar for pakkhester og -muldyr eksisterte først fra 1200-tallet. Transport av varer over Splügenpasset var en viktig inntektskilde for befolkningen både i Rheinwald og i Valchiavenna. Likevel stod Splügenpasset først i skyggen av Settimopasset. Dette endret seg med åpningen av Via Mala, et tidligere upasserbart juv ved inngangen til Hinterrheindalen. Ruten via Schams, Hinterhein og Splügenpasset var dermed blitt enklere enn via Churwalden, Surses og Settimopasset. Passtaten Graubünden klarte å kontrollere Splügenpasset ved å gjøre den sydlige oppfart (dvs. Valchiavenna) til en vasallstat (Untertanenland). Dette varte frem til 1797.
Den første passveien ble bygget mellom 1818 og 1823. Dermed var veien over Splügenpasset Sveits' andre passvei etter Simplonpasset (og før St. Gotthard-passet). I tiårene som fulgte, var Splügenpasset et av de mest trafikkerte alpepassene. Betydningen sank gradvis etter åpningen av jernbanestrekningene over Brennerpasset (1867), under Mont-Cenis-passet (1872) og under Gotthardpasset (1882).
Eksterne lenker
rediger- (en) Splügen Pass – kategori av bilder, video eller lyd på Commons