Untertanenland

Et Untertanenland (tysk; ordrett «undersåttenes land», uttales «onta-ta:nenlant», flertall Untertanenlande) var et avhengig område som var underlagt én eller flere sveitsiske kantoner. Selv om Det sveitsiske edsforbund hadde flere (proto)demokratiske trekk, der kantonene sendte valgte representanter til et felles råd, var ikke nødvendigvis alle edsforbundets innbyggere stemmeberettiget. Det fantes en rekke områder som var i edsforbundets besittelse, men der befolkningen ikke hadde noen politisk innflytelse. Alle disse Untertanenlande ble opphevet med opprettelsen av Den helvetiske republikk i 1798, dvs. Untertanenlandenes befolkning fikk de samme rettighetene som resten av Sveits.

Untertanenlande kan inndeles i fire kategorier:

  1. Bykantonenes omegn. – Sju av kantonene (Basel, Bern, Fribourg, Luzern, Schaffhausen, Solothurn, Zürich) var såkalte bykantoner. Her var det bare selve bybefolkningen som hadde stemmerett, mens befolkningen i de til dels svære tilhørende territoriene var uten politisk innflytelse. Det største territoriet (nærmere 10 000 km²) lå under Bern, som i tillegg til dagens kanton Bern hadde bl.a. Aargau og Vaud som Untertanenland.
  2. Landkantonenes vasallstater. – I landkantonene var hele befolkningen involvert i politiske avgjørelser. Flere av landkantonene hadde imidlertid Untertanenlande i tillegg til selve kantonen, der befolkningen ikke var stemmeberettiget. Disse var:
  3. Vasallstater til zugewandte Orte. – Også noen av edsforbundets «assosierte medlemmer» (zugewandte Orte) hadde vasallstater. Disse var:
  4. Gemeine Herrschaften. – Mange Untertanenlande ble forvaltet av flere kantoner i fellesskap. Disse het gemeine Herrschaften.