Alpenes hovedkam

Alpenes hovedkam er kjeden som dannes av Alpenes høyeste fjelltopper og -egger. Denne danner en bueformet linje fra Cadibonapasset ved Savona i Liguria via den franskitalienske grensen, Sveits og Østerrike til nærheten av Wien. I store deler av sitt forløp følger Alpenes hovedkam nasjonale grenser og viktige vannskiller.

Hovedkammens hydrologiRediger

 
Alpenes hovedvannskille

Fra Witenwasserenstock (Gotthardmassivet) til Piz Lunghin (Albula-Alpene) er Alpenes hovedkam sammenfallende med det europeiske hovedvannskillet (NordsjøenMiddelhavet, dvs. her RhôneRhinen). Vest for dette avsnittet utgjør hovedkammen stort sett vannskillet mellom Middel- og Adriaterhavet (resp. Rhône og Po). I Øst-Alpene fortsetter hovedkammen først som vannskillet mellom Adriater- og Svartehavet (resp. Adige og Inn), så som vannskille mellom ulike bielver av Donau (bl.a. Salzach, Drau, Enns og Mur).

Det fins flere andre markante kammer i Alpene som møter hovedkammen og kan betraktes som forgreninger av denne:

  • Bern-Alpene (opptil 4274 moh.) danner fortsettelsen av det europeiske hovedvannskillet mot vest.
  • Kammen AlbulaSilvrettaVerwall (opptil 3418 moh.) danner fortsettelsen av det europeiske hovedvannskillet mot nord.
  • Kammen karniske AlpeneKaravankene (opptil 2780 moh.) utgjør delvis en fortsettelse av vannskillet mellom Adriater- og Svartehavet.

Hovedkammens nasjonale grenserRediger

Alpenes hovedkam er i dag i store deler av sitt forløp sammenfallende med nasjonale grenser. Øst/syd for hovedkammen ligger hovedsakelig Italia. Vest/nord for hovedkammen ligger Frankrike, Sveits og Østerrike. Større og mindre unntak forekommer imidlertid mange steder, spesielt i Sveits (Ticino og Graubünden), som har store områder syd for hovedkammen. Til gjengjeld har Italia mindre områder nord for hovedkammen (bl.a. Livigno).

Det har ikke alltid vært slik. Dagens situasjon er i en historisk sammenheng nokså ung. Fra den tidlige middelalderen til midten av 1800-tallet eksisterte det en rekke passtater, som kontrollerte sammenhengende territorier på begge sider av Alpenes hovedkam. De største av disse var Savoie, Det sveitsiske edsforbund, Graubünden og Tirol. I disse statene var ikke Alpenes hovedkam noe skille, men tvert imot transport over dens pass et av livsgrunnlagene. Med unntak av Sveits ble passtatene ofret i de europeiske stormaktenes kamp om å opprette territorialstater. Disse var ikke interessert i de kulturhistoriske enhetene, men i formålstjenlige grenselinjer.

Hovedkammens geologiRediger

Alpenes hovedkam passerer (fra sydvest til nordøst) i Vest-Alpene gjennom gneissonen og sentralmassivene, og i Øst-Alpene gjennom Sentral-Alpene og De nordlige kalkalper. Hovedkammen er dermed ikke kjennetegnet ved noen geologiske fellestrekk, men må heller sies å være et kombinert resultat av tektoniske prosesser på den ene siden og erosive tilfeldigheter på den andre siden.

Det fins også flere eksempler på fjelltopper ved siden av Alpenes hovedkam som er høyere enn de nærmeste toppene i hovedkammen (Dauphiné-Alpene med bl.a. Barre des Écrins; Gran Paradiso og Gran Casse i De grajiske Alpene; Ortlergruppa med bl.a. Ortler; Wildspitze i Ötztal-Alpene).

Tabellarisk oversiktRediger

Denne oversikten viser fjellkjedene som inngår i Alpenes hovedkam med et utvalg av viktige topper og pass.

Fjellkjede Viktige fjelltopper i hovedkammen[1] Viktige fjellpass over hovedkammen[2] (Del)statsgrense Vannskille[3]
De liguriske Alpene Punta Marguareis (2651) Tendapasset (1871)   LiguriaPiemonte   Det liguriske havPo
De maritime Alpene Mont Clapier (3045), Monte Argentera (3297), Mont Tenibre (3032) Lombardapasset (2350), Larchepasset (1996)   FrankrikeItalia   VarPo
De cottiske Alpene Monviso (3841), Punta Ramiere (3303), Mont Thabor (3178) Montgenèvrepasset (1854), Mont Cenis-passet (2083)   FrankrikeItalia   RhônePo
De grajiske Alpene Pointe de Charbonnel (3760), Levanna (3619), Grande Sassière (3751) Lille Sankt Bernhard-passet (2188)   FrankrikeItalia   RhônePo
Mont Blanc-massivet Mont Blanc (4811), Aiguille Verte (4122) Store Sankt Bernhard-passet (2469)   FrankrikeItalia   RhônePo
Wallis-Alpene Matterhorn (4478), Dufourspitze (4634) Simplonpasset (2005)   SveitsItalia   RhônePo
Leonegruppa Monte Leone (3552) Nufenenpasset (2480)   SveitsItalia   RhônePo
Gotthardmassivet Pizzo Rotondo (3192) St. Gotthard-passet (2091), Lucmagnpasset (1914)   UriTicino   RhinenPo
Adula-Alpene Rheinwaldhorn (3402), Pizzo Tambò (3279) San Bernardino-passet (2065), Splügenpasset (2113)   GraubündenTicino   RhinenPo
Platta-Alpene Piz Platta (3386) Settimopasset (2310) RhinenPo
Albula-Alpene Piz Lunghin (2780) Malojapasset (1815)   (Graubünden  InnPo
Bernina-Alpene Piz Bernina (4049) Berninapasset (2328)   SveitsItalia   InnPo
Livigno-Alpene Cima di Campo (3302) Foscagnopasset (2291), Fuornpasset (2149)   (Lombardia  InnPo
Sesvenna Piz Sesvenna (3205) Reschenpasset (1504)   SveitsItalia   InnAdige
Ötztal-Alpene Weißkugel (3738), Similaun (3599), Hochwilde (3480) Timmelspasset (2474)   ØsterrikeItalia   InnAdige
Stubai-Alpene Zuckerhütl (3507), Wilder Freiger (3419), Tribulaun (3096) Brennerpasset (1374)   ØsterrikeItalia   InnAdige
Zillertal-Alpene Olperer (3479), Hochfeiler (3510), Großer Löffler (3376) Birnlücke (2665)   ØsterrikeItalia   InnAdige
Hohe Tauern Dreiherrenspitze (3499), Großvenediger (3666), Großglockner (3798) Felbertauern (2481), Hochtor (2576), Murtörl (2260)   (Østerrike  InnDrau
Niedere Tauern Weißeck (2711), Hochgolling (2862), Hochreichhart (2416) Radstädter Tauern (1738), Sölkpasset (1788), Schoberpasset (849)   (Østerrike  EnnsMur
Ennstal-Alpene Eisenerzer Reichenstein (2165) Präbichlpasset (1226)   (Steiermark  EnnsMur
Hochschwab-Alpene Hochschwab (2277) Steirischer Seeberg (1246)   (Steiermark  EnnsMur
Mürzsteg-Alpene Hohe Veitsch (1981)   (Steiermark  EnnsMur
Rax-Schneeberg-Alpene Klosterwappen (2076)   (Niederösterreich 

NoterRediger

  1. ^ Et utvalg av (høye og/eller kjente) topper som ligger i hovedkammen. Tall er høyder i meter over havet.
  2. ^ Et utvalg av fjellpass som fører over hovedkammen. Det siste (eller eneste) passet som er angitt for en fjellkjede, danner grensen til neste fjellkjede. Tall er høyder i meter over havet.
  3. ^ Angitt er elvene som hovedkammen danner vannskillet mellom.