Bernina-Alpene er en den eneste fjellkjeden i Øst-Alpene som når over 4000 meter over havet. Den er oppkalt etter den høyeste toppen, Piz Bernina. Bernina-Alpene ligger på grensen mellom den sveitsiske kantonen Graubünden og den italienske regionen Lombardia.

Bernina-Alpene
Bernina-Alpene med Piz Palü, Bellavista, Piz Zupò, Crast' Agüzza, Piz Bernina og Piz Morteratsch
Andre navnMassiccio del Bernina (italiensk)
Berninagruppe (tysk)
Geografi
Hører tilSentral-Alpene
LandItalias flagg Italia (provinsen Sondrio)
Sveits’ flagg Sveits (Graubünden)
Høyeste punkt
NavnPiz Bernina
Høyde4 049 moh.[1]
Beliggenhet
Bernina-Alpene
Beliggenheten av Bernina-Alpene i Øst-Alpene

Avgrensning rediger

Bernina-Alpene begrenses

Topper og isbreer rediger

De høyeste toppene i Bernina-Alpene er:

  • Piz Bernina (4049 moh.)
  • Piz Zupò (3996 moh.)
  • Piz Scerscen (3971 moh.)
  • Piz Roseg (3937 moh.)
  • Bellavista (3922 moh.)
  • Piz Palü (3900 moh.)

Det fins flere isbreer i Bernina-Alpene. De største er Morteratsch- (16 km²), Roseg- (8 km²), Palü- (6 km²) og Tschiervagletscher (6 km²).

Daler og videre inndeling rediger

Bernina-Alpene deles i to deler av Malencodalen og Murettopasset (2562 moh.). Den vestlige delen heter Bregaglia-Alpene og regnes iblant som en egen fjellkjede. Dens høyeste topp er Monte Disgrazia (3678 moh.).

Geologi rediger

Som en del av Sentral-Alpene dominerer metamorfe bergarter i Bernina-Alpene.

Natur, kultur og historie rediger

Murettopasset var en viktig forbindelse mellom Chur og Valtellina, spesielt da Valtellina var en graubündnerisk vasallstat. Helt frem til 1800-tallet hadde passet regional betydning for handelen, ble inntil 1900-tallet benyttet av smuglere, men i dag bare av fjellvandrere.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger