Ung må verden ennu være

Ung må verden ennu være er en roman av Nordahl Grieg, utgitt høsten 1938 på Gyldendal norsk forlag. Den er blant Griegs mest kjente og mest kontroversielle utgivelser. Romanen forteller om den politiske situasjonen i verden i siste halvdel av 1930-årene, med vekt på kampen mellom kommunisme og fascisme, slik denne utspilte seg i Sovjet og i Spania. Et viktig tema er at ingen kan stille seg på siden av denne kampen, ingen kan være upolitiske. Særlig kontroversielt er det at boken kan leses som – og var ment som – et forsvar for Stalins Sovjet i 1930-årene. Datidens litteraturkritikere anerkjente alle at boken viste Griegs format som forfatter og Ung må verden ennu være gjorde også stor suksess blant leserne, og kom i fem opplag da den ble utgitt første gang.

Ung må verden ennu være
Forfatter(e)		Nordahl Grieg
Utgitt		1938

Historikk

Romanen har to deler, en med vekt på Sovjet og en med vekt på Spania. Nordahl Grieg begynte arbeidet på den første delen da han besøkte Sovjetunionen i 1933-1934, men boken, og da særlig andre del, ble ferdigstilt sommeren og høsten 1938, like etter Griegs reise til Spania 1937-1938. Bokens handling la seg tett på de virkelige hendelsene i Sovjet og Spania på denne tiden, men Grieg fiksjonaliserte dem og ingen av personene som har sentrale roller i boken var virkelige mennesker. Det er imidlertid ingen tvil om at en rekke personer som Grieg møtte på sine reiser, eller som han kjente til, fungerte som modeller for de litterære personene. For eksempel er det en rekke trekk ved den høytstående kommunisten Ivan Borisov Lebedeff hos Grieg som gjør at han ligner svært på Nikolaj Bukharin (som ble dømt for landssvik og konspirasjon under de siste Moskvaprosessene). Likeledes var bokens Kira Dimitrovna direkte inspirert av den armenske Vega Linde, som Grieg innledet et forhold til under sitt opphold i Moskva. Også norske forhold ble skildret i boken, og en kan hevde at f.eks. Sigurd Hoel er en av dem som ble portrettert, (eller karikert).

Boken ble i likhet med resten av Nordahl Griegs forfatterskap gitt ut på Gyldendal, som var ledet av broren Harald Grieg. De to brødrene var politisk uenige, noe som gjorde forholdet mellom dem vanskelig, men også Harald Grieg mente at boken var svært god. Pressen var svært positiv, Johan Borgen skrev i Dagbladet at «[r]omanen er et forferdelig støt til hjertekulen på alle oss den rammer», og Gudmund Skjeldal skriver om mottagelsen at «Det var Nordahl Griegs store triumf med romanen at han blei anerkjent, frå kommunistavisene til Aftenposten og Tidens Tegn.»

Boken

Første del av Ung må verden ennu være følger den unge britiske historikeren Leonard Ashley som besøker Sovjet for å studere arkiver der, men i stedet blir politisk omvendt i møte med den glød sovjeterne brenner for sin revolusjon. Imidlertid skremmes han av det han ser under Moskvaprosessene og ender opp tilbake i England som pasifist uten en klar politisk tilhørighet. Denne utviklingen var i Griegs øyne en tragedie, og Grieg skildrer Ashleys tilværelse i England med «ironi og hån». Andre del av boken utspiller seg i Spania under borgerkrigen som fortsatt pågikk da Ung må verden ennu være utkom. Den sentrale personen i denne delen er den amerikanske utenriksjournalisten Donald Morrisson, som også opptrer i første del, da som Moskva-korrespondent. Handlingen følger – blant annet – Morrison på hans ferd i det krigsherjede Spania, og skildrer hans sympati med de sosialistiske kreftene, en sympati som blir så sterk at han blir nødt til å gi opp sitt trygge familieliv.

Ifølge Helge Vold kan en i de to personene Ashley og Morrison se to varianter av Nordahl Grieg selv: «Den ene tviler, tror en stund, og tviler igjen, den andre tror og kjemper. Nordahl Grieg skildrer begge med forståelse, men forakter den ene for hans valg, mens han beundrer og ynkes over den andres tunge beslutning. Begge knuses av begivenhetene, den ene på en moralsk uverdig måte, den andre på en moralsk verdigere måte.»

Ung må verden ennu være var en bok som gikk direkte inn i de to mest presserende problemene verden sto overfor da den kom ut, nemlig kampen mellom kommunisme og fascisme, og den krigen som syntes stadig mer uunngåelig. Nordahl Grieg var overbevist om at første verdenskrig var et resultat av kapitalkreftenes maktspill og at den eneste kraften som kunne stagge fascismens demokratifiendtlige aggresjon, fantes i kommunismen. Derfor skrev han en bok hvor han både skildret det som utspilte seg i Sovjet, for å forklare det, og i Spania, for å vise hvor nødvendig kampen mot fascismen var. Men særlig viktig var det for ham å vise hvor maktesløs og til dels medskyldig det liberale borgerlige samfunnet – og dets uforpliktende humanisme – var i møte med fascismens framvekst. Boken er imidlertid – tross mange påstander om at den tegner et forenklet svart-hvitt bilde av konflikten – et komplekst kunstverk som kan leses på flere måter.

Griegs egen mor leste boken som en kritisk skildring av den sovjetiske behandling av sitt folk, noe sønnen selv sterkt motsatte seg, han ville tvert imot vise «hvor ilde det borgerlige samfunn i al sin humanisme ser ut inne i. Men i det er jeg altså ikke lykkes og det gjør mig ondt». Tittelen er hentet fra et dikt av Henrik Wergeland «Følg Kaldet!», og antyder at vi kun befinner oss på et tidlig stadium i menneskets utvikling. I så måte, vitner boken om en tro på fremtiden, en mer voksen og moden tid vil komme.

Nordahl Griegs siste roman var formelt sett svært kompleks. Boken har et svært stort persongalleri, og historien utspiller seg på en rekke steder, med hyppige sceneskift. De hyppige skiftene bidrar til å drive opp et heftig tempo i en stort anlagt roman som behandler spørsmål som til dels må regnes som filosofiske: Hvor langt kan vi gå i kampen mot det onde?^{[trenger referanse]}

Eksterne lenker

• Ung må verden ennu være", i fulltekst; EPUB, mobi og nettversjon hos Bergen Offentlige Bibliotek.