Wikipedia

Ukrzaliznytsia

statseid aksjeselskap for jernbanetransport i Ukraina

Ukrzaliznytsia (ukrainsk: Укрзалізниця) eller Ukrainske jernbaner (ukrainsk: Українська Залізниця) er et statseid aksjeselskap for jernbanetransport i Ukraina, et monopol som kontrollerer det store flertallet av jernbanetransporten i landet.[4] Selskapet har et samlet banenett på 19 787 km, hvorav 9 319 km er elektrifisert. Selskapets togmateriell har en sporvidde på 1520 mm (russisk sporvidde).[5]

Ukrzaliznytsia
Et intercity-tog som tilhører Ukrzaliznytsia
Org.formAksjeselskap
BransjeJernbanetransport
Etablert1991
Forgjenger(e)Statens administrasjon for jernbanetransport i Ukraina
Eier(e)Ukrainas regjering
Datterselskap
6 oppføringer
Donetsk jernbaner
Lviv jernbaner
Odesa jernbaner
Nær-Dnipro jernbaner
Sørvestlige jernbaner
Sørlige jernbaner
HovedkontorKyivs flaggKyiv
LandUkrainas flagg Ukraina
Adm.dir.Oleksandr Kamyshin[1]
Antall ansatte253 899[2]
Resultat2 988 000 000 ₴ (2019)[3]
Nettsteduz.gov.ua (uk, en)
Kart
Ukrzaliznytsia
50°25′11″N 30°31′31″Ø

I 2015 fant det sted en fusjon mellom et statlig byrå og et statseid foretak, og som resultat av fusjonen ble de ukrainske jernbaner et statseid, offentlig aksjeselskap. I 2018 ble aksjeselskapet privatisert, men den ukrainske staten eier fortsatt alle aksjene i selskapet. Ministerkabinettet i Ukraina utnevner selskapets administrerende direktør.

Historikk rediger

Etter at Ukraina erklærte sin uavhengighet i 1991, dukket spørsmålet opp om å organisere gods- og passasjertransport over hele landet. Den 14. desember 1991 opprettet Ministerrådet Statens administrasjon for jernbanetransport i Ukraina.[6]

Året 2002 markerte begynnelsen på utviklingen av høyhastighetsbanen.[7] Den 11. juli 2002 ble Capital Express-toget lansert på ruten Kyiv—Kharkiv. Ekspressreisetiden var 5 timer 45 minutter, noe som er nesten dobbelt så raskt som et vanlig tog. I 2003 ble et lignende tog lansert på ruten Kyiv—Dnipro. I 2006 var det 12 ruter med disse togene.[8]

På tampen av Euro-2012 lanserte Ukrzaliznytsia Intercity-tog. Til dette ble 10 Hyundai Rotem-tog og 2 Škoda Vagonka-tog kjøpt inn.[9]

I 2015 ble Ukrzaliznytsia et offentlig aksjeselskap. I 2018 ble selskapet, etter et vedtak i Ministerkabinettet i Ukraina, transformert fra offentlig til privat, men 100% av aksjene tilhører staten.[10][11]

Under den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 fortsatte Ukrzaliznytsia å operere for å evakuere og redde millioner av mennesker.[12][13] Jernbaneforbindelsene mellom Ukraina og Russland ble i 2022 sprengt av den ukrainske hæren for å hindre den russiske hæren å bruke dem.[14]

Administrativ struktur rediger

Jernbanene er delt inn i seks territorielle jernbaneselskaper. Inndelingen er fullstendig administrativ. Navnene på regionale jernbaner er rent historiske, arvet fra Det russiske imperiet og Østerrike-Ungarn.

Navn Hovedkontor Lengde totalt Elektrifisert
Sørvestlige jernbaner   Kyiv 4351,3 km[15] 2248,8 km[15]
Odesa jernbaner   Odesa ≈4000 km[16] 1700 km[16]
Lviv jernbaner   Lviv 4460,4 km[17] 1424,2 km[17]
Sørlige jernbaner   Kharkiv 2834 km[18] 1190 km[18]
Donetsk jernbaner   Lyman 2822,8 km[19] 1400 km[19]
Nær-Dnipro jernbaner   Dnipro 3250 km[20] 1885 km[20]

Noen deler av sporene er i okkupert territorium og brukes ikke

Rullende materiell rediger

Statistisk data[21][22] rediger

  • Antall godsvogner – 85 200 enheter
  • Antall passasjervogner – 4 320 enheter
  • Antall forbrenningslokomotiver - 1 944 enheter
  • Antall elektriske lokomotiver - 1 627 enheter
  • Antall dieselmotorvogner - 301 enheter
  • Antall elektriske motorvogner - 346 enheter

Galerei rediger

  •  
    EKr1 Intercity-tog
  •  
    Elektrisk togsett EJ 675
  •  
    Dieselmotorvogn DPKr3
  •  
    PESA 620M av Kyiv-Boryspil Express
  •  
    HRCS2 Intercity-tog
  •  
    En vogn av et nattekspresstog
  •  
    EPL2T elektrisk togsett
  •  
    ER9p elektrisk togsett
  •  
    ТЕ33А lokomotiv
  •  
    Dieselmotorvogn D1

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ https://www.kmu.gov.ua/npas/pro-priznachennya-kamishina-o-m-vikonuyuchim-obovyazki-golovi-pravlinnya-s110821
  2. ^ https://rp.gov.ua/upload-files/Activity/Collegium/2021/30-2_2021/Zvit_30-2_2021.pdf
  3. ^ https://www.epravda.com.ua/news/2020/04/29/659955/
  4. ^ «General information». Ukrzaliznytsia. Arkivert fra originalen 25. mars 2022. Besøkt 2. november 2022. 
  5. ^ Ministry of Infrastructure of Ukraine. «Ukrainian Railways statistics». Besøkt 2. november 2022. 
  6. ^ «Про створення Державної адміністрації залізничного транспорту України». Офіційний вебпортал парламенту України (ukrainsk). Besøkt 2. november 2022. 
  7. ^ Укрзалізниця (23. november 2011). «Газета "Магістраль"» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 20. januar 2022. Besøkt 3. november 2022. 
  8. ^ Rail.insider (11. juli 2022). «Швидкісному руху в Україні — 20 років». www.railinsider.com.ua (ukrainsk). Besøkt 2. november 2022. 
  9. ^ «Борис Колесников: Поезда Шкода будут курсировать по маршруту Харьков-Днепропетровск-Донецк-Харьков». stroyobzor.ua (russisk). Besøkt 2. november 2022. 
  10. ^ «Питання акціонерного товариства “Українська залізниця”». Офіційний вебпортал парламенту України (ukrainsk). Besøkt 2. november 2022. 
  11. ^ «“Укрзалізниця” офіційно стала приватним АТ». Економічна правда (ukrainsk). Besøkt 2. november 2022. 
  12. ^ Santora, Marc; Addario, Lynsey (29. august 2022). «More Vital Than Ever, Ukraine’s Trains Bind a Land Fractured by War». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 2. november 2022. 
  13. ^ «'Like a Second Army': Ukraine Railways' Key Wartime Role». VOA (engelsk). 14. juni 2022. Besøkt 2. november 2022. 
  14. ^ «Українська армія підірвала всі вузли залізничного сполучення з Росією». Мілітарний (ukrainsk). Besøkt 2. november 2022. 
  15. ^ a b «Південно-Західна залізниця». «Загальна інформація». Arkivert fra originalen 16. april 2022. Besøkt 3. november 2022. 
  16. ^ a b «Сторінки історії Одеської залізниці… :: Регіональна філія "Одеська залізниця" АТ "Укрзалізниця"». odz.gov.ua. Arkivert fra originalen 3. november 2022. Besøkt 3. november 2022. 
  17. ^ a b «Львівська залізниця — Енциклопедія Сучасної України». esu.com.ua. Besøkt 3. november 2022. 
  18. ^ a b «Регіональна філія "ПІВДЕННА ЗАЛІЗНИЦЯ"». www.pz.gov.ua. Besøkt 3. november 2022. 
  19. ^ a b «Донецька залізниця — Енциклопедія Сучасної України». esu.com.ua. Besøkt 3. november 2022. 
  20. ^ a b «Придніпровська залізниця :: Залізниці :: Загальна інформація :: Про УЗ :: Офіційний веб-сайт Укрзалізниці». web.archive.org. 18. januar 2013. Arkivert fra originalen 18. januar 2013. Besøkt 3. november 2022. 
  21. ^ «Статистичні дані про Українські залізниці». Міністерство інфраструктури України (ua). Besøkt 3. november 2022. 
  22. ^ «Сколько в Украине электричек, дизель-поездов и рельсобусов (ФОТО, инфографика)». Пассажирский Транспорт. Besøkt 3. november 2022. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ukrzaliznytsia&oldid=24273232»