Dieselmotorvogn er en motorvogn som bruker en dieselmotor for fremdrift, og hadde sitt utgangspunktet i bensinmotorvognen ved at man har forbrenningsmotor med diesel som drivstoff. Moderne dieselmotorvogner kan ofte koples sammen til et togsett, noen ganger kalt dieselmotorvognsett (DMU på engelsk, «Diesel Multiple Unit»). De første motordrevne jernbanekjøretøyene med diesel som drivstoff oppsto i 1910-tallet, i senere tid var det praktisk for de ulike jernbaneselskapene å omstille eldre forbrenningsmotorvogner fra bensin til diesel for bedre økonomisk utnytting i drift og vedlikehold. Motorvogner med forbrenningsmotor hadde allerede i utgangspunktet vært et billig alternativ i forhold til dampdrift for å redusere kostnadene ved jernbanedrift på mindre lønnsomme ruter. Etter hvert som fordelene med diesel avslørte seg sammenlignet med bensin innenfor jernbanedrift, ble mellomkrigstiden og etterkrigstiden preget av kvantesprang innenfor utviklingen av dieselmotorvognen som dels avløste damplokomotivene og forberedte grunnen for elektrifiseringen. I ettertiden ble dieselmotorvognene forbigått av elektriske motorvogner med unntak av strekningene hvor elektrifiseringen enten er upraktisk eller ikke lønnsomt.

NSB type 92Levanger stasjon, Nordlandsbanen.
DPKr-3 på Smila stasjon, Ukraina.
To DB Class 642 i Tyskland.

Transmisjonstyper rediger

I prinsippet skiller dieselmotoren seg fra bensinmotoren ved å bruke komprimert luft i sylinderen for å øke trykk og temperatur før injisering med dieselolje, utløse en forbrenning som skubber et stempel, som driver en veivaksel.[1] Deretter er det tre forskjellige transmisjonssystemer for å overføre kraften fra veivakselen til hjulene, dieselelektrisk, dieselmekaniske og dieselhydrauliske, i lokomotivet eller motorvognen.

Dieselelektrisk rediger

Dieselektriske motorvogner fungerer i prinsippet som elektriske motorvogner ettersom den mekaniske kraften omdannes til elektrisk kraft ved å bruke motorveiaksler som driver en generator eller dynamo. Denne produserer elektriske kraft som så driver traksjonsmotoren, som direkte eller indirekte er montert på hjul eller aksler i motorvognen. Dieselelektriske motorvogner gikk opprinnelig på likestrøm fra generatoren, men teknologiutviklingen i 1960-tallet tillot bruk av vekselstrøm ved hjelp av en dynamo. Strømforsyningen blir dermed mer pålitelig med vekselstrøm fremfor likestrøm, ved at man unngår spenningstap og får mer effekt.[2] En annen løsning er en likeretter som kan omdanne likestrøm fra generatoren til vekselstrøm for traksjonsmotoren. I 1980- og 1990-årene ble det mulig å drive motorene direkte med vekselstrøm, med et system som er kjent som tre-faset strømforsyning.[1] Norge var først ut med BM 92 i 1984 med asynkronteknikk som det også het.

Dieselhydraulisk rediger

Dieselhydrauliske motorvogner driver motorakslene med en hydraulisk momentomformer i stedet for en girkasse. Momentomformeren inneholder en tykkflytende væske i et impellsystem med roterende elementer. Ett av disse, pumpehjulet, er drevet av drivakselen fra dieselmotoren som en turbin, så kraften overføres til hjulene med dreiemoment. Tyske designere favoriserte dieselhydrauliske lokomotiver og motorvogn etter andre verdenskrig.[1]

Dieselmekaniske rediger

Et dieseldrevet lokomotiv eller en motorvogn har en mekanisk kraftoverførsel mellom dieselmotor og hjul. Det finnes to typer mekanismer for dette. I en direkte-drevet mekanisme er motoren koblet til akslene via drivaksler, differenssialer og utvekslinger. Den andre typen derimot lånte litt fra damplokomotivet med en koblingstang fra girkassen festet til de yte sider av hjulene på alle drevne aksler.[1] Den første typen allikevel er mest vanlig for dieselmotorvognene, som dermed vil ha en automatgirkasse som på moderne bilkjøretøyer. De fleste dieseltogsettene i Danmark er dieselmekaniske, blant annet IC3 og IC4.

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Togboka, s. 304–305
  2. ^ Elektrolok i Norge, s. 12

Litteratur rediger