United Kingdom Independence Party
United Kingdom Independence Party (UKIP) er et britisk euroskeptisk parti, som har som hovedmål å trekke Storbritannia ut av EU. Partiet beskrives som kritisk av ideologien om multikulturalisme, derav også innvandring,[4] og motstandere av EU.[5] Det ble grunnlagt i 1993, og fikk valgt tre representanter til Europaparlamentet ved valget i 1999. Ved valget i 2004 vokste gruppa til 12 medlemmer, og ble den tredje største delegasjonen fra Storbritannia. Siden da har tre av representantene forlatt partiet.
United Kingdom Independence Party | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Land | Storbritannia | ||
| Leder(e) | Nigel Farage | ||
| Grunnlegger(e) | Alan Sked[1] | ||
| Grunnlagt | 3. september 1993[2] | ||
| Forgjenger | Anti-Federalist League | ||
| Etterfølger | Brexitpartiet | ||
| Hovedkvarter | Newton Abbot | ||
| Ungdomsorg. | Young Independence | ||
| Antall medlemmer | 23 600[3] (2018) | ||
| Ideologi | Euroskeptisisme høyrepopulisme britisk nasjonalisme nasjonalkonservatisme | ||
| Politisk posisjon | Høyresiden | ||
| Nettsted | www.ukip.org (en) www.YoungIndependence.uk (en) | ||
Partiet stiller også til valg til det britiske Underhuset, og ble fjerde største parti ved valget i 2005. I 2008 gikk den konservative representanten Bob Spink over til UKIP og ga partiet sitt første medlem i Underhuset. Partiet gjorde sitt beste valg i 2015 med 3,8 millioner stemmer og 12,6 prosent oppslutning.[trenger referanse] Systemet med flertallsvalg i enmannskretser gjorde imidlertid at de kun ble representert med en representant. Partiet gikk kraftig tilbake ved Underhus-valget i 2017 og mistet sitt mandat i Underhuset.
I Europaparlamentet er UKIP en uavhengig gruppe.[trenger referanse] Paul Nuttall tok over for Nigel Farage som partileder i november 2016.[trenger referanse]
David Cameron fra det konservative partiet beskrev UKIP i 2006 som «fruitcakes, loonies and closet racists».[6]
Resultater i valg
redigerUnderhuset
rediger| År | Stemmer | Oppslutning | Vunnet | Resultat |
|---|---|---|---|---|
| 1997 | 105.722 | 0,3% | 0 / 650 | Ingen seter |
| 2001 | 390.563 | 1,5% | 0 / 650 | Ingen seter |
| 2005 | 603.298 | 2,2% | 0 / 646 | Ingen seter |
| 2010 | 919.546 | 3,1% | 0 / 650 | Ingen seter |
| 2015 | 3.881.099 | 12,6% | 1 / 650 | Opposition |
| 2017 | 593.852 | 1,8% | 0 / 650 | Ingen seter |
Tre av medlemmer av Overhuset er i dag også UKIP-medlemmer. Partiet har også flere folkevalgte på lokalt plan.
Europa-parlamentet
rediger| Valgår | Antall stemmer | % av stemmene | # plasser vunnet | Rangering |
|---|---|---|---|---|
| 1994 | 155.487 | 1% | 0 / 87 | 8 |
| 1999 | 696.057 | 6,7% | 3 / 87 | 4 |
| 2004 | 2.650.768 | 16,1% | 12 / 78 | 3 |
| 2009 | 2.498.226 | 16,6% | 13 / 72 | 2 |
| 2014 | 4.376.635 | 27,5% | 24 / 73 | 1 |
| 2019 | 554,463 | 3,2% | 0 / 73 | 8 |
Klimabenektelse
redigerUKIP har markert seg med benektelse av klimaendringene. Partiet har krevd «en kongelig kommisjon til å etterforske 'klimaendringer'» og «stans i alle pengeoverføringer til IPCC og andre klimarelaterte organisasjoner i FN».[7]
Referanser
rediger- ^ «BBC World Service - Witness History, The birth of UKIP». BBC Online.
- ^ BBC News Online, «UKIP: The story of the UK Independence Party's rise»[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Membership of UK political parties». 3. september 2018. Besøkt 5. desember 2018.
- ^ Britain’s Discontent Lifts Populist Party to Even Stronger Vote Tally Than Expected, The New York Times, 23. mai 2014
- ^ Fisher, S. og Smith, S. (2005), United Kingdom. European Journal of Political Research, 44: 1211–1220. doi: 10.1111/j.1475-6765.2005.00286.x
- ^ Theresa May accused of lifting cat anecdote from Ukip leader, The Guardian
- ^ British election results show climate change denial is not a vote winner, lse.ac.uk
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) UK Independence Party – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- United Kingdom Independence Party på Facebook
- United Kingdom Independence Party på X (tidligere Twitter)
