Tverrfag
Et tverrfag. tverrfaglig felt, eller en interdisiplin er kan betegne en organisasjonsenhet som er bygd opp på to eller flere akademiske disipliner, men som selv har de formelle kriteriene for å være en egen disiplin, slik som dedikerte vitenskapelige tidsskrifter, konferanser og universitetsavdelinger.
Sammenligning med tverrfaglighet rediger
Tverrfag er relatert til tverrfaglighet, men tverrfag er et substantiv som brukes til en bestemt type enhet (akademisk disiplin). Som vist i eksemplet med demografi nedenfor kan et felt være både en disiplin og en et tverrfag samtidig. Eksemplet om informasjonsvitenskap viser at et felt kan betraktes som en disiplin i noen land, men et tverrfag i andre land.
Oppfatning rediger
Giesecke (1981)[1] skrev at pedagogisk forskning ("pedagogikk") er en "aporetisk vitenskap", altså et tverrfag.
Tengström (1993)[2] la vekt på at tverrfaglig forskning er en prosess, ikke en tilstand eller struktur. Han skiller mellom tre ambisjonsnivåer når det gjelder tverrfaglig forskning:
- Det fler-disiplinære eller flerfaglige nivået
- Det ekte tverrfaglige nivået: tverrfaglighet
- Det disiplindannende nivået transfaglighet
Det som beskrives her er et syn på sosiale felt som dynamiske og skiftende. Bibliotek - og informasjonsvitenskap blir sett på som et felt som startet som en tverrfaglig tilnærming basert på litteratur, psykologi, sosiologi, ledelse, informatikk et cetera, som utviklet seg til å bli et helt egen akademisk fagområde.
Eksempler rediger
Noen eksempler på tverrfag er:
- Biosemiotikk[3]
- Kryptografi
- Demografi. Stycos, (1989, vii)[4] skriver at demografi klart en disiplin siden den har sammenhengende konsepter, teknikker, tidsskrifter og faglige foreninger, men trekker tungt på biologi og sosiologi for studier av fruktbarhet, på økonomi og geografi for studier av migrasjon, og på helsevitenskapen for studiet av dødelighet.
- Rettsmedisinsk kinesiologi[5]
- Genetisk toksikologi[6]
- Humor og folkehelse[7]
- Informasjonsvitenskap. I USA regnes informasjonsvitenskap og kommunikasjonsstudier regnes som to ulike akademiske disipliner, mens i Frankrike regnes de imidlertid som én tverrfaglighet.[8]
- Planetologi
- Folkehelse[9]
- Samfunnsvitenskap i landbruker[10]
- Sosiolingvistikk[11]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Giesecke, Hermann (1981). Indføring i pædagogik. København: Nyt Nordisk Forlag. German original: Einführung in die Pädagogik. München: Juventa 1970 (2. Auflage)
- ^ Tengström, E. (1993). «Biblioteks- och informationsvetenskapen - ett fler- eller tvärvetenskapligt område?». Svensk Biblioteksforskning (1): 9–20.
- ^ Augustyn, P. (2008). «Biosemiotics: Protoscience, interdiscipline, new biology». Semiotica. 172 (1–4): 479–487. doi:10.1515/SEMI.2008.107.
- ^ Stycos, J Mayone (red.). Demography as an interdiscipline. New Brunswick, New Jersey: Transactions Publishers.
- ^ Pelham, T.W. (2010). «Forensic Kinesiology Foundations of an Interdiscipline for Accident/Crime Investigation». American Journal of Forensic Medicine and Pathology. 31 (2): 200–203. doi:10.1097/PAF.0b013e3181cfc890.
- ^ Frickel, S. (2004). «Building an interdiscipline: Collective action framing and the rise of genetic toxicology». Social Problems. 51 (2): 269–287. doi:10.1525/sp.2004.51.2.269.
- ^ Zabalbeascoa, P. (2005). «Humor and translation – an interdiscipline». Humor: International Journal of Humor Research. 18 (2): 185–207. doi:10.1515/humr.2005.18.2.185.
- ^ Newell, A. «Reflections on the structure of an interdiscipline». I Machlup, F. The study of information: Interdisciplinary messages. NY: John Wiley & Sons.
- ^ «Public health is an interdiscipline, and about wholes and parts – Indeed, critical health psychology needs to join forces». 2006.
- ^ Singh, Yogendra Pal; Pareek, Udai Narain; Arora, D. R. (1974). "Diffusion of an interdiscipline: social sciences in agriculture education". Delhi: New Heights for Indian Society of Extension Education.
- ^ «Sociolinguistics: Revolution or interdiscipline?». 1977.