Wikipedia

Tussilagon

kjemisk forbindelse

Tussilagon er et av stoffene en finner i arten hestehov (Tussilago farfara). Tussilagon har en betennelsesdempende effekt.[1] Det er blitt gjort forsøk, der tussilagon har vist en gunstig effekt mot betennelsesreaksjoner.[2] Tussilagonens betennelsesdempende virkning er en god forklaringsmodell, på hestehovens tidligere bruk mot astma, bronkitt og andre luftveissykdommer.[2][3]

Tussilagon
{{{navn}}}
Den 2D kjemiske strukturen av tussilagon, der 3-metylpent-2-enoinsyre er markert i rødt, eddik er markert i grønnt mens seskviterpen er markert i svart.
Systematisk (IUPAC) navn
(1S,3aR,5R,7S,7aS)-1-[(1R)-1-Acetoxyethyl]-7-isopropyl-4-methylene-2-oxooctahydro-1H-inden-5-yl (2E)-3-methyl-2-pentenoate
Identifikatorer
CAS-nummer104012-37-5
PubChem13919185
ChemSpider28420766
SMILESCC\C(=C\C(=O)O[C@@H]1C[C@@H](C(C)C)[C@H]2[C@@H](CC(=O)[C@@H]2[C@@H](C)OC(=O)C)C1=C)\C
InChI
CFUPNMDNSQIWBB-UUVDBSHOSA-N
Kjemiske egenskaper
FormelC23H34O5 
Molar masse390,5 g/mol
Farer
HovedfarerTussilagon er meget giftig.
LD5028,9 mg/kg kroppsvekt mus i.v.

Virkning rediger

Tussilagon virker ved å hindre betennelsesreaksjon i makrofager, som er startet av lipopolysakkarider.[2] Tussilagon undertrykker mediatorkomplekser for betennelsesreaksjoner, som er nitrogenoksid, prostaglandin E2, antiflammatoriske cytokiner, TNF-α (svulstnekrosefaktor-alfa) og HMGB1 (high-mobility group box 1) i lipopolysakkarid-stimulert RAW-264,7-celler og makrofager i bukhinnen.[2] Dette ble da undersøkt i forsøksmus, som det da var indusert sepsis etter CLP-metoden.[2] Ellers så reduserer også tussilagon aktiviseringen av mitogen-aktivisert-proteinkinase (MAPK eller MAP-kinase) og nuclear factor kappa-light-chain-enhancer of activated B celler (NF-κB), som er involvert i diverse betennelsesmediatorer.[2] Der 1 mg/kg kroppsvekt og 10 mg/kg kroppsvekt med tussilagon senket dødeligheten av lungeskade i CPL aktivisert sepsis i mus.[2]

Hvorfor en ikke bør høste og bruke hestehov som tussilagonkilde rediger

Det er to hovedargumenter, som taler imot å bruke virkningen fra tussilagon i privat regi.

Tussilagonets giftighet rediger

Tussilagon er i seg selv ganske giftig. Hva 28,9 mg/kg kroppsvekt målt på mus og injisert i en vene, som LD50-verdien over betyr, er kanskje ikke så lett å forstå. Men det betyr at en organisme med samme følsomhet som mus mot tussilagon, har 50 % sjanse for å dø hvis organsimen får i seg 289 mg, og den veier 10 kg. Noe som blir 2,89 g for en på 100 kg. Dette ser sikkert ikke så ille ut, men en kan da tenke over at virkestoffet (demeton-S-metyl) i det tidligere plantevernmidlet Metasystox har en LD50 på 30 mg/kg kroppsvekt, men her er det målt på rotter og inntatt igjennom munnen (p.o.).[4] I Metasystox var det 25 % demeton-S-metyl,[5] og dette plantevermidlet er nå forbudt over det meste av jorden på grunnlag av dens giftighet.[6][7][8] Feilkilden på å si dem er omtrent like giftige, er at de er målt på forskjellige forsøksdyr (mus og rotter) og at de er administrert forskjellig (i.v. og p.o.). Men det gir allikevel en pekepin på hvor giftig tussilagon er. Sammen med at det er kun leger, som bør bruke og/eller foreskrive så farlige stoffer.

Andre toksiner i hestehov rediger

Noe annet som gjør at en ikke kan anbefale bruk av hestehov, er at den inneholder pyrrolizidinalkaloider.[9][10][11][3][12] Disse giftige pyrrolizidinalkaloidene er funnet i hestehov integerrimin, neosenkirkin, senecifyllin, senecionin og senkirkin.[9]. Disse alkaloidene er veldig akumulative og farlige, en rekke dyreforsøk viser at de er leverskadelige, kreftfremkallende, er delvis mutagene og delvis kan skade embryo og ufødte fostere. [13][14][15][16][3] Selv om innholdet av pyrrolizidinalkaloider er lavt,[15] så bør en allikevle avstå helt fra å bruke hestehov til noe som helst, for å oppnå en positiv effekt av tussilagon.

Referanser rediger

  1. ^ Hwangboa, Lee, Park, Choe og Lee (2009).
  2. ^ a b c d e f g Kim, Yeo, Oh, Kim, Yang, Cho, Gil og Lee (2017) & s. 1.
  3. ^ a b c Høeg, Christophersen, Faarlund, Lauritzen, Løkken, Røssberg, Salvesen og Sævre (1984) & s. 152.
  4. ^ «PubChem Demeton-S-methyl (compound)». PubChem. Besøkt 9. juli 2021. 
  5. ^ Årsvoll, Kåre og Statens fagtjeneste for landbruket (1983). Kjemisk plantevern. Otta: Landbruksforlaget. s. 29 og 30. ISBN 82-529-0656-7. 
  6. ^ «PPDB: Pesticide Properties DataBase - Demeton-S-methyl». PPDB: Pesticide Properties DataBase. Besøkt 12. desember 2021. 
  7. ^ «The WHO Recommended Classification of Pesticides by Hazard and Guidelines to Classification 2009» (PDF). World Health Organization. ISBN 978-92-4-154796-3. ISSN 1684-1042. Archived from the original on 14. desember 2010. Besøkt 12. desember 2021. 
  8. ^ «Methyl-S-demeton (CAS No: 919-86-8) Health-based Reassessment of Administrative Occupational Exposure Limits» (PDF). Committee on Updating of Occupational Exposure Limits, a committee of the Health Council of the Netherlands. Arkivert fra originalen (PDF) 4. november 2021. Besøkt 12. desember 2021. 
  9. ^ a b Sener og Ergun (1993) & s. 139.
  10. ^ ECH80: Pyrrolizidine alkaloids (1988) & s. 330.
  11. ^ Brown (2015-05) & s. 26, 64 og 76.
  12. ^ Wink og van Wyk (2008) & s. 213 og 283.
  13. ^ Frohne og Pfänder (2005) & s. 89.
  14. ^ Weidenfeld, Roeder, Bourauel og Edgar (2008) & s. 30 og 31.
  15. ^ a b Wink og van Wyk (2008) & s. 283 og 284.
  16. ^ ECH80: Pyrrolizidine alkaloids (1988) & s. 223–225.

Litteratur rediger

Bøker rediger

  • Wink, Michael; van Wyk, Ben-Erik (2008). Mind-altering and poisonus plants of the world (engelsk). Oregon USA: Timber Press Inc. ISBN 978-0-88192-952-2. 
  • Frohne, Dietrich; Pfänder, Hans Jürgen (2005). Poisonous Plants A Handbook for Doctors, Pharmacists, Toxicologists, Biologists and Veterinarians (engelsk). Oregon USA: Timber Press Inc. ISBN 0-88192-750-3. 
  • Høeg, Ove Arbo; Christophersen, Anne Sofie Wyller; Faarlund, Torbjørn; Lauritzen, Eva Mæhre; Løkken, Sverre; Røssberg, Bjørn Olav; Salvesen, Per H.; Sævre, Rune (1984). Våre medisinske planter trollskap, tradisjon og legekunst (norsk). Oslo Norge: Det beste. ISBN 82-7010-156-7. 

Vitenskapelige artikler rediger

Avhandlinger rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tussilagon&oldid=23437407»