Turgut Özal
Turgut Özal (født 13. oktober 1927 i Yeşilyurt i provinsen Malatya i Tyrkia, død 17. april 1993 i Ankara) var en tyrkisk liberal politiker. Han var statsminister og den åttende presidenten i Tyrkia.
| Turgut Özal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. okt. 1927[1][2][3][4] Malatya | ||
| Død | 17. apr. 1993[1][2][3][5] (65 år) Ankara | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, ingeniør | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Istanbul tekniske universitet (1950–) (akademisk grad: bachelor i ingeniørfag, studieretning: elektroteknikk) | ||
| Ektefelle | Semra Özal | ||
| Barn | Ahmet Özal | ||
| Parti | ANAP (1983–1989) National Salvation Party (1977–1980) | ||
| Nasjonalitet | Tyrkia | ||
| Gravlagt | Topkapı Cemetery | ||
| Utmerkelser | Honorary Companion of the Order of Australia (1991)[6] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Turgut Özal var elektronikkingeniør og besriftsøkonom av utdannelse. I 1967 ble han sjef for den statlige planleggingsorganisasjon.
Økonom rediger
Etter militærkuppet i mars 1971 arbeidet han for Verdensbanken, men vendte tilbake til Tyrkia i 1973 og innehadde ledende poster innen næringslivet. I perioden 1979-80 var han statssekretær i statsministerens kanselli og samtidig statssekretær i planleggingsorganisasjonen.
Politiker rediger
Etter at Süleyman Demirel ble styrtet (12. september 1980) ble han av de militære utsett til vise regjeringssjef og finansminister med oppdrag å fortsette sin økonomiske politikk. Den 14. juli 1982 gikk han av på grunn av den vedvarende økonomiske krisen. Etter at hans Fedrelandsparti ( ANAP) vant frem i parlamentsvalgene av 6. november 1983 etterfulgte han Bülend Ulusu som regjeringsjef. Han ble med dette den tredje demokratisk valgte lederen i Tyrkias historie etter Adnan Menderes og Süleyman Demirel.
Som statsminister og fra 1989 som president omformet han den tyrkiske økonomien ved å privatisere mange statlige foretak. Dette bedret forholdene til den vestlige verden, særlig til USA.
Turgut Özal gikk inn for bedre forbindelser med Vest-Europa. Han hadde som mål å få inn Tyrkia som fullverdig medlem av De europeiske fellesskap (EF), og så Tyrkia som en bro mellom øst og vest, mellom de muslimske landene og Europa. Samtidig var han mer eller mindre ansvarlig for hva mange i Tyrkia anså å være en oppblomstring av Islam, som fremover kom til å få innta mer synlig plass i samfunnslivet, ved større åpenhet overfor mer religiøse muslimske kretser i landet. Disse var lenge blitt sett skjevt på av den delvis kemalistiske statseliten.
I 1991 tok han personlig initiativ til Tyrkias medvirkning i koalisjonen mot Irak under Gulfkrigen.
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Turgut Ozal, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Turgut-Ozal, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016073, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 46005[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id özal-turgut, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12101838r[Hentet fra Wikidata]
- ^ Australian Honours Search Facility, honours.pmc.gov.au, Australian Honours-ID 882066[Hentet fra Wikidata]
| Forgjenger: Bülend Ulusu |
Tyrkisk statsminister |
Etterfølger: Yıldırım Akbulut |