Liste over Tyrkias statsministre

Wikimedia-listeartikkel

Tyrkias statsminister var regjeringsjef i Republikken Tyrkia inntil 2018. Etter en folkeavstemning 16. april 2017 ble grunnloven endret slik at vesentlig makt ble overført fra Tyrkias store nasjonalforsamling til presidenten. Forslaget innebar innføringen av et presidentstyre. Forslagene var på forhånd vedtatt i parlamentet med ¾ flertall.

Ahmet Davutoğlu (AK Parti) var Tyrkias statsminister fra 2014 til 2016.

Ordningen rediger

Statsministeren måtte selv være parlamentsmedlem, og hadde ansvar for å foreslå medlemmer av regjeringen (tyrkisk: Bakanlar Kurulu), selv om disse formelt sett ble nominert av presidenten.[1] Både statsministeren og regjeringsmedlemmene måtte godkjennes av et flertall i Tyrkias parlament (Meclis).[2]

Den første statsministeren kom i forbindelse med den tyrkiske frigjøringskrigen i 1920, da Ankara-myndighetene ble ledet av et eksekutivråd utgått av nasjonalforsamlingen. Den første formannen i dette rådet var Mustafa Kemal Atatürk. Statsministerembedet ble mer formelt opprettet i 1923 da landet ble republikk.[3]

Statsministeren var landets viktigste politiske figur sammen med presidenten. Statsministeren ledet den utøvende makt, mens presidenten i hovedsak spiller en seremoniell rolle. Likevel kunne sistnevnte legge ned veto mot lovforslag og utpeke enkelte høyere embedsmenn.[4]

Tyrkias forsvar har i lange perioder hatt stor innvirkning på tyrkisk politikk, og flere statsministre blr utpekt av de militære. Fra 1960 til 1980 stod forsvaret for tre statskupp der den sittende statsministeren ble kastet, og i tillegg ble Necmettin Erbakan (landets første islamistiske statsminister) presset til å gå av i 1997.[5][6]

Statsministre 1920–1923 rediger

I forbindelse med Det osmanske rikets oppløsning fikk Tyrkia ny grunnlov i januar 1921. Landet hadde på denne tiden ingen president, og nasjonalforsamlingen utpekte kun et eksekutivråd utgått av dets medlemmer.[3]

Listen under viser formennene i eksekutivrådet.

Navn Tiltrådte Fratrådte Parti
Mustafa Kemal Atatürk 3. mai 1920 24. januar 1921 CHP
Fevzi Çakmak 24. januar 1921 9. juli 1922 CHP
Rauf Orbay 12. juli 1922 4. august 1923 CHP
Ali Fethi Okyar 14. august 1923 27. oktober 1923 CHP

Statsministre 1923–2018 rediger

 
İsmet İnönü var statsminister i tre perioder over 15 år. Han fikk tittelen Milli Şef («nasjonens sjef») av partiet CHP.
 
Adnan Menderes var Tyrkias første demokratisk valgte statsminister og den første som ikke kom fra partiet CHP. Han var statsminister fra 1950 til 1960, da han ble avsatt og henrettet i et kupp.[7]
 
Necmettin Erbakan var statsminister fra 1996 til 1997, da de militære presset ham til å gå av.[6]

Den siste sultanen gikk av i 1922, og den 29. oktober 1923 ble Tyrkia en sekulær republikk ledet av en president. Presidenten fikk ansvaret for å velge en statsminister blant parlamentsmedlemmene. Denne skulle igjen utpeke regjeringen, som så skulle godkjennes av parlamentet.[3]

Statsministerembedet og utvelgelsen av denne forble i hovedsak uendret etter nye grunnlover i 1924, 1961 og 1982.[3]

Navn Tiltrådte Fratrådte Parti
İsmet İnönü 1. november 1923 21. november 1924 CHP
Ali Fethi Okyar 21. november 1924 6. mars 1925 CHP
İsmet İnönü 3. mars 1925 1. november 1937 CHP
Celâl Bayar 27. september 1937 25. januar 1939 CHP
Refik Saydam 25. januar 1939 8. juli 1942 CHP
Ahmet Fikri Tüzer[n 1] 8. juli 1942 9. juli1942 CHP
Şükrü Saracoğlu 9. juli 1942 7. august 1946 CHP
Recep Peker 7. august 1946 9. september 1947 CHP
Hasan Saka 10. september 1947 16. januar 1949 CHP
Şemsettin Günaltay 16. januar 1949 22. mai 1950 CHP
Adnan Menderes 22. mai 1950 27. mai 1960 DP
Cemal Gürsel 28. mai 1960 7. oktober 1961 Militær
Fahrettin Özdilek[n 2] 30. oktober 1961 20. november 1961 Militær
İsmet İnönü 20. november 1961 20. februar 1965 CHP
Suat Hayri Ürgüplü 20. februar 1965 27. oktober 1965 Partiløs
Süleyman Demirel 27. oktober 1965 26. mars 1971 AP
Nihat Erim 26. mars 1971 17. april 1972 Partiløs
Ferit Melen 17. april 1972 15. april 1973 CGP
Naim Talu 15. april 1973 25. januar 1974 Partiløs
Bülent Ecevit 25. januar 1974 17. november 1974 CHP
Sadi Irmak 17. november 1974 31. mars 1975 Partiløs
Süleyman Demirel 31. mars 1975 21. juni 1977 AP
Bülent Ecevit 21. juni 1977 21. juli 1977 CHP
Süleyman Demirel 21. juli 1977 5. januar 1978 AP
Bülent Ecevit 5. januar 1978 12. november 1979 CHP
Süleyman Demirel 12. november 1979 12. september 1980 AP
Bülend Ulusu 20. september 1980 13. desember 1983 Militær
Turgut Özal 13. desember 1983 31. oktober 1989 ANAP
Ali Bozer[n 3] 31. oktober 1989 9. november 1989 ANAP
Yıldırım Akbulut 9. november 1989 23. juni 1991 ANAP
Mesut Yılmaz 23. juni 1991 20. november 1991 ANAP
Süleyman Demirel 20. november 1991 16. mai 1993 DYP
Erdal İnönü[n 4] 16. mai 1993 25. juni 1993 SHP
Tansu Çiller 25. juni 1993 6. mars 1996 DYP
Mesut Yılmaz 6. mars 1996 28. juni 1996 ANAP
Necmettin Erbakan 28. juni 1996 30. juni 1997 RP
Mesut Yılmaz 30. juni 1997 11. januar 1999 ANAP
Bülent Ecevit 11. januar 1999 18. november 2002 DSP
Abdullah Gül 18. november 2002 14. mars 2003 AK Parti
Recep Tayyip Erdoğan 14. mars 2003 28. august 2014 AK Parti
Ahmet Davutoğlu 28. august 2014 24. mai 2016[8] AK Parti
Binali Yıldırım 24. mai 2016 9. juli 2018 AK Parti
Merknader
  1. ^ Fungerende statsminister etter at Saydam døde i embedet
  2. ^ Fungerende statsminister etter at Gürsel gikk av for å bli president
  3. ^ Fungerende statsminister etter at Özal gikk av for å bli president
  4. ^ Fungerende statsminister etter at Demirel gikk av for å bli president

Referanser rediger

  1. ^ «Turkey Arkivert 20. september 2017 hos Wayback Machine.» i The World Factbook. Besøkt 10. juni 2013
  2. ^ «Turkey – Türkiye Büyük Millet Meclisi (T.B.M.M)». Den interparlamentariske union. Besøkt 10. juni 2013
  3. ^ a b c d «Constitution of the Republic of Turkey». Det tyrkiske utenriksdepartementet. Besøkt 10. juni 2013
  4. ^ «Unrest in Turkey: key players, major developments». CBC News. Besøkt 10. juni 2013
  5. ^ «Turkey’s Massive Military Trial Opens Old Wounds and New Anxieties». TIME 24. september 2012. Besøkt 11. juni 2013
  6. ^ a b «Islamists : Erbakan's legacy[død lenke]». The Economist 3. mars 2011. Besøkt 11. juni 2013
  7. ^ «The Turkish army : Coups away». The Economist 11. februar 2010. Besøkt 11. juni 2013
  8. ^ NRK 5. mai 2016, Tyrkias statsminister går av. Besøkt 5. mai 2016.