Wikipedia

Det republikanske folkepartiet

Det republikanske folkepartiet (tyrkisk: Cumhuriyet Halk Partisi, CHP) er et sekulært[3] og sosialdemokratisk[4] politisk parti i Tyrkia. Partiet ble formelt etablert 9. september 1923[5] av landets grunnlegger Mustafa Kemal Atatürk, og har røtter tilbake til nasjonalistiske grupper under den tyrkiske frigjøringskrigen fra 1919 til 1923. I 1920-årene spilte CHP en sentral rolle i avviklingen av Det osmanske rike, og den senere dannelsen av Republikken Tyrkia. Fra 1923 til 1946 styrte CHP landet som en ettpartistat.

Cumhuriyet Halk Partisi
LandTyrkia
Leder(e)Özgür Özel (8. november 2023–)[1]
GeneralsekretærRecep Peker
PartisekretærSelin Sayek Böke
Grunnlegger(e)Mustafa Kemal Atatürk
Grunnlagt7. september 1919
(som motstandsgruppe)
9. september 1923
(som parti)
ErstatterAssociation for Defence of National Rights
HovedkvarterÇankaya
Ungdomsorg.Cumhuriyet Halk Partisi Gençlik Kolları
KvinnefløyCumhuriyet Halk Partisi Kadın Kolları
Antall medlemmer 1 428 800[2] (2024)
IdeologiKemalisme sekularisme Sosialdemokrati (1965–) proeuropeisk
Politisk posisjonSentrum-venstre
Europeisk tilknytningDet europeiske sosialdemokratiske parti
Internasjonal tilknytningSosialistinternasjonalen Progressiv allianse
Farge     rødt
Nettstedchp.org.tr (tr)
en.chp.org.tr (en)
Tyrkias store nasjonalforsamling
129 / 600
(Tyrkias 28. parlament)
Flagg
Det republikanske folkepartiet på Commons

Til tross for sitt maktmonopol støttet partiet offisielt et flerpartidemokrati etter vestlige normer. Partiet gikk således inn for menneskerettigheter, ytringsfrihet og sekularisering.

Atatürk døde i 1938, og ble erstattet som partileder av İsmet İnönü. Etter andre verdenskrig åpnet İnönü opp for frie valg til nasjonalforsamlingen, noe som førte til at opposisjonen kom til makten på demokratisk vis i 1950. Siden den gang har CHP styrt landet ved flere anledninger, blant annet under İnönü og senere Bülent Ecevit.

Partiet ledes av Kemal Kılıçdaroğlu og er Tyrkias nest største parti, med 133 av 550 mandater i nasjonalforsamlingen.[6] CHP sitter i opposisjon mot president Recep Tayyip Erdoğans Rettferdighets- og utviklingsparti (AKP).

Lokalvalg i 2024

rediger

Ved lokalvalget 31. mars 2024 gikk Erdoğans parti tilbake over mesteparten av landet og Det republikanske folkepartiet gikk forbi Erdoğans parti i andel av stemmene (37,8 % mot 35,5 %). I Istanbul, landets suverent største by og økonomisk sentrum, fikk Ekrem İmamoğlu over 50 % av stemmene til vervet som ordfører og slo ut kandidaten fra Erdoğans parti. Imamoğlu regnes med dette resultatet som den viktigste utfordreren til Erdoğans dominans. Tapet i Istanbul, byen der Erdoğan selv begynte sin vei til toppen, var særlig viktig. I Ankara fikk Mansur Yavas fra opposisjonspartiet over 60 % av stemmene. Det republikanske folkepartiet vant valget blant annet i storbyene Izmir, Adana, Antalya og Bursa. AKP fikk flertall i noen distrikter i det indre av Anatolia.[7][8][9][10][11] Partiet vant i 35 byer som til sammen utgjør tre firedeler av landets økonomi.[12]

Ideologi

rediger

Det republikanske folkepartiet beskriver seg selv først og fremst som kemalister, altså tilhengere av Tyrkias grunnlegger Mustafa Kemal Atatürk. Kemalismen er en særtyrkisk politisk ideologi og filosofi utarbeidet av Kemal selv, og oppsummert i seks punkter, på tyrkisk gjerne kalt «de seks piler» (tyrkisk: altı ok): republikanisme, populisme, sekularisme, revolusjonisme, nasjonalisme og etatisme.

Siden 1960-årene, og særlig under ledelse av partiformann Bülent Ecevit, har CHP etablert seg som et venstreorientert politisk parti. CHP har for eksempel vært medlem av Den sosialistiske internasjonale siden 1995, og deltatt på møter arrangert av Den progressive alliansen. Partileder Kılıçdaroğlu uttalte i 2015 at «ingen kan blande seg opp i alles liv» på spørsmål om homofile bør få gifte seg i tyrkiske moskéer, og har uttrykt støtte til LHBT-grupper i landet.[13][14]

Partiledere

rediger
  1. Mustafa Kemal Atatürk (9. september 1923 – 10. november 1938)
  2. İsmet İnönü (26. desember 1938 – 8. mai 1972)
  3. Bülent Ecevit (14. mai 1972 – 30. oktober 1980)
  4. Deniz Baykal (9. september 1992 – 18. februar 1995)
  5. Hikmet Çetin (18. februar 1995 – 9. september 1995)
  6. Deniz Baykal (andre periode, 9. september 1995 – 23. mai 1999)
  7. Altan Öymen (23. mai 1999 – 30. september 2000)
  8. Deniz Baykal (tredje periode, 30. september 2000 – 10. mai 2010)
  9. Kemal Kılıçdaroğlu (10. mai 2010 – 8. november 2023)
  10. Özgür Özel (8. november 2023 – nå)

Referanser

rediger
  1. ^ https://www.sozcu.com.tr/2023/gundem/ozgur-ozel-mazbatasini-aldi-2-7855925/.
  2. ^ https://www.yargitaycb.gov.tr/icerik/1110.
  3. ^ Umar Farooq (16. januar 2017). «As parliament bickers and brawls, Turkey's Erdogan could be on the cusp of claiming vast new powers». Besøkt 11. februar 2017. 
  4. ^ Murat Yetkin (25. januar 2017). «A big problem in the Turkish referendum». Besøkt 11. februar 2017. 
  5. ^ Det republikanske folkeparti (30. januar 2015). «CHP Tarihi». Arkivert fra originalen 10. februar 2017. Besøkt 11. februar 2017. 
  6. ^ Tyrkias nasjonalforsamling. «Türkiye Büyük Millet Meclisi Milletvekilleri Dağılımı». Arkivert fra originalen 1. oktober 2005. Besøkt 11. februar 2017. 
  7. ^ «Turkish local elections: Opposition stuns Erdogan with historic victory» (på engelsk). 31. mars 2024. Besøkt 1. april 2024. 
  8. ^ Michaelson, Ruth (1. april 2024). «Ekrem Imamoğlu, the Istanbul mayor emerging as likely challenger to Erdoğan». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 1. april 2024. 
  9. ^ Ebrahim, Scott McLean, Mohammed Tawfeeq, Nadeen (1. april 2024). «Turkey’s Erdogan dealt major election blow as opposition party wins big cities». CNN (på engelsk). Besøkt 1. april 2024. 
  10. ^ «Five things to know about Turkey's historic local elections». France 24 (på engelsk). 1. april 2024. Besøkt 1. april 2024. 
  11. ^ «Opposition victories in Turkey’s local elections deal Erdogan rare defeat». The Washington Post. 1. april 2024. «Unofficial results showed the opposition party, the Republican People’s Party, or CHP, with a nationwide lead over Erdogan’s ruling Justice and Development Party (AKP) of 37.7 percent to 35.5 percent, with 99.8 percent of the ballots counted, according to the state-run Anadolu news agency.» 
  12. ^ Befring, Åse Marit (1. april 2024). «Erdogans nedtur, veien til mer demokrati?». NRK. Besøkt 2. april 2024. 
  13. ^ Ömer Akpınar (17. april 2015). «Turkish main opposition leader on same-sex marriage: Nobody can interfere with everybody’s life». Besøkt 11. februar 2017. 
  14. ^ Haber7 (21. november 2013). «Kılıçdaroğlu'ndan LGBT açılımı». Besøkt 11. februar 2017. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Det_republikanske_folkepartiet&oldid=24371309»