Trondheim folkebibliotek
Trondheim folkebibliotek (sørsamisk: Tråanten åålmehgærjagåetie) er det kommunalt eide folkebiblioteket i Trondheim. Det er landets tredje største folkebibliotek, med 1 052 644 besøkende og 48 årsverk (2018). Bare Deichman bibliotek i Oslo og Bergen Offentlige Bibliotek er større. Biblioteket ble etablert i 1902. Ungdomsavdelingen åpnet dette året, mens «Afdeling for Voksne» åpnet i 1903.
Trondheim folkebibliotek | |||
---|---|---|---|
Trondheim | |||
Bibliotekstype | Folkebibliotek | ||
Størrelse på samling | 438 435 | ||
Plassering | Trondheim | ||
Hovedkontor | Peter Egges plass | ||
Adresse | Peter Egges plass 1 | ||
Leder | Jannicke Røgler | ||
Etablert | 1902 | ||
Årlig besøkstall | 1 052 644 | ||
Ansatte | 48 (årsverk) | ||
Nettside | biblioteket | ||
Trondheim folkebibliotek 63°25′51″N 10°24′03″Ø | |||
Biblioteket består av hovedbiblioteket, som ligger i sentrum av Trondheim, og sju bydelsbibliotek[1]. I tillegg driver biblioteket en avdeling ved Trondheim fengsel.
Biblioteket har et tett og formalisert samarbeid med Litteraturhuset i Trondheim, som også kan benytte bibliotekets lokaler til sine arrangementer. Dette er en ordning som ikke finnes andre steder i landet. Ordningen er viktig for litteraturhuset, som ikke har store nok egne lokaler for sin virksomhet, og den er mulig fordi biblioteket og litteraturhuset er lokalisert til samme kvartal i byen, «Kulturkvartalet».
Samlinger
redigerFolkebibliotekets administrasjon holder til i hovedbiblioteket. Trøndelag fylkesbibliotek ligger også i samme bygning. Fylkesbiblioteket og folkebiblioteket har felles samlinger, som kan brukes av alle.[2]
Bibliotekets samling er per 2019 på 438 435[3] eksemplarer, fordelt på hovedbiblioteket og de sju bydelsbibliotekene.
Størsteparten av samlingene finnes i hovedbiblioteket. Der er det også flere spesialsamlinger, blant annet Trondheimsrommet og Peter Egge studiesamling.
I Trondheimsrommet finnes bøker, nettressurser, klipparkiv og andre relevante informasjonskilder om Trondheim.[4]
Peter Egge studiesamling ble etablert i 2009. Det var da 140 år siden forfatteren Peter Egge ble født, og 50 år siden han døde. Studiesamlingen inneholder bøker forfattet av Egge, på norsk og i oversettelser. Der finnes også litteratur og informasjon om Peter Egge, hans liv og forfatterskap.[5]
Virksomhet
redigerI 2018 hadde Trondheim folkebibliotek totalt 1 077 403 utlån og 48,4 årsverk. Biblioteket er dermed landets tredje største folkebibliotek, bare Deichman bibliotek i Oslo og Bergen Offentlige Bibliotek er større.[6]
Da den nye folkebibliotekloven ble vedtatt i 2013, var § 1, målsettingsparagrafen, betraktelig utvidet i forhold til den tidligere folke- og skolebibliotekloven. Kjerneoppgavene er fortsatt å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet, men i tillegg vektlegger loven bibliotekets rolle som møteplass og arena for offentlig samtale og debatt: «[…] Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt […] ».[7]
I løpet av et år er det mange arrangementer ved alle bibliotekets avdelinger, men de aller fleste foregår i hovedbiblioteket, organisert av biblioteket, av biblioteket i samarbeid med andre, eller av Litteraturhuset i Trondheim. På de 1 864 arrangementene i bibliotekets lokaler i 2018, var det 44 369 besøkende.[9]
Utlånet i de ulike avdelingene begrenser seg ikke lenger til utlån av bøker og andre medier. I hovedbiblioteket og på Moholt bibliotek kan man for eksempel låne el-sykkel med lasteplan. På Moholt kan man i tillegg låne symaskin, og på hovedbiblioteket låner de ut ulike musikkinstrumenter. Om våren har hovedbiblioteket også en egen frøbank, der man kan «låne» frø til mer enn 20 ulike urter og grønnsaker. Når sesongen er omme, er tanken at man tar med frø fra planten tilbake til biblioteket, slik at andre kan bruke dem neste år. Flere av bydelsbibliotekene låner også ut verktøy som hammer, drill og stikksag.[10]
Bydelsbibliotekene
redigerI 2010 gikk biblioteket over fra å bruke begrepet filial til bydelsbibliotek, for å synliggjøre at disse bibliotekene var tilpasset bydelen de lå i. Dette skulle gjenspeiles både i samlingsoppbygging og arrangementer.[11] Bydelsbibliotekene (unntatt Klæbu bibliotek) er såkalt «meråpne bibliotek», der publikum har adgang flere timer utover vanlig åpningstid, mot å registrere seg og signere en kontrakt med biblioteket. Per 1.1.2020 har biblioteket sju bydelsbibliotek. Enkelte av bydelsbibliotekene består av flere tidligere filialer. Kun nyeste etablering og navn er med i listen nedenfor:[12]
- Byåsen bibliotek, etablert 2004. (Før 2004 var det en liten bibliotekfilial, Sverresborg, på Byåsen butikksenter og tidligere også bibliotekfilial i Selsbakk skole)
- Heimdal bibliotek, etablert 1965.
- Klæbu bibliotek, fra 1. januar 2020 bydelsbibliotek under Trondheim folkebibliotek, som følge av kommunereformen. (Før den tid folkebibliotek i Klæbu kommune)
- Kulturtribunen på Ranheim, etablert 2016. Kulturtribunen skiller seg fra de andre bydelsbibliotekene. Det ligger i tribuneanlegget på Ranheim, der også fritidsklubb for barn og unge er lokalisert. Kulturtribunen åpnet som et toårig prosjekt i oktober 2016, men prosjektleder Lene Romstad uttalte til Bok og bibliotek våren 2018 at kombinasjonen fritidsklubb og bibliotek hadde vist seg positiv for hele nærmiljøet, og at mye tydet på at kulturtribunen var kommet for å bli.[13]
- Moholt bibliotek, etablert 1989.
- Risvollan bibliotek, etablert 1974.[14]
- Saupstad bibliotek, etablert 1977.
På flere av bydelsbibliotekene kan man, i tillegg til bøker, filmer og lignende, låne el-transportsykler og verktøy.
Biblioteket driver også et bibliotek ved Trondheim fengsel, Tunga.
«Trondheimsmodellen»
redigerSom sjef for biblioteket er jeg opptatt av at Litteraturhuset må finne sin måte å jobbe på. Vi er jo på en måte storesøstra her, og det må jeg ta hensyn til.
biblioteksjef Berit Skillingsaas Nygård[15]
Tidligere biblioteksjef Berit Skillingstad Nygård brukte begrepet «trondheimsmodellen» om organiseringen av samarbeidet mellom Trondheim folkebibliotek og Litteraturhuset i Trondheim. I det la hun at disse to institusjonene har et tett samarbeid og et effektivt sambruk av bibliotekets lokaler. Dette er en ordning som ikke finnes andre steder i landet.[16] Da litteraturhuset ble etablert i 2016, fikk de kun 62 m² til disposisjon. Lokalene ligger i samme kvartal som folkebibliotekets hovedbibliotek, det såkalte «Kulturkvartalet»[17], mellom Kongens gate og Søndre gate (der også Kunsthall Trondheim og Sellanraa Bok & Bar ligger). På det tidspunktet hadde hovedbiblioteket flere rom og arealer som ikke ble fullt utnyttet. Litteraturhuset og folkebiblioteket inngikk derfor et formalisert samarbeid.[18] Biblioteket og litteraturhuset har kjøpt inn felles teknisk utstyr, og ledige lokaler i biblioteket brukes også til litteraturhusets arrangementer, og til debatt-, litteratur- og andre kulturarrangementer biblioteket og litteraturhuset organiserer i fellesskap. «Det er den som melder seg på først, som får bruke rommene».[16] Dette samarbeidet er viktig for litteraturhuset, som ikke selv disponerer store nok arealer for sine aktiviteter, og det har gjort biblioteket enda bedre rustet til å oppfylle samfunnsoppdraget slik det er formulert i folkebibliotekloven.[7] Samarbeidet er også naturlig, ettersom formålsparagrafen i loven samsvarer bra med litteraturhusets mål for virksomheten.[19]
Trondheim litteraturfest
redigerBiblioteket arrangerte festivalen Trondheim litteraturfest for første gang i 2013, i et samarbeid med bokhandlere og forlag «for å skape en litterær fest».[20] Festivalen arrangeres årlig, og fra 2015 har Litteraturhuset i Trondheim vært medarrangør.[21]
Hedersbevisninger
redigerI 2002 ble Trondheim folkebibliotek tildelt Selskabet for Trondhjems Bys Vels pris. Prisen deles ut årlig «til en person, bedrift eller institusjon som i særlig grad har virket til nytte eller til forskjønnelse av Trondheim by».[22]
I 2017 hadde biblioteket mer enn én million besøkende og ble omtalt i Adresseavisen som byens største kulturhus. Biblioteksjefen ble samme år nominert i kategorien «Årets kulturpersonlighet» under prisutdelingen Ut-Awards 2017.[23]
Historie
redigerBiblioteket ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim ble etablert i 1760-årene. Rundt 1900 hadde dette biblioteket rundt 80 000 bind, og var tidvis blitt brukt som folke- og skolebibliotek, men et eget folkebibliotek fantes ikke i byen før i 1902, da «Trondhjems Folkebibliothek» åpnet sin første avdeling: «Afdeling for Ungdom».[24] Leseværelset og avdelingen for voksne åpnet i 1903.[25] Oslo hadde da hatt sitt folkebibliotek, Deichmanske bibliotek, siden 1785, og i Bergen ble Bergen Offentlige Bibliotek etablert i 1874.[26]
På 1800-tallet ble det etablert mer enn 30 offentlige og halvoffentlige bibliotek i Trondheim. Trondhjems og Jensens Almubogsamling, som besto av nærmere 3000 bind, var et av de bibliotekene som var tilgjengelige for almenheten. Det spesielle navnet kom av at en boksamling, kjøpt for midler fra Jensens legat, ble slått sammen med biblioteket for elevene ved Domsognets pikeskole. Mannen bak legatet var bokholder Johan Christian Jensen, som testamenterte store deler av sin formue «til sine Brødres Oplysning». I 1897 rettet lærer Håkonson-Hansen en forespørsel til Magistraten, om ikke Trondhjems og Jensens Almubogsamling kunne flyttes til mer hensiktsmessige lokaler og omdannes til et tidsmessig folkebibliotek. Formannskapet nedsatte da en bibliotekkomité, med stiftsarkivar Kristian Brinch Koren som leder. Komiteen vurderte mulighetene, og i 1900 forelå Indstilling angaaende Oprettelse af et Folkebibliothek i Trondhjem. Innstillingen ble vedtatt i bystyret 31. januar 1901. Trondhjems og Jensens Almubogsamling, som da hadde skiftet navn til Trondhjems og Jensens Bogsamling, ble dermed utgangspunkt for Trondheim folkebibliotek.[26]
Hovedbiblioteket
rediger1902–1933: Kjøpmannsgata 12
redigerI 1901, samme år som bystyret vedtok å opprette et folkebibliotek, bevilget de også midler til innredning av biblioteklokaler, og i 1902 kunne biblioteket åpne sin første avdeling i Trondhjems Haandværks- og Industriforenings bygning i Kjøpmannsgata 12. Denne store murbygningen var nesten ny, oppført etter brann i 1898, og lokalene var forsynt med «kunstig Ventilation» og sentralvarme. Arkitekt Henning Kloumann i Oslo ble engasjert for å utforme bibliotekets lokaler og innredning.
Selv om biblioteket etter få år fikk utvidet lokalene med tre rom, var det plassmangel, og i 1909 rettet bibliotekstyret en henvendelse til Sparebanken om økonomisk bidrag til en egen bygning, og til Magistraten om å få hjelp fra stadskonduktøren til å utrede saken. Det ble ingen ny bygning i 1909, og heller ikke senere, til tross for at bibliotekets styre gjorde flere fremstøt, både overfor aktuelle bevilgende institusjoner og til kommunen. Flere fagfolk og politikere uttalte seg gjennom årene om at byens bibliotek burde få et eget bygg, men først i 1931 ble det en løsning. Trondhjems tekniske mellomskole hadde flyttet til nye lokaler, skolens bygning øverst i Munkegaten skulle bygges om til rådhus, og dermed ble byens gamle rådhus i Kongens gate ledig.[27]
1933–1989: Det gamle rådhuset og Lorckgården
redigerBibliotekstyret var ikke tilfreds med forholdene i byens gamle rådhus, som var oppført tidlig på 1700-tallet, men innså at lokalene der ville bli betydelig større og bedre enn dem biblioteket leide i Kjøpmannsgata 12. Sommeren 1931 la arkitekt Olaf Saxe frem planer for hvordan rådhuset kunne ombygges og ominnredes for å fungere som bibliotek. Styret gikk inn for prosjektet, men presiserte at dette måtte være en overgangsordning.[28]
I 1933 flyttet biblioteket inn i det gamle rådhuset, etter at det var foretatt bygningsmessige endringer.[29] I tillegg til rent bygningstekniske arbeider, ble det lagt vekt på utsmykning av deler av lokalene, spesielt i barne- og ungdomsavdelingen. Den skulle ligge der det tidligere fangehullet i den gamle rådstuen hadde vært. Her hadde blant annet mestertyven Gjest Bårdsen og legpredikant Hans Nielsen Hauge sittet fengslet, Hauge for ulovlig forkynnelse.
Biblioteket hadde en del midler, oppspart av de rundt 1000 kronene de årlig tok inn i overdagspenger (penger innkrevd av lånere som hadde beholdt bøker utover lånetiden). I 1938 godkjente kommunen at 2000 kroner av overdagspengene kunne brukes til utsmykning. Flere av de såkalte «trøndermalerne»[30] fikk i oppdrag å male bilder på veggenes øvre del i barneavdelingen: Nils Moa, Oscar Sivertzén, Gustav Undersaker, Roar Matheson Bye, Bjarne Reidar og Oskar Hokstad. Motivene skulle hentes fra folkeeventyr, historien, byen, industri, sjøfart, jordbruk og fiskeri. Maleriene ble utført på lerret, slik at de kunne flyttes når, eller hvis, biblioteket fikk nye lokaler. Også etter at det gamle rådhus ble integrert i det nye hovedbiblioteket, og barneavdelingen ble omgjort til lokaler for kafédrift, ble de fleste av maleriene beholdt. De få som måtte taes ned, er bevart.[31]
Første etasje i det gamle rådhuset inneholder etter ombyggingen og restaureringen i 1988/1989, i tillegg til rom for kafédrift, et rom med en fast utstilling der områdets og byggets historie formidles. I andre etasje finnes to saler, Rådhussalen og Magistratsalen, som benyttes hyppig til konserter og andre arrangementer.
Lorckgården er en fredet trebygning som ligger nord for det gamle rådhuset, med fasade langs Kjøpmannsgata. Kommunen overtok bygningen i 1901. Gården ble oppført av kjøpmann og skipsreder Christian Andersen Lorck mot slutten av 1700-tallet. Lorck var en av de mange kjøpmennene som innvandret fra Flensburg til Trondheim på 1600- og 1700-tallet. Disse velhavende handelsmennene, med eiendommer langs Kjøpmannsgata, ble på folkemunne kalt Søgadepatrisiatet, etter det muntlige navnet på Kjøpmannsgata: Søgaden. Bygården strakte seg opprinnelig helt fra Kjøpmannsgata til Søndre gate. Det eneste som står igjen av anlegget, er den søndre delen av hovedbygningen, med en sal bak denne, kalt Børssalen. Mesteparten av Lorckgården er i bruk som kontorer for bibliotekpersonalet, men Børssalen, som er delt i to sammenhengende saler, Lorckstuene, er tilgjengelig for ulike arrangementer.[32]
1989– : Nytt og gammelt i ett bygg
redigerI 1976 ble det utlyst en offentlig arkitektkonkurranse om nytt hovedbibliotek. Konkurransen omfattet hele bibliotekkvartalet, inklusive de to fredete bygningene Lorckgården og rådhuset. Ved fristens utløp i 1977, var det kommet inn 81 forslag. Konkurransen ble vunnet av arkitektkontoret Arnstein Arneberg i Oslo, ved utførende arkitekt Olav Platou. Planen var å komme i gang med bygging i 1979, men prosjektet, slik det var utformet, ble for kostbart for kommunen. Først etter flere runder med forslag om oppdeling av bibliotekfunksjoner på flere steder i og utenfor byen, protester fra både biblioteket og andre, og reduksjon av det planlagte byggets størrelse, ble det grunnstensnedleggelse 2. juli 1986, ti år etter arkitektkonkurransen.
I 1988 var det nye bygget klart, og 13. april 1989 var hele byggeprosessen fullført, med de gamle bygningene ombygget, oppusset og integrert i anlegget.[33]
Hovedbiblioteket har fått adresse Peter Egges plass 1. Plassen ble opparbeidet og fikk navn etter den trønderske forfatteren i 1988, da den nye bibliotekbygningen sto ferdig.[34] Hele byggeprosessen, med restaurering av de gamle bygningene som inngår i biblioteket, var fullført våren 1989.
Trondheim kommune ble i 1989 tildelt den nyinnstiftede Byggherreprisen for utbyggingen av nytt hovedbibliotek. Dette er ikke en arkitekturpris, men en anerkjennelse av en dyktig byggherre. Norges Praktiserende Arkitekter står bak prisen. I juryens begrunnelse sto det, blant annet: «Nytt og gammelt er kombinert sammen til et innbydende intimt, men åpent og funksjonsdyktig romforløp for bibliotekbrukeren. Det er blitt et populært hus».[35]
Siden 1989 har hovedbiblioteket bestått av tre bygninger, fra ulike århundrer. De to eldste er forbundet med den nyeste bygningen, som åpnet i 1988, og utgjør innvendig ett bibliotek med flere avdelinger.
Arkeologiske utgravninger
redigerGangarealet fra rådhusets hovedinngang i sør, gjennom biblioteket og til 1988-bygningens inngang mot Peter Egges plass, følger tilnærmet den sørligste del av gateløpet til en av middelalderens hovedgater, det gamle «Kaupmannastretet», som lengre nord sammenfaller med Krambugata. Kaupmannastretet begynte ved elvebredden sør for nåværende Kongens gate, svingte og gikk nordover til fjorden. Arkeologiske utgravninger og eldre skriftlig kilder viser at det har ligget fire kirker inntil dette stretet. En av disse, antagelig Olavskirken,[29] lå på stedet der det gamle rådhuset senere ble bygget. Ruiner etter kirken, og skjeletter fra middelalderkirkegården, er avdekket og eksponert i hovedbibliotekets lokaler, mellom rådhuset og den nyeste delen.
-
1988-bygget sett fra broen
-
Kulturtorget
-
Kafélokalet, tidligere barneavdelingen
-
Lorcksalene
-
Ruiner av Olavskirken, middelalderskjelett
Fra filialer til bydelsbibliotek
redigerInformasjonen i seksjonen «Fra filialer til bydelsbibliotek» er i hovedsak hentet fra Grut (2003), s. 24–33, med mindre annet er angitt.
Frem til 2010 ble avdelingene rundt i bydelene kalt filialer.
1900–1963
redigerAllerede i Indstilling angaaende Oprettelse af et Folkebibliothek i Trondhjem fra 1900 var tanken om en bibliotekfilial i de østre bydeler nevnt, og i 1906 åpnet den første filialen, Lademoen filial, i Lademoen skoles spisesal. Få år senere, i 1912, var en filial på plass i Ila. Begge disse filialene var stengt under andre verdenskrig, men åpnet igjen i 1946.
Det tok 50 år før den tredje filialen ble åpnet, på Ringve, våren 1962. Den fjerde åpnet i 1963, i Byåsen butikksenter på Sverresborg.
I 1948 ble sykehusbiblioteket åpnet, også dét administrert av Trondheim folkebibliotek.
1964–1979
redigerSelVed kommunesammenslåingen mellom Strinda, Tiller, Leinstrand, Byneset og Trondheim i 1964, økte antall filialer med 16, i tillegg til de fem utlånsstedene biblioteket hadde på den tiden. Året etter opprettet Trondheim folkebibliotek et eget kontor som hadde som oppgave å samordne og administrere filialene. Flere av filialene ble nedlagt, eller slått sammen, allerede i 1965, og tjenester og samlinger ble flyttet til andre bibliotek. Et av disse, Heimdal bibliotek, ble etablert i 1965 ved at åtte tidligere filialer i Tiller, Leinstrand og Byneset ble nedlagt.
Senere har antallet filialer variert med behov og byens utbyggingsmønster. Mange filialer er nedlagt eller slått sammen; noen få er kommet til.
Tidlig i 1970-årene ble det innredet en filial på Byåsen, i tillegg til Sverresborg-filialen. Den nye var en midlertidig filial på Byåsen skole.
I 1974 ble filialene på Lademoen og Ringve slått sammen til Lade filial.
Risvollan bibliotek ble etablert i mai 1974 i det såkalte «Høyhuset» i det nye Risvollan borettslag, Norges største borettslag, der de siste boligene var klare for innflytting samme høst. Da biblioteket åpnet i 1974, bestod hoveddelen av bokbestanden av rundt 5000 bøker fra filialene Bruråk og Lialøkken som ble nedlagt på den tiden. Risvollan bydelsbibliotek gjennomgikk en omfattende oppussing av lokalene i 2017–2018.
I 1975 ble filialen på Ranheim innlemmet i Charlottenlund filial.
Den midlertidige filialen på Byåsen ble flyttet til Selsbakk skole i 1977.
Da Saupstad filial ble opprettet i 1977, innebar det noe helt nytt. De eldre filialene hadde bare hatt noen få åpningstimer per uke. På Saupstad ble det opprettet flere stillinger og lengre åpningstid. Dette ble etterhvert den nye modellen for bibliotekets filialer.
1980–2000
redigerI slutten av 1980-årene foregikk en omstrukturering av filialene. Antall filialer ble kraftig redusert, og protestlister og avisinnlegg viste stort engasjement for å beholde nærbiblioteket.
Et eksempel er Moholt bibliotek som ble etablert i 1989. De gamle filialene Charlottenlund, Åsvang og Solbakken ble nedlagt/innlemmet i dette nye biblioteket.
Lade filial ble nedlagt i 1993.
I 1999 ble de to filialene på Byåsen (på Sverresborg og Selsbakk) slått sammen under navnet Sverresborg bibliotek. Dette biblioteket fikk lokaler i Byåsen butikksenter.
2000–
redigerBiblioteket på Byneset ble nedlagt i 2000.
I 2004 ble Sverresborg bibliotek samlokalisert med den nye Byåsen videregående skole, men er åpent for alle. Ved flyttingen fikk biblioteket Byåsen bibliotek.[2]
Kulturtribunen på Ranheim, med lokaler i tribuneanlegget på Ranheim, ble opprettet som det sjette bydelsbiblioteket i 2016. Dette biblioteket retter seg spesielt mot ungdommer og tweenies, barn på femte til sjuende skoletrinn.[11] Det forrige biblioteket på Ranheim ble nedlagt i 1975 (som nevnt ovenfor, under 1964–1979).
I 2017/2018 ble biblioteket på Risvollan totalrehabilitert.[36]
I 2019 flyttet Moholt bibliotek til nye lokaler i Moholt allmenning inne blant høyblokkene i Moholt studentby.[37]
Som en del av områdeprogrammet Områdeløft Saupstad-Kolstad ble Saupstad bydelsbibliotek bygget om og pusset opp i 2019. Arbeidet fortsetter med uteområdet i 2020.[38]
Den 1.1.2020 ble Klæbu folkebibliotek bydelsbibliotek under Trondheim folkebibliotek som følge av kommunereformen.
Ledere for biblioteket
redigerBibliotekets leder hadde den første tiden tittelen bibliotekar. I 1946 skrev Norsk Bibliotekforening til kommuneadministrasjonene og ba dem gjennomføre bruken av tittelen bibliotekar for alle bibliotekarutdannede i full stilling. Bibliotekets sjef fikk etter dette tittelen sjefsbibliotekar. Senere er dette endret til biblioteksjef.[39]
Trondheim folkebibliotek ble sentralbibliotek for Trøndelagsfylkene i 1946,[40] og alle biblioteksjefene fra 1946 til 2008 var også fylkesbiblioteksjef. Nord-Trøndelag fikk sitt eget fylkesbibliotek i 1977.
- 23. juli–12. august 1902: Torstein Jahr, assistent ved Library of Congress i Washington. Han sluttet ved folkebiblioteket av økonomiske årsaker og reiste tilbake til Washington etter få uker.[41]
- 1902–1912: Bibliotekar Martha Larsen, som var innstilt som nummer to da Jahr ble ansatt. Hun var utdannet ved New York State Library School.
- 1912–1913: Astrid Hartmann. Hartmann ble konstituert som bibliotekar. Hun hadde vært assistent ved biblioteket siden 1905.[42]
- 1913–1914: Maja Schaanning, bibliotekassistent, konstituert bibliotekar mens Hartmann hadde permisjon for å studere ved New York Library School.
- 1914–1946: Astrid Hartmann. Hun ble fast ansatt som bibliotekar etter sitt studieopphold i USA. Hartmann falt for aldersgrensen i 1945, men ble bedt om å sitte ett år til.
- 1946–1967: Mally Skancke. Stillingen hadde nå fått tittelen sjefsbibliotekar. Hun hadde vært assistent ved Trondheim folkebibliotek siden 1925. I 1933 tok hun eksamen ved School of Librarianship ved University College i London.
- 1967–1978: Kjell Lillevik.
- 1978–1985 : Knut Resell.
- 1985–1992 : Vigdis Moe Skarstein.
- 1992–2008: Lisbeth Tangen.
- 2009–2020: Berit Skillingsaas Nygård.
- 2020– : Jannicke Røgler.[43]
Referanser og noter
rediger- ^ Mildrid Liasjø. «Trondheim folkebiblioteks avdelinger». Trondheim folkebibliotek. Besøkt 2.1.2020.
- ^ a b «Avdelinger - Trondheim folkebibliotek». biblioteket.trondheim.kommune.no. Besøkt 30. mai 2019.
- ^ «Fakta om biblioteket». Besøkt 27. juni 2019.
- ^ «Trondheim - Trondheim folkebibliotek». biblioteket.trondheim.kommune.no. Besøkt 30. mai 2019.
- ^ «Petter Egge studiesamling - Trondheim folkebibliotek». biblioteket.trondheim.kommune.no. Besøkt 30. mai 2019.
- ^ «Statistikk for folkebibliotek». Bibliotekutvikling.no. Arkivert fra originalen 26. juni 2019. Besøkt 26. juni 2019.
- ^ a b «Lov om folkebibliotek (folkebibliotekloven) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 25. september 2019.
- ^ «Wikistipend/Human Wikipedia – Wikimedia Norge». no.wikimedia.org. Besøkt 30. mai 2019.
- ^ «Fakta om biblioteket - Trondheim folkebibliotek». biblioteket.trondheim.kommune.no. Besøkt 30. mai 2019.
- ^ Pevik, Line (18. juli 2019). «Sju ting du kan gjøre helt gratis i Trondheim». trdby.no. Besøkt 30. september 2019.
- ^ a b Kristiansen, Kai (23. november 2016). «Dette nye biblioteket retter seg spesielt mot «tweenies»». adressa.no. Arkivert fra originalen 26. november 2020. Besøkt 25. mai 2019. Eksempel på bydelsbibliotek, Kulturtribunen på Ranheim
- ^ «Meråpent bibliotek - Trondheim folkebibliotek». biblioteket.trondheim.kommune.no. Besøkt 25. mai 2019.
- ^ Vingelsgaard, Harald (8. februar 2018). «Kulturtribune med bibliotek og fritidsklubb». Bok og bibliotek: 67–69.
- ^ «Risvollan filialbibliotek». Rislappen (5): upaginert. 1974.
- ^ Holm (2018)
- ^ a b Holm (2018)
- ^ Hovde, Kari (19. oktober 2018). «Suksessen i Søndre». adressa.no. Arkivert fra originalen 22. november 2018. Besøkt 27. mai 2019.
- ^ Litteraturhuset har også et formalisert samarbeid med Sellanraa Bok & Bar.
- ^ «Om oss». Litteraturhuset i Trondheim. Besøkt 27. mai 2019.
- ^ «TRONDHEIM FOLKEBIBLIOTEK». Issuu (på engelsk). Besøkt 15. oktober 2020.
- ^ Lundemo, Trygve (24. november 2015). «(+) - Enkel og billig løsning for nytt litteraturhus». adressa.no. Arkivert fra originalen 26. november 2020. Besøkt 15. oktober 2020.
- ^ «Trondhjems Bys Vels pris –». Selskabet for Trondhjems Bys Vel (på engelsk). Besøkt 30. mai 2019.
- ^ Kristiansen, Kai (10. januar 2018). «- Gir alt for at vi som region skal bli lagt merke til». adressa.no. Arkivert fra originalen 25. september 2019. Besøkt 21. mai 2019.
- ^ I Trondheim byleksikon er årstallet oppgitt til 1901. Dette er året Trondheim bystyre vedtok å etablere et folkebibliotek i byen, lokaler ble leid og innredning påbegynt.
- ^ Grut (2003), s. 16
- ^ a b Grut (2003), s. 13–15
- ^ Grut (2003), s. 133–143
- ^ Grut (2003), s. 140
- ^ a b Ekroll (1989)
- ^ Rædergård (1993), s. 18
- ^ Rædergård (1993), s. 6
- ^ «Utleie av saler - Trondheim folkebibliotek». biblioteket.trondheim.kommune.no. Besøkt 30. mai 2019.
- ^ Grut (2003), s. 147–148, 156
- ^ Bratberg, Terje (1996). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 418. ISBN 8257306428. OCLC 38107252.
- ^ Grut (2003), s. 158
- ^ «Risvollan bibliotek gjenåpnet». bydelsavisa.no. 24. april 2018. Arkivert fra originalen 30. september 2019. Besøkt 30. september 2019.
- ^ Engh, Bjørn Øyvind (19. oktober 2018). «Ryktene går på Moholt». Adresseavisen: 49.
- ^ «Områdeløft Saupstad-Kolstad». Besøkt 2.1.2020.
- ^ Grut (2003), s. 175
- ^ Trondheim bys historie. Supplementsbind : Trondheim i går og i dag : 1914-1964. Trondheim: Bruns bokhandels forlag (komm.). 1973. s. 489. ISBN 8270284319.
- ^ Grut (2003), s. 173–179
- ^ Studentene fra 1904. Oslo: (Grøndahl). 1929. s. 159.
- ^ Sande, Bård (7. juli 2020). «Dette er den nye sjefen for Trondheims ni bibliotek». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 7. juli 2020. Besøkt 7. juli 2020. (Nettversjonen av artikkelen er bak «betalingsmur»)
Litteratur
rediger- Ekroll, Øystein; Houen, Gunnar; Trondheim folkebibliotek (1989). De gamle bygninger i Trondheim folkebibliotek. Trondheim: Trondheim kommune.
- Grut, Arnulf (2003). «Folk kommer og gaar …». Trondheim: Trondheim folkebibliotek. ISBN 8291394067.
- Holm, Astri (20. januar 2018). «Litteraturhuset og biblioteket – en suksess i Trondheim». Bok og Bibliotek. Arkivert fra originalen 25. september 2019. Besøkt 21. mai 2019.
- Rædergård, Einar (1993). Bildene på veggen. Trondheim: Trondheim folkebibliotek. ISBN 8291394008.
- Trondheim folkebibliotek (1989). «Trondheim folkebibliotek, Hovedbiblioteket». Biblioteket. Besøkt 18. mai 2019.