Trond Iversen (professor)

Trond Iversen (født 1953) er en norsk professor emeritus i meteorologi ved Universitetet i Oslo og assisterende forskningsdirektør ved Meteorologisk institutt. Han har vært emeritus siden januar 2019,

Trond Iversen
Iversen i september 2015
Født		8. aug. 1953 (70 år) Oslo (Norge)
Beskjeftigelse		Professor Emeritus. Forskning (UiO og MET) og undervisning (UiO) innen dynamisk og fysisk meteorologi som grunnlag for forståelsen og prediktabilitet av vær og klima på jorda.
Nasjonalitet		Norge
Utdannelse		Dr. Scient., 1981 Meteorologi

Utdanning og karriere

Iversen ble cand.real. (meteorologi) ved Universitetet i Oslo 1. februar 1979 og dr. scient. (nå PhD) 15. september 1981. Avhandlingen innen dynamisk meteorologi og numerisk værvarsling var del av et større samarbeid med Thor Erik Nordeng, og ble utført mens han var vitenskapelig assistent ved Institutt for geofysikk på Universitetet i Oslo i perioden 1979–1980. I 1981 var han forsker ved Vassdrags- og havnelaboratoriet (VHL) tilknyttet SINTEF i Trondheim, der han arbeidet med beregninger av bølger i havnebasseng.

Han var forsker ved NILU – Norsk institutt for luftforskning fra 1982 til 1986, med særlig vekt på studier av luftforurensinger i Arktisk. 1986–1991 var han forsker ved Meteorologisk institutt (MET) innenfor numerisk værvarsling og langtransport av luftforurensinger, og 1988–1991 ledet han det vestlige senteret for beregning av grenseoverskridende luftforurensing i Europa (EMEP MSC-W) under Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning med sekretariat ved Den økonomiske kommisjon for Europa, ECE).

Han ble førsteamanuensis ved Institutt for geofysikk (nå del av Institutt for geofag) UiO i 1991, og professor samme sted fra desember 1992 til september 2005, med 20 % bistilling ved MET og med ett år som gjesteforsker ved Det europeiske værsenteret (ECMWF) i Reading, Storbritannia. Ved UiO underviste han og veiledet hovedfags- og dr.-studenter i dynamisk og fysisk meteorologi.

Fra 2005 til 2018 var han Professor II (20 %) ved UiO, med hovedstilling ved MET, det meste av tiden som Assisterende forskningsdirektør. Han var gjesteforsker i deler av 2008–2009 ved Det kongelige belgiske meteorologiske institutt (RMI), og 2010–2014 (fire år) ved ECMWF. Arbeidet ved MET var delt mellom å lede utvikling av værvarsling med sannsynligheter i det europeiske samarbeidet HIRLAM, og å utvikle jordsystem-modellen NorESM i samarbeid med forskere ved UiO, UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning.

Siden januar 2019 har han vært pensjonert som Professor emeritus tilknyttet MET og UiO.

Forskning

Iversen har bidratt til å øke forståelsen av utvalgte prosesser i nedre kilometerne av jordens atmosfære og hvordan slike kan representeres i helhetlige modellberegninger, samt å utvikle metoder for å beregne konsekvenser av at vær og klima har begrenset forutsigbarhet. Verktøyet har vært regnekraftige datamaskiner programmert til å løse ligninger som uttrykker naturlover matematisk, sammen med tolkning av observerte data. Forskningen har dels bidratt til å bedre forstå fenomener i atmosfæren og dels til å forbedre numeriske modeller som verktøy for pålitelige beregninger av vær, klima og luftkvalitet, til hjelp når beslutninger med konsekvenser på kort eller lang sikt skal fattes.

Resultater fra meteorologisk forskning kan raskt få praktisk nytte, men først skal kompliserte prosesser forstås og beregningsmetoder utvikles, og dette kan omfatte tung teori og avansert bruk av ny teknologi. I denne sammenheng må det understrekes at ikke alle prosesser kan modelleres direkte fra naturlovene, men må parameteriseres på basis av intuisjon og tolkning av observasjoner, fordi datamaskinene har begrenset regnekraft.

Iversens bidrag innen numerisk værvarsling er hovedsakelig innen høyoppløselig (kilometer-skala) beregninger, blant annet som grunnlag for beregning av luftforurensning i byer og tettsteder. Størst betydning har imidlertid metodene for å beregne værets forutsigbarhet for de første 1-2 døgn i modeller med høy geografisk oppløsning. Han startet tidlig med dette på 1990-tallet og ledet senere arbeidet med de første vellykkede høyoppløselige beregningene av sannsynligheter for værhendelser for 2 døgn i HIRLAM. Dette er nå innarbeidet i de daglige beregningene av værvarsler.

Ved NILU ga Iversen viktige bidrag til forståelsen av fenomenet «arktisk dis» som observeres i Arktis på ettervinteren og våren. Dette var basert på egenutviklede metoder for beregninger sammen med analyser av planetariske bølger i den atmosfæriske sirkulasjon og observasjoner av luftkvalitet i Arktis. Disse erfaringene kom til nytte da han senere arbeidet med modeller for langtransporterte forurensninger som sur nedbør i Europa for EMEP-prosjektet.

Beregning av effekter av aerosol-partikler på jordas klima kom tidlig i gang da han, lenge før dette ble vanlig i klimamodeller, veiledet to dr.-studenter som inkluderte dette i den åpent tilgjengelige klimamodellen ved National Center for Atmospheric Research (NCAR) i USA. Beregning av aerosolpartiklers klimaeffekter ble også en viktig del av Forskningsrådets bredt anlagte prosjekt for klimamodellering – RegClim – som Iversen ledet i nesten 10 år. I påfølgende koordinerte prosjekter har vekselvirkning mellom aerosolpartikler, skyer og klima, vært en sentral komponent i NorESM-modellen. Iversen har også gitt forskningsbidrag innen dynamisk tolkning av globale og regionale klimaberegninger.