Torqueyuhina

art av spurvefugler

Torqueyuhina (Staphida torqueola) er en monotypisk art i brillefuglfamilien (Zosteropidae) og inngår i slekten Staphida, som ellers teller tre arter.

Torqueyuhina
Nomenklatur
Staphida torqueola
(Swinhoe, 1870)
Synonymi
Yuhina torqueola
Populærnavn
torqueyuhina
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
FamilieBrillefuglfamilien
SlektStaphida
Økologi
Habitat: kratt og underskog i bredbladet eviggrønn skog
Utbredelse: Sørøst-Asia

Taksonomi rediger

Torqueyuhina ble tidligere regnet som konspesifikk med brunøreyuhina (S. castaniceps) og brunhodeyuhina (S. everetti), men disse regnes nå som tre selvstendige arter. Det har imidlertid ikke vært konsensus om plasseringen av de tre artene, som tidligere også har blitt regnet til timalfamilien (Timaliidae). Alle tre ble tidligere regnet til slekten Yuhina, men inntil ganske nylig har plasseringen i en egen slekt vært omstridt.[1][2] Birds of the World,[3] BirdLife International[4] og Artsdatabanken[5] plasserer alle tre artene i slekten Yuhina.

Biologi rediger

Torqueyuhina blir cirka 14–15 cm lang og veier typisk 12–16 g.[6] Som andre staphidaer har den en karakteristisk fjærkam på hodet. Hodepryden er grå med et lyseegrått oppadgående strekmønster og den er forholdsvis beskjeden i størrelse. Fjærdrakten er i hovedsak gråbrun på oversiden og skittenhvit på undersiden. Øredekkerene er rødbrune med tynne langsgående lyse streker. Stjerten er gradert og har brede hvite tupper. Nebbet og den generelle størrelsen er ørlite større enn hos brunøreyuhinaen. Kjønnene er like.[6]

Torqueyuhina er utbredt fra det sør-sentrale Sichuan og det sentrale Yunnan i Kina østover til det vestre Hubei og Zhejiang, sørover til det sørlige Guangxi og Hong Kong, samt i det nordlige Thailand, Laos og i Tonkin og det nordlige og sentrale Annam i Vietnam.[6]

Arten trives i kratt og underskog i bredbladet eviggrønn skog, sekundærskog og lavere trekroner med høytvoksende underunderskog, normalt i høyder omkring 350–2 200 moh, men den er mest vanlig i høyder over 900 m.[6]

Inndeling rediger

Inndelingen følger i hovedsak IOC version 11.1,[7] men med noen justeringer i henhold til kommende rettelser i IOC version 11.2.[8] Norske navn på artene følger Norske navn på verdens fugler og er i henhold til Syvertsen et al, (2020).[9]

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ Cibois, A., Kalyakin, M.V., Han Lianxian and Pasquet, É. (2002). Molecular phylogenetics of babblers (Timaliidae): revaluation of the genera Yuhina and Stachyris. J. Avian Biol. 33(4): 380–390.
  2. ^ Zhang, S., Yang, L., Yang, X. and Yang, J. (2007). Molecular phylogeny of the yuhinas (Sylviidae: Yuhina): a paraphyletic group of babblers including Zosterops and Philippine Stachyris. J. Orn. 148(4): 417–426.
  3. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). White-eyes, Yuhinas, and Allies (Zosteropidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.zoster2.01
  4. ^ BirdLife International (2021) Yuhina - Genus. IUCN Redlist 2021-1. Besøkt 2021-05-21
  5. ^ Artsdatabanken (2021) Slekt Yuhina. Vitenskapelig navn ID 183280. Besøkt 2021-05-21.
  6. ^ a b c d Collar, N. and C. Robson (2020). Indochinese Yuhina (Yuhina torqueola), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.indyuh1.01
  7. ^ Gill F, D Donsker & P Rasmussen (Eds). 2021. IOC World Bird List (v11.1). doi: https://doi.org/10.14344/IOC.ML.11.1
  8. ^ Species Updates – IOC World Bird List, IOC Version 11.2 (draft). Besøkt 2021-05-30.
  9. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker rediger