Tomm Berntsen

norsk forretningsdrivende

Tomm Berntsen (født 1954) er en norsk forretningsmann og rådgiver som på 1980-tallet ble rikskjent gjennom sin rolle og eierskap i det børsnoterte mediaselskapet VIP Scandinavia. Selskapet gikk tilsynelatende bra til å begynne med, men etter noen år hadde de bygd opp stor gjeld. Berntsen og hans medeier ble til slutt siktet og dømt for bedrageri i forbindelse driften av selskapet. Berntsen har blitt omtalt som en av de fremste jappene under jappetiden i Norge.[2][3]

Tomm Berntsen
Født1. apr. 1954Rediger på Wikidata (70 år)
Bærum[1]
BeskjeftigelseForretningsdrivende Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorges handelshøyskole (19761978)
NasjonalitetNorge

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Berntsen er født i Bærum, men bodde deler av ungdomsårene i Drøbak. Etter eksamen artium gikk han befalsskolen i Hærens sanitet.[4] Etter det startet han studier ved Norges handelshøgskole, men avbrøt på grunn av sykdom.[4]

Han startet yrkeskarrieren som pleier på Sandviken sykehus, og etter hvert som konsulent innen kapitalformidling. Han hadde lært regnskap som administrasjonsoffiserLahaugmoen. I 1976 startet han og noen andre Åsane Regnskapsbyrå. I 1978 traff han sin kone Britt og giftet seg året etter. I 1979 startet han firmaet Økonomi Consult Bergen A/S. Randulf Lie i forsikringsselskapet Norden[5] i Fyllingsdalen skaffet ham lånekunder, mens Berntsens lånekunder kjøpte gjeldsgarantier hos Randulf Lie.[6]

VIP Scandinavia og andre selskaper rediger

Berntsen tjente sin første million som 27-åring[4] etter at han i 1981 startet selskapet VIP-Scandinavia i Bergen sammen med ovennevnte Randolf Lie. Selskapet kjøpte videorettigheter og leide dem ut. Det ble etter hvert en rivende utvikling, der VIP Scandinavia kjøpte andre selskaper innen film- og videobransjen.[7] Berntsen oppga sin suksessoppskrift som «en god kone, masse arbeid og middels intelligens». Da datteren Cathrine ble født i 1984, bodde han i rekkehus i Hallskaret i Åsane, men 23. april 1985 kjøpte han eiendommen Moldegaard for 2,9 millioner kroner. Han betalte først et år senere. Etter en fusjon mellom VIP og Media Vision fikk Berntsen råd til å betale det han kalte «smågjeld på byen», deriblant de 2,9 millionene for Moldegaard.[8]

På styremøtet 10. april 1986 ble det budsjettert med et underskudd på en million, mens virkeligheten var ti millioner i underskudd. Berntsen, Lie og flere andre startet nå selskapet Bergen forvaltning som kjøpte opp to bygårder, samt Store Norskes hovedbygg på Nordnes, der skipsreder Audun Reksten og eiendomsselskapet Realia ble kjøpt ut. Det ble bruk for lånet på 125 millioner Nevi hadde innvilget uten pantesikkerhet, etterfulgt av ytterligere 25 millioner uten sikkerhet i slutten av april 1986. På styremøtet 15. mai 1986 ble det påpekt at samtlige selskaper gikk dårlig, også ungdomsbladene Beat[9] og Smash.[10] Media Vision var blitt et slikt astronomisk pengesluk at det beskrevet som «et svart hull».[11]

Selskapet omsatte for over 1,5 milliarder i 1986, men i mars 1987 hadde de lån på 200 millioner kroner og klarte ikke å gjøre opp for seg. Økokrim mente at eierne hadde gjort seg skyldig i grov økonomisk utroskap og bedrageri av om lag 87 millioner kroner.[7] I mars 1993 utgjorde sakskomplekset nærmere en million sider, fremlagt i 140 kasser med dokumenter.[12]

Det endte med at både Berntsen og Lie ble dømt til tre år og seks måneders betinget fengsel.[7] Dommen ble stadfestet av Høyesterett i 1997.[7] Saken kostet staten tilsammen 13 millioner kroner.[7] Berntsen og Lie forsøkte å anke saken til Den europeiske menneskerettsdomstol, men domstolen avviste saken i 1999.[13] Berntsen hevdet å ha brukt 30 millioner på advokater opp gjennom årene, inkludert sivile søksmål rettet mot ham i etterkant av dommen.[14]

Etter avviklingen av VIP rediger

I tiden etter VIP Scandinavia har Berntsen drevet med produksjon av filmer, arrangert konserter og tatt konsulentoppdrag.[14] Han bosatte seg i Spania, der han ble dømt for å ha truet sin ekskone . Han fremmet også trusler mot redaksjonen i Spaniaposten da de satte søkelys på kriminelle i Alfaz del Pi.[15]

I 2005 registrerte han et helsekostselskap i Norge som skulle distribuere helsekostvarer via internett. Berntsen satt som styreformann i selskapet.[16] Selskapet ble avviklet i 2010.[17]

I 2019 deltok han i boken Krigens arvinger; motstandsheltenes etterkommere forteller om krigens pris, utgitt på Gloria forlag.[18] Berntsen deltok i kraft av at hans far var motstandsmann under krigen.[19]

Familie rediger

Berntsen ble gift i 1979.[20] Ekteskapet ble oppløst på 1990-tallet. Noen år senere giftet han seg på nytt.[14] På slutten av 1980-tallet bosatte han seg i Alicante i Spania sammen med sin daværende og deres felles barn. Han flyttet tilbake til Norge og Drøbak i 2017.[14]

Han er sønn av Odd Berntsen (1912–1997) og Aashild Brønmo Bertsen (1924–2016). Hans far var motstandsmann og medlem av Kompani Linge under krigen.

Referanser rediger

  1. ^ Norsk Telegrambyrå, utgitt 30. mars 1987, besøkt 23. juni 2021, «Berntsen er født i Bærum, sønn av en offiser, bodde noen ungdomsår i Drøbak»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Da Norge gikk av hengslene». Haugesund Avis. 20. oktober 2007. 
  3. ^ Århundrets hvem hva hvor. Schibsted. 1999. s. 382. 
  4. ^ a b c «Navn i nyhetene: Tomm Berntsen». NTB. 30. mars 1987. 
  5. ^ https://www.forsikringsforeningen.no/norden/
  6. ^ Gunnar Stavrum og Kjell Øvre Helland: Kaldt begjær/VIP Scandinavias korte liv og brå død (s. 19-21), J.W. Eides forlag, Bergen 1988, ISBN 82-514-0302-2
  7. ^ a b c d e «Tidenes mageplask». www.ba.no (norsk). 22. november 2003. Besøkt 6. juli 2020. 
  8. ^ Gunnar Stavrum og Kjell Øvre Helland: Kaldt begjær/VIP Scandinavias korte liv og brå død (s. 89-93)
  9. ^ «Beat». Arkivert fra originalen 23. september 2021. Besøkt 1. mars 2021. 
  10. ^ «Smash». Arkivert fra originalen 27. september 2021. Besøkt 1. mars 2021. 
  11. ^ Gunnar Stavrum og Kjell Øvre Helland: Kaldt begjær/VIP Scandinavias korte liv og brå død (s. 106-07)
  12. ^ «VIP-saken er enorm: Rettssak først i 1995?», Bergens Tidende 28. mars 1993
  13. ^ «Case of European Court of Human Rights, December 16, 1999 (case LIE AND BERNTSEN v. NORWAY)». vLex (engelsk). Arkivert fra originalen 7. juli 2020. Besøkt 6. juli 2020. 
  14. ^ a b c d Hagesæther, Pål Vegard; Dragland, Lene Li (30. november 2017). «Jeg tror ikke min generasjon har noe forhold til jappetiden». Aftenposten A-magasinet. 
  15. ^ [1] Forsiden av Spaniaposten 16. mai 2009
  16. ^ DN.no, null (7. mars 2005). «VIP-gründer satser på helsekost». www.dn.no. Besøkt 7. juli 2020. 
  17. ^ «Informasjon om Nutri Holding AS - Regnskapstall». www.regnskapstall.no. Besøkt 7. juli 2020. 
  18. ^ «Krigens arvinger - boklansering». Nasjonalbiblioteket. 2019. Besøkt 7. juli 2020. 
  19. ^ «KRIGENS ARVINGER av Nanna Segelcke: Militær konflikt rammet Norge nådeløst». Herland Report (engelsk). 20. november 2019. Besøkt 8. juli 2020. 
  20. ^ BT. 29. mars 1979. «Britt Jørgensen og Tomm Berntsen, viet i Åsane kirke.»