Åpne hovedmenyen
Todor Zjivkov
Todor Zhivkov.jpg
Født7. september 1911
Pravets
Død5. august 1998 (86 år)
Sofia
Gravlagt Central Sofia Cemetery
Ektefelle Mara Maleeva-Zhivkova
Barn Ljudmila Zjivkova
Beskjeftigelse Politiker, statsmann, motstandskjemper
Parti Bulgarias kommunistiske parti
Nasjonalitet Bulgaria, Folkerepublikken Bulgaria, kongeriket Bulgaria
Utmerkelse
15 oppføringer
José Marti-ordenen, Leninordenen, Helt av Sovjetunionen, Oktoberrevolusjonsordenen, Klement Gottwald-ordenen, Helt av Folkerepublikken Bulgaria, Helt av det sosialistiske arbeid (Bulgaria), Georgi Dimitrov-ordenen, Sükhbaatars orden, Den olympiske orden i gull, Jugoslavias store stjernes orden, storkjede av Infante Dom Henriks orden, Ordenen Playa Girón, Republikkens orden, Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945
Signatur
Todor Zjivkovs signatur

Todor Hristov Zjivkov (bulgarsk: Toдор Xpиcтoв Живков; født 7. september 1911 i Pravets, død 5. august 1998 i Sofia, Bulgaria, av lungebetennelse) var en bulgarsk politiker. Han var førstesekretær i Bulgarias kommunistiske parti i 35 år mellom 1954 og 1989, noe som gjorde ham til en av de lengst sittende statslederne i Østblokken.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Zhivkov ble født i den bulgarske landsbyen Pravets, inn i en fattig bondefamilie. I 1928 ble han med i den bulgarske Nasjonale ungdomsunion (BSNM), en organisasjon som var nært knyttet til den bulgarske arbeiderparti (BRP) – senere det bulgarske kommunistpartiet (BKP).

PolitikerRediger

I 1932 sluttet han seg til BRP og tjenestegjorde senere som sekretær for diverse politiske komiteer og for fylkesnemnda i Sofia. Selv om kommunistpartiet BRP ble forbudt ved lov sammen med alle andre politiske partier etter opprøret 19. mai 1934, fortsatte flere av vararepresentantene og deres støttespillere, deriblant Zhivkov å holde taler og kommunistiske møter.

Under den andre verdenskrig deltok Todor Zhivkov i motstandskampen for Bulgaria mot det nasjonalsosialistiske Tyskland. I 1943 var han involvert i organiseringen av en partisan-avdeling i og rundt hans fødested, og han ble utnevnt til nestkommanderende i partisanenes operasjoner i Sofia og området rundt iløpet av sommeren 1944. Etter 9. september 1944 ble Zhivkov leder for politiet i Sofia, og han var medlem av Narodna Militsiya (People's milits).

Han ble valgt inn i sentralkomiteen til det bulgarske kommunistpartiet som kandidat-medlem i 1945 og som fullt medlem i 1948.

Han ble landets president fra 1971 til 1989. Zhivkov ble utnevnt til Helt av Sovjetunionen i 1977. En heroisk statue av ham ble reist på hans fødested, men Zjuivkov fikk den behørig tatt ned igjen for å hindre at en personlig kult ble voksende rundt ham. Statuen ble gjenreist igjen etter hans død.

I 1992 ble han dømt for underslag av statlige midler og dømt til syv års fengsel. På grunn av alderdom og skrøpelig helse, fikk han lov til å sitte hans periode i husarrest. Han ble til slutt frikjent av den bulgarske høyesterett i 1996.

Zhivkov beholdt sin interesse i politikk og offentlige anliggender frem til sin død i august 1998, i en alder av 86 år. Etter hans død ble alle tiltalepunkter mot ham henlagt.