Teje

(Omdirigert fra «Tiye»)

Teje (også stavet Tiye, Taia, Tiy og Tiyi; født ca. 1398 f.Kr., død 1338 f.Kr.) var dronning av oldtidens Egypt, som hustru av farao Amenhotep III. Hun var mor til Akhenaton og bestemor til Tutankhamon. Hennes foreldre var Yuya og Tjuyu. Hennes mumie ble først identifisert som «eldre kvinne» og funnet i graven til Amenhotep II (KV35), men senere bekreftet ved DNA.

Teje
Teje, dronning og matriark av Amarnadynastiet, hodekledning bestående av kuhorn og soldisk, hodeskulptur i Berlin.
Født1398 f.Kr.Rediger på Wikidata
Akhmim
Død1338 f.Kr.Rediger på Wikidata
Theben
Embete
EktefelleAmenhotep III
FarYuya
MorTjuyu
Barn
9 oppføringer
The Younger Lady
Sitamun
Iset
Henuttaneb
Nebetah
Thutmose
Akhnaton
Smenkhkare
Beketaten
NasjonalitetOldtidens Egypt
GravlagtKV35

Hun var en av de mest innflytelsesrike kvinner i oldtidens Egypt. Hun utøvde betydelig innflytelse i hoffene til både sin ektemann og sin sønn. Det er kjent at hun kommuniserte direkte med utenlandske herskere og Amarnabrevene viser at hun ble høyt ansett av disse, særlig i regjeringstiden under sin sønn Akhenaton. Selv om hun trodde på den tradisjonelle polyteistiske religion i Egypt, støttet hun sønnens monoteistiske reformer, antagelig for at hun anerkjente dem som viktige politiske strategier for å øke kongemakten over presteskapet til Amon. Hun døde tidlig i sekstiårene og ble gravlagt i Kongenes dal.[1]

Liv og virke rediger

Familie og tidlig liv rediger

Tejes far, Yuya, var ikke kongelig, men en rik landeier i byen Akhmim i Øvre Egypt.[2] Han tjenestegjorde som prest og oppsynsmann av tamdyr, og/eller som kommandant av hestestridsvognene.[3] Tejes mor Tjuyu var også involvert i religiøse kulter da hennes ulike titler («Hathors sangerinne», «Sjef for underholderne» av både Amon og Min etc) ]].[4] antyder at hun var et medlem av den kongelige familie.

Egyptologer har foreslått at Tejes far Yuva var av utenlandsk opprinnelse, muligens syrisk, grunnet hans mumie og de mange forskjellige måtene som hans navn ble stavet, som også var uvanlig i Egypt.[5] Dronningens sterke politiske og ukonvensjonelle religiøse syn kan bli tolket som ikke utelukkende en sterk karakter, men også utenlandsk avstamning.[4]

Teje hadde også en bror, Anen, som var Amons andre profet.[6] Kheperkheprure Ai, som etterfulgte Tutankhamon som farao etter sistnevntes død, er antatt å ha vært en annen bror av Teje, skjønt det er ingen dato eller monument som har bekreftet en forbindelse mellom de to. Egyptologene har trukket denne slutningen grunnet Ais opprinnelse, også fra Akhmin ettersom det er kjent at han bygde et kapell dedikert den lokale guddommen Min der, og ettersom han arvet de fleste titlene som Tejes far, Yuva, hadde ved hoffet til Amenhotep III i løpet av sin levetid.[4][7]

Teje ble gift med Amenhotep III i det andre året av hans styre. Han hadde blitt født av en sekundær hustru av sin far og trengte sterkere bånd til den kongelige slekt.[5] Det synes som om han ble kronet som farao allerede som barn, en gang mellom seks og tolv år gammel. Teje fikk minst sju, kanskje flere, barn med Amenhotep:

  1. Sitamun, den eldste datteren, og ble gift med sin far og opphøyd til posisjonen som Store kongelige hustru i det 30. året av sin fars styre.[8]
  2. Isis, også opphøyd til Store kongelige hustru.[8]
  3. Henuttaneb, ikke kjent for å ha blitt opphøyd til dronning, men hennes navn opptrer i en kartusj minst en gang.
  4. Nebetah, tidvis antatt å ha blitt omdøpt til Baketaten under hennes brors styre.
  5. Thutmose, eldste sønn, kronprins og yppersteprest av Ptah, men døde før sin far.
  6. Amenhotep IV / Akhenaton, nest eldste sønn. Etterfulgte sin far som farao, gift med Nefertiti, far til Ankhesenamon, som ble gift med Tutankhamon.

Andre mulige barn:

  • Smenkhkare, muligens en sønn av Amenhotep III, men ikke nødvendig av Teje. Forsøksvis identifisert med mumie fra grav KV55, og således far av Tutankhamon.
  • «Yngre kvinne fra KV35», antatt å være en datter av Amenhotep III og Teje, mor til Tutankhamon, og søster-hustru av KV55 (som kan være Smenkhkare). Hun kan også være identisk med en av de allerede kjente døtrene til Amenhotep III og Teje nevnt over.
  • Beketaten, muligens Nebetah, en av Tejes kjente døtre. Antagelsen bygger på en stele med Beketaten sittende ved siden av Teje ved et spisebord sammen med Akhenaton og Nefertiti.[2]

Monumenter rediger

 
Dronning Tejes ektemann Amenhotep III kan ha avbildet henne til høyre i denen ødelagte statuen.

Tejes ektemann Amenhotep III viet en rekke helligdommer til henne, og bygget et tempel dedikert til henne i Sedeinga i Nubia hvor hun ble dyrket i form av gudinnen Hathor-Tefnut.[9] Han fikk også konstruert en kunstig innsjø for henne i hans 12. regjeringsår.[10] En enorm statue, som nå står i Det egyptiske museum i Kairo, er hun framstilt uten verdiperspektiv, men med samme høyde som sin ektemann. I henhold til de amerikanske egyptologene David O'Connor og Eric Cline:

«Det enestående med Teje (…) er ikke hvor hun kom fra, men hva hun ble. Ingen tidligere dronning har noen gang figurert så framstående i hennes ektemanns levetid. Teje opptrådte jevnlig ved siden av Amenhotep III i statuer, grav- og tempelrelieffer, og steler med hennes navn i par med hans på en rekke små objekter, slik som krukker og smykker, for ikke å nevne minnesmerker som store skarabér, hvor hennes navn jevnlig fulgte hans i tidslinjen. Nye elementer i hennes portrett, som tillegget av kuhorn og soldisken — attributtene til gudinnen Hathor — til hennes hodekledning, og hennes representasjon i formen av en sfinks — en framstilling som tidligere var reservert for farao selv — framhever hennes rolle som kongens guddommelige, foruten som jordiske partner. Amenhotep III bygget et tempel for henne i Sedeinga i nordlige Sudan, hvor hun ble dyrket som en form av Hathor. (…) Tempelet i Sedeinga var et anheng til Amenhotep IIIs eget, større tempel ved Soleb, femten km i sør (et opplegg fulgt et århundre senere av Ramses II ved Abu Simbel, hvor der det er likeledes to templer, det større sørlige tempelet dedikert til kongen, og det mindre, nordlige tempelet dedikert til dronningen, Nefertari, som Hathor).»[11]

Innflytelse ved hoffet rediger

 
Fragementert gravmaske tilhørende dronning Teje, nå i Ägyptisches Museum Berlin

Teje utøvde en betydelig makt under regjeringstidene til hennes ektemann og deretter hennes sønn. Amenhotep III var en aktiv politiker og fikk stadig anmodninger fra utenlandske konger, slik som Tushratta av Mitanni og Kadashman-Enlil I av Babylon. Den kongelige slekt gikk videre via kvinner og ekteskap med en kongelig kvinne ville gi tilgang til tronen for deres avkom. Teje ble sin ektemanns rådgiver og fortrolige. Ved å være klok, intelligent, sterk og bestemt krevde hun respekt fra framstående utenlandske sendebud. Utenlandske ledere var villige til å inngå samtaler direkte via henne. Hun fortsatte å spille en aktiv rolle i utenlandske forhold og var den første egyptiske dronning som fikk sitt navn nedtegnet på offisielle beslutninger.[12]

Teje kan ha fortsatt sin framtredende rolle som faraos rådgiver for sin sønn Akhenaton da overtok tronen. Hennes sønns brevveksling med Tushratta, kongen av Mitanni, roste den politiske innflytelse hun hadde ved hoffet. I Amarna-brev EA 26 brevvekslet Tushratta direkte med Teje for minnes det gode forhold han hadde med henne under hennes avdøde ektemann og uttrykte ønske om at han ønsket fortsette det vennskapelige forholdet med hennes sønn Akhenaton.[13]

Amenhotep III døde i sitt regjeringsår 38 eller 39 (ca 1353 /1350 f.Kr.) og ble gravlagt i Kongenes dal i grav WV22. Teje er kjent for å ha overlevd ham i så mye som tjue år. Hun fortsatte å bli nevnt i Amarnabrevene og i inskripsjoner som dronning og som elsket av kongen. Amarnabrev EA 26, som er adressert til Teje, er datert til styret til Akhenaton. Det er kjent at hun hadde et hus i Akhetaton (= Amarna), den nye hovedstaden til Akhenaton, og er vist på veggene i graven til Huya – «en forvalter i huset til kongens mor, den store kongelige hustru Teje» – avbildet ved spisebordet sammen med Akhenaton, Nefertiti, og deres familie og deretter fulgt av kongen til hennes solskjerm.[14] I en inskripsjon som er datert til 21. november i Akhenatons 12. regjeringsår (1338 f.Kr.) er både hun og hennes barnebarn Meketaten omtalt for siste gang. Det er antatt at de begge døde kort tid etter denne datoen. Denne informasjonen er bekreftet ved det faktum at den helligdom som Akhenaton bygde for henne — som senere ble funnet transportert fra Amarna til grav KV55 i Teben — bar den senere formen av Atons navn som kun ble brukt etter år 9 av Akhenatons regjeringstid.[15]

Om Teje døde kort tid etter år 12 av Akhenatons styre (1338 f.Kr.), vil det plassere hennes fødsel rundt 1398 f.Kr., hennes ekteskap med Amenhotep III da hun var elleve eller tolv år, og at hun ble enke da hun var førtiåtte eller førtini år. Det ble tidligere foreslått at Amenhotep III og hans sønn Akhenaton kan ha styrt sammen i opp til tjue år, men de fleste forskere i dag aksepterer enten et kort samstyre på ikke mer enn et år,[16] eller ikke noe samstyre i det hele tatt.[14]

Begravelse og mumie rediger

 
Mumien til dronning Teje, nå i Det egyptiske museum, Kairo.

Det er antatt at Teje ble først gravlagt i Akhenatons kongelige grav ved Amarna ved siden av sin sønn og barnebarn Meketaten. Det er begrunnet på at et fragment fra graven ble identifisert å være fra hennes sarkofag. Hennes forgylte gravhelligdom (framstilte henne sammen med Akhenaton) endte til sist opp i grav KV55 mens de shabti (små statuetter) som tilhørte henne, ble funnet i grav WV22 tilhørende Amenhotep III.[17]

Hennes mumifiserte levninger ble funnet tilstøtende til to andre mumier på motsatt siden av gravkammeret til Amenhotep II i KV35 av Victor Loret i 1898. De to andre mumiene var en ung gutt som døde da han var rundt 10 år gammel, antatt å ha vært Webensenu eller prins Thutmose, og en annen, yngre og ukjent kvinne. Alle tre ble funnet sammen, liggende naken side ved side, og uidentifisert i et lite forværelse til gravkammeret. Den yngre, ukjente kvinnen hadde blitt omfattende ødelagt av gravtyver; hennes bryst og ansikt var blitt slått inn. Det var en meget ekstrem og ufølsom handling da en ødelagt mumie ikke kunne komme til etterlivet.[18] I begynnelsen kunne ikke forskerne identifisere de to kvinnelige mumiene og de fikk da gitt betegnelser hvor Teje fikk betegnelsen «den eldre kvinnen» og den yngre kvinnen ble kalt for «den yngre kvinnen». Flere forskere argumenterte for at den eldre kvinnen var dronning Teje. En del av dem noterte at minatyrgravkister med inskripsjoner av hennes navn ble funnet i graven til hennes barnebarn Tutankhamon som minne om hans elskede bestemor.[17] Det var også en del forskere som var skeptiske til denne teorien, fremmet av de britiske forskerne Aidan Dodson og Dyan Hilton, som en gang uttalte at «det synes usannsynlig at hennes mumie skulle bli kalt den såkalte ‘eldre kvinne’ i graven til Amenhotep II.»[17]

Ved 2010 ble den eldre kvinne formelt identifisert som dronning Teje ved DNA-analyser, sponsret av egyptiske myndigheter ved Zahi Hawass. I tillegg ble spor av hennes hår funnet på innsiden av Tutankhamons grav identifisert som tilhørende den eldre kvinnens DNA.[19]

Referanser rediger

  1. ^ Mark, Joshua J. (18. juli 2011): «Tiye», Ancient History Encyclopedia
  2. ^ a b Tyldesley (2006), s. 115.
  3. ^ Bart, Anneke: «Ancient Egypt»
  4. ^ a b c Tyldesley (2006), s. 116.
  5. ^ a b O'Connor & Cline (1998), s. 5.
  6. ^ O'Connor & Cline (1998), s. 5-6.
  7. ^ Shaw, Ian (2003), s. 253
  8. ^ a b Tyldesley (2006), s. 121.
  9. ^ O'Connor & Cline (1998), s. 6.
  10. ^ Kozloff, Arielle; Bryan, Betsy (1992): «Royal and Divine Statuary», Egypt’s Dazzling Sun: Amenhotep III and his World. Cleveland. ISBN 978-0-940717-16-9.
  11. ^ O'Connor & Cline (1998), s. 6-7.
  12. ^ Tyldesley (2006), s. 118.
  13. ^ «EA 26 - A Letter from Tushratta to Tiye», Reshafim.org
  14. ^ a b O'Connor & Cline (1998), s. 23.
  15. ^ Tyldesley, Joyce (2005): Nefertiti: Egypt's Sun Queen, Penguin UK
  16. ^ Reeves, Nicholas (2005): Akhenaten: The False Prophet, Thames & Hudson, s. 75-78
  17. ^ a b c Dodson & Hilton (2004), s. 157.
  18. ^ Hawass, Z.; Gad, Y.Z.; Ismail, S.; Khairat, R.; Fathalla, D.; Hasan, N.; Ahmed, A.; Elleithy, H.; Ball, M.; Gaballah, F.; Wasef, S.; Fateen, M.; Amer, H.; Gostner, P.; Selim, A.; Zink, A.; Pusch, C.M. (februar 2010): «Ancestry and Pathology in King Tutankhamun's Family», JAMA: the Journal of the American Medical Association. 303 (7): 638–47. doi:10.1001/jama.2010.121. PMID 20159872.
  19. ^ Hawass, Zahi et al. (2010): «Ancestry and Pathology in King Tutankhamun's Family», The Journal of the American Medical Association, s. 640-641

Litteratur rediger

  • Dodson, Aidan; Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt. London: Thames & Hudson. ISBN 978-0-500-05128-3.
  • Kozloff, Arielle; Bryan, Betsy (1992): «Royal and Divine Statuary», Egypt’s Dazzling Sun: Amenhotep III and his World. Cleveland. ISBN 978-0-940717-16-9.
  • O'Connor, David; Cline, Eric H. (1998): Amenhotep III: Perspectives on His Reign. Ann Arbor: University of Michigan Press. ISBN 978-0-472-08833-1.
  • Shaw, Ian (2003): The Oxford history of Ancient Egypt, London: Oxford University Press.
  • Tyldesley, Joyce (2005): Nefertiti: Egypt's Sun Queen, Penguin UK.
  • Tyldesley, Joyce (2006): Chronicle of the Queens of Egypt. London: Thames & Hudson. ISBN 978-0-500-05145-0.