Åpne hovedmenyen
Tefnut i hieroglyfer
 
X1
I9
W24
X1
B1

Tefenut
(tfnwt)
eller
X1
I9
N35
X1
B1

Tefnet
(tfnt)
Tefnut.png
Tefnet med sine attributter

Tefnut er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne for vann og fuktighet, således en personifisering av himmelens fukt. Hun var datter av Atum, søster og hustru av Shu, guden for luften som var hennes mytologiske motpart. Hun var mor til Geb (Jorden) og Nut (Himmelen).[1] Hun ble framstilt som en kvinne med løvehode og som Ras øyne var hun forbundet med andre gudinner med løveaspektet.[2] Som løvinne kunne Tefnut vise en annen og fryktelig side av seg selv, og i en myte rømte hun til Nubia i et raserianfall og ble brakt tilbake av Tot.[2]

EtymologiRediger

Navnet kan bokstavelig oversettes som «Det vannet».[3] Det har blitt knyttet til verbet tfn, «å spytte, bli fuktig»[4] og nu, «himmel, vannene», og kan forstås som at det henviser til regn.[1] Versjoner av opphavsmyten forteller at Ra eller Atum (senere Ra-Atum) spyttet henne ut og hennes navn ble skrevet i hieroglyfer som spyttende munn i senere tekster.[5]

Som de fleste egyptiske guddommer, inkludert hennes bror Shu, hadde ikke Tefnet et bestemt skrifttegn eller symbol. Hennes navn i hieroglyfer besto av de fire enkeltstående fonografiske symboler t-f-n-t. Selv om n er fonografisk en representasjon av bølger på overflaten av vann, har det aldri blitt brukt som ideogram (skrifttegn) eller determinativ (bestemmelsesord) for ordet vann (mw), eller for noe assosiert med vann.[6]

Mytologisk opprinnelseRediger

 
Tefnut veier hjertene til de døde.

Tefnut er en datter av solguden Atum (eller Ra-Atum i assimileringen av Ra). Med sin bror Shu er hun mor til Nut og Geb, henholdsvis himmelen og jorden. Hennes barnebarn er Osiris, Isis, Set, Nefthys, og i en del versjoner også Horus den eldre (Heru Wer), og oldemor til Horus den yngre (Heru-sa-Aset). Sammen med sin far og bror, og barn, var Tefnet en del av Enneaden (en samling av ni guddommer) som ble dyrket med sentrum i byen Heliopolis.[7]

Det er en rekke varianter av opphavsmyten til Tefnut og hennes tvillingbror Shu. I alle versjoner er Tefnut et produkt av partenogenese (populært kalt «jomfrufødsel») og alle involverer en form for kroppslig væske. I opphavsmyten i Heliopolis er solguden Atum som masturberer for å framstille Tefnet og Shu.[8]

I en myte fra Memfis blir det sagt at solguden Atum snøt nesen en gang og Tefnuts bror Shu ble født, og da han rensket halsen ble Tefnut født. Sammen med sin bror Shu ble hun mor til Geb og Nut. I en del myter svelger Atum sin sæd, og spyttet det ut som tvillingene. I uansett tilfelle er det et ordspill på lyden tef som utgjør den første stavelsen av navnet Tefnut, men som også utgjør ordet med meningen «å spytte».[9]

 
En menat (et musikkinstrument lik sistrum) som har Tefnut og hennes bror-ektemann Shu som dekorasjon eller beskyttelse.

I gravtekstene er det en referanse til Shu som ble blåst ut av nesen til Atum, og Tefnut som ble spyttet som spytt. Bremner-Rind-papyrusen og Memfisteologien[10] beskrev at Atum masturberte, svelget sin sæd og spyttet ut sin sæd som formet tvillingene. Kombinasjonen av biologisk og intellektuell forklaring på skapelsen er framhevet i Memfisteologien som uttalte at Enneaden «kom i eksistens ved hans sæd og hans fingre, men Enneaden er tennene og leppene i denne munnen som sa navnene på alle ting og fra hva Shu og Tefnut kom fra.»[11]

I en gravtekst er følgende erklæring en kommentar til skapelsen:

 Således sa Atum: Tefnut er min levende datter, og hun er med sin bror Shu. «Den levende» er hans navn, «Sannhet» er hennes navn. Jeg lever med min to barn, jeg lever med mine to tvillinger, er i deres midte, en nær min rygg og den andre nær min mage. «Livet» legger seg ned med «Sannhet», min datter, en inni meg og den andre bak meg. Jeg står opp mellom dem, deres armer er om meg. 
– Gravtekst, formular 80, 32[12]

I kunstenRediger

Tefnut er i kunsten framstilt som et menneske med løvehode i Enneaden i Heliopolis. Hun kan også bli framstilt som en løvinne, eller som løve med hodet til en slange, men også som kun et menneske. Som menneske eller delvis menneske har hun ofte en parykk som er prydet med uraeusslange, eller en uraeus og en solskive. Hennes ansikt er tidvis vist som det ene hodet sammen med hodet til hennes bror Shu (se bilde til høyre av menat som eksempel).[13]

I løpet av 18. og 19. dynasti, særskilt under Amarnaperioden ble Tefnut framstilt i menneskelig form med en flat hodekledning som var toppet av spirende planter. Farao Akhnatons mor Teje ble avbildet kledd i en tilsvarende hodekledning, og ble identifisert med Hathor-Tefnut. Den ikoniske blå kronen til Nefertiti ble forstått av den britiske arkeologen Joyce Tyldesley til å være avledet fra Tejes hodekledning, og kan således indikere at hun også ble identifisert med Tefnut.[14]

KultsentreRediger

Tefnuts fremste kultsentre lå i Heliopolis og Leontopolis (dagens Tel el-Muqdam). Ved Heliopolis var Tefnut et av de ni medlemmene av byens store Enneaden,[13] og er referert til i sammenheng med renselen til wabet (prestene) som en del av tempelritualene. Her hadde hun en helligdom kalt for Nedre Menset.[15]

 Jeg har steget opp til deg / med Den Store bak meg / og (min) renhet foran meg: / Jeg har gått forbi Tefnut, / selv mens Tefnut renset meg, / og jeg er virkelig en prest, sønnen av en prest i dette tempelet. 
– Berlin-papyrusen 3055[16]

Ved Karnak utgjorde Tefnut en del av den store Enneaden og ble påkalt i bønner for faraos helse og velvære.[17] Hun ble dyrket sammen med Shu som et par løver i Leontopolis i Nildeltaet.[15]

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Tefnut», Egyptian Myths
  2. ^ a b Watterson, Barbara (2003): Gods of Ancient Egypt, Sutton Publishing, ISBN 0-7509-3262-7.
  3. ^ Collier, Mark; Manley (1999): How to read Egyptian Hieroglyphs, London: British Museum Press. ISBN 0-7141-1910-5.
  4. ^ «Tefnut», Henadology
  5. ^ Wilkinson, Richard H. (2003): The Complete Gods and Goddesses of Ancient Egypt, Thames & Hudson, ISBN 0-500-05120-8, s. 183
  6. ^ Betro, Maria Carmela (1996): Hieroglyphics: The Writings of Ancient Egypt. Abbeville Press, ISBN 0-7892-0232-8, s. 163
  7. ^ «The Ennead of Heliopolis», Egyptian Myths
  8. ^ Hassan, Fekri A (1998): «5» i: Goodison, Lucy; Morris, Christine: Ancient Goddesses, London: British Museum Press, ISBN 0-7141-1761-7, s. 107
  9. ^ Watterson, Barbara (2003): Gods of Ancient Egypt, Sutton Publishing, ISBN 0-7509-3262-7, s. 27
  10. ^ «The Memphite Theology» Arkivert 14. mai 2017 hos Wayback Machine., Kheper.net
  11. ^ Pinch, Geraldine (2002): Handbook of Egyptian Mythology, ABC-CLIO. ISBN 1-57607-242-8, s. 63
  12. ^ Dungen, Wim van den: «Ancient Egyptian Roots of the Principia Hermetica», The Ten Keys
  13. ^ a b Wilkinson, Richard H (2003): The Complete Gods and Goddesses of Ancient Egypt, Thames & Hudson, ISBN 0-500-05120-8, s. 183
  14. ^ Tyldesley, Joyce (2005): Nefertiti: Egypt's Sun Queen, 2. utg., Penguin UK. ISBN 978-0140258202
  15. ^ a b Hart, George (2005): The Routledge Dictionary of Egyptian Gods and Goddesses, Routledge, ISBN 0-415-34495-6
  16. ^ Hays, Harold M. (2009): [Hays, H.M. (2009): Between Identity and Agency in Ancient Egyptian Ritual (PDF). Leiden University Repository: Archaeopress: 15–30. hdl:1887/15716. «Rite 25 from Moret, Le Rituel de Cult, Paris 1902»
  17. ^ Meeks, Dimitri; Favard–Meeks, Christine (1999): Daily Life of the Egyptian Gods, Pimlico, ISBN 0-7126-6515-3, s. 128

Eksterne lenkerRediger

(en) Kategori:Tefnut – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons